Europabloggen.no

Ny meningsmåling (pdf) lagt av BBC viser at andelen klimaskeptiske briter er økende. Britene er skeptiske til menneskeskapte forandringer og det er nå flere som tviler på enn som tror på forskernes påstander.

Pro-russiske Viktor Janukovitsj blir trolig Ukrainas nye president. Men med en margin på under 3 prosentpoeng, langt mindre enn forventet, er det lite trolig at utfordreren, sittende statsminister Julia Timosjenko, vil gi seg uten kamp.

Føroya Bank fra Færøyene er på omfattende oppkjøpsrunde i Danmark. 12 av Sparbanks filialer er gått under hammeren for 370 millioner norske kroner. Hva er det med øystater og bankvesenet?

Tonnevis av søppel blir hvert år kastet ut i jordens havområder til skade for mennesker og dyr — for ikke å snakke om fugler. Spiegel Online omtaler ny tysk rapport som viser at alle tilltak fra FN og EU for å rense opp havområdene har vært fullstendig mislykkede.

EU-kommisjonen og noen medlemsstater vil omdefinere palmeoljeplantasjer til “skogsområder”. Nå skal den mest miljøskadelige metoden for å produsere biodiesel gjøres stueren og nedhuggingen av regnskogen usynliggjøres. En skog er jo tross alt en skog.

Sveits lokker ikke lenger som skatteparadis. Europeiske ledere forsøker å skremme sine borgere fra å bruke landets hemmelige konti. Foto: P. Larsson, Creative Commons

Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.

Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.

Les mer »

EU-kommisjonen gir i 2010 over 55 millioner kroner i subsidier til ulike organisasjoner og tankesmier. Beløpet fordeles på 58 ulike organisasjoner (pdf) som Cafe Babel og the European Policy Centre. Kritikerne sier at EU på denne måten kjøper seg sin egen heiagjeng.

Mannlige brystreduksjoner øker mest innen kosmetisk kirurgi i Storbritannia, for andre år på rad. Den populære “mannepuppereduksjonen” har økt med over 80 prosent og presset fra dagens mannsidealer tilsier at økningen bare vil fortsette, ifølge British Association of Aesthetic Plastic Surgeons.

EU vil skru ned volumet på Europas mp3-spillere. Millioner av mennesker står i fare for å få ødelagt hørselen grunnet for høy musikk og EU vil ha grensen ned mot 85-decibel-merket.

Olof Palme-pris til den kontroversielle danske forfatter Carsten Jensen. Han er kjent for sin kritikk av dansk innvandringspolitikk og Irak-krigen. Motstand mot tildelingen lar ikke vente på seg: “Til lykke, Carsten Jensen! Prisen som du mottar er fra selvsensurens Sverige, den politiske korrekthets høyborg. Fortell i din takketale at selvsensur nå også har nådd Danmark. Fortell om Kurt Westergaards skjebne”.

Kunstner-okkuperte bygninger i Paris blir kjøpt opp av Paris by, renovert og gitt tilbake til okkupantene for en billig penge. Populære kunststudioer blir holdt åpne for både kunstnere, turister og kunstelskere. For husløse og pengelense unge: husokkupasjon er løsningen?

Wolfgang Ischinger (foto: Sebastian Zwez)

Den årlige sikkerhetskonferansen i München samler topp-politikere og analytikere på feltet internasjonal politikk og sikkerhetspolitikk. Konferansen finner sted 5-7. februar, og i dag er jeg på en forhåndsbriefing i Berlin med Wolfgang Ischinger, konferansens ordstyrer. Han har formulert mottoet for årets konferanse: “No more excuses”. 2009 var året for store visjoner, som Obamas tale i Kairo. Nå er det tid for handling.

Målet med konferansen er å samle beslutningstakere i internasjonal politikk i ett rom, sier Ischinger. Tradisjonen med konferansen går 55 år tilbake i tid. Mange vil huske at det var på München-konferansen i 2003 at Joschka Fischer, da utenriksminister, utfordret USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld om begrunnelsen for Irak-krigen: “I am not convinced”.

