Innlegg merket ‘krise’

Europas virkelige skiller

Av - 25.5.2014 14:38
Splittet Europa. Mat, sex, tro og støynivå kan være like gode indikatorer som politikk for å forstår resultatet av helgens valg på nytt Europa-parlament. Grafikk: Yanko Tsvetkov, Atlas of Prejudice

Splittet Europa. Mat, sex, tro og støynivå kan være like gode indikatorer som politikk for å forstår resultatet av helgens valg på nytt Europa-parlament. Grafikk: Yanko Tsvetkov, Atlas of Prejudice

De første valgmålingene i Europa-valget tyder på at det er vanskelig å få  EU-velgerne opp av hagestolene og inn i valglokalene. Målinger publisert i magasinet Der Spiegel  tyder på at oppslutningen i flere land kan bli lavere enn i 2009 (43 %). Slovakia og Latvia kan oppslutningen ha ligget så lavt som under 20 %. Går oppslutningen under 40 % av velgerne er vel det et  nederlag for EUs institusjoner. Parlamentet har de siste årene fått styrket sin makt nettopp for å aktivisere velgerne.I

De nasjonale og regionale kritikerne av EU mener at de virkelige skillelinjene går andre steder enn høyre-venstre. De går på kryss og tvers etter kultur, språk, seksuelle vaner, mat og drikke og temparament og samfunnsform. Med sitt “Fordommenes atlas” har Yanko Tsvetkov laget en lett satire over hva europeerne mener om hverandre og hvor skillene virkelig går (se over).

Andre mener det er en felles europeisk identitet under utvikling – spesielt blant yngre europeere som er vokt opp med det blå-gule stjernebanneret. Er f.eks. skjeggedivaen fra Meldodi Grand Prix – “Conchita Wurst” selve symbolet på Europa? Kunne en transe ha vunnet en slik felles konkurranse i Russland, Kina eller Amerika?

Selv den eldre garde som har bygget opp Europa er deprimert. En av Tysklands mest populære eks-presidenter, Roman Herzog, maner til mer skepsis overfor EUs nye makt for å hindre at den blir en felle fremfor en fordel for alle europeere. Hva slags verdier er det velgerne vil ha når de som i Italia velger en klovn fremfor sine etablerte politikere?

Valgresultatet vil neppe være klart før sent søndag kveld, men da kan du følge det her. I mellomtiden får du nyte den europeiske luksus med å gå ut å hygge deg på valgkvelden. Europa er tross all politisk ignoranse et av de fredeligste, rikeste og hyggeligste kontinenter på denne planeten.

Litt lysere i euroland?

Av - 15.1.2013 09:41
Et nytt smil i euro-krisen. Den nederlanske finansministeren Jeroen Dijsselbloem ligger best an til å bli ny leder for euro-gruppen. Kan sosialdemokraten bli symbolet på et venepunkt i euro-krisen?Foto: Partij van de Arbeid

Et nytt smil i euro-krisen. Den nederlanske finansministeren Jeroen Dijsselbloem ligger best an til å bli ny leder for euro-gruppen. Kan sosialdemokraten bli symbolet på et vendepunkt i euro-krisen?
Foto: Partij van de Arbeid

Det er lenge siden det kom gode nyheter i euro-krisen, men de siste dagene har det vært et lite skifte til mer optimisme. Det begynte med den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi som før helgen mente offentlig at euro-landene har det verste i krisen bak seg. Han fikk følge av ratingbyrået Standard & Poor´s og den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble som også mente å se et vendepunkt i euro-krisen i løpet av 2013.

Finansminister Schäuble, som av mange i Sør-Europa blir sett på som arkitekten bak den strenge sparepolitikken i EU, tok i går imot en av de sterkeste kritikerne av den beske medisinen. Den greske venstrerebellen, Alexis Tsipras, møtte Schäuble i Berlin etter å ha vært på en kommuniskongress i Berlin for å minnes drapene på de to kommunistikonene Rosa Luxembourg og Karl Liebknecht i den 15.januar 1919.

_ Det er en god sjanse for meg og Hr. Schäuble til å utveksle synspunkter, skriver Tsipras i en kommentar på sin hjemmeside. Tsipras mener EU-landenes kursendring og beslutningen om å gi Hellas mer tid til reformene bekrefter at han hadde rett med sine synspunkter i valgkampen i Hellas i mai i fjor. Tsipras venstreparti, Syriza, ble det største opposisjonspartiet etter det valget foran sosialdemokratene i Pasok.

Finansminister Schäuble på sin side sa under møtet at Hellas ikke har noe alternativ til reformer og sparepolitikken. Møtet mellom de to, som skulle ha vart i en halv time, drøyde en hel time. Schäuble sa seg fornøyd med at de to politiske motstanderne kunne ha en dialog og diskusjon.

