Det tsjekkiske EU-formannskapet er over. Det var morsomt for oss journalister, men et mareritt for politikerne. Nå kommer nøkterne svensker.
Tsjekkia over. EU under. Foto: Vlastula, CC-lisens: by-nc-sa
Badesex, kunstsjokk og politisk blokade har dominert medienes dekning av det tsjekkiske EU-formannskapet det siste halvåret. For oss skandaleorienterte journalister har den tsjekkiske ledelsen av EUs ministerråd (der de nasjonale regjeringene er representert) vært en spennende tid.
Det begynte med den tsjekkiske kunstneren David Cerny som provoserte de andre medlemslandene med en installasjon i bygningen til EUs Ministeråd. Kunstneren fremstilte blant annet Bulgaria som en arabisk stådass. Tyskland var et nett motorveier i en form som kunne minne om nazistenes hakekors. Svenskene var en kjedelig IKEA-pakke. De fleste forsto ironien, men bulgarerne klagde og fikk sin del av installasjonen dekket til.
Så ble statsministeren Mirek Topolanek kastet midt i formannskapet etter en strid i eget parlament. Det er valg i Tsjekkia til høsten og den sosialdemokratiske opposisjonen så ikke ut til å like at Topolanek hadde suksess som EU-leder. I tsjekkisk politikk veksler misunnelse lett med lysten på en heltemodig provokasjon.
Topolanek rakk også å fornærme den amerikanske presidenten Barack Obama ved å omtale hans økonomiske politikk som “veien til helvete” rett før Obama kom til toppmøtet i Praha. Etter sin avgang ble han avbildet i europeiske aviser i intime situasjoner med lettkledde damer på hytta til den italienske statsministeren Silvio Berlusconi. Selv hevdet han bildene var manipulert.
Presidenten Vaclav Klaus har under hele formannskapet strittet imot EU-elitens planer om å få på plass den såkalte Lisboa-traktaten. Den åpner blant annet for flertallsbeslutninger i EUs Ministerråd og fjerner den nasjonale vetoretten. Klaus har alliert seg med britiske og irske integrasjonsskeptikere som håper at en konservativ seier i det neste britiske parlamentsvalget skal velte hele Lisboa-traktaten. Men selv om de ikke klarer alt dette har de fått gjennomslag for at alle land fortsatt skal ha en egen kommisær i EUs regjering – EU-kommisjonen. Og de har fått mange til å tenke nok en gang – over hvor mye integrasjon EU egentlig trenger.
Hvor ille eller gode var egentlig tsjekkerne? Debatten raser. Tilhengerne av Lisboa-trakaten ser tsjekkernes rebelske formannskap som et bevis på at små land ikke lenger makter den store byrden det er å ha et slikt verv.
Men samtidig hilses like “lille Sverige” velkommen som et land som kan dra avtalen i land. Når svenskenes statsminister Fredrik Reinfeldt og utenriksminister Carl Bildt overtar den 1.juli er det to pragmatiske EU-tilhengere som overtar.
Men uten de rebelske tsjekkernes intellektuelle og politiske provokasjoner hadde de ikke vært mer enn vanlige svenske tråkmonser. EU trenger debatt og fremdrift – ikke enighet og stillstand.
Innlegg
