Innlegg merket ‘Polen’

Europeisk påskenøtt

Av - 31.3.2013 16:40

Europa i ny drakt

Påsken er tiden for grublerier. Om Jesu oppstandelse, krim-mysterier eller påskeharens opprinnelse – eller Europa. (Grafikk: The Economist)

Det britiske tidsskriftet The Economist har grublet på hvordan Europa ville ha sett ut om det hadde vært logisk bygget opp. Til å være en EU-skeptisk avis (ukemagasinet kaller seg fortsatt avis) er det særdeles interessert i Europas geografi og historie – ofte med et britisk skråblikk.

Denne gangen foreslår de anonyme journalistene å gruppere land med lik kultur, religion, rikdom og historie i nærheten av hverandre. En skikkelig påskenøtt.

Det betyr f.eks. at Sveits flyttes opp i Skagerak og blir liggende mellom rike og rolige Norge, Sverige og Danmark. At Norge og Sveits er utenfor EU, men flittige ikke-medlemmer passer jo bra. Danmark og Sverige heller jo ikke blant de mest EU-integrerte. Uten euro som de er.

Baltikum og Polen får flytte ut i Atlanteren for å få fredeligere naboer etter århundrer med krig og undertrykking. Polakkene ville nok vært fornøyd med sine katolske irske trosfeller som naboer.. Det forente kongedømme Storbritannia flyttes sørover mot Spania og Portugal p.g.a. den økonomiske krisen de har felles. Mer sol og varme er også noe britene drømmer om.

Belgia med sin uforsonlige og uforståelige språkstrid, passer nærmere Balkan, mener Economist. De liberale tsjekkerne med sin tunge historie får flytte vestover til de liberale nederlenderne. Ukraina og Hvite-Russlnd skyves nærmere Norden for å få mer positiv politisk påvirkning fra det moderne Europa, mens Russland skyves østover og unna Øst-Europa.

Et par ikke-eksisterende land er det også blitt plass til. Ruritania, Syldavia, Borduria og Vulgaria er alle land fra litteraturhistorien.

Du kan lese hvor de finner sin plass i det nye Europa her:

Bare timer igjen til EM braker løs

Av - 8.6.2012 14:31

UEFAs logo til europamesterskapet i Polen og Ukraina

Sommerens europamesterskap i fotball arrangeres som kjent i Polen og Ukraina, og har i forkant av turneringen fått en del negativ oppmerksomhet. Det var lenge skepsis rundt hvorvidt arrangørlandene ville få på plass alle stadioner samt nødvendig infrastruktur (motorveier m.m.) i tide. Hotellprisene i særlig Ukraina har, kanskje ikke så overraskende, skutt i været, og anklagene går på at organisert kriminalitet har tatt over. Angela Merkel oppfordret til boikott av kampene i Ukraina, i protest mot behandlingen av Julia Timosjenko, og har bl.a. fått med seg EU-kommisjonen pluss den britiske regjeringen til dette.

I det siste har tribunebråk og rasisme stått i fokus, og stiller spørsmålstegn ved hvorvidt fotball-EMs motto “Have Fun, Feel Safe” kommer til å gjelde for alle. BBC-dokumentaren Stadiums of Hate om tribunebråk i Polen og Ukraina viste bl.a. hvordan asiatiske fans ble banket opp, at nazihilsen og -flagg tas i bruk samt andre uttrykk for rasisme og antisemittisme, noe som fikk enkelte spillere til å oppfordre supportere til og holde seg hjemme. Og under en treningsøkt i Krakow denne uken ble nederlandske spillere møtt med apelyder fra noen på tribunen. Men som flere eksperter har uttalt seg om nylig, så fører høye billettpriser og stort sikkerhetsoppbud på stadion til at det nok blir helt trygt å oppholde seg både der og i store deler av byene – problemer oppstår eventuelt hvis tilreisende beveger seg i feil bydeler eller langt ut på landet, noe som ikke kan sies å være et problem som gjelder eksklusivt i bare Polen og Ukraina.

(more…)

Det polske problem

Av - 13.3.2012 17:07

Polen blokkerer en styrking av EUs klimapolitikk. Landet står alene mot de andre 26, men i EU må alle med. Kan utenforlandet Norge bidra?

