Europabloggen.no

Dasser for bosser. Slike høyt hengende toalett kunne banksjefene i Frankfurt ta seg råd til før finanskrisen. Pissing på konkurrentene blir nå avløst av EUs stresstest. Foto: Dag Yngland

De største europeiske bankene må vise seg nakne. I juli får 25 av dem offentliggjort resultatene av sine stresstester fra finanskrisen. Beslutningen om å offentiggjøre bankenes strip-tease overfor myndighetene var det mest konkrete som ble besluttet på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel.

Målet er å overbevise finansmarkedene om finanskrisen ikke lenger er så tyngende og at Europas banker ikke er i så dårlig tilstand som fryktet. Spekulasjoner om problemer i spanske banker på grunn av landets eiendomskrise, har herjet i finansmarkedene den siste uken.

Det har presset euro-kursen og økt renten den spanske staten må betale for å låne penger i obligasjonsmarkedet. Men de spanske bankene med størst problemer er lokale sparebanker og ikke forretningsbanker som de i stresstesten.

EU-landene besluttet på toppmøtet også å “vurdere en skatt på finanstransaksjoner”, “styrke stabilitetspakten for euroen” og “kontrollere hverandres budsjetter bedre i fremtiden”. Et forslag om å la de europeiske bankene avsette mer midler til et fond for finanskriser blir liggende på vent etter tsjekkisk motstand.

De 27 EU-lederne var i det hele tatt mest opptatt av å avdramatisere alt som kunne minne om konflikt og krise. President Herman van Rompuy, kalte treffet sitt første normale toppmøtet siden han ble sjef for Europa-rådet av regjeringssjefer ifjor. Møtet var også redusert fra to til en dag for å vise at her var det ro og fred og lite å mase om.

Så lite politisk spennende var møtet at bloggere nå kritiserer Europas ledere for å “merkelisere” poltikken. Tendensen er oppkalt etter den tyske kansleren Angela Merkel som er kjent for sin vente og se-holdning til vanskelige politiske temaer. Men når politikken bare blir taktikk dør debatten, frykter kritikerne.

Europa i tid og rom. Her er endelig kartet som forklarer hvem som er hvor i Europas politiske system. Grafikk: Wikimedia Commons

EUs toppmøte i Brussel er i gang og mens vi venter på hva de 27 regjeringssjefene finner på denne gang, kan vi studere denne interessante grafikken over Europas politiske system. I midten finner vi kjernen av 14 EU-land som er med på alt EU har funnet på (økonomisk union gjennom euro, politisk union gjennom medlemskap og sikkerhetssamarbeidet gjennom Schengen-avtalen (som Norge er med i uten å være medlem i EU).

Norges rolle er slett ikke så marginal, ifølge kartet over europeiske satelitters baner. Vi er mer sentral i europeisk samarbeid enn både Vatikanstaten, Sveits, Tyrkia og Russland. Irland og Storbritannia er for eksempel ikke med i Schengen, men medlem i euroen (Irland) eller den politiske unionen (både Irland og Storbritannia).

To sentrale norske europeere har meldt seg i mediebildet før toppmøtet – den ene fra Europas indre – den andre fra Europa ytre rom. Statsminister Jens Stoltenberg møtte viktige EU-topper  i Brussel før toppmøtet og sa i intervjuer med europeiske medier sa Norge ikke er upåvirket av euro-krisen siden vi er en del av det indre marked og har 70 prosent av vår eksport til EU.

Hans gamle rival, Thorbjørn Jagland, er omsider oppdaget av mediene i skyggenes dal i Europarådet, og uttaler seg om forbud mot burkaer til magasinet Der Spiegel. Men ifølge grafikken over befinner han seg da også i de ytre satelittbaner av det europeiske samarbeidet.

(Klikk på bildet for å se kartet i stor størrelse, eller klikk her)

Etter utvidelsene i 2004 og 2007 har EU 27 medlemsland. Illustrasjon: eu2007.pt

EU-utvidelsene i 2004 og 2007 som ga medlemskap til 12 østeuropeiske land har ikke helt fått de organisatoriske konsekvensene man kunne trodd på forhånd, i følge en ny studie utført ved Comenius University i Bratislava.

Til tross for spesielle interesser i noen policyområder (som energisikkerhet) har ikke de østeuropeiske landene i særlig stor grad klart å bli agendasettere i EU. Heller ikke regionale konstellasjoner som Visegrad-landene har klart å ta initiativ til noen større saker.

Beslutningstakingsprosessen i EU har ikke lidd av utvidelsene, noe mange fryktet på forhånd. I de saker hvor Ministerrådet benytter seg av kvalifisert flertall, stemmer i gjennomsnitt 93,7 prosent av EU-landene for.

I 2009 var det 150 tilfeller hvor kvalifisert flertall ble benyttet. Mens en rekke østeuropeiske land som f.eks. Tsjekkia, Ungarn, Polen og Bulgaria ikke motsatte seg en eneste sak, støttet Storbritannia 88,6 prosent, Østerrike 86 prosent og Danmark kun 74 prosent av sakene.

