Europabloggen.no

EU-toppmøtet før helgen endte med vedtak om europakten, som nå kalles europakt+ fordi ikke-euroland også kan bli med på den. Pakten virker noe løs i fisken:

Though not overtly stated, the package is believed to be linked to the EU’s permanent rescue mechanism for eurozone nations and those aspiring to adopt the single currency. However, some diplomats pour cold water on this linkage and simply say the pact makes economic sense for those countries who want to be seen as good pupils or want to adopt the single currency in the future. The package also recommends rising retirement ages and linking salaries to increasing productivity. It has been left up to individual nations to decide on how and when to achieve these goals.

Her er det offisielle sluttdokumentet fra toppmøtet (pdf).

Rådspresident van Rompuy voksenopplærte seg selv i realtime på Twitter under toppmøtet. Det gikk ikke så bra. I en melding gikk det fram at Malta og Kypros ikke var med i eurosonen. 25 minutter senere kom rettelsen. Også under forrige toppmøte i mars måtte han trekke tilbake en tweet.

Når et møte i Det europeiske råd (EU-toppmøtet) er ferdig, kommer stats- og regjeringssjefer og EU-topper ut for å snakke med pressen. Men de gjør det ikke i samlet flokk. Rådspresident van Rompuy og kommisjonspresident Barroso holder riktignok en felles pressekonferanse, men de andre forsvinner til hvert sitt rom. Der snakker de på sitt eget språk og møter (hovedsakelig) sine “egne” journalister. For disse er gjerne valget enkelt, franskmennene går for å høre på sin president og svenskene for å høre sin statsminister (hvis da ikke redaksjonen har mer enn en til stede). Vi ikke-medlemmer lider valgets kvaler. Etter toppmøtet forrige fredag gikk jeg først for å høre van Rompuy og Barroso. Men etter de første innledende setningene ble jeg rastløs, og forsto hvorfor — den tyske pressekonferansen fristet mer. Alt bråket om “Deauville-diktatet” forut for møtet, de foreløpige meldingene om tysk gjennomslag på viktige punkter, en spesiell interesse for tysk politikk; dette trakk meg til Angela Merkels pressekonferanse. Der var det også godt besatt, og ikke bare tyskere.

Men det var mer enn de dagsaktuelle omstendighetene som lå bak. De siste månedene har det utviklet seg en omfattende europeisk debatt om Tysklands økonomiske og politiske makt, og hvordan landet skal utforme sin rolle i EU og verden. Makten i EU graviterer mot Tyskland. Et debattmøte i Berlin nylig hadde den typiske tittelen “Må man være redd for Tyskland?” Tyskland ser ut til å komme styrket ut av den økonomiske krisen, i hvert fall sammenlignet med de andre EU-landene. Politisk er Tyskland begynt å opptre mer selvbevisst enn tidligere — man kan si mer som et normalt land. I en artikkel i denne ukens Mandag Morgen (krever abonnement) har jeg forsøkt å gå dypere inn i denne debatten, med det siste toppmøtet som utgangspunkt.

Noen av kildene brukt i researchen og/eller som tar opp debatten:

• EPC: The bumpy road to economic union
• Centre for European Reform: Europe dances to Germany’s tune
• Bundeskanzlerin.de: Avskrift av Merkels pressekonferanse
• Die Zeit: Merkels Wandlung zur Madame Oui
• Euractiv: Deutschland und das post-romantische Europa
• Ulrike Guerot: Germany goes global, farewell Europe

EU-lederne ble i natt til slutt enige om noe — de skal lage et nytt, permanent system for å håndtere kriser i eurosonen. Dette vil avløse den midlertidige redningsløsningen for Hellas. En slik permanent mekanisme vil kreve en ny traktatendring. Her vil man prøve å finne en juridisk utvei slik at det ikke blir nødvendig med folkeavstemninger før endringen ratifiseres.

De foreløpige konklusjonene fra toppmøtet bekrefter også at det er enighet om sterkere koordinering av den økonomiske styringen. Dette gjelder særlig eurolandene, men har også betydning for de øvrige medlemmene.

