Innlegg merket ‘EU’

Europas virkelige skiller

Av - 25.5.2014 14:38
Splittet Europa. Mat, sex, tro og støynivå kan være like gode indikatorer som politikk for å forstår resultatet av helgens valg på nytt Europa-parlament. Grafikk: Yanko Tsvetkov, Atlas of Prejudice

Splittet Europa. Mat, sex, tro og støynivå kan være like gode indikatorer som politikk for å forstår resultatet av helgens valg på nytt Europa-parlament. Grafikk: Yanko Tsvetkov, Atlas of Prejudice

De første valgmålingene i Europa-valget tyder på at det er vanskelig å få  EU-velgerne opp av hagestolene og inn i valglokalene. Målinger publisert i magasinet Der Spiegel  tyder på at oppslutningen i flere land kan bli lavere enn i 2009 (43 %). Slovakia og Latvia kan oppslutningen ha ligget så lavt som under 20 %. Går oppslutningen under 40 % av velgerne er vel det et  nederlag for EUs institusjoner. Parlamentet har de siste årene fått styrket sin makt nettopp for å aktivisere velgerne.I

De nasjonale og regionale kritikerne av EU mener at de virkelige skillelinjene går andre steder enn høyre-venstre. De går på kryss og tvers etter kultur, språk, seksuelle vaner, mat og drikke og temparament og samfunnsform. Med sitt “Fordommenes atlas” har Yanko Tsvetkov laget en lett satire over hva europeerne mener om hverandre og hvor skillene virkelig går (se over).

Andre mener det er en felles europeisk identitet under utvikling – spesielt blant yngre europeere som er vokt opp med det blå-gule stjernebanneret. Er f.eks. skjeggedivaen fra Meldodi Grand Prix – “Conchita Wurst” selve symbolet på Europa? Kunne en transe ha vunnet en slik felles konkurranse i Russland, Kina eller Amerika?

Selv den eldre garde som har bygget opp Europa er deprimert. En av Tysklands mest populære eks-presidenter, Roman Herzog, maner til mer skepsis overfor EUs nye makt for å hindre at den blir en felle fremfor en fordel for alle europeere. Hva slags verdier er det velgerne vil ha når de som i Italia velger en klovn fremfor sine etablerte politikere?

Valgresultatet vil neppe være klart før sent søndag kveld, men da kan du følge det her. I mellomtiden får du nyte den europeiske luksus med å gå ut å hygge deg på valgkvelden. Europa er tross all politisk ignoranse et av de fredeligste, rikeste og hyggeligste kontinenter på denne planeten.

Fint besøk hos EU

Av - 24.3.2014 09:43
President Barack Obama ringer gjerne kansler Angela Merkel når han vil vite noe om EU... Foto: Bundesregierung.
Foto:Bundesregierungcb

President Barack Obama ringer gjerne kansler Angela Merkel når han vil vite noe om EU…

Verdens to mektigste politikere kommer på besøk i Brussel. Presidentene Obama og Xi tar endelig unionen på alvor og avlegger byråkratiet i Brussel et besøk. Det er ellers sjelden at EU-institusjonene blir tatt så på alvor av stormaktene USA og Kina. Deres ledere ringer  heller direkte til kansler Angela Merkel, den franske presidenten Francois Hollande eller den britiske statsministeren David Cameron når noe er på gang. De gamle stormaktene er enklere å forholde seg til enn det uoversiktlige EU-maskineriet.

Det er første gang Barack Obama besøker EU. Normalt er det bare NATO-møter som opptar amerikanske presidenter på besøk i Brussel. Men den planlagte frihandelsavtalen mellom EU og USA er blitt enda viktigere for Obama sett i lys av Russlands nye posisjon etter Krim-krisen og utviklingen av Kinas nye markedsmakt i Asia.

(more…)

Ukraina og enkeltmenneskets frihet fra etnisitetens tvang

Av - 14.3.2014 15:30

“Problemets kjerne er at vi blir satt opp mot hverandre”, sier en ung mann på Maidan. Han er russer og kom over fra St. Petersburg for å se med egne øyne hva som foregikk. Det en venninne i Kiev hadde fortalt ham stemte absolutt ikke med det ensidige budskapet i russisk TV om demonstrantene som en høyreekstrem mobb. Du vil bli drept når de merker at du er russer, sa vennene til ham. “Ikke tro på sånt, vær deg selv”, sier han.

