Europabloggen.no

Trygve Mellvang-Berg (i midten) var en flittig journalist som NTBs korrespondent i Brussel. Nå er han informasjonssjef i ESA. I dette innlegget har han noen private tanker om EU- og EØS-systemet fra innsiden. Foto: Dag Yngland

Enkelte av oss i Brussel har i helgen humret over et innlegg på EU-bloggen Kosmopolito hvor en rekke gyldne regler for late (britiske) EU-journalister ble listet opp. Her er et uhøytidelig forsøk på å oversette noen av dem til norske forhold. Det ble 10 regler, mot Kosmopolito sine 20, men så er jo ikke alt i EU nødvendigvis EØS-relevant, da.

Kort guide for late EU-journalister

1. Ikke sikker på hvordan EU eller EØS-samarbeidet fungerer og hvilke institusjoner som er involvert? Slapp av, det er ingen grunn til å skille mellom de forskjellige europeiske institusjonene og organisasjonene. Bare skriv “Brussel”.

2. Usikker på hva som skjer i EU eller EFTA-systemet? Stol på at din ene, norske kilde forteller deg den objektive sannheten. Ingen grunn til å ringe noen i Brussel for å sjekke.

3. Har du kommet over en tilfeldig, kontroversiell uttalelse fra en eller annen i EU-parlamentet? Start i så fall artikkelen din med “EU vil…” Enhver parlamentariker kan refereres til som “innflytelsesrik” eller “kilde nær prosessen”.

4. Bruk begrepene “EU-byråkrat” eller “Brussel-byråkrat” så ofte du kan. De mer erfarne kan ty til “Eurokrat”. Føy gjerne til adjektiver som “ikke-valgt” eller “høyt betalt”.

5. Ikke bry deg om å lære deg noe annet fremmedspråk enn engelsk. Det forkludrer bare ting. De beste EU-sakene finner du uansett i den britiske tabloidpressen.

6. Husk at alle EU-saker i norske medier må inneholde en ja eller nei til EU-vinkel.

(more…)

Greske tilstander? Også i London går det hett for seg i politikken. Foto: CC: S.Punter

Hvem er egentlig den europeiske pasient? Det kriserammede Hellas som ikke vil la seg redde av de andre euro-landene og setter fyr på sine egne landsmenn?

Eller hva med Storbritannia? Avisen Daily Mail advarer mot greske tilstander etter valget når regningen skal gjøres opp og kuttene kommer. Det er valg i Storbritannia dag og ferske tall viser at landet har et høyere offentlig gjeldsopptak enn Hellas.

Det er det hete tema som ingen av de ledende politikerne har villet ta fatt i under valgkampen.

Avisene  kaller valget det viktigste på mange årtier. Men de sier ikke for hvem.

For politikerne eller velgerne eller den viktigste finansindustrien i London som er rammet av krisen.

Det britiske valget er jevnt til det siste. Den konservative kandidaten David Cameron ligger best an med en drøy tredel av stemmene (36 prosent) og kan vinne rundt 300 plasser i Parlamentet. Det holder nesten til rent flertall på grunn av den britiske valgordningen der vinneren av de 650 valgkretsene tar parlamentsplassen alene.

Kan ikke Cameron regjere alene vil han trolig vende seg til regionale partier eller de liberale for å danne en koalisjon.

Kampen mellom sosialdemokratene, Labour, og de liberale er helt jevn, og den sittende statsministeren Gordon Brown har en sjanse til å fortsette om han blir større enn de liberale og tilbyr sine rivaler en koalisjon.  Både Labour og LibDem ligger an til å få i underkant av 30 prosent av stemmene. De andre partiene med sjanse på parlamentsplass er regionale partier i Skottland, Wales og Nord-Irland.

