Europabloggen.no

Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, men euro-navnet selger fortsatt varer. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland

Kan et euroland virkelig forlate euro-samarbeidet? Byråkratene i Brussel sier nei. Et euro-land kan ikke forlate euroen uten å forlate EU.  Men nasjonale politikerne allerede har tatt høyde for å finne en løsning. Tyske, nederlandske og finske politikere i de økonomisk sterke landene i nord diskuterer nå åpent løsninger for problembarnet Hellas.

Flere antyder at Hellas nærmest må settes under administrasjon og at EU-byråkrater må overta skatteinnkrevingen i landet. Av hensyn til de andre i euro-samarbeidet.

En deltaker i den såkalte troikaen (representanter for EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken ESB og pengefondet IMF som overvåker Hellas i gjeldskrisen) beskriver det siste besøket i Athen som å mase og mase på en tenåring som ikke vil rydde opp på rommet sitt.

Landene som skal hjelpe Hellas begynner  å bli lei. Den tyske EU-kommisæren Günther Oettiger mener budsjettsyndere og gjeldsslaver som ikke holder euro-kravene heretter bare bør få flagge på halv mast under EU-sammenheng.

(more…)

Gjeldskrisen i Europa som sett av en 9-åring. Fra "Eye on the Market", 6. september 2011, J.P. Morgan.

Michael Cembalest hos den amerikanske banken J. P. Morgan har vært i det kreative hjørnet når han har brukt legofigurer til å illustrere gjeldskrisen i Europa. Blant de mest… interessante er tyrefekteren og og Formel 1-føreren (1) som representerer Italia, Spania og resten av EUs periferi; krigerne med hjelm (2) som skal være de tyske regjeringspartiene CDU/CSU og FDP; maleren og pantomimekunstneren (9) fra Frankrike; og stormtroppene fra “Star Wars” (11) er EU-kommisjonen og Eurogruppens finansministre.

Bernard-Henri Levy skal ha påvirket Sarkozy til militæraksjonen som hjalp opprørerne i Libya med å kaste oberst Gaddafi. Filosofen forklarer her hvorfor han mener det var riktig å intervenere:

This military intervention will be remembered as the obverse of the war in Iraq: a campaign that was not imposed on a silent people by democratic powers, but one that was provided in response to an appeal from a resistance movement, which had appointed a temporary but legitimate council to represent it. The war in Libya will bring about enduring change. It will herald the end of a long-standing notion of sovereignty which turns a blind eye to all sorts of crimes provided they are perpetrated within the borders of another sovereign state.

Andre interessante Libya-saker:
Reuters: Gaddafi planla å oversvømme Lampedusa med tusenvis av båtflyktninger (hundrevis har druknet på vei over fra Libya etter at kampene begynte i februar).
Jörg Lau i Die Zeit: Oppgjør med den tyske avvisningen av Libya-aksjonen.

13 % av franskmennene tror landets økonomi blir bedre over de neste 12 månedene, mot 32% av tyskerne. Illustrasjon: Guardian.

Selv om mange av Europas land til en viss grad deler problemer og utfordringer, har innbyggerne i ulike land ofte forskjellig mening om ting og tang. I en undersøkelse har Guardian/ICM spurt over 5000 mennesker i hvert av følgende store EU-landene; Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen og Spania. På noen punkter tegnes et ganske dystert bilde, bl.a. har kun 6 % av de spurte stor tillit til deres folkevalgte. 89 % av de spurte tror heller ikke politikere er ærlige.

Når det gjelder økonomiske utsikter, tror 47 % av de spurte at landets økonomi vil bli dårligere over de neste 12 månedene, mot 20 % som tror den vil bli bedre. Mest pessimistisk er franskmennene (59 % dårligere, 13 % bedre), mens andelen optimistiske er størst i Tyskland (32 %).

Noen motsetninger og funn:
- Regjeringen burde ikke gjøre noen kutt i offentlig forbruk: Spania 17 %, Frankrike 5 %, Tyskland 4 %
- Regjeringen bør fokusere på å redusere nasjonale gjeld ved å kutte i offentlig forbruk: Tyskland 60 %, Polen 19 %
- Regjeringen har brukt for mye penger: Frankrike 79 %, Storbritannia 55 %
- For at folk kan dra til et annet EU-land for å se etter jobb: Spania 67 %, Storbritannia 31 %
- I snitt har 62 % av de spurte ‘liberale’ holdninger, mens 16 % har ‘tradisjonelle’ til spørsmål om ekteskap samt kvinners og homofiles rettigheter

Undersøkelsen er hentet fra den nye artikkelserien “New Europe“, og er et samarbeid mellom Guardian, Der Spiegel, Le Monde, El País og Gazeta Wyborcza.

EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.

Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.

Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.

Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.

EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.

_ Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.

Det er spørsmålet stadig flere EU-land må stille seg. Krisen i euro-sonen har ført til et stadig tettere samarbeid om den økonomiske politikken. Det er i ferd med å dreie debatten fra spørsmålet om gjeldstyngede land må ut av valutasamarbeidet – til om ikke flere må med. Presset om euro-medlemskap øker på utenforland som Danmark, Sverige, Polen og Storbritannia.

En forsmak på debatten kom på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel. Der ble de 17 euro-landene enige om den nye europakten for økonomisk samarbeid. Den er en utvannet versjon av den fransk-tyske “konkurranseevnepakten” som tok til orde for harmonisering av reglene for skattenivå, lønnstillegg og pensjonsalder. Landene skulle også innføre en såkalt “gjeldsbrems” som skal hindre at landene lager gjeldsbomber i fremtiden.

Etter massiv motstand fra landene uten euro måtte Tyskland og Frankrike la EU-kommisjonens Jose Manuel Barroso vaske ut de strengeste formuleringene, men retningen er den samme. EU-landene – med eller uten euro – vil i fremtiden samordne stadig mer av sin økonomiske politikk. I Danmark er det allerede en gryende euro-debatt – etter at landet to ganger tidligere har sagt nei til euroen.

På toppmøtet sikret grekerne seg bedre betingelser for sine kriselån fra sine EU-partnerne, mens irene ikke fikk til en slik forbedret avtale. Diskusjonen om hjelp eller hjelp til selvhjelp var hard mellom de gjeldsplagede landene i sør og vest og de økonomisk stabile landene i nord  som bidrar mest til hjelpepakkene.

Hellas kunne stråle som flink gutt i klassen og vise til omfattende privatisering og sparetiltak som gir mer penger i den greske statskassen. Dermed oppfylte landet kravene de andre euro-partnerne hadde satt til å forbedre landets økonomiske situasjon med lavere renter. Også Portugal fikk ros av Tysklands kansler, Angela Merkel, for kraftige kutt i offentlige utgifter.

Irene var under press for å heve sitt lave skattenivå for bedrifter. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy omtalte det irske skattenivået som “ødeleggende element”, men irenes statsminister Enda Kenny kjempet hardt for å beholde ordningen. Men så fikk han heller ingen premie i form av lavere rente på lånene i hjelpepakken fra EU.

Det er valgkamp i Irland og økonomien er kjørt i grøfta, men det kan ikke bortforklare at landets største avis Irish Independent setter sånt som dette på lederplass:

It should be noted that when it comes to the re-invigoration of Germany’s urge to dominate, that our own damned stupidity has created the appalling scenario where our future is decided by Frau Merkel’s need to retain the support of Hans, who spends every Friday night in the local Bierkeller complaining about the feckless Greeks, Irish, Turks and other lesser races. (…) During their long love affair with fascism, our moral German friends decreed that while the British and the French were part of the superior races, the mere Irish were given the same middle ranking as the unfortunate Poles. As Germany returns to old habits it is starting to look as though we need to build a modern league of small nations to curb the imperial ambitions of Frau Merkel and her devious French collaborationists.

Irritasjon over Tyskland og Frankrikes opptreden har økt blant de andre EU-landenes ledere de siste månedene, det er det neppe tvil om (se tidligere sak). Merkel og Sarkozy har gjort det til en vane å presentere de andre 25 (eller 15 i eurosonen) for mer eller mindre ferdiglagde planer. Men det kan ikke rettferdiggjøre en utblåsning som denne — vi vet alle hva “Tyskland vender tilbake til gamle vaner” og “franske kollaboratører” henspiller på. Hvis dette er noen indikasjon på debattklimaet i Irland og EU-landene i mellom, er det grunn til å bli urolig.

Saken fant jeg på den glimrende bloggen The Irish Economy, hvis skribenter tar avstand fra avisens beskyldninger.

EU-toppmøtet i Brussel i dag og i morgen blir dominert av den veldig offentlige striden om de nye, skjerpede reglene for økonomisk styring — av eurosonen spesielt, men de andre medlemmene berøres også.

Stemningen er en smule gretten etter at Tyskland og Frankrike gjorde sin etter hvert berømte deal i Deauville forrige uke. Merkel og Sarkozy var en smule demonstrative da de meddelte sin enighet mens finansministrene ennå forhandlet om samme tema i Luxembourg.