I Hellas er frykten for vold og terror som følge av sparekursen økt etter at det mandag ble skutt mot den greske statsministerens kontor. Terror fra venstreorienterte grupper har tidligere vært et problem i Hellas. Tsipras ringte statsminister Antonio Samaras fra Berlin og ga uttrykk for sin medfølelse.

Ny euro-sjef

De 17 euro-landene ser også ut til å ha blitt enige om en ny leder for de månedlige euro-gruppe-møtene. Den nederlandske finansministeren, Jeroen Dijsselbloum, vil etterfølge avtroppende sjefen, den luxembourgske statsministeren Jean-Claude Juncker, skriver det tyske magasinet Der Spiegel. Avgjørelsen vli bli tatt på euro-finansministrenes neste møte på mandag den 21.januar.

Men selv om EU-landene er blitt mer enige om hvordan krisen skal løses har det ikke hindret islendingene fra å ta en pause i sin EU-debatt. Island har søkt om medlemskap og kan bli medlem fra neste år, men har valgt å utsette forhandlingene med EU til etter valget i april.

EU leder vant OL

Av - 7.8.2012 10:10

EU-sentrisk medaljetelling (ill. medaltracker.eu)

Kina og USA dominerer medaljekampen i sommer-OL – tilsynelatende uten rivaler. Men i kampen mellom kontinenter  ligger Europa langt bedre an ifølge denne listen. Selv Kina med 1.3 miliarder mennesker blir da liggende langt etter de 500 millioner europeerne i EU.

De drøye 200 millionene i Sveits, Norge, Island, europeisk Russland, Tyrkia og landene på Balkan er ikke regnet med. USA med sine drøye 300 millioner havner på tredje plass. Den offisielle medaljekampen kan du følge her.

Den uoffisielle EU-listen er heller ikke populær i alle medlemsland. De EU-skeptiske britene ligger allerede på tredje plass i de nasjonale listene og er lite interessert i å delta på en europeisk variant uten eget flagg. Før OL i Kina for fire år siden reagerte tabloidavisen The Sun rasende på et forslag om å la EU-landenes atleter marsjere inn på Fugleredet-stadion i Beijing med både nasjonale flagg og EU-flagget.

Forslaget fra den tidligere presidenten for EU-kommisjonen, Romano Prodi (1999-2004) ble heller ikke virkelighet ved årets leker i London. Finans- og eurokrisen har fått EUs medlemsland til å konkurrere i budsjettdisiplin, gjeldskutt og arbeisløshet i stedet.

***
Vi iler til med en OPPDATERING etter at lekene er over. EU “vant” medaljekampen med hele 92 gull, nøyaktig dobbelt så mange som USA. Mer sportsfaglig seriøst: Ungarns innsats er vel så oppsiktsvekkende som vertslandets. 8 gull og 17 medaljer totalt er virkelig imponerende for et land med 10 millioner innbyggere.

Mot et nytt E-Uår

Av - 4.1.2012 14:46

EU har i hele 2011 vært preget av krise eller ”la crise” på fransk. Det smaker slettes ikke så godt som det høres ut, snarere tvert om. Dessuten er det flere kriser. De man hører mest om er gjeldskrisen og €urokrisen. Mer alvorlige er konsekvensene dette får for det politiske og sosiale systemet, som også er i dyp krise i de fleste europeiske land sør for Tyskland. Ulike bevegelser som ”de forbanna” eller ”99 prosent” viser at man beveger seg mot en grense for hva som er akseptabelt i land som liker å kalle seg demokratier. Europa og dets politikere er tatt som gisler av Markedet, dets lynraske børsroboter og de amerikanske kredittvurderingsbyråene.

2011 kan se ut som et “annus horribilis”, men det vil vise seg å ha vært et “annus mirabilis”, sa presidenten for Det europeiske råd (statssjefene) Herman Van Rompuy i Europaparlamentet i desember, da han skulle oppsummere EUs 16. krisemøte på to år. 2011, et mirakuløst år? Siden Van Rompuy er troende katolikk har han kanskje mer nærkontakt med mirakler enn den mer pragmatisk pregete protestant og prestedatter Angela Merkel. Men for folk flest i Europa har året som nettopp er tilbakelagt vært mirakelløst. Anført av duoen Merkozy har EUs ledere med tryllestaven manet fram den ene “omfattende løsning” etter den andre. Men etter noen dager er trylleeffekten vekk og Markedssjakalene er igjen på jakt etter det svakeste dyret i €uroflokken.
(more…)

Var det avtalt spill?

Av - 9.12.2011 16:03

Var det kansler Angela Merkel som fikk sin vilje på EU-toppmøtet?

Var det kansler Angela Merkel som fikk sin vilje på EU-toppmøtet?