Den sju minutter lange videoen med to russere på Maidan er som antibiotika mot propagandaen. Det er dette konflikten i Ukraina handler om på stadiet den er kommet til nå, slik den gjorde i Bosnia i 1992: Enkeltmennesker med tilhørighet til en etnisk gruppe – den gang serbere, nå russere – skal presses, opphisses, hjernevaskes til å glemme sin individualitet, til å ofre den for “russiskheten” i seg. Samtidig vil de også slutte å se de andre – om de er etniske ukrainere, krimtatarer eller noe annet – som enkeltmennesker. Hemningene mot å gå løs på dem vil gradvis svekkes, til det smeller. Se på denne videoen fra Donetsk i går kveld:

Etnisitetens tvang har sin egen dynamikk, og det er denne Putin vil utløse. Gruppene som blir hetset mot og angrepet vil slutte rekkene, de også. Når du blir angrepet fordi du er “ukrainer”, blir du mer ukrainsk. Mulighetene øker for en ny omdreining på voldsspiralen. Kanskje får Putin sin unnskyldning for å sende inn militære for å “beskytte” russere i Ukraina – også på andre steder enn Krim.

I denne prosessen er det frie enkeltmennesker som de to russerne på Maidan som vil bli undertrykt, ofret og glemt. De etniske russerne – og ukrainerne med russisk som morsmål – bosatt i det østlige Ukraina som har stått fram og sagt at de ikke ønsker å bli en del av Russland, vil også fort bli glemt, slik serberne som valgte å bli værende i det beleirede Sarajevo ble det.

Jeg tror at når de har vaiet med EU-flagget på Maidan, så har ikke det først og fremst vært av et brennende ønske om medlemskap, direktiver og forordninger. Motivasjonen har vært å erstatte et gjennomkorrupt og dysfunksjonelt styresett med det liberale demokratiets grunnverdier, som EU symboliserer: En fungerende rettsstat, fri meningsdannelse, en regjering som står til ansvar for velgerne. Det liberale demokratiet er en garanti for enkeltmenneskets frihet, ikke minst til å unnslippe etnisitetens tvang. Forfatteren Oksana Zabuzjko beskriver Maidans neste oppdrag slik: «Den politiske eliten sto ikke til ansvar for velgerne. Det eneste den gjorde var å manipulere dem for å få deres stemmer. Folk trenger mekanismer til å kontrollere statsapparatet, det vil ikke rense seg selv.»

Vi kan bare håpe at Maidan ikke blir knust før de får sjansen til å utføre oppdraget.

Europeisk påskenøtt

Av - 31.3.2013 16:40

Europa i ny drakt

Påsken er tiden for grublerier. Om Jesu oppstandelse, krim-mysterier eller påskeharens opprinnelse – eller Europa. (Grafikk: The Economist)

Det britiske tidsskriftet The Economist har grublet på hvordan Europa ville ha sett ut om det hadde vært logisk bygget opp. Til å være en EU-skeptisk avis (ukemagasinet kaller seg fortsatt avis) er det særdeles interessert i Europas geografi og historie – ofte med et britisk skråblikk.

Denne gangen foreslår de anonyme journalistene å gruppere land med lik kultur, religion, rikdom og historie i nærheten av hverandre. En skikkelig påskenøtt.

Det betyr f.eks. at Sveits flyttes opp i Skagerak og blir liggende mellom rike og rolige Norge, Sverige og Danmark. At Norge og Sveits er utenfor EU, men flittige ikke-medlemmer passer jo bra. Danmark og Sverige heller jo ikke blant de mest EU-integrerte. Uten euro som de er.

Baltikum og Polen får flytte ut i Atlanteren for å få fredeligere naboer etter århundrer med krig og undertrykking. Polakkene ville nok vært fornøyd med sine katolske irske trosfeller som naboer.. Det forente kongedømme Storbritannia flyttes sørover mot Spania og Portugal p.g.a. den økonomiske krisen de har felles. Mer sol og varme er også noe britene drømmer om.