Opprinnelig var det transatlantiske og europeiske sikkerhetsspørsmål som var hovedtema, men i dag kan man ikke se disse spørsmålene uavhengig av andre regioner, feks Afghanistan, slår Ischinger fast. Fra Norge er forsvarsminister Grete Faremo påmeldt.

Hovedtalen på åpningsdagen blir holdt av Kinas utenriksminister, og dette er første gang et kinesisk regjeringsmedlem deltar på konferansen. Dette er konferansens hovedtemaer:

• Europeisk sikkerhetsarkitektur, særlig med henblikk på Russlands rolle.
• NATOs rolle: Anders Fogh Rasmussen skal holde en prinsipiell tale om NATO og det blir en paneldebatt om NATOs strategiske konsept. Det blir også egen debatt om Afghanistan og NATO, bl.a med Hamid Karzai, Richard Holbrooke.
• Nedrustning: Bl.a. om å hindre spredning av atomvåpen.
• Midtøsten: Bl.a. med deltakere fra Tyrkia og Israel.

Ischinger er særlig opptatt av å diskutere Europas rolle:

— Tar vi europeere mål av oss til å være en “global player”? Hvis ja, ønsker vi også å være det i Asia? Hva betyr det for vår tilstedeværelse i denne regionen? Dette er grunnleggende strategiske spørsmål som blir for lite diskutert ellers, sier han.

En nedtur for denne ambisjonen er at det ser ut til at verken EUs “utenriksminister” Ashton eller Spanias statsminister — som representant for EU-formannskapet — kommer til konferansen. Ischinger virker noe oppgitt over at Lady Ashton ikke kommer. Men han peker også på at den nye EU-kommisjonen, der Ashton er visepresident, ennå ikke er formelt i gang; den er forsinket på grunn av høringene i Europaparlamentet.

Rett etter konferansen, 7. februar, starter et nytt initiativ som Ischinger selv er med på som Europas representant: Euro-Atlantic Security Initiative har også Sam Nunn med USA og Igor Ivanov fra Russland. Carnegie Endowment støtter prosjektet.

I dag er det 65 år siden frigjøringen av Auschwitz. Esther Bejarano overlevde dødsleiren og årene siden ved hjelp av musikk. Nå har 85-åringen slått seg sammen med det unge tyrkiske hiphopbandet Microphone Mafia for å spre det anti-rasistiske budskapet til tysk ungdom:

Ifølge forfatteren Roberto Saviano er afrikanerne Italias nye helter. De kommer til Italia for å ta jobber ingen andre vil ha, men har også begynt å forsvare rettigheter italienerne ikke tør forsvare. Saviano bønnfaller afrikanerne: “don’t go — don’t leave us alone with the mafias.”

Monarkiet i Nederland er det dyreste i Europa, bare slått av Storbritannias kongelige, ifølge den belgiske professoren Herman Matthijs. Data viser at nederlenderne betaler 39,6 millioner euro for sin dronning Beatrix i året. Det tilsvarende tallet for Norges kongelige utgifter er 28 millioner euro, dvs 230 millioner norske kroner.

Norge og EU skal sammen sette en stopper Islands råfiske for å redde økonomien på øya. Norge og EU er enige om nye fiskekvoter etter lange forhandlinger. Avtalen var i havn tirsdag natt og inkluderer en ti-års plan for makrell, den mest verdifulle fisken i Nordsjøen.

Togene står i Norge, men går på Balkan. Toglinjen mellom Sarajevo og Beograd, via Kroatia er gjenopstått etter 18 år. De håpefulle tror at toget skal binde de ulike land og mennesker tettere sammen, nostalgisk er den i alle fall.