Hvem ble egentlig vinnere og tapere etter denne ukens euromøte i Brussel? Var det “Merkozy” sin fikk gjennomslag for sitt forslag om gjeldsbrems – eller var det britenes David Cameron som bremset opp EU på vei mot overnasjonalitet i finanspolitikken? Eller var det hele avtalt spill?
Her er et par teorier som sirkulere mens pressekonferansene i Brussel avsluttes.

Dette er starten på et Europa i to hastigheter, mener magasinet Der Spiegel. Kansler Angela Merkels overkjørsel av britenes David Cameron kan skade EUs ånd. Tiden da enighet var viktigere enn resultater er over. Nå vinner de som samler flertallet bak seg. Sinkene kan komme etter. Heretter er det “lov å være uenig” i EU.

_ EU må tåle sin verste splittelse i sin 54 år lange historie, mener EU-skeptikerne i Daily Telegraph . Årsaken er at de 17 euro-landene vil inngå forpliktende avtaler om gjeldsbrems og nye stabilitetskrav på tross av britenes veto. Men av de EU-landene som ikke har euro, vurderer å følge euro-landene. Sverige og Ungarn støttet først britene, men skal senere ha sagts eg villig til å vurdere stabilitetspakken til “Merkozy” (slik kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy kalles på grunn av sitt stadig tettere samarbeid).

(more…)

Et luftslott av gevinster?

Av - 12.11.2011 12:02

Etter 18 års søknadsbehandling – har Russland fått grønt lys for sitt medlemskap i WTO.

Strenge krav
Men Russland må gå med på en ganske streng og krevende liste med premisser dersom landet skal få være med i handelsorganisasjonen. Spørsmålet er hva russerne faktisk vil få igjen for et slikt medlemsskap?

Noen av premissene WTO har fastsatt er blant annet at en rekke tollsatser på import må senkes. Toll på blant annet kjøtt, korn og elektriske artikler må ned.

WTO krever også at Russland ikke lenger får gi bøndene eksport-subsidier som gjør det lettere for russiske bønder å eksportere korn til utlandet. En del statseide selskaper må også privatiseres.

Luftslott?
Kravene er klare, men hva som blir utfallet for Russland er uklart. Eksperter og forkjempere for WTO peker på at Russland vil få en mer ”gjennomsiktig” økonomi med ekte konkurranse, fremfor korrupsjon. Dersom Russland blir medlem vil det altså bli mer forutsigbart for utenlandske investorer å investere i Russland. Men er det så enkelt? Vil stereotypiene om å investere Russland endres kun som en følge av et WTO medlemskap? For ikke å snakke om Russlands egen organisering av business… Trolig vil lite endres med det første.
(more…)

Silvios svanesang

Av - 29.9.2011 10:27
Silvio blir 75. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi fyller 75 år denne uken. Mens resten av Europa diskuterer gjeldskrisen og euroens fremtid skryter Silvio på seg unge damer. Foto: Dag Yngland

Silvio blir 75. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi fyller 75 år idag. Mens Europa diskuterer gjeldskrise og euroens fremtid er Silvio opptatt av unge damer. Foto: Dag Yngland

Hver dag går Silvio Berlusconi frem foran speilet og sier.

— Ja! Jeg liker meg, jeg liker meg!

Det gjorde han sikkert også på idag. For nå fyller “Il Cavaliere” 75 år.

_ Den som liker seg selv blir også likt av andre, mener Berlusconi.

Men nå det er stadig færre som liker ham. Selv i hjemlandet Italia virker ikke lenger den gamle suksessformelen som damenes glade venn og evige optimist.

Historiene om unge piker som dukker opp på fester sponset av hans velhavende venner, skaper pinlig berørthet hos hans katolske og borgerlige kjernevelgere.

Sjarmør og damevenn ja, men med unge prositituerte, nei.
Berlusconi har fortsatt støtte av en fjerdedel av velgerne i Italia. Men selv hans nære allierte i regionalpartiet Liga Nord spekulerer nå på om regjeringen bryter sammen før valget i 2013.

Gjeldsgiganten
En grunn kan være at Hellas-krisen springer over til Italia.
_ Vi utgjør bare 2 prosent av eurolands økonomi og har 3 prosent av gjelden, sa den greske finansministeren Venizelos forrige uke, det er andre som har 25 prosent….

(more…)

Euro eller ikke euro?

Av - 12.3.2011 09:54
Hvem er hvem i euroland?

Euro-landene (i blått) setter mer og mer av den økonomiske dagsorden i EU. Presset for deltagelse øker i kandidatlandene (grønt) og unntakslandene (rødt). I Kosovo og Montenegro (fiolett) er euroen gyldig valuta uten at landene er medlem i eurosonen. Grafikk: CC/Gdmercury

Det er spørsmålet stadig flere EU-land må stille seg. Krisen i euro-sonen har ført til et stadig tettere samarbeid om den økonomiske politikken. Det er i ferd med å dreie debatten fra spørsmålet om gjeldstyngede land må ut av valutasamarbeidet – til om ikke flere må med. Presset om euro-medlemskap øker på utenforland som Danmark, Sverige, Polen og Storbritannia.