Belgia med sin uforsonlige og uforståelige språkstrid, passer nærmere Balkan, mener Economist. De liberale tsjekkerne med sin tunge historie får flytte vestover til de liberale nederlenderne. Ukraina og Hvite-Russlnd skyves nærmere Norden for å få mer positiv politisk påvirkning fra det moderne Europa, mens Russland skyves østover og unna Øst-Europa.

Et par ikke-eksisterende land er det også blitt plass til. Ruritania, Syldavia, Borduria og Vulgaria er alle land fra litteraturhistorien.

Du kan lese hvor de finner sin plass i det nye Europa her:

Litt lysere i euroland?

Av - 15.1.2013 09:41
Et nytt smil i euro-krisen. Den nederlanske finansministeren Jeroen Dijsselbloem ligger best an til å bli ny leder for euro-gruppen. Kan sosialdemokraten bli symbolet på et venepunkt i euro-krisen?Foto: Partij van de Arbeid

Et nytt smil i euro-krisen. Den nederlanske finansministeren Jeroen Dijsselbloem ligger best an til å bli ny leder for euro-gruppen. Kan sosialdemokraten bli symbolet på et vendepunkt i euro-krisen?
Foto: Partij van de Arbeid

Det er lenge siden det kom gode nyheter i euro-krisen, men de siste dagene har det vært et lite skifte til mer optimisme. Det begynte med den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi som før helgen mente offentlig at euro-landene har det verste i krisen bak seg. Han fikk følge av ratingbyrået Standard & Poor´s og den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble som også mente å se et vendepunkt i euro-krisen i løpet av 2013.

Finansminister Schäuble, som av mange i Sør-Europa blir sett på som arkitekten bak den strenge sparepolitikken i EU, tok i går imot en av de sterkeste kritikerne av den beske medisinen. Den greske venstrerebellen, Alexis Tsipras, møtte Schäuble i Berlin etter å ha vært på en kommuniskongress i Berlin for å minnes drapene på de to kommunistikonene Rosa Luxembourg og Karl Liebknecht i den 15.januar 1919.

_ Det er en god sjanse for meg og Hr. Schäuble til å utveksle synspunkter, skriver Tsipras i en kommentar på sin hjemmeside. Tsipras mener EU-landenes kursendring og beslutningen om å gi Hellas mer tid til reformene bekrefter at han hadde rett med sine synspunkter i valgkampen i Hellas i mai i fjor. Tsipras venstreparti, Syriza, ble det største opposisjonspartiet etter det valget foran sosialdemokratene i Pasok.

Finansminister Schäuble på sin side sa under møtet at Hellas ikke har noe alternativ til reformer og sparepolitikken. Møtet mellom de to, som skulle ha vart i en halv time, drøyde en hel time. Schäuble sa seg fornøyd med at de to politiske motstanderne kunne ha en dialog og diskusjon.

I Hellas er frykten for vold og terror som følge av sparekursen økt etter at det mandag ble skutt mot den greske statsministerens kontor. Terror fra venstreorienterte grupper har tidligere vært et problem i Hellas. Tsipras ringte statsminister Antonio Samaras fra Berlin og ga uttrykk for sin medfølelse.

Ny euro-sjef

De 17 euro-landene ser også ut til å ha blitt enige om en ny leder for de månedlige euro-gruppe-møtene. Den nederlandske finansministeren, Jeroen Dijsselbloum, vil etterfølge avtroppende sjefen, den luxembourgske statsministeren Jean-Claude Juncker, skriver det tyske magasinet Der Spiegel. Avgjørelsen vli bli tatt på euro-finansministrenes neste møte på mandag den 21.januar.

Men selv om EU-landene er blitt mer enige om hvordan krisen skal løses har det ikke hindret islendingene fra å ta en pause i sin EU-debatt. Island har søkt om medlemskap og kan bli medlem fra neste år, men har valgt å utsette forhandlingene med EU til etter valget i april.

God gammel adel for president?