Forestillingen om at de nye østeuropeiske medlemmene skulle hindre økt integrasjon av EU ser altså ikke helt ut til å holde stand.

Prins på valg. Tsjekkias utenriksminister Karel von Schwarzenberg er fargeklatten i det tsjekkiske valget i helgen. Foto: CC Pastorius

Det var en gang da valg i det eks-kommunistiske Europa var både morsomme og spennende. Kunne opposisjonelle kranglefanter som dikteren Vaclav Havel eller fagforeningslederen Lech Walesa virkelig bli presidenter? Ville de nye opposisjonelle demokratene klare å slå ut de gamle kommunistiske pampene?

Ville det tsjekkiske øl-partiet komme inn i parlamentet?  Det var humor og frekkhet og ikke så lite revolusjon.

Den morsomme humoren som undergravde og knekket kommunismen er forbi, skriver tidsskriftet Economist. Vitsene, som var viden kjent i den gamle kommunisttiden,  er ikke lenger rettet oppover MOT makten, men NEDOVER mot samfunnets marginale grupper – sigøynere, jøder og andre nasjonaliteter enn ens egen. Slovakene – som for 100 år siden ble hyllet av Bjørnstjerne Bjørnson for sin frihetskamp mot Ungarn – får nå kritikk i EU for sin behandling av sigøynere og det ungarske mindretallet.

20 år etter er velgerne igjen rastløse i de gamle kommuniststatene. I helgen er det valg i både Tsjekkia og Slovakia og i begge land er mange trette av de nye herskende klassene som har banet seg vei til makten. De er lei av korrupsjon og kompiskjøring. Trette av karrierekåte byråkrater og politikere uten ryggrad. Men selv om 71 prosent av tsjekkerne er misfornøyd med retningen landet beveger seg i og 81 prosent klager over den økonomiske situasjonen – topper tsjekkerne listen over fornøyde eks-kommunistiske land, ifølge en undersøkelse gjort av PEW Research Center.

(more…)

Stormen i finansmarkedene må stanses før den ender i katastrofe, mener EU. Foto: f650biker

Finansmarkedene skjelver etter at den tyske kansleren, Angela Merkel, idag varslet kraftige innstramninger i finansmarkedenes muligheter til kortsiktig spekulasjon. I første omgang gjelder de nye reglene bare i Tyskland, men det er ventet at andre europeiske land vil følge etter de neste dagene. Tyskerne leder an siden de har den største og sterkeste økonomien.

Mye tyder på at vi står foran en bølge av innstramninger, restriksjoner og nye skatter for finansmarkedene. Da EU-landene møttes i Brussel igår måtte selv britene bite i gresset og tåle mer kontroll av hedgefonds. 80 prosent av Europas hedgefonds har tilhold i London City – verdens største finanssenter.

I Berlin foregår akkurat nå en stor konferanse med finansministre og sentralbankere fra hele verden. De planlegger tiltak for å begrense markedsmakten i finansmarkedet. Tiltakene skal lanseres på G20-møtet i Canada i juni.  Finansminister Sigbjørn Johnsen er blant de norske deltakerne og vil i morgen komme med en uttalelse om de norske tiltakene.

Vulkanasken fra Island ligger som et monster over Europa. Grafikk: Met Office/VG

Det er ikke måte på hvordan lille Island herjer med Europa om dagen. Nylig brakte VG denne skremmende grafiske fremstillingen av askeskyen fra vulkanen Eyjafjallajökull. Monsteret som svever over Europa rammer stadig nye områder og koster milliarder av euro (og kroner) i innstilte fly og strandede passasjerer. Det smerter i en europeisk økonomi som sårt kunne trenge stabilitet og et optimistisk oppsving.

Men Island byr på flere skumle nyheter. Idag bringer Aftenposten meldingen om at Interpol har utstedt arrestordre på den tidligere styrelederen i den konkursrammede islandske banken Kaupthing, Sigurdur Einarsson.

Et og et halvt år etter at krisen i landet utløste den internasjonale finanskrisen høsten 2008 er det altså omsider tid for å ta tak i noen av de ansvarlige. På Island diskuteres det høylytt hvem som bør stilles for retten av “heltene” – nå skurkene – fra den gylne tiden da Island levde over evne og var et av verdens rikeste land.

Men islendingene er ikke bare glade for oppmerksomheten.

_ Vi er litt glade for at grekerne har overtatt overskriftene for en stund, sa den islandske TV-journalisten Ingolfur Bjarni Sigfusson på debattmøtet “Island og EU – bare en flørt?” i den nordiske ambassadebygningen i Berlin denne uken.

_ Men askeskyen viser i alle fall at Island ikke er sååå langt vekk fra Europa. Vi tilhører Europa på de fleste områder med unntak av den geologiske, sa ambassadør Gunnar Snorri Gunnarsson.

(more…)

Felipe González presenterte i helgen rapporten ”Project Europe 2030 – Challenges and Opportunities” i Brussel. González er tidligere spansk statsminister, og har ledet komiteen ”Reflection Group on the Future of Europe”.

