Europabloggen.no

Hørt om Aspropyrgos på Thriasio-sletten? Det hadde ikke jeg heller, inntil Kathimerini fortalte historien om dette industriområdet som skulle bli “Sydens Rotterdam”, et logistikk-knutepunkt for hele Sør-Europa. Kineserne som har kjøpt seg inn i havnen i Pireus er tiltenkt en nøkkelrolle. Høres ut som noe Hellas virkelig kunne trenge nå? Ja, men det går bare så sakte, eller det går ikke i det hele tatt:

A mishmash of divergent zoning plans — part industrial, part commercial wholesale, part “undefined” — Thriasio is scattered with warehouses, factories, scrapyards and legions of freight containers behind razor-wire fences. Connecting them is a labyrinthine set of unnamed narrow roads that frequently choke up, as cargo trucks must maneuver in limited space while street signs are mostly absent.

Det er sånt som gjør en motløs på Hellas’ vegne. Byråkratiet er ugjennomtrengelig, kvernen maler ufattelig sakte (15 år for å få godkjent en reguleringsplan!). Historien om Sydens Rotterdam dreier seg mye om hvor nødvendig en effektiv offentlig sektor er for en moderne økonomi. “Hva er det med grekerne,” spurte kollega Yngland her på bloggen. Akkurat.

I dag møtes eurosonens finansministre i Brussel for å diskutere det neste store nødlånet til Hellas. De greske politikerne har forhandlet på overtid av overtiden. Det dysfunksjonelle politiske systemets spill fungerer fortsatt utmerket på sine premisser. Som det er blitt sagt: De greske politikerne later som de gjennomfører reformer, mens kollegene i EU later som de tror på det. Uansett var det helt fra begynnelsen svært, svært usannsynlig at Hellas skulle klare reformkravene de ble pålagt.

Den beste analysen av Hellas jeg har sett på en stund ble levert av kokken Giorgos Dimas (25) i et intervju med The Guardian:

At the back of my mind there is always the thought that the restaurant I’m about to work in might go bust, given that no one has any money any more. But although it might take a few years for my generation to find work I actually think the crisis has been a good thing. Greece was all about jobs for civil servants and nothing else. It had to change.

I Tyskland blir 1945 kalt Stunde Null. Samfunnet sto ved nullpunktet, alt måtte bygges på nytt. Hvis en slik bevissthet kan spre seg i den greske befolkningen, da er det likevel mulig å øyne håp. Igjen er det de unge, de som blir stemplet som den tapte generasjonen, som ser det klarest. Her er arbeidsledige Christos Xeraxoudis (24):

Greece needed to change. It needs to be rebuilt from the beginning. It has so much going for it but somehow had lost its way. After all, we had got to the point where we were importing lemons from Argentina.

Den europeiske sentralbanken, ESB, har i disse dager lagt ut en PR-film på You Tube. Der er det mye å høre om euroens mange muligheter, men lite om krisen som truer den. ESBs nye president, Mario Draghi, står og ser alvorlig på sine rundt 330 millioner daglige euro-brukere.*

— Tross utfordringene Europa står overfor, slik også resten av verden gjør det, kan eurosonens borgere være sikre på at Den europeiske sentralbanken holder fast ved sitt mandat om prisstabilitet, sier italieneren Draghi.

I forrige uke startet hans landsmann, statsminister Mario Monti, ryddeaksjonen etter forgjengeren Silvio Berlusconi. Monti er klar på hvem som har skylden for uføret landet han er havnet i. Italia er sammen med Hellas (og Japan) blant den industrialiserte verdens største gjeldsslaver.

— Italias høye gjeldsbyrde er vår egen skyld – og ikke Europas, sa Monti da han i forrige uke presset tiltakspakken gjennom parlamentet. Den skal spare inn 24 milliarder euro (185 milliarder kroner).

