Europabloggen.no

Polsk valgkamp. Foto: hr.icio (CC-lisens: by)

Det liberalkonservative regjeringspartiet (PO) til statsminister Donald Tusk ble gjenvalgt i gårsdagens parlamentsvalg — den første regjeringen som har klart dette etter Polens overgang til demokrati.

Valgseieren må ses som en solid tillitserklæring til POs kompetente styring av økonomien og pro-europeiske linje.

Det nye partiet Palikots bevegelse fikk sensasjonelt over 10 prosent av stemmene. Partiets hjertesak er å kjempe mot den katolske kirkens makt i Polen. Palikot-partiet tok mange stemmer fra sosialdemokratene.

PO vil søke å fortsette regjeringssamarbeidet med Polsk folkeparti, et konservativt agrarparti.

Parlamentsvalg i Polen

Alle sjefers sjefer? Kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy representerer de store EU-landene Tyskland og Frankrike. De er de eneste som har penger nok til å løse euro-krisen. Skaper de dermed et demokratisk underskudd? Foto: Dag Yngland

Blir de små EU_landene overkjørt i euro-krisen? To tredeler av pengene til redningsskjermen EFSF skal hentes fra Tyskland, Frankrike og Italia. Da blir det vanskelig å bli hørt for de små landene. Den økonomiske makten er hos de store landene selv om hvert EU-land i teorien har en stemme i den politiske hverdagen.

De norske ambassadene har gjort en interessant undersøkelse av stemningen i mellomstore EU-land under euro-krisen. Rapporten er basert på rundspørringer i Belgia, Finland, Nederland, Slovakia, Østerrike og viser at den politiske makten i eurokrisen følger pengene.

_ Dynamikken i EUs beslutningsfattende organer er endret som følge av krisen. Endringer i den institusjonelle balansen og arbeidsmetoder urovekkende for de små statene, heter det i rapporten som du kan lese mer om her.

(more…)

Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, men euro-navnet selger fortsatt varer. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland

Kan et euroland virkelig forlate euro-samarbeidet? Byråkratene i Brussel sier nei. Et euro-land kan ikke forlate euroen uten å forlate EU.  Men nasjonale politikerne allerede har tatt høyde for å finne en løsning. Tyske, nederlandske og finske politikere i de økonomisk sterke landene i nord diskuterer nå åpent løsninger for problembarnet Hellas.

Flere antyder at Hellas nærmest må settes under administrasjon og at EU-byråkrater må overta skatteinnkrevingen i landet. Av hensyn til de andre i euro-samarbeidet.

En deltaker i den såkalte troikaen (representanter for EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken ESB og pengefondet IMF som overvåker Hellas i gjeldskrisen) beskriver det siste besøket i Athen som å mase og mase på en tenåring som ikke vil rydde opp på rommet sitt.

Landene som skal hjelpe Hellas begynner  å bli lei. Den tyske EU-kommisæren Günther Oettiger mener budsjettsyndere og gjeldsslaver som ikke holder euro-kravene heretter bare bør få flagge på halv mast under EU-sammenheng.

(more…)

Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.

En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.

I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.

Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.

(via eu-norge.org)

13 % av franskmennene tror landets økonomi blir bedre over de neste 12 månedene, mot 32% av tyskerne. Illustrasjon: Guardian.

Selv om mange av Europas land til en viss grad deler problemer og utfordringer, har innbyggerne i ulike land ofte forskjellig mening om ting og tang. I en undersøkelse har Guardian/ICM spurt over 5000 mennesker i hvert av følgende store EU-landene; Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen og Spania. På noen punkter tegnes et ganske dystert bilde, bl.a. har kun 6 % av de spurte stor tillit til deres folkevalgte. 89 % av de spurte tror heller ikke politikere er ærlige.

Når det gjelder økonomiske utsikter, tror 47 % av de spurte at landets økonomi vil bli dårligere over de neste 12 månedene, mot 20 % som tror den vil bli bedre. Mest pessimistisk er franskmennene (59 % dårligere, 13 % bedre), mens andelen optimistiske er størst i Tyskland (32 %).