Kompromissets kjerne: Tyskerne ville gjerne hatt automatiske sanksjoner mot land som ikke følger reglene for eurolandene om budsjettunderskudd og statsgjeld. Frankrike ville ikke gi slipp på muligheten til politiske forhandlinger om sanksjoner, og tyskerne gikk med på å vanne ut dette forslaget. Til gjengjeld får Tyskland fransk støtte til en permanent krisemekanisme for å håndtere nye “greske” situasjoner — altså der et euroland i store økonomiske vanskeligheter må hjelpes av de andre. Dette forslaget krever en traktatendring, noe mange av de andre medlemmene ser med liten lyst på. De to vil som del av dealen også ha en ordning der stemmeretten midlertidig tas fra regelbrytere.

(more…)

Le Monde har ved hjelp av samtaler med øyenvitner forsøkt å rekonstruere det verbale sammenstøtet under EU-toppmøtet sist torsdag. Hovedkombattantene var Frankrikes president Nicolas Sarkozy og EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso, og temaet Frankrikes utvisning av romfolk. Konflikten var satt på spissen etter at kommissær Viviane Reding på vegne av kommisjonen gikk hardt ut mot Frankrike sist tirsdag.

Open Europe har oversatt deler av Le Mondes “transkripsjon” av toppmøtet til engelsk. Et utdrag:

French President Nicolas Sarkozy: “I have the highest respect for the [European] Commission. I have done a lot for it. I have done a lot for the Commission and to bring France back to the heart of Europe [...] It’s normal for the Commission to investigate. But before any investigation, one of the Commission’s Vice-Presidents [Ms Reding] has used expressions like ‘disgusting’, ‘disgrace’, ‘Second World War’. These are words I can’t accept. I don’t say that the Commission is disgusting [...] I’ve come here only because she [Ms. Reding] has apologised. I had told [Commission President] Barroso that I would not come if she didn’t apologise”.

Commission President Jose Manuel Barroso: “The substance and the form [of Reding's declarations] are two separate issues. We have rules against discrimination, and it’s the role of the Commission to defend them [...] The Commission has distanced itself from Viviane’s statement. She has said that she regrets the interpretation which has been made of her declarations”.

Ifølge Der Spiegel var det få av de andre lederne som kom til Sarkozys unnsetning. Silvio Berlusconi meldte seg derimot med krav om å “stoppe munnen på kommissærene”. Ikke tilfeldig: Franske kommentatorer er begynt å kalle presidenten “Sarkosconi”. Populariteten hans er på et lavmål, og det eneste som mangler nå er en åpen allianse med den ytterliggående høyresiden, sier statsviter Olivier Duhamel.

Krisen i flere av eurolandene har avslørt noen alvorlige svakheter ved euro-prosjektet. Nå legges hoder i bløt i medlemsland, EU-institusjoner og tankesmier for å komme opp med gode og spiselige forslag til sterkere økonomisk koordinering mellom landene. Dette er ikke lett, for forslagene bør helst ikke innebære traktatendringer (alle husker med gru slitet for å få igjennom Lisboa-traktaten).

I tråd med gammel tradisjon vil Frankrike gjerne kalle den sterkere koordineringen for en “økonomisk regjering”, mens land som er mindre glade i statsdirigering foretrekker andre begreper.

Deutsche Bank Research har satt sammen en nyttig oversikt over forslagene som er kommet til nå (se pdf med grafisk framstilling). Ideene stammer fra Kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB), Tyskland og Frankrike. Videre leder Det europeiske råds president Herman van Rompuy en gruppe der finansministrene i alle 27 medlemsland, kommissæren for økonomisk politikk, ESB-presidenten og lederen for gruppen av euroland skal komme med forslag. Disse legges fram i begynnelsen av oktober.

Her er et lite utdrag av forslagene som er offentlige så langt:

• Finanspolitikk: Styrke virkemidlene under stabilitets- og vekstpakten som skal sikre budsjettdisiplin i eurolandene. Pakten har en preventiv og en korrigerende “arm”. Her er det snakk om sanksjoner mot budsjettsyndere, nasjonale budsjettregler (bedre overvåkning, bedre statistiske data) og felles budsjettplanlegging. Tyskland og Frankrike foreslår å ta stemmeretten i Rådet fra land som gjør seg skyldig i alvorlige brudd på pakten.
• Makroøkonomi: Overvåke utviklingen i de enkelte landenes konkurransedyktighet og hurtigere avsløre manglende økonomisk likevekt; oppdage og løse slike problemer tidligere.
• “Europeisk semester:” En fase i første halvår av hvert år hvor eurolandene skal koordinere nasjonal budsjetts- og næringspolitikk i kommende år. Dette er et forslag fra Kommisjonen og Tyskland-Frankrike. Problem: De nasjonale folkevalgte forsamlingene har selvsagt fortsatt råderett over budsjettene.
• Krisemekanisme: Alle vil ha en fast mekanisme for å redde euroland i nød, for å unngå en ny uryddig prosess som den for å redde Hellas tidligere i år. Skal bare brukes i ytterste nødsfall.