Polen la ned veto da EUs miljøministre fredag møttes for å drøfte en skjerping av klimapolitikken og videreføring av bindende utslippsmål for 2030 og 2040. EUs klimakommissær Connie Hedegaard og Danmarks klima- og energiminister Martin Lidegaard har begge beklaget Polens holdning, men også understreket det positive i at 26 land er klare til å gå videre. Polen står alene, men kan fortsette å trenere og blokkere. Derfor er det nå nødvendig å lete etter veier som kan få polakkene til å slutte opp om en felles europeisk kurs, selv om EU-kommisjonen også helt sikkert vil legge frem forslag om en skjerpet politikk som kan vedtas gjennom flertallsvedtak i EUs råd.

Som EUs nærmeste utenforland er Norge sterkt influert av EUs klima- og energipolitikk. Norge er tjent med at EU beholder og forsterker sin ledertrøye i de globale klimaforhandlingene. Norge er også tjent med at EU-landene lykkes med sin energiomstilling, selv om avkarboniseringen på lengre sikt vil kunne true gassen.

Det er uansett en helt entydig norsk interesse at EU raskt skjerper sine klimamål slik at kvotemarkedet igjen kommer på sporet og karbonprisen øker. Økt karbonpris fremmer gass versus kull i kraftproduksjon, øker vannkraftens verdi – og gjør det lettere å få til omstilling også innenlands.

Etter det gjentatte polske veto mot en styrking av EUs klimapolitikk, bør man i det norske regjeringsapparatet og i den norske energisektoren derfor spørre hvordan Norge kan bidra til å lirke og/eller presse Polen på plass, slik at EU-landene kan enes om en forsterket politikk.
(more…)

Liberal valgvind i Polen

Av - 10.10.2011 09:21

Polsk valgkamp. Foto: hr.icio (CC-lisens: by)

Det liberalkonservative regjeringspartiet (PO) til statsminister Donald Tusk ble gjenvalgt i gårsdagens parlamentsvalg — den første regjeringen som har klart dette etter Polens overgang til demokrati.

Valgseieren må ses som en solid tillitserklæring til POs kompetente styring av økonomien og pro-europeiske linje.

Det nye partiet Palikots bevegelse fikk sensasjonelt over 10 prosent av stemmene. Partiets hjertesak er å kjempe mot den katolske kirkens makt i Polen. Palikot-partiet tok mange stemmer fra sosialdemokratene.

PO vil søke å fortsette regjeringssamarbeidet med Polsk folkeparti, et konservativt agrarparti.

Parlamentsvalg i Polen

Valg til parlamentet (Sejm) i Polen 9. oktober 2011. Endelige resultater. Valgdeltakelse: 48,9 prosent.
PartiProsent av stemmeneAntall mandaterEndring fra valget i 2007
PO (Borgerplattformen)39,2207-2
PiS (Lov og rettferdighet)29,9157-9
RP (Palikots bevegelse)10,040+40
PSL (Polsk folkeparti)8,428-3
SLD (Demokratisk venstreallianse)8,227-26
Tysk minoritetsparti0,210
Kilde: Offisielt valgresultat, Wikipedia

Eurokrise – bare for de store?

Av - 4.10.2011 10:23
Alle sjefers sjefer? De store EU-landene Tyskland og Frankrike er de eneste som har penger nok til å løse euro-krisen. Skaper de dermed et demokratisk underskudd?

Alle sjefers sjefer? Kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy representerer de store EU-landene Tyskland og Frankrike. De er de eneste som har penger nok til å løse euro-krisen. Skaper de dermed et demokratisk underskudd? Foto: Dag Yngland

Blir de små EU_landene overkjørt i euro-krisen? To tredeler av pengene til redningsskjermen EFSF skal hentes fra Tyskland, Frankrike og Italia. Da blir det vanskelig å bli hørt for de små landene. Den økonomiske makten er hos de store landene selv om hvert EU-land i teorien har en stemme i den politiske hverdagen.

