Europabloggen.no

Observante Europablogg-lesere (askefaste eller ei) har for lengst notert seg at vi har fått sving på nyhetsfeeden i høyrespalten. Meldingene hentes fra vår Twitter-liste EU-stoff, som nå teller 88 håndplukkede tvitrere. Til sammen danner de en informativ og morsom miks av nyhetstips — ofte med de aller siste breaking news –, personlige kortmeldinger og debattinnlegg.

Men listen kan helt sikkert bli både lengre og bedre. Savner du noen? Hvem synes du bør være med? Vi er interessert i tips om alle som har noe nyttig å melde om Europa- og EU-relaterte spørsmål, fra ulike geografiske og tematiske perspektiver. Bruk kommentarfeltet eller send direkte melding til @europablogg.

Ikke lett å bygge en ny stat på gammel grunn. Men Makedonia alias FYROM alias Nord-Makedonia prøver likevel. Foto: CC:

Kriserammede Hellas har signalisert at landet kan være åpen for en løsning i striden om Makedonia…ehm..som det slett ikke heter for grekere. Der er Makedonia nemlig en provins i Hellas. Nå har greske politikere lansert en løsning – Makedonia i nord kan få kalle seg Nord-Makedonia – så lenge det virkelige Makedonia (i Hellas) forblir i sør.

Landet som kaller seg republikken Makedonia heter i Hellas – om noe i det hele tatt – Fyrom (Former Yugoslavian Republic of Macedonia). Helt siden jugo-republikken ble selvstendig i 1991 har grekerne blokkert bruken av Makedonia-navnet i internasjonale organisasjoner som EU og FN.

Det britiske magasinet The Economist hadde nylig  en usedvanlig velskreven artikkel om striden mellom “landet som trenger hjelp” (alias Hellas) og landet som ikke kan nevnes (alias Makedonia). Så absurd kan internasjonalt diplomati være. Men det er jo fortsatt bedre å krangle med ord enn å føre krig.

(more…)

Endelig felles europeisk påske med påskeegg og påskehare. Foto: CC/Torley

I år kan endelig alle europeerne feire felles påske. Men det er ikke EU som har skylden eller æren for harmoniseringen. Det er månen.

Påsken feires nemlig normalt på ulik tid i de katolske, protestantiske og ortodokse delene av det religøse Europa. Slik har det vært siden kirken splittet seg i en østlig og en vestlig del i 1054 og senere fikk ulike tidsregninger i form av de julianske og gregorianske kalenderne. Men i år og neste år faller månens faser  og de to tidsregningene sammen på en slik måte at påsken feires samtidig i øst og vest. Det har ikke skjedd siden 1942/43 og ville ikke skje igjen før 2071-72.

All grunn til å feire ekstra i år, altså. Og kanskje tenke over hva vi gjør på denne høytiden som egentlig er en blanding av kristen høytid, gammel germansk vårfest og jødisk pesach.

Hvem kom først - påskeharen eller egget?

(more…)

Gravsteinene i minnesmerket etter massakren i Srebrenica. Foto: CC/Mikael Büker

Debatten i Beograd tok 13 timer og var svært intens. Men i morgentimene onsdag ble det serbiske parlamentet endelig enige om en resolusjon som beklaget drapene som serbisk milits utførte på rundt 8 000 muslimske gutter og menn i den bosnisk-serbiske byen Srebrenica i 1995.

Resolusjonen fordømmer  overgrepene og beklager dem overfor de overlevendes familier. Den ble vedtatt med en knapp majoritet. Men de serbiske politikerne unngikk å omtale massakren som et folkemord.

Likevel kan vedtaket få stor betydning for Serbias sjanser til å bli medlem av EU. Arven fra Balkan-krigene på 90-tallet ligger som et blyteppe over serbernes bestrebelser på å bli opptatt i det gode selskap. Særlig unge mennesker ønsker en fremtid utenfor fortidens krigerske skygger. Serbia håper å sende sin EU-søknad neste år.

Europa ifølge polakkene?

I serien europeiske fordommer er vi kommet til Polen! Kilden for kartet fremstår som meget uklar, men det ble i hvert fall funnet hos Edward Lucas.

Når vi først er i gang, kan vi vel også ta med Bulgaria. Dette kartet er absolutt av høyere grafisk kvalitet og laget av alphadesigner.

Europa ifølge Bulgaria (ill: Alphadesigner, CC: by-nc-nd)

Se også flere av hans kart med stikkord fordommer.

Ikke gå foran toget, heter det på denne plakaten i Hviterussland. Straffen er 0,5 prosent av minimumslønnen. Men for andre forbrytelser er det dødsstraff. Foto: CC/Novocortex

2009 var et godt år for motstandere av døsstraff i Europa. Ingen ble henrettet i europeiske fengsler ifjor, ifølge Amnesty International. Det skal være første gang noensinne i Europas blodige historie. I dag har hele 48 av Europas 50 stater avskaffet dødsstraffen. Portugal var først ute i 1867 og senere har menneskeligheten bredt seg østover til det i dag bare er Latvia og Hviterussland igjen.