Den makroøkonomiske situasjonen i landene skal overvåkes mer effektivt. Blant annet vil man forsøke å oppdage bobledannelser og farlige ubalanser mellom landenes økonomier, og påpeke behov for tiltak i land som ikke opprettholder konkurranseevnen. Kommisjonen har tidligere lansert omfattende forslag til hvordan dette kan gjennomføres.

Stabilitetspakten for euroen skal bli strengere. Sanksjoner mot regelbrytere skal slå inn tidligere.

Det er lagt opp til en ambisiøs tidsplan med å få på plass lovendringene som trengs før sommeren 2011.

Statslederne gir Rådet og Kommisjonen i oppdrag å utarbeide flere detaljer før neste toppmøte i desember.

• Utdrag av rådspresident van Rompuys bemerkninger i natt.
• Hele rapporten (pdf) fra arbeidsgruppen om økonomisk styring ledet av van Rompuy. Lederne ga rapporten grønt lys på toppmøtet.

EU-topplederne jobber overtid torsdag kveld. To av hovedpersonene knipset av en Reuters-fotograf.

Twitter-stikkord: #euco.

Pressekonferansen blir overført på Rådets nettsted.

EU-toppmøtet i Brussel i dag og i morgen blir dominert av den veldig offentlige striden om de nye, skjerpede reglene for økonomisk styring — av eurosonen spesielt, men de andre medlemmene berøres også.

Stemningen er en smule gretten etter at Tyskland og Frankrike gjorde sin etter hvert berømte deal i Deauville forrige uke. Merkel og Sarkozy var en smule demonstrative da de meddelte sin enighet mens finansministrene ennå forhandlet om samme tema i Luxembourg.

Kompromissets kjerne: Tyskerne ville gjerne hatt automatiske sanksjoner mot land som ikke følger reglene for eurolandene om budsjettunderskudd og statsgjeld. Frankrike ville ikke gi slipp på muligheten til politiske forhandlinger om sanksjoner, og tyskerne gikk med på å vanne ut dette forslaget. Til gjengjeld får Tyskland fransk støtte til en permanent krisemekanisme for å håndtere nye “greske” situasjoner — altså der et euroland i store økonomiske vanskeligheter må hjelpes av de andre. Dette forslaget krever en traktatendring, noe mange av de andre medlemmene ser med liten lyst på. De to vil som del av dealen også ha en ordning der stemmeretten midlertidig tas fra regelbrytere.

(more…)

Blindvei. Belgia har valgt nytt parlament og og fortsetter å være i språkkrise. Foto: CC/Edi Weissman

Belgia valgte nytt parlament i helgen og de flamske separatistene sikret seg over 30 prosent av stemmene i Flandern. Partiet NVA (Ny flamsk allianse) erklærte seg som valgets seierherre og vil sette fart i prosessen for å dele landet i en flamsk- (nederlandsk) og en fransktalende del.

Lederen for flamsk allianse, Bart de Wever, er likevel lite interessert i å være statsminister.  Han vil heller bruke maktbasen til å løsne ytterligere på båndene mellom de to språksamfunnene i landet og arbeide for å fremme en egen flamsk stat i nord.

Favoritten til jobben som statsminister er dermed lederen for sosialistpartiet i den fransktalende (vallonske) delen av landet, Elio Di Rupo. Hans parti PS kan danne regjering sammen med de flamske sosialistene, men de får neppe eget flertall. Sosialistene (PS) kjemper for å beholde den belgiske staten. Den store taperen i valget er de flamske kristeligdemokratene.

(more…)

No-non-nein! En god europeer er ikke den som hjelper raskest, men som hjelper langsiktig, mener Tysklands kansler Angela Merkel om finanshjelp til det gjeldstyngede Hellas. Foto: Dag Ynglan

Er euroen i fare? Går i EU i oppløsning? Har den tyske kansleren Angela Merkel lagt seg ut med de andre 26 regjeringssjefene i spørsmålet om å gi krisehjelp til Hellas?