FT-spaltist Wolfgang Münchau mener det er fire måter den økonomiske krisen i Hellas kan utvikle seg videre på:

1. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser og må reddes av EU- eller eurolandene, noe som ville innebære at eurokrater tar over finansdepartementet i Athen og setter i verk de nødvendige innstramningstiltak (mildt sagt upopulært blant grekerne).
2. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser, men at EU-kollegene ikke trår til. Da vil krisen spre seg til Portugal og kanskje Spania.
3. At den greske regjeringen kan presses til selv å sette i verk innstramningene som trengs. Dette er løsningen man klamrer seg til i Brussel.
4. At den greske regjeringen presenterer en pakke som ikke går langt nok, men som “lurer” omverdenen til å tro at den har situasjonen under kontroll. Politisk fristende, men bare en måte å berede grunnen for nye kriser senere, mener Münchau.

Eurosonens troverdighet står på spill, konkluderer Münchau dramatisk:

Not only is the credibility of Greece at stake, but also that of the eurozone itself. The eurozone will have to find a way to manage crises such as this one, in a consistent manner – short of political union. Europe should start preparing crisis-management procedures now. Unless and until this happens, we should not be surprised that intelligent people will claim with some justification that the eurozone is an incomplete, and more importantly, a finite project.

Münchau står for øvrig bak nettstedet Eurointelligence, med analyser av europeisk økonomi.

I krigen mot internett er “Kina versus Google” blitt den blodrøde slagmark, men de mindre omtalte angrep og trefninger i land som burde visst bedre er kanskje vel så farlige for friheten på nettet.

Ukraina kan se frem til en ny valgomgang den 7. februar, da søndagens valg ikke ga en klar vinner. Slaget står mellom opposisjonsleder og tidligere valgfusker Viktor Janukovitsj og nåværende “oransje” statsminister Julia Timosjenko. Vil landets 46 millioner innbyggere ønske fornyede bånd til sin tidligere unionspartner eller gå vesterover?

Det britiske Faculty of Public Health som representerer 3300 leger og spesialister vil forby transfett i britiske matvarer. Transfett øker risikoen for blant annet hjertinfarkt og Alzheimers og finnes i de fleste ferdigmatprodukter, samt kjeks og margarin. Transfett er allerede forbudt i Danmark.

Fast food-skatt i Romania, økt pris på sjokolade i Danmark og restriksjoner på transfett i Spania. Ettersom den europeiske befolkning eser ut, prøver myndighetene å lovpålegge oss en bedre helse.

Danskene har fått med seg karikatur-helomvendingen i Norge etter det siste angrepet på Kurt Westergaard. I Danmark, derimot, har man denne gangen holdt en lav profil. Volden har hatt sin effekt.

EUs nye "utenriksminister" Catherine Ashton får ta den første støyten for den nye kommisjonen under høringen i EU-parlamentet i dag. Foto: European Parliament

Idag starter Europa-parlamentet høringen av de foreslåtte medlemmene til den nye EU-kommisjonen. Førstekvinne ut er Baronesse Cahterine Ashton. Lady Ashton er foreslått som EUs nye høyrepresentant - jobben som i praksis skal være EUs nye utenriksminister. Valget av Ashton er blitt kritisert, fordi hun har  relativt lite erfaring både med EU og med utenrikssaker.

Det er i alt 26 kommisærer som skal godkjennes for jobben i  den nye “EU-regjeringen” - eller kommisjonen som den heter siden regjerer på vegne av de 27 medlemslandene. 13 av kommisærene var med i den forrige som også ble ledet av kommisjonspresident Jose Manuel Barroso.

Han er allerede godkjent av medlemslandene som ny kommisjonsleder. Europa-parlamentet kan formelt sett ikke nekte enkeltkommisærer jobben - bare si nei til hele kommisjonen. Men ved forrige valg i 2004 la parlamentet press på kommisjonen og hindret ansettelsen av en italiensk kommisær  på grunn av hans negative syn på homofile. En ungarsk kandidat ble trukket tilbake etter at han i utspørringen viste lite kunnskap om det som skulle bli hans fagfelt som energikommisær.