Av - 12.1.2013 17:38
Den tsjekkiske utenriksministeren Karel Schwarzenberg ligger an til å komme til annen runde i det tsjekkiske presidentvalget. Den adelige

Den tsjekkiske utenriksministeren Karel Schwarzenberg ligger an til å nå annen runde i det tsjekkiske presidentvalget. Borgerrettsforkjemperen med adelige røtter, har gode internasjonale kontakter – her med den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton. Foto: US Gov.

Den tsjekkiske utenriksministeren Karel Schwarzenberg ligger an til å nå mot andre runde i det tsjekkiske presidentvalget. Hans utfordrer blir trolig Milos Zeman – statsminister i perioden 1998-2002. Det viser tall etter at 90 prosent av stemmene er talt opp, melder nyhetsbyrået CTK.

Schwarzenberg er dermed overraskelsesmannen i den tsjekkiske valgkampen. Han slår dermed ut både den konservative favoritten Jan Fischer – en tidligere statsminister og visepresident i den europeiske utviklingsbanken EBRD. Heller ikke den eksentriske kunstprofesoren Vladimir Franz, som har profilert seg på sine liberale holdninger og tatoverte kropp, ser ut til å ha fått gjennomslag hos velgerne.

Karel Schwarzenberg  er av gammel habsburgsk adelsslekt og levde i Østerrike under kommunisttiden. Han er en borgerlig liberaler i tradisjonen av kjente borgerrettighetsaktivister fra presidenter som Vaclav Havel og Jan Masaryk. Han representerer sitt eget parti TOP 09 som blant kjemper mot korrupsjon og for konservative verdier.

Mens den tidligere sosialdemokraten Zeman regnes som en folkelig populist som ikke alltid er like vellykket på den internasjonale parkett, er Schwarzenberg en av landets mest respekterte politikere. Hans adelige overklassebakgrunn står likevel sterkere i byene enn på landet. Med Schwarzenberg som president ville Tsjekkia trolig vende tilbake til en mer EU-vennlig kurs. Den avtroppende presidenten, Vaclac Klaus, har vært en av de viktigste støttespillerne for de EU-skeptiske konservative i Storbritannia og en skeptiker til mer europeisk integrasjon. Han har signalisert sin EU-skepsis ved å la være å flagge med EU-flagget over presidentpalasset. En interessant gjennomgang av den tsjekkiske presidentrollen fra tidsskriftet Respekt finner du her.

Kunstnere mot kommunister – igjen

Av - 12.1.2013 11:14
Fargeklatt. Den tsjekkiske kunstprofessoren, Vladimir Franz, skaper spenning i det tsjekkiske presidentvalget. Hans to viktigste motkandidater er to gamle kommunister. Foto: Jakub Hussar

Fargeklatt. Den tsjekkiske kunstprofessoren, Vladimir Franz, skaper spenning i det tsjekkiske presidentvalget. Hans to viktigste motkandidater er gamle kommunister.       Foto: Jakub Hussar

Tsjekkia avholder i dag sitt første direkte presidentvalg i landets 20 år lange historie. Kandidatene i første runde minner mye om konfliktlinjene fra det gamle kommunistiske Tsjekkoslovia som ble delt i 1992. En reformert kommunist og en omvendt kommunist er de to favorittene. Kunstnere, TV-stjerner, menneskerettighetsforkjempere og fin gammel adel hører også til utfordrerne. Du kan følge valget idag på den engelskspråklige hjemmesiden til nettstedet Ceske Noviny.

Milos Zeman er en tidligere sosialdemokrat og statsminister fra 1998-2002. Han var en kort tid medlem av kommunistpartiet under den liberale Praha-våren i 1968, men ble senere utestengt fra partiet. I valgkampen spiller på han likevel på sin rolle under 68-våren. Blant mange eldre tsjekkere sees den fortsatt på som en gyllen periode. Selv om eksperimentet “sosialisme med et menneskelig ansikt” fikk en brutal slutt med den sovjetiske invasjonen i august det året. Zeman er kjent som en folkelig politiker med øl i glasset som gjerne snakker rett fra leveren.