Har hun overkjørt EU-kommisjonen og den europeiske sentralbanken ESB?

Det mangler ikke på uværsskyer og skumle prognoser foran dagens EU-toppmøte. Alt tyder på en spennende kveld i EU-hovedstaden Brussel.

I forkant blir Merkel  i franske og britiske aviser fremstilt som Madame No – en ny utgave av jernladyen Margaret Thatcher. Den britiske statsministeren ble kjent for å ta et grepa tak om håndvesken sin og true EUs manndominerte maktstrukturer til hun fikk det som hun ville i pengspørsmål.

Offisielt står ikke en gang Hellas, finanskrisen og euroens fremtid på dagsorden. De 27 stats- og regjeringssjefene skal offisielt diskutere EUs plan for økonomisk utvikling frem til 2020, heter det i regjeringskretser i Berlin.

EU-lederne skal snakke om felles klimamål,  fattigdomsmål, forskningsmål samt finansiell og økonomisk utvikling. Det er kanskje under den siste posten Merkel vil ta ordet. En forsmak på hva hun vil si fikk vi i formiddag da hun talte i det tyske Parlamentet, Forbundsdagen.

_ Vi kan ikke leke med Europas fremtid. Dette synet vil jeg bære frem med styrke når jeg kommer til Brussel, sa Merkel i talen som ble overført på tysk TV.

(more…)

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt leder EU-toppmøtet. (foto: Dag Yngland)

Finanskrisen er ikke over, klimakrisen må vente litt og styringskrisen er under kontroll. Det er resultatet etter annen dag av EU-toppmøtet i Brussel.

Fredag ettermiddag varslet det svenske formannskapet at EU-lederne er blitt enige om et felles forhandlingsmandat til klimatoppmøtet i København i desember.

EU-lederne slet lenge med å fordele regningen for utslippskuttene de vil ha resten av verden med på når det skal etableres en ny klimaavtale etter Kyoto-avtalens utløp i 2013.

– EU er fortsatt i ledelsen på klima. La oss håpe andre vil følge etter, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt som leder EU-formannskapet dette halvåret på pressekonferansen etter toppmøtet.

(more…)

Tony Blair var favoritt til å bli EUs neste ansikt utad. Rollen som EUs nye president så ut til å bli hans. Om EU-landene hadde blitt enige på toppmøtet i Brussel i dag og i morgen. Men det var igår. Så  lanserte den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker sitt kandidatur ved å si at han ikke ville ha noe imot jobben om noen foreslo ham.

De to erfarne politikerne er ikke verdens beste venner etter harde politiske basketak om EUs budsjett de siste årene. Blair vil som briter flest ha rabatt på medlemsavgiften og minst mulig innblanding fra byråkratene i Brussel.

(more…)

Det er ikke mye optimisme å spore hos Der Spiegels kommentator før møtet mellom EU-landenes statsledere i Brussel i morgen og fredag. Hestehandel landene i mellom om de nye postene som president for Det europeiske råd og utenriksansvarlig, og nasjonale hensyn, gjør at håpet om en ny start for EU ikke levnes særlige sjanser.

The same forces that have already been partly responsible for crippling the union now threatened to thwart this new beginning. The tactical finessing by national leaders is standing in the way of a strong Europe. A good example is the search for new top personnel, in which the key positions in this beautiful new EU world are being negotiated according to the same old pattern: Support my candidate and I’ll help yours, and together we will slaughter the competition. Dangerously clever, overly courageous or even popular candidates are usually the first to be weeded out. The leaders of the large member states, in particular, have no interest in potential competition in Brussels. They want to see people there who are like Barroso — bland, mediocre, devoid of vision and, therefore, compliant.

Kandidatene til postene vil bli diskutert under toppmøtet, og da vil det bli tydeligere hvem som har en sjanse og hvem som er utelukket. Den endelige avgjørelsen vil bli kunngjort på toppmøtet i desember, skriver Spiegel. Da vil også Lisboa-traktaten trolig være trådt i kraft. Så får vi se om EU deretter vil “skape historie framfor å tolerere den” — sitat Sarkozy.