Fra Piran, Slovenia (foto: shaggyshoo, CC-lisens: by-nd)
Slovenerne sa i gårsdagens folkeavsteming ja til at grensetvisten med Kroatia skal løses ved internasjonal mekling. Men flertallet var temmelig knapt flertall — 51,5 prosent mot 48,5 prosent nei-stemmer. Dermed er det ingen fare for at Slovenia vil gjenoppta sin blokade av EUs medlemskapsforhandlinger med nabolandet. Kroatia kan håpe på å bli EUs medlem nr. 28 i 2012.
Striden om grensen i Piran-bukten har vært uløst siden de to landene erklærte seg uavhengige og trådte ut av Jugoslavia på begynnelsen av 1990-tallet.
Grensetvisten er en av mange gamle regninger på Balkan som forvansker medlemskapsforhandlinger med landene.
Ikke lett å bygge en ny stat på gammel grunn. Men Makedonia alias FYROM alias Nord-Makedonia prøver likevel. Foto: CC:
Kriserammede Hellas har signalisert at landet kan være åpen for en løsning i striden om Makedonia…ehm..som det slett ikke heter for grekere. Der er Makedonia nemlig en provins i Hellas. Nå har greske politikere lansert en løsning – Makedonia i nord kan få kalle seg Nord-Makedonia – så lenge det virkelige Makedonia (i Hellas) forblir i sør.
Landet som kaller seg republikken Makedonia heter i Hellas – om noe i det hele tatt – Fyrom (Former Yugoslavian Republic of Macedonia). Helt siden jugo-republikken ble selvstendig i 1991 har grekerne blokkert bruken av Makedonia-navnet i internasjonale organisasjoner som EU og FN.
Det britiske magasinet The Economist hadde nylig en usedvanlig velskreven artikkel om striden mellom “landet som trenger hjelp” (alias Hellas) og landet som ikke kan nevnes (alias Makedonia). Så absurd kan internasjonalt diplomati være. Men det er jo fortsatt bedre å krangle med ord enn å føre krig.
Gravsteinene i minnesmerket etter massakren i Srebrenica. Foto: CC/Mikael Büker
Debatten i Beograd tok 13 timer og var svært intens. Men i morgentimene onsdag ble det serbiske parlamentet endelig enige om en resolusjon som beklaget drapene som serbisk milits utførte på rundt 8 000 muslimske gutter og menn i den bosnisk-serbiske byen Srebrenica i 1995.
Resolusjonen fordømmer overgrepene og beklager dem overfor de overlevendes familier. Den ble vedtatt med en knapp majoritet. Men de serbiske politikerne unngikk å omtale massakren som et folkemord.
Likevel kan vedtaket få stor betydning for Serbias sjanser til å bli medlem av EU. Arven fra Balkan-krigene på 90-tallet ligger som et blyteppe over serbernes bestrebelser på å bli opptatt i det gode selskap. Særlig unge mennesker ønsker en fremtid utenfor fortidens krigerske skygger. Serbia håper å sende sin EU-søknad neste år.
I dag er det 65 år siden frigjøringen av Auschwitz. Esther Bejarano overlevde dødsleiren og årene siden ved hjelp av musikk. Nå har 85-åringen slått seg sammen med det unge tyrkiske hiphopbandet Microphone Mafia for å spre det anti-rasistiske budskapet til tysk ungdom:
Ifølge forfatteren Roberto Saviano er afrikanerne Italias nye helter. De kommer til Italia for å ta jobber ingen andre vil ha, men har også begynt å forsvare rettigheter italienerne ikke tør forsvare. Saviano bønnfaller afrikanerne: “don’t go — don’t leave us alone with the mafias.”
Monarkiet i Nederland er det dyreste i Europa, bare slått av Storbritannias kongelige, ifølge den belgiske professoren Herman Matthijs. Data viser at nederlenderne betaler 39,6 millioner euro for sin dronning Beatrix i året. Det tilsvarende tallet for Norges kongelige utgifter er 28 millioner euro, dvs 230 millioner norske kroner.
Norge og EU skal sammen sette en stopper Islands råfiske for å redde økonomien på øya. Norge og EU er enige om nye fiskekvoter etter lange forhandlinger. Avtalen var i havn tirsdag natt og inkluderer en ti-års plan for makrell, den mest verdifulle fisken i Nordsjøen.