Han viktigste utfordrer er Jan Fischer, en tidligere statsminister (2009-2010) og byråkrat i det tsjekkiske statistiske sentralbyrået. Han var medlem av kommunistpartiet fra 1980 til fløyelsrevolusjonen som kastet kommunistyret i 1989. Idag er han regnet som en konservativ kandidat og han har beklaget sin fortid i kommunistpartiet. Zeman og Fischer ligger i meningsmålinger begge på rundt 25 prosent av stemmene og er favoritter til å gå videre til annen valgrunde.

(more…)

EU leder vant OL

Av - 7.8.2012 10:10

EU-sentrisk medaljetelling (ill. medaltracker.eu)

Kina og USA dominerer medaljekampen i sommer-OL – tilsynelatende uten rivaler. Men i kampen mellom kontinenter  ligger Europa langt bedre an ifølge denne listen. Selv Kina med 1.3 miliarder mennesker blir da liggende langt etter de 500 millioner europeerne i EU.

De drøye 200 millionene i Sveits, Norge, Island, europeisk Russland, Tyrkia og landene på Balkan er ikke regnet med. USA med sine drøye 300 millioner havner på tredje plass. Den offisielle medaljekampen kan du følge her.

Den uoffisielle EU-listen er heller ikke populær i alle medlemsland. De EU-skeptiske britene ligger allerede på tredje plass i de nasjonale listene og er lite interessert i å delta på en europeisk variant uten eget flagg. Før OL i Kina for fire år siden reagerte tabloidavisen The Sun rasende på et forslag om å la EU-landenes atleter marsjere inn på Fugleredet-stadion i Beijing med både nasjonale flagg og EU-flagget.

Forslaget fra den tidligere presidenten for EU-kommisjonen, Romano Prodi (1999-2004) ble heller ikke virkelighet ved årets leker i London. Finans- og eurokrisen har fått EUs medlemsland til å konkurrere i budsjettdisiplin, gjeldskutt og arbeisløshet i stedet.

***
Vi iler til med en OPPDATERING etter at lekene er over. EU “vant” medaljekampen med hele 92 gull, nøyaktig dobbelt så mange som USA. Mer sportsfaglig seriøst: Ungarns innsats er vel så oppsiktsvekkende som vertslandets. 8 gull og 17 medaljer totalt er virkelig imponerende for et land med 10 millioner innbyggere.

Hellas har valgt

Av - 17.6.2012 19:08
Valget i Hellas. Slik så situasjonen ut etter første valgrunde i mai. Det konservative Nytt demokrati var valgets seierherre, men likevel ute av stand til å finne koalisjonspartnere. Den populistiske venstrpartiet Syriza dominerer i storbyene Athen og Thessaloniki. Grafikk;Valget i Hellas. Slik så situasjonen ut etter første valgrunde i mai. Det konservative Nytt demokrati (blått) var valgets seierherre, men likevel ute av stand til å finne koalisjonspartnere. Den populistiske venstrpartiet Syriza (rødt) dominerer i storbyene Athen og Thessaloniki. Grafikk;

Valget i Hellas. Slik så situasjonen ut etter første valgrunde i mai. Det konservative Nytt demokrati (blått) var valgets seierherre, men likevel ute av stand til å finne koalisjonspartnere. Den populistiske venstrpartiet Syriza (rødt) dominerer i storbyene Athen og Thessaloniki. Sosialdemokratene i Pasok er størst på Kreta. Grafikk; Det greske innenriksdepartementet

De greske velgerne har talt og vet fortsatt ikke hvem som bør ha makten i landet. De to største partiene ligger etter annen valgrunde søndag helt likt. De første valgdagsmålingene har Nytt Demokrati så vidt foran Syriza, men marginene er små.

Det konservativ-liberale Nytt Demokrati an til å få mellom 27,5 og 30 prosent av stemmene, mens det venstreorienterte Syriza vil få mellom 27 og 30 prosent, melder den tyske TV-kanalen ARD og britiske BBC. Sosialdemokratene i Pasok ser ut til å få mellom 10 og 12 prosent. Ekstreme partier på ytterste venstre og høyre fløy ligger til å få 24-26 prosent av stemmene. Det kan gjøre det vanskelig for de store partiene å finne koalisjonspartnere for en regjering.