En forsmak på debatten kom på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel. Der ble de 17 euro-landene enige om den nye europakten for økonomisk samarbeid. Den er en utvannet versjon av den fransk-tyske “konkurranseevnepakten” som tok til orde for harmonisering av reglene for skattenivå, lønnstillegg og pensjonsalder. Landene skulle også innføre en såkalt “gjeldsbrems” som skal hindre at landene lager gjeldsbomber i fremtiden.

Etter massiv motstand fra landene uten euro måtte Tyskland og Frankrike la EU-kommisjonens Jose Manuel Barroso vaske ut de strengeste formuleringene, men retningen er den samme. EU-landene – med eller uten euro – vil i fremtiden samordne stadig mer av sin økonomiske politikk. I Danmark er det allerede en gryende euro-debatt – etter at landet to ganger tidligere har sagt nei til euroen.

På toppmøtet sikret grekerne seg bedre betingelser for sine kriselån fra sine EU-partnerne, mens irene ikke fikk til en slik forbedret avtale. Diskusjonen om hjelp eller hjelp til selvhjelp var hard mellom de gjeldsplagede landene i sør og vest og de økonomisk stabile landene i nord  som bidrar mest til hjelpepakkene.

Hellas kunne stråle som flink gutt i klassen og vise til omfattende privatisering og sparetiltak som gir mer penger i den greske statskassen. Dermed oppfylte landet kravene de andre euro-partnerne hadde satt til å forbedre landets økonomiske situasjon med lavere renter. Også Portugal fikk ros av Tysklands kansler, Angela Merkel, for kraftige kutt i offentlige utgifter.

Irene var under press for å heve sitt lave skattenivå for bedrifter. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy omtalte det irske skattenivået som “ødeleggende element”, men irenes statsminister Enda Kenny kjempet hardt for å beholde ordningen. Men så fikk han heller ingen premie i form av lavere rente på lånene i hjelpepakken fra EU.


De gjorde det igjen…

Av - 26.3.2010 08:27
De gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gode venner gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gjeldstyngede grekere kan reddes av de andre euro-landene om de følger kansler Angela Merkels strenge regler. Det ble resultatet av Hellas-debatten på EUs toppmøte igår kveld og i natt. Kansler Merkel fikk gjennomslag for sitt syn om at EU bare skal steppe inn om Hellas står foran gjeldskollaps.

Hellas må tåle at Det internasjonale pengefondet blir hovedpartner for å komme ut av gjeldskrisen og nærmest setter landet under administrasjon. For grekerne – som i går feiret sin nasjonaldag (frigjøringen fra tyrkerne i 1821) – var det en bitter pille å svelge. Men de får i alle fall hjelp til å redusere gjeldsberget på 300 milliarder dollar (2400 milliarder kroner).

Striden om hjelp til Hellas sto mellom den konservative Merkel og en koalisjon av EUs institusjoner, andre søreuropeiske land som selv sliter med gjeldsproblemer og sosialdemokratiske regjeringssjefer som støttet den greske statsministeren og sosialdemokraten Georgios Papandreou.

Merkel viste til at Tyskland ville være største bidragsyter (rundt 25 prosent) til en slik hjelpepakke og satte frem tre krav for å bla opp.

1) Pengefondet IMF skal overvåke og kontrollere gjeldskrisen i Hellas.

2) Euro-landene kan komme på banen om Hellas ber om det. De 15 andre euro-landene må enstemmig godkjenne en slik hjelpepakke.

3) Euro-landene skal stramme inn på kravene for deltagelse i euro-samarbeidet og det må være mulig å utelukke medlemmer som ikke følger reglene.

Merkel fikk gjennomslag for de to første punktene etter å ha fått støtte av Frankrike, mens det tredje kravet om strengere regler mer var som et bondeoffer å regne.  I det fransk-tyske sluttdokumentet heter det likevel at alle EU-landene må bli bedre til å koordinere og overvåke sine egne økonomier. I den franske versjonen antydes det også at EU må få en egen økonomisk regjering for euro-sonen.

Når den franske presidenten allierte seg med sin tyske partner fungerte den europeiske motoren igjen.

De to største medlemslandene trumfet sin vilje gjennom overfor de såkalte Club Med-statene (Itallia, Spania og Portugal) etter at Frankrike byttet side til “germanerne”. De latinske landene frykter selv å bli neste gjeldsoffer om Hellas skulle kollapse og ønsket støtte fra de rikere fetterne i nord.

(more…)