Togene står i Norge, men går på Balkan. Toglinjen mellom Sarajevo og Beograd, via Kroatia er gjenopstått etter 18 år. De håpefulle tror at toget skal binde de ulike land og mennesker tettere sammen, nostalgisk er den i alle fall.
Serbere, montenegrinere og makedonere feirer. Fra i dag kan de reise visumfritt til Schengen-landene. Serbia markerte begivenheten med å spandere en Europa-rundtur på 50 utvalgte medborgere:
The 50 were selected through the “Europe for Everyone” project because they all showed exceptional leadership skills and hard work in helping their communities. Among the passengers there are humanitarian workers, students who have had excellent showings in international competitions, firefighters and doctors who have saved people’s lives.
I Makedonia samlet tusenvis av folk seg på den sentrale plassen i Skopje for å feire fredag kveld. Og Montenegro markerer visumfriheten ved å sende 100 medborgere til Roma på søndag.
OPPDATERING: Vesna Peric Zimonjic skriver i Independent om hva visumfrihet betyr for folk flest i en region som hadde vent seg til dette godet før det ble revet vekk fra dem i den destruktive nasjonalismen som ledet til og fulgte Jugoslavias sammenbrudd:
To many young people, family tales of night drives to Trieste in northern Italy for a day of shopping, of weekends in Munich, Venice or Rome seemed like fairy tales. In the past, hundreds of thousands of Yugoslavs spent their summers travelling freely around the continent – but their children grew up knowing none of this, and many fell for Milosevic propaganda in the Nineties which claimed that the imposition of visas was part of an international conspiracy against their freedom-loving nation. As the rumours of impending visa-free travel gained credibility last summer, thousands rushed to police stations to apply for the new, EU-style biometric passports. So far, more than 1.5 million out of 7.4 million Serbs have been issued with them.
Nederland gir opp sin motstand mot tettere forbindelser mellom Serbia og EU, ifølge ncr.nl. Nederlenderne har lenge blokkert Serbias ønsker om EU-medlemskapssamtaler grunnet landets haltende samarbeid med FN-tribunalet for det tidligere Jugoslavia. Det vil si, den manglende pågripelsen av Ratko Mladic, den krigsforbryter-tiltale tidligere generalen for serberne under krigen i Bosnia.
Den styrende treparti-koalisjonen i Nederland sier nå at de ser klare positive utviklingstrekk i Serbia. Man mener fremdeles at samtaler om EU-medlemskap kun kan starte når Serbia fult ut samarbeider med FN-tribunalet, men er villig til å la aktor Serge Brammertz avgjøre dette.
Brammertz vil komme med sin raport om serbisk samarbeidsvilje 3. desember, og deretter vil Nederland vurdere om de dropper det absolutte kravet om at Mladic må pågripes og utleveres til Haag. Nederland forventer at Brammertz’ rapport vil være positiv. Tidligere i år slakket de på visumreglene for serbiske studenter og ga Serbia handelsfordeler innenfor EU.
EU-kommisjonen la i juli frem forslag om at borgere fra Serbia, Makedonia og Montenegro skal kunne reise visumfritt innen Schengen fra neste år. Europaparlamentet stemte torsdag for at visumfriheten innføres allerede fra 19. desember.
Samme dag som Radovan Karadzic forskanset seg alene på cella i Haag, var det stinn brakke i EU-kommisjonens delegasjon ved Brandenburger Tor i Berlin — til alminnelig forbauselse, for temaet for kveldens debattmøte var utvidelse av EU til Vest-Balkan (det tidligere Jugoslavia). Muligens en indikasjon på at flere enn politiske eliter og EU-nerder lar seg engasjere av dette likevel? Panelet, kanskje inspirert av den overraskende publikumsinteressen, leverte en inspirert debatt; her er noen nedskriblede hovedpunkter:
Makedonia oppfyller kriteriene for å begynne forhandlinger om medlemskap i EU, var meldingen fra kommissæren for utvidelse Olli Rehn i dag. Det er framskritt i forhandlingene med Kroatia, og de kan kanskje sluttføres neste år. Fra før er som kjent Slovenia medlem.