Den tidligere EU-kommissæren Monti leder teknokrat-regjeringen som skal få Italia ut av krisen. Hans greske kollega, Lucas Papademos, gjør det samme i Hellas. Heller ikke han sparte på svulstige ord da han lanserte sine nedskjæringer i parlamentet.

— Hvis vi ikke gjør dette vil historien aldri tilgi oss, sa Papademos før han fikk parlamentet med på en runde innsparinger på fem milliarder euro (39 milliarder kroner).

*Innbyggere i eurolandene: Ca. 330 millioner. I tillegg kommer landene som bruker euro uten å være euro-medlem.

Etter helgens enighet om å danne en storkoalisjon i Hellas ventes det at den nye statsministeren blir klar i løpet av dagen.

Den siste uken har dermed overgått det meste i politisk drama: Papandreous proklamasjon av folkeavstemning, påfølgende ras i finansmarkedene, sinte reaksjoner fra europeiske ledere, avlysningen av folkeavstemningen, og til slutt Papandreous avskjedssøknad og enigheten om en storkoalisjon (under sterkt påtrykk fra EU-kollegene).

Men hva mener grekerne om alt dette? Yiannis Mavris i meningsmålingsbyrået Public Issue skriver at utspillet om folkeavstemning ble tatt svært dårlig imot i opinionen. 70 prosent av velgerne var negative til folkeavstemning, og 61 prosent av sosialistpartiets tilhengere var også imot. Mavris tolker dette som at folk gjennomskuet utspillet som et forsøk fra Papandreou på manipulasjon. Hans troverdighet var for svekket fra før til at han plutselig kunne framstå som direktedemokratiets talsmann. På spørsmål om de ville ha nyvalg eller folkeavstemning, svarte 66 prosent nyvalg og bare 14 prosent folkeavstemning. I Hellas er det parlamentarismen som er en etablert demokratisk institusjon, ikke folkeavstemningen, konkluderer Mavris.

Til tross for alle problemene og politisk diktat utenfra: Grekerne fortsetter å være euro-tilhengere. I en ny måling utført for avisen Protothema sier 78 prosent at de vil beholde euroen, mens 11 prosent vil gjeninnføre drakmen.

Mavris nyanserer bildet noe i en analyse fra september. Riktignok bekrefter hans tall at en retur til drakmer er svært upopulært. Men det finnes også kritikk av euroen. En tredjedel av befolkningen er negative til euro, mens to av tre er positivt innstilt til den. Interessant nok økte støtten til euroen i perioden fra mai til september. Mavris forteller at økonomisk svake grupper, og de som rammes hardest av krisen, er de som er mest positive til euroen:

The structural characteristics of support within society for the euro have not changed significantly. For example, its acceptance remains highest among older citizens, as well as among the most vulnerable and badly hit groups of the population, such as pensioners. However, it is quite striking that the highest increase in support for the euro, during the period since May, is where one would expect exactly the opposite, i.e. among the social strata that have been hit more severely by the crisis and the measures taken. The breakdown of the social characteristics of this attitude is revealing: The increase was registered among younger age groups (+8% in the 25-34 age group and +11% in the 35-44 age group), salaried employees (+11%) and particularly among the unemployed (+14%). The deepening of the current debt crisis into which Greece has sunk and the ensuing massive wave of (financial and geopolitical) insecurity that has swept the country go a long way to explaining the change in this social attitude.

Lederne for eurolandene ble sittende til kl. 04 før de ble enige. Sluttdokumentet er på 15 sider (pdf). Det inneholder en “frivillig” avtale med bankene om ettergivelse av gresk gjeld samt andre tiltak som skal bringe Hellas’ statsgjeld ned til 120 prosent av BNP innen 2020. Videre er det enighet om hvordan EFSF skal gis større finansielle muskler (leveraging) uten at landene øker sine garantier. Det viser seg at det ble ja takk, begge deler til de to alternativene som hadde sirkulert på forhånd:

We agree on two basic options to leverage the resources of the EFSF:
• providing credit enhancement to new debt issued by Member States, thus reducing the funding cost. Purchasing this risk insurance would be offered to private investors as an
option when buying bonds in the primary market;
• maximising the funding arrangements of the EFSF with a combination of resources from private and public financial institutions and investors, which can be arranged through Special Purpose Vehicles. This will enlarge the amount of resources available to extend loans, for bank recapitalization and for buying bonds in the primary and secondary markets.
The EFSF will have the flexibility to use these two options simultaneously, deploying them depending on the specific objective pursued and on market circumstances. The leverage effect of each option will vary, depending on their specific features and market conditions, but could be up to four or five.

Avtalen inneholder mer, blant annet om nok en runde med styrking av koordinering og gjensidig kontroll eurolandene i mellom. Det synes klart at det gjenstår opptil flere djevelske detaljer å utarbeide.

Det aller viktigste spørsmålet vil fortsatt beskjeftige analytikere, politikere og borgere: Er dette de riktige tiltakene? Vil de fungere, eller vil de i verste fall forsterke problemene? Den nagende tvilen er ikke fjernet.

(Se også: En kortere pressemelding med resultatene).

Joda, det er lov å le i Hellas om dagen også. Her er varianter av den såkalte "haircuten" på gresk gjeld. Foto: Keeptalkinggreece

Hellas- og eurokrisen er ikke alltid lett å forstå. Det er mange økonomiske fagbegreper for gjeldssanering som ikke er dagligtale. Et slikt er begrepet “haircut” – eller hårklipp. Det betyr ganske enkelt at landets gjeld barberes (egentlig ettergis) med et antall prosent i forhold til hele summen.

Er landet svært forgjeldet, som Hellas, kan kuttene bli store. Ekspertene snakker om et kutt på 50 prosent. Det betyr at kreditorene, som har lånt ut penger, garanteres å få igjen halvparten av pengene sine mot å akseptere at den andre halvparten går med i gjeldssluket.

Fortsatt forvirret? Se på denne fotomontasjen fra nettsiden www.keeptalkinggreece.com så ser du hvor mye som må til for å få orden på grekernes troverdighet. For sikkerhets skyld er det med en guide til de forskjellige frisyrene. Jeg personlig tror grekerne til slutt lander et sted mellom Criminal Minds og Papandreou-Look.

25% the Afro-Hippy Look

30% the Hilly-Billy Look

50% the German Soccer-Fan Look

60% the “Criminal-Minds” Look

70% the Papandreou-Look

80% the Brad-Pitt Look

Forstår du Hellas utfordringer bedre nå?

Pissoarene i Frankfurts høyeste bankbygning, Commerzbank Tower, ga banktoppene et spesielt syn på verden. Foto: Dag Yngland

Demonstrasjoner mot banker og finansbransjen var helgens store greie i europeiske byer som Roma, Barcelona, Berlin og Frankfurt. En kollega av meg i finanspressen synes det hele var vel hyklersk. Finansnæringen har jo sin del av æren for at frisk kapital til lave renter har kunnet flyte verden rundt det siste tirået.

Uten finansnæringens avanserte låneinstrumenter for å spre risiko hadde globaliseringen med all den velstand den har brakt det siste tiåret – knapt vært mulig. Joda, men finansfolk har også en egen evne til å opptre arrogant og selvbevisst – på grensen til det utålelige. Og til å sette sine egne fortjenester over styr – av ren grådighet etter enda mer. Slik er nå en gang næringens logikk. Eller var.

_ Også dette ryktet om at det finnes et pissoar i Frankfurt der banksjefene pisser på omverden, sa min venninne, litt irritert over at alle nå snakker stygt om bankene.

_ Joda, det finnes. Eller fantes, sa jeg.