I tillegg til å stå over for akutte kriser på kort sikt, vil det kreves stor innsats og reformer på lang sikt for å unngå at Europa blir marginalisert som aktør i et globalt perspektiv, hevdes det:

After 50 years of consolidation, through both deepening and widening, the EU faces a fundamental choice. 2010 could mark the beginning of a new phase for the EU and the next 50 years could be about Europe’s role as an assertive global actor or, alternatively, the Union and its Member States could slide into marginalisation, becoming an increasingly irrelevant western peninsula of the Asian continent.

Den økonomiske styringen må styrkes og finansielle institusjoner reformeres, en bør utarbeide en felles energipolitikk, forbedre arbeidsmarkedspolitikken, løse den demografiske utfordringen, samt ta tak i en rekke andre områder. Og viktigst av alt, det politiske lederskapet må styrkes, ifølge rapporten.

Hele rapporten kan lastes ned fra nettsidene til Det europeiske råd.

Euro under press. EU-landene har i helgen satt opp et forsvarsfond på 6000 milliarder kroner mot markedets spekulanter. Foto: CC-Uggboy

EU-landenes finansministre satt samlet til klokka tre i natt for å bli enige om en krisepakke som skal redde euroen fra markedets spekulanter. Pakken som samler finansiell støtte fra EU-landene, EU-kommisjonen og det internasjonale pengfondet IMF har et volum på 750 milliarder euro (nesten 6000 milliarder kroner).

_Vi er villige til å forsvare euroen, koste hva det koste vil, sa EUs kommissær for økonomiske og monetære saker, finnen Olli Rehn.

På børsene i Asia har redningspakken fått positiv mottakelse, men den virkelige testen står når markedene i Europa åpner. Situasjonen på toppmøtet var ekstra dramatisk, fordi en av de viktigste aktørene, den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble, ble syk og måtte på sykehus.

Finanskrisen i EU er utløst av betalingsproblemene i Hellas. Markedsaktører som handler europeiske statsobligasjoner frykter at grekerne ikke vil kunne betale tilbake lånene og at betalingskrisen vil spre seg til andre euro-land med stor gjeld som Portugal, Irland og Spania.

Schuman-planen førte frem til Paris-traktaten, som ble underskrevet i 1951 (Schuman nr 5 fra venstre) og opprettet Det europeiske kull- og stålfellesskapet. Foto: Kommisjonen, referanse P-001321/00-04.

Søndag 9. mai er det 60-årsjubileum for Schuman-planen, som ledet frem til Det europeiske kull- og stålfellesskapet. En gruppe medarbeidere ved European Policy Centre har i anledning jubileet utarbeidet en Schuman-erklæring for det 21. århundre. Europeisk integrasjon har i deres syn vært en lang suksesshistorie frem til nå, med fred, solidaritet og velstand. Men nye utfordringer krever nye tiltak:

“In global terms, the EU and all its members are in relative decline – politically and economically. (…) Without change, the old continent is doomed to gradual marginalisation and irrelevance. Economically, the members of the EU have promoted and profited from market integration and globalisation. But Europe’s economic and social model is threatened. The effects of the global crisis, growing competition from developed and developing countries, resource scarcity, the increasing complexity of national and transnational security risks, demographic trends, public finance imbalances and climate change can only be effectively addressed at the EU level.”

(more…)

Er det EU eller kartet det er noe i veien med? The Economist foreslår en annerledes løsning på Europas krise - gjør om på kartet. Ill.: The Economist

Kanskje er det ikke euroen det er noe galt med, men at feil land er medlem. Hvorfor er ustabile Hellas med, men ikke stabile Danmark og Sverige? Hvorfor er finanssenteret London og britene utenfor, mens Italia og selv Pavestaten har egne euroer?

En reorganisering av Europa-kartet ville hjelpe betraktelig. Kunne de landene som ligner hverandre og har felles interesser flytte sammen sammen ville det hjelpe på den europeiske krisen. Like barn leker jo best – eller?

Det britiske tidsskriftet har følgende humoristiske (?) løsning på EUs problem med euro-medlemmene. Rydd opp i rotet og flytt de sammen som hører sammen.

Kunne man flytte utenforlandet Sveits vekk fra det ustabile Italia og opp til det andre stabile utenfor-EU-landet Norge? Eller bytte ut språk-kranglefantene i Belgia med de flittige tsjekkerne så nederlenderne får naboer som ligner dem selv.

Eller hva med å dra boomlandet Polen vestover til de andre nyrike katolikkene i Irland. Mange polakker er der allerede og jobber. Kanskje Storbritannia med sin gjeldsbyrde (like stor som Hellas) burde dras sørover og bli en del av et gjeldstynget Latin-Europa.

Kanskje ikke så enkelt, men ikke såååå mye vanskeligere enn å få søreuropeerne til å tenke “nordeuropeisk og protestantisk” med sparing og budsjettdisiplin.