Da gjenstår fra resten av eks-Jugoslavia Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Kosovo, og på Vest-Balkan for øvrig Albania. Montenegro og Albania har søkt, Serbia må “bare” få fakket Ratko Mladic først, ellers gjør de god framgang. Rapporten Rehn la fram i dag er som ventet ikke særlig positiv til Bosnia:
Bosnia and Herzegovina urgently needs to speed up key reforms. The country’s European future requires a shared vision on the overall direction of the country by its leadership, the political will to meet European integration requirements and to meet the conditions which have been set for the closure of the OHR.
Alt ved det gamle? Nei, kanskje ikke. Utrolig nok, noe kan være i ferd med å skje i Bosnia som Kommisjonen kanskje ikke har fått med seg, kanskje fant det best ikke å nevne.
Sarajevo, jugosfærens hjerte? (foto: Rob Hogeslag, CC-lisens: by)
Morsom ordlek fra The Economist: Jugoslavia er dødt, leve jugosfæren. Båndene som så brutalt ble kuttet over på 1990-tallet, knyttes nå sammen igjen:
This huge shift in the daily life of the western Balkans is happening without fanfare. Few people have even noticed it. Those within the sphere take it for granted. Those outside are blithely ignorant. Perhaps that is not surprising. Good news is no news: the preparatory meeting to set up a south-east European firefighting centre, part of the Regional Co-operation Council, is hardly worth mentioning even in Sarajevo (where it took place), let alone anywhere else. Yet it is precisely the fact that soldiers who were fighting one another not long ago now train together, or that firemen co-operate on a routine basis or that everyone from vets to central bankers meets with almost dreary regularity which constitutes the good news.
Bevegelsen Mjafts logo (foto fra filmen The Albanian Renaissance)
Gårsdagens parlamentsvalg i Albania ble avviklet på en bedre måte enn tidligere, men var langt fra perfekt, lyder den foreløpige konklusjonen fra OSSE. Både under valgkampen og på valgdagen ble det registrert episoder som ikke hører hjemme i frie og rettferdige demokratiske valg.
OPPDATERING 1. juli: Det endelige valgresultatet er ennå ikke helt klart, selv om det konservative partiet til statsminister Sali Berisha sier det har vunnet en knapp seier. Sosialistene avviser dette og hevder regjeringspartiet har manipulert valget. Endelig resultat er ventet i slutten av uken.
OPPDATERING 6. juli: Berishas parti har fått 70 av de 140 representantene i nasjonalforsamlingen. For å få et styringsdyktig flertall har Berisha inngått en avtale med “Den sosialistiske bevegelsen for integrasjon”, som fikk fire representanter. Avtalen reflekterer den viktigste prioriteringen for alle albanske partier: å bringe landet nærmere EU-medlemskap, skriver Financial Times.
Vurderingen fra valgobservatørene blir sett på som svært viktig for Albanias håp om å få fart på prosessen mot EU-medlemskap. Albanias stabilitets- og assosieringsavtale med EU trådte i kraft 1. april. Et møysommelig arbeid venter og mye gjenstår før landet oppfyller de formelle kravene, og albanerne selv er svært opptatt av lettelser i EUs visumregler. I dag er reise til Schengen-området svært vanskelig for de fleste albanere. Tankesmien ESI har laget en oversikt over hvor Albania og de øvrige Balkan-landene står i dette arbeidet.
ESI står også bak en serie dokumentarfilmer om landene på Balkan og deres vei mot Europa. I filmen om Albania — sterkt anbefalt — spiller ungdomsbevegelsen Mjaft (Nok!) en viktig rolle. Mjaft ble stiftet i 2002 og har gjort seg bemerket med en revitalisering og modernisering av Albanias politiske liv, med vekt på ikke-vold og praktisk orienterte, fredelige aksjoner — ofte med humoristisk tilsnitt. Fra ESIs omtale:
In the following years, Mjaft evolved from a campaign into a movement with 8,000 members, 1,000 volunteers, and branches in 18 cities across Albania. It is now the biggest youth movement in the country, active on issues from violence against women to freedom of the press, from human trafficking to road safety.
ESI tar såpass hardt i at de kaller det som nå foregår i Albania for en “renessanse”, men intet mindre enn en gjenfødelse er nødvendig etter årene med kommunistisk undertrykkelse og vanstyre. At Albania bare 20 år etter kommunismens fall i år leverte sin søknad om EU-medlemskap, er vel tegn godt nok på hvor mye som har skjedd på kort tid. Løfte om EU-medlemskap som motor for reform er fortsatt virkningsfullt.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