(more…)

Utvalgte saker fra dagens krisedekning (oppdatert):

Slovakia: Koalisjonsregjeringen sprakk på holdningen til utvidelsen av krisefondet EFSF. Men Slovakias parlament sa ja likevel, etter at de tre ja-partiene i regjeringen gjorde en avtale med opposisjonspartiet Smer (sosialdemokratisk). Smer sørget for flertall mot at det holdes nyvalg til neste år (foreløpig dato 10. mars). Den nye avstemningen om EFSF holdes i dag eller i morgen ble holdt torsdag ettermiddag.

Gjeldskrisen: Fire “tjenestemenn fra eurosonen” sier til Reuters at man nå diskuterer å be investorene ta en “hårklipp” på 30-50 prosent på Hellas-gjelden. Grafikk i Zeit Online viser hvilke banker som er mest eksponert.

Barrosos plan: EU-kommisjonens president får viktig støtte for sin kriseløsningsplan.

Kronologi: European Voice har en gjennomgang av de neste viktige datoene i arbeidet med å redde euro-stumpene.

***
Velkommen, solidaritet: Forresten, hvem sier at eurolandene ikke stiller opp for hverandre? Med seier over Serbia på tirsdag sendte Slovenia eurokollegene i Estland til EM-playoff!

EU-mannen. Møttte denne EU-superhelten på en info-stand for skoleelever. Han fascinerte barna. Kanskje EU må få seg en virkelig Superhelt for å disiplinere sine medlemmer? Foto: Dag Yngland

Slovakias parlament sa nei til EUs redningsskjerm igår kveld. Nok en gang har et lite medlemsland (5,4 millioner) satt et EU-fellesskap med nær 500 millioner mennesker på pinebenken av innenrikspolitiske hensyn. Avstemningen var mer preget av innenrikspolitiske stridigheter enn tanken på euroen. Sånn er demokratiet selv om det tærer på tålmodigheten i mange andre medlemsland.

Verre er det når medlemmene ikke overholder gjeldende avtaler. Euro-krisen viser hvor vanskelig det er å få 27 egenrådige nasjoner til å fungere uten overdommer. Selv 17 euroland har ikke lett for å bli enige. Hellas er hovedsynderen, men er slett ikke alene om å bryte de såkalte Maastricht-kriteriene for deltagelse i euroen. Det har de fleste euro-landene gjort – inklusive de store Tyskland og Frankrike. Men de ble ikke straffet for det. Men det blir Hellas.

I tysk debatt har ordet “disiplineringsinstrument” dukket opp blant økonomene. Først i et notat fra den anerkjente investeringsbanken M.M. Warburg, men etterhvert i daglig tale på snakkeshow på TV og i akademiske debatter. Den greske krisen må brukes til å tvinge landet til reformer. Uten budsjettkutt, liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering av statseiendom – ingen hjelp fra de andre euro-landene. Forslagene er mildt sagt omstridt i Hellas.

(more…)

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske (og amerikanske) medier:

Den europeiske sentralbanken (ESB) arbeider med en plan for rekapitalisering av bankene. Dette blir tatt generelt godt imot, men Eurointelligence er som vanlig de største skeptikerne: Det ligger an til at medlemslandene selv blir hovedansvarlig for rekapitaliseringen, og dette betyr “tilbake til 2008″, skriver tankesmien i sin morgenbriefing (gratis, men krever registrering). Dette var tilnærmingen som ble fulgt da og ledet til finanskrisen, hevder Eurointelligence.

Hvordan blir Jean-Claude Trichets ettermæle som ESB-sjef? En El Pais-artikkel veier for og imot, og kommer fram til at han har handlet modig i gjeldskrisen.

New York Times sammenligner Hellas med Argentina og går gjennom hva som sannsynligvis ville skje hvis grekerne skulle forlate euroen (og hvordan det måtte gjøres). Det ville ikke bli hyggelig for grekerne, men kanskje gi dem en ny start — men for Europa ville det bli riktig ille.

I Frankrike tjener Nasjonal Front på eurokrisen, skriver Reuters.

Og grekerne drømmer om profitabel solenergi.