Norske journalister følger EU på toppmøte i Brussel i 2009. Fra høyre Ketil Wiedswang, Dagens Næringsliv, Jarle Håkonsen, NRK, Trygve Mellvang-Berg, NTB, Einar Hagvaag, Dagbladet og Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen og Einar Hagvaag, Dagbladet. Nå er det snart bare Skjøtskift igjen. Foto: Dag Yngland

Stortinget åpner kontor i Brusssel, fortalte NTB og  TV2 i helgen. Begrunnelsen er behovet for å følge med på hva som skjer i EU-hovedstaden. Der blir allerede de fleste norske lover til – i form av EU-direktiver vi innfører via EØS-avtalen.

Morsomt at norske parlamentarikere også finner arbeidet i Brussel interessant. De vil finne mange gamle og nye venner der. Se listen over hvem som gjør hva her. Dessverre for journalistene blir et stadig færre av dem. De fleste er pendlere (inklusive undertegnede – fra Berlin). Dagbladet og Dagens Næringsliv er blant dem som nylig har lagt ned sine kontorer i byen.

De er heller ikke de eneste. Pressekorpset i Brussel er blitt dramatisk mindre under nedskjæringene som har rammet mediene etter finanskrisen. Utenriksministrene i de 27 EU-landene har også fått mindre å gjøre etter at Lisboa-traktaten ga mer makt til EUs parlament og Ministerråd. Når regjeringssjefene møtes til toppmøte denne uken har de ikke lenger automatisk rett til å være med på møtene. Regjeringssjefene kan velge den ministeren som er mest aktuell. Den nye situasjonen fikk nylig utenriksministrene til å samles på seminar i Finlands utmark for å tenke over sin nye rolle. For når selv Stortinget i et utenforland rykker inn er vel EU blitt innenriks?

Ungarsk allmennkringkasting er rammet av en alvorlig krise. Finansiering over statsbudsjettet og politisk press svekker uavhengigheten.

Ordet allmennkringkasting eller public service forutsetter at man kan snakke om allmenne eller offentlige interesser som institusjonene skal gjenspeile. Men hvordan skal allmenne interesser defineres? Spørsmålet er blitt akutt i Ungarn og tas nå også opp av statsminister Gordon Bajnai, etter at public service-institusjonene i landet er rystet av skandaler som gir begrepet “statskanal” en ny — og definitivt uønsket — mening.

(more…)

Brakken hvor Anne Frank måtte jobbe i den nederlandske transittleiren Westerbork i 1944 er brent ned til grunnen. Brannen var antakelig påsatt.

Tyske myndigheter vurderer å tvinge banker til å akseptere statlige midler og delvis nasjonalisering. Frykten er at Tyskland vil oppleve en “credit crunch.”

Skal du utforske kunstscenen i Praha? Kom deg ut av Tsjekkias turistokkuperte gamleby og oppdag mengder av fascinerende samtidskunst i rask utvikling.

Ordkrigen over Wikipedias bruk av over 3000 bilder fra National Portrait Gallery intensiveres. Her burde nok partene begynne å samarbeide…

I løpet av de neste 12 månedene kommer så godt som alle nyhetsorganisasjoner å ta seg betalt for innhold på nettet, hevder sjefredaktør Lionel Barber i Financial Times.

Ny rapport om unge menneskers medievaner, skrevet av en 15-åring, skaper overskrifter i London. Twitter avvises, reklame online beskrives som bortkastet og tenåringer betaler ikke for musikk og aviser.

Brussel foreslår strengere regler for banker som svar på finanskrisen. “Vi vil forhindre at lynet slår ned to ganger”, sa Jose Manuel Barroso, Kommisjonens president.

London retter oppmerksomheten mot tomme herskapsboliger. Paul Palmer lever av å få tomme hus i bruk igjen. Områdene er ikke fattigslige, Mayfair er hjem til finansfolk, kjendiser og noen få okkupanter.

Det er på tide å forkaste hypotesen om sammenhengen mellom høyt kolesterolnivå og hjerteinfarkt. Flere studier viser at infarktpasienter har lavere kolesterolnivåer enn resten av befolkningen.

Philips Electronics gjorde det bedre enn ventet i andre kvartal, takket være fokuseringen på elektroniske helseduppeditter rettet mot privatmarkedet.