Høringene av kommisærene vil foregå frem til den 26.januar da kommisjonen skal være utnevnt.

Du kan følge høringene her.

Så var det nedsatt, det lovede utvalget som skal “foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder”. Det blir en nesten helnorsk affære, ett av 12 medlemmer er “utlending”, og det er til og med en svenske. Språkproblemer blir da ikke noe tema, men det slår meg at et noe mer internasjonalt preg over utvalget kunne vært spennende. Her er de 12: (pdf)

Leder: Fredrik Sejersted, professor dr juris, leder for Senter for Europarett, Universitetet i Oslo
Nestleder: Liv Monica Bargem Stubholt, investeringsdirektør i Aker ASA, Oslo
Frank Aarebrot, professor, Institutt for sammenlignende politikk, UiB, Bergen
Lise Rye, førsteamanuensis, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, Trondheim
Dag Seierstad, fagperson EU/EØS, Lillehammer
Helene Sjursen, seniorforsker på ARENA, UiO, Oslo
Fredrik Bøckman Finstad, advokat i advokatfirmaet Thommessen AS, Oslo
Kate Hansen Bundt, europaforsker, Akershus
Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved økonomisk institutt, UiO, Oslo
Jonas Tallberg, professor ved institutt for statsvitenskap, Stockholms universitet, Sverige
Jon Erik Dølvik, forskningssjef FAFO, Oslo
Peter Arbo, førsteamanuensis ved Norges Fiskerihøgskole, Tromsø

Og her er mandatet: (pdf)

Les mer »

Hæh, er dette det nye EU? Pressefotografene i Brussel strevde med å finne spennende bilder da EU presenterte sitt nye trippelformannskap. De tre neste presidentskapslandene Spania, Belgia og Ungarn har valgt en nøytral felles logo i nasjonale farger. Foto: Dag Yngland

Kan EU bli kjedeligere nå? Svenskene har nettopp avsluttet et effektivt og vellykket EU-formannskap med innføringen av Lisboa-traktaten som prikken over i´en. Nå ventet en skadeskutt trio og to doldiser på å ta EU inn i fremtiden. Men heldigvis har vi Mr.Bean.

Det er Spania som har EU-formannskapet dette halvåret. Landet har allerede gjort jobben tre ganger og har satt seg store mål for de neste seks månedene. Europeisk økonomi skal ut av finanskrisen, EU skal bli viktigere i verden (!) og komme nærmere sine 500 millioner borgere. Dessuten skal EU-landene samarbeide mer  med andre regioner som Latin-Amerika og Nord-Afrika. Det skal også pustes nytt liv i fredsprosessen i Midtøsten. Luftige planer og masse møter. Alt som før i Brussel, altså.

Spanias utenriksminister,  Diego Lopez Garrido, har antydet at Spania vil komme i Guiness rekordbok på grunn av de mange toppmøtene dette halvåret. Wow! Det kommer sikkert til å bli lagt merke til….!  EU sliter allerede med å fange interessen hos folk flest og gjør det neppe med enda flere møter.

Mange politisk interesserte hadde håpet at Lisboa-traktaten skulle bringe mer demokrati, mer debatt og friske frontfigurer i kommisjon, parlament og ministerråd (der medlemslandene møter med sine regjeringssjefer), men de store medlemslandene ville det annerledes. Tysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy trumfet gjennom den flinke, men fargeløse belgieren Herman van Rompuy som ny president for Ministerrådet. Britenes statsminister Gordon Brown fikk besatt stillingen som EUs utenriksminister - eller “Høyrepresentant” med sin favoritt, Baroness Ashton of Upholland.

Selv de ivrigste EU-interesserte sliter med å vise begeistring om dagen. Stort kjedeligere enn dette blir det ikke. Men valget er bevisst. Det er de nasjonale europeiske politikerne som skal stråle på EUs scene - ikke EUs byråkrater.

Les mer »