Noen motsetninger og funn:
- Regjeringen burde ikke gjøre noen kutt i offentlig forbruk: Spania 17 %, Frankrike 5 %, Tyskland 4 %
- Regjeringen bør fokusere på å redusere nasjonale gjeld ved å kutte i offentlig forbruk: Tyskland 60 %, Polen 19 %
- Regjeringen har brukt for mye penger: Frankrike 79 %, Storbritannia 55 %
- For at folk kan dra til et annet EU-land for å se etter jobb: Spania 67 %, Storbritannia 31 %
- I snitt har 62 % av de spurte ‘liberale’ holdninger, mens 16 % har ‘tradisjonelle’ til spørsmål om ekteskap samt kvinners og homofiles rettigheter

Undersøkelsen er hentet fra den nye artikkelserien “New Europe“, og er et samarbeid mellom Guardian, Der Spiegel, Le Monde, El País og Gazeta Wyborcza.

EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.

Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.

Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.

Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.

EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.

_ Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.

Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)

Da er VM 2010 over – endelig vil noen si – og Spania kan kanskje glemme sin dårlige økonomiske situasjon for en stakket stund. De som tok undertegnedes tips om at Spania ville vinne over Nederland i finalen seriøst og tippet på det, vil ha tjent et par kroner. Skjønt hele analysen traff ikke like godt, f.eks. riktig på 8 av 13 når det gjaldt hvorvidt lag ville gå videre fra gruppespill eller ikke.

For Europas del så det en stund skummelt ut med tanke på topplasseringer: I 1/8-finalene møttes de 6 gjenværende europeiske landene, noe som naturlignok gjorde at kun 3 var igjen til kvartfinalene (mot f.eks. 6 i forrige VM). Men det endte som kjent med at alle medaljene ble med hjem til Europa, etter at Tyskland i tråd med tipset til en viss blekksprut slo Uruguay i bronsefinalen.

Neste VM finner sted i Brasil 2014. Men heldigvis er det EM før den tid, i Polen og Ukraina 2012.

Etter utvidelsene i 2004 og 2007 har EU 27 medlemsland. Illustrasjon: eu2007.pt

EU-utvidelsene i 2004 og 2007 som ga medlemskap til 12 østeuropeiske land har ikke helt fått de organisatoriske konsekvensene man kunne trodd på forhånd, i følge en ny studie utført ved Comenius University i Bratislava.

Til tross for spesielle interesser i noen policyområder (som energisikkerhet) har ikke de østeuropeiske landene i særlig stor grad klart å bli agendasettere i EU. Heller ikke regionale konstellasjoner som Visegrad-landene har klart å ta initiativ til noen større saker.

Beslutningstakingsprosessen i EU har ikke lidd av utvidelsene, noe mange fryktet på forhånd. I de saker hvor Ministerrådet benytter seg av kvalifisert flertall, stemmer i gjennomsnitt 93,7 prosent av EU-landene for.

I 2009 var det 150 tilfeller hvor kvalifisert flertall ble benyttet. Mens en rekke østeuropeiske land som f.eks. Tsjekkia, Ungarn, Polen og Bulgaria ikke motsatte seg en eneste sak, støttet Storbritannia 88,6 prosent, Østerrike 86 prosent og Danmark kun 74 prosent av sakene.

Forestillingen om at de nye østeuropeiske medlemmene skulle hindre økt integrasjon av EU ser altså ikke helt ut til å holde stand.

Er det EU eller kartet det er noe i veien med? The Economist foreslår en annerledes løsning på Europas krise - gjør om på kartet. Ill.: The Economist

Kanskje er det ikke euroen det er noe galt med, men at feil land er medlem. Hvorfor er ustabile Hellas med, men ikke stabile Danmark og Sverige? Hvorfor er finanssenteret London og britene utenfor, mens Italia og selv Pavestaten har egne euroer?

En reorganisering av Europa-kartet ville hjelpe betraktelig. Kunne de landene som ligner hverandre og har felles interesser flytte sammen sammen ville det hjelpe på den europeiske krisen. Like barn leker jo best – eller?

Det britiske tidsskriftet har følgende humoristiske (?) løsning på EUs problem med euro-medlemmene. Rydd opp i rotet og flytt de sammen som hører sammen.

Kunne man flytte utenforlandet Sveits vekk fra det ustabile Italia og opp til det andre stabile utenfor-EU-landet Norge? Eller bytte ut språk-kranglefantene i Belgia med de flittige tsjekkerne så nederlenderne får naboer som ligner dem selv.

Eller hva med å dra boomlandet Polen vestover til de andre nyrike katolikkene i Irland. Mange polakker er der allerede og jobber. Kanskje Storbritannia med sin gjeldsbyrde (like stor som Hellas) burde dras sørover og bli en del av et gjeldstynget Latin-Europa.

Kanskje ikke så enkelt, men ikke såååå mye vanskeligere enn å få søreuropeerne til å tenke “nordeuropeisk og protestantisk” med sparing og budsjettdisiplin.