Den nederlandske sikkerhetstjenesten (AIVD) blir trukket for retten etter at avisen De Telegraaf oppdaget at journalistene hadde blitt avlyttet.

Apropos avlytting: Avisen News of the World i England skal politietterforskes etter å ha hacket seg inn på mobiltelefoner til tusenvis av mennesker, inkludert politikere og kjendiser. Alt for å lage nyhetssaker.

Mennesker med gode språkferdigheter tidlig i livet har mindre sjanse for å utvikle Alzheimers senere i livet, viser ny undersøkelse fra forskere på Johns Hopkins-universitetet.

Pirate Bays tjeneste Ipredator kan lanseres allerede til helgen. Da sendes innbydelsene ut til de 170.000 menneskene som står i kø for å skjule sin identitet på nettet. “Dette er imponerende tall og de skremmer meg. Jeg ville helst slippe denne typen tjenester, men det nåværende stasiregimet gør det nødvendig,” uttaler Peter Sunde. Diskusjonen går høyt i bloggosfæren.

Sertifiseringen, poleringen og handelen med diamanter i den belgiske byen Antwerpen er redusert kraftig på gunn av finanskrisen. Bransjen er svært avhengig av bankvesenet for finansiering.

Den tyske regjeringen har sammen med Østerrike og Sveits trukket støtten til det kontroversielle tyrkiske vannkraftprosjektet Ilisu-dammen. Dammen vil oversvømme en antikk by og 10.000 mennesker må flytte.

Kathrine Raadim (foto: Ap)

Arbeiderpartiet har kontakter på mange nivåer i EU og de europeiske hovedstedene, blant annet gjennom Party of European Socialists (PES), den sosialdemokratiske partisammenslutningen. Likevel er ikke dette godt nok hvis man skal være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosessene, mener internasjonal rådgiver Kathrine Raadim.

— Vi kan skryte av at vi er i Brussel et par-tre ganger i halvåret med våre parlamentarikere, men det holder ikke i forhold til det løpende arbeidet, det er helt klart. Vi hadde nok klart å fange opp mer og hatt enda bedre informasjon hvis vi hadde hatt noen der permanent, sier hun, og legger til at partiet er begynt å diskutere nettopp det å være til stede i Brussel på fast basis.
(more…)

• Nei til statlig sensur.
• Uhindret adgang til offentlig informasjon.
• Journalistenes kilder skal beskyttes mot overvåkning.
• Private bedrifter må ikke bruke økonomisk press for å endre journalistisk innhold.
• Journalister må få uhindret adgang også til informasjon i andre land.

Det er noen av punktene i et EU-charter om pressefrihet som nylig ble undertegnet av redaktører og journalister fra 19 EU-land. De fleste punktene er selvfølgelige og ukontroversielle i majoriteten av medlemsland, men slett ikke i alle. Igår ble charteret presentert i Brussel. Charteret er i alle fall det første europeiske forsøket på å finne en felles standard. Og initiativet kom fra journalistene selv — nesten uten at politikerne blandet seg inn. EUs kommissær for informasjonssamfunnet, Viviane Reding, hilser tiltaket velkomment.

Den svenske EU-journalistikken er undermåls, skriver Kristin Wester i en rapport utgitt av tankesmien Timbro. Wester har intervjuet rundt ti journalister, medieforskere og journalister og produsert en kort, men desto mer lesverdig rapport der dette er en av konklusjonene:

De flesta som medverkar i denna rapport är överens om att ansvaret för den undermåliga EU-bevakningen är tredelat mellan partierna, medborgarna och medierna. Man har hamnat i en ond spiral, där medierna inte rapporterar för att det inte finns något läsarintresse och för att politikerna inte för upp EU på agendan. Politikerna i sin tur talar inte om EU på grund av att det saknas väljarintresse och medietryck. Medborgarna å sin sida agerar rationellt när de struntar i ett EU som varken medier eller politiker verkar bry sig om. Dessutom ligger ja/nej-debatten fortfarande kvar som en femton år gammal våt filt över alltihop.

(more…)