Den politiske situasjonen har altså ikke endret seg mye siden det forrige valget i begynnelsen av mai. Det er svært viktig for regjeringdsdannelsen hvem som blir det største partiet. Det får nemlig en bonus på 50 mandater til parlamentet – et såkalt styringstillegg. Men om Nytt demokrati eller Syriza skal kunne få til en koalisjon må det trolig lange forhandlinger til.

Fortsatt kaos i demokratiets vugge, altså. Om det ender med tragedie vil vise seg når politikere og finansmarkeder skal tolke resultatet i morgen.

Greske medier er fulle av spekulasjoner – om alt fra hva som kan påvirke sjansene til å danne regjering – fra fotball-EM til astrologi. For dem foretrekker harde fakta har nettstedet “Keep talking Greece” en løpende oppdatering her.

 

 

Det tyske kompleks

Av - 8.6.2012 09:13
Trives blant ungdommen. Jens Stoltenberg snakket gjerne med norske og andre europeiske ungdommer i Berlin. Foto: Dag Yngland

Trives blant ungdommen. Jens Stoltenberg snakket gjerne med norske og andre europeiske ungdommer i Berlin. Foto: Dag Yngland

I går møtte kansler Angela Merkel europeiske studenter sammen med statsminister Jens Stoltenberg og hans britiske kollega David Cameron for å snakke om fremtiden. Midt i euro-krisen tok den tyske regjeringssjefen seg tid til å snakke med lederne fra to utenfor-euro-land og EUs unge borgere. Hva vil de at det europeiske samarbeidsprosjektet skal bli når de en gang vokser opp og skal ta kontinentet videre?

— Vi snakker et språk som gjør at vi forstår hverandre, sa Stoltenberg og roste Merkel opp i skyene som “fantastisk menneske”.

— Angela tar avgjørende ansvar for Europa og Europas økonomi, sa han og skrøt av Merkels krisehåndtering.

Merkel har fått mye kjeft fra gjeldstyngede land og Europas venstreside, fordi hun ikke raskt blar opp de etterlengtede “eurobonds” og dermed på kort sikt bruker tysk kredittverdighet til å løse søreuropeernes problem med dyre renter for opptak av nye lån. Men Merkel vil ikke gi mer penger til de kredittavhengige.

Ingen penger før reformer
De må først få orden på økonomiene sine – så kan de snakke om ny finansiering. De skakkjørte landene i sør må bli mer lik de effektive økonomiene i nord og de oppadstrebende reformlandene i øst før de får mer penger.

Merkel går samtidig inn for en tettere politisk union der alle parter må gi sitt. Solidaritet skal ikke være en enveiskjøring. Tyske småsparere har mer enn 5000 milliarder kroner bare i livsforsikringer. Det er mer enn alle redningsskjermer. Skulle de pengene bli flyttet i euro-panikk vil krise i Hellas være en storm i et vannglass.

Den store samtalen
Det var store perspektiver og små rammer på Merkels borgermøte. Men folk fikk snakke sammen. Det såkalte Borgerforumet er en rekke av samtaler Merkel har med sine velgere etter mønster fra rundebordskonferansene som dukket opp i Øst-Tyskland og andre kommunistland under kommunismens fall i i 1989-90. Merkel var da midt i kampens hete som ung aktivist for mer demokrati i de eks-kommunistiske landene.

Hun har en annen bakgrunn enn sine jevnaldrende i Vesten. Mens de brukte 70- og 80-tallet til å lovprise diktatorer som Mao, Pol Pot og Stalin vokste Merkel opp som datter av en prest som bevisst hadde flyttet til det kommunistiske øst for å holde kirkene der i live. Mens venstresidens intellektuelle drev med sine revolusjonære tankespill i ansvarsfrie debattklubber fikk Merkel og hennes generasjon av opprørere oppleve hva kommunismen virkelig var for et undertrykkelsesapparat.

Men de 10 nye EU-landene i øst med sine erfaringer med kommunistisk diktatur og vanstyre får lite oppmerksomhet hos EU-eliten i vest. Til tross for at de representerer nær 100 millioner EU-borgere – mer enn både Tyskland og Frankrike. Hvorfor skal da disse landenes erfaringer med vanstyre fortsatt ignoreres?

(more…)