De norske ambassadene har gjort en interessant undersøkelse av stemningen i mellomstore EU-land under euro-krisen. Rapporten er basert på rundspørringer i Belgia, Finland, Nederland, Slovakia, Østerrike og viser at den politiske makten i eurokrisen følger pengene.

_ Dynamikken i EUs beslutningsfattende organer er endret som følge av krisen. Endringer i den institusjonelle balansen og arbeidsmetoder urovekkende for de små statene, heter det i rapporten som du kan lese mer om her.

(more…)

Kan Hellas forlate euroen?

Av - 13.9.2011 08:50
Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, euro-navnet selger fortsatt. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland

Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, men euro-navnet selger fortsatt varer. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland

Kan et euroland virkelig forlate euro-samarbeidet? Byråkratene i Brussel sier nei. Et euro-land kan ikke forlate euroen uten å forlate EU.  Men nasjonale politikerne allerede har tatt høyde for å finne en løsning. Tyske, nederlandske og finske politikere i de økonomisk sterke landene i nord diskuterer nå åpent løsninger for problembarnet Hellas.

Flere antyder at Hellas nærmest må settes under administrasjon og at EU-byråkrater må overta skatteinnkrevingen i landet. Av hensyn til de andre i euro-samarbeidet.

En deltaker i den såkalte troikaen (representanter for EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken ESB og pengefondet IMF som overvåker Hellas i gjeldskrisen) beskriver det siste besøket i Athen som å mase og mase på en tenåring som ikke vil rydde opp på rommet sitt.

Landene som skal hjelpe Hellas begynner  å bli lei. Den tyske EU-kommisæren Günther Oettiger mener budsjettsyndere og gjeldsslaver som ikke holder euro-kravene heretter bare bør få flagge på halv mast under EU-sammenheng.

(more…)

Hver femte ungdom arbeidsledig

Av - 7.9.2011 00:30

Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.

En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.

I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.

Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.

(via eu-norge.org)

Hva slags kontinent er Europa?

Av - 18.3.2011 18:31

13 % av franskmennene tror landets økonomi blir bedre over de neste 12 månedene, mot 32% av tyskerne. Illustrasjon: Guardian.

Selv om mange av Europas land til en viss grad deler problemer og utfordringer, har innbyggerne i ulike land ofte forskjellig mening om ting og tang. I en undersøkelse har Guardian/ICM spurt over 5000 mennesker i hvert av følgende store EU-landene; Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen og Spania. På noen punkter tegnes et ganske dystert bilde, bl.a. har kun 6 % av de spurte stor tillit til deres folkevalgte. 89 % av de spurte tror heller ikke politikere er ærlige.

Når det gjelder økonomiske utsikter, tror 47 % av de spurte at landets økonomi vil bli dårligere over de neste 12 månedene, mot 20 % som tror den vil bli bedre. Mest pessimistisk er franskmennene (59 % dårligere, 13 % bedre), mens andelen optimistiske er størst i Tyskland (32 %).

Noen motsetninger og funn:
– Regjeringen burde ikke gjøre noen kutt i offentlig forbruk: Spania 17 %, Frankrike 5 %, Tyskland 4 %
– Regjeringen bør fokusere på å redusere nasjonale gjeld ved å kutte i offentlig forbruk: Tyskland 60 %, Polen 19 %
– Regjeringen har brukt for mye penger: Frankrike 79 %, Storbritannia 55 %
– For at folk kan dra til et annet EU-land for å se etter jobb: Spania 67 %, Storbritannia 31 %
– I snitt har 62 % av de spurte ‘liberale’ holdninger, mens 16 % har ‘tradisjonelle’ til spørsmål om ekteskap samt kvinners og homofiles rettigheter

Undersøkelsen er hentet fra den nye artikkelserien “New Europe“, og er et samarbeid mellom Guardian, Der Spiegel, Le Monde, El País og Gazeta Wyborcza.

EU-kontroll på atomkraftverk

Av - 15.3.2011 23:01

 

EU splittet. Atomkraften spalter EUs eneripolitikk. Men i skyggen av krisen i Japan er medlemslandene nå enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.

Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.

Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.

Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.

EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.

_ Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.

 

Fattig i øst, rik i vest – eller?

Av - 27.2.2011 23:49

Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)