EU-medlemmet Latvia har fortsatt rom for bruk av dødsstraff, men bare i krig. Utenfor-landet Hviterussland har dødstraff og bruker den også. Senest i mars i ble to personer henrettet i landet som styres med jernhånd av diktatoren Alexander Lukasjenko. De to dødsdømte skal ha vært de siste som sto på dødslisten, ifølge Amnesty.

Alexander Lukasjenko, president i Hvite-Russland, fortsetter å bruke dødstraff sitt hjemland. Foto: CC

Det vakte oppsikt da den norske regjeringen i 2005 gikk inn for å tvangsoppløse selskaper som ikke hadde 40 prosent kvinneandel i styrene.

Flere andre europeiske land følger nå etter med å innføre krav til kvinneandel i styrer. I Spania skal man oppnå 40 prosent innen 2015. Underhuset i det franske parlamentet godkjente tidligere i år en lov som skal sørge for 40 prosent kvinneandel innen 2016, hvis vedtatt av Senatet. Også i Italia og Nederland vurderes lignende tiltak.

Gordon Brown kalte nylig fraværet av kvinner i styrene til mange ledende britiske firmaer for ”completely unacceptable”, og regjeringen vil nå at firmaer skal rapportere om hvilke tiltak som settes i gang for å øke andelen kvinnelige ledere.

I europeiske land ligger kvinneandelen i styrer gjennomsnittlig på 10 prosent, men Spania, Italia og Frankrike ligger alle under det nivået. I Storbritannia er andelen 12 prosent.

Den norske loven fortsetter altså å generere interesse utenlands. Nylig publiserte forskere ved Universitetet i Michigan en studie som konkluderte med at norske selskapers verdi har falt som følge av kravet til kvinneandel. Årsaken skal være at kvinnene som kom inn i styrene var yngre og mindre erfarne enn dem de erstattet (via E24).

Gode venner gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gjeldstyngede grekere kan reddes av de andre euro-landene om de følger kansler Angela Merkels strenge regler. Det ble resultatet av Hellas-debatten på EUs toppmøte igår kveld og i natt. Kansler Merkel fikk gjennomslag for sitt syn om at EU bare skal steppe inn om Hellas står foran gjeldskollaps.

Hellas må tåle at Det internasjonale pengefondet blir hovedpartner for å komme ut av gjeldskrisen og nærmest setter landet under administrasjon. For grekerne – som i går feiret sin nasjonaldag (frigjøringen fra tyrkerne i 1821) – var det en bitter pille å svelge. Men de får i alle fall hjelp til å redusere gjeldsberget på 300 milliarder dollar (2400 milliarder kroner).

Striden om hjelp til Hellas sto mellom den konservative Merkel og en koalisjon av EUs institusjoner, andre søreuropeiske land som selv sliter med gjeldsproblemer og sosialdemokratiske regjeringssjefer som støttet den greske statsministeren og sosialdemokraten Georgios Papandreou.

Merkel viste til at Tyskland ville være største bidragsyter (rundt 25 prosent) til en slik hjelpepakke og satte frem tre krav for å bla opp.

1) Pengefondet IMF skal overvåke og kontrollere gjeldskrisen i Hellas.

2) Euro-landene kan komme på banen om Hellas ber om det. De 15 andre euro-landene må enstemmig godkjenne en slik hjelpepakke.

3) Euro-landene skal stramme inn på kravene for deltagelse i euro-samarbeidet og det må være mulig å utelukke medlemmer som ikke følger reglene.

Merkel fikk gjennomslag for de to første punktene etter å ha fått støtte av Frankrike, mens det tredje kravet om strengere regler mer var som et bondeoffer å regne.  I det fransk-tyske sluttdokumentet heter det likevel at alle EU-landene må bli bedre til å koordinere og overvåke sine egne økonomier. I den franske versjonen antydes det også at EU må få en egen økonomisk regjering for euro-sonen.

Når den franske presidenten allierte seg med sin tyske partner fungerte den europeiske motoren igjen.

De to største medlemslandene trumfet sin vilje gjennom overfor de såkalte Club Med-statene (Itallia, Spania og Portugal) etter at Frankrike byttet side til “germanerne”. De latinske landene frykter selv å bli neste gjeldsoffer om Hellas skulle kollapse og ønsket støtte fra de rikere fetterne i nord.

(more…)

No-non-nein! En god europeer er ikke den som hjelper raskest, men som hjelper langsiktig, mener Tysklands kansler Angela Merkel om finanshjelp til det gjeldstyngede Hellas. Foto: Dag Ynglan

Er euroen i fare? Går i EU i oppløsning? Har den tyske kansleren Angela Merkel lagt seg ut med de andre 26 regjeringssjefene i spørsmålet om å gi krisehjelp til Hellas?

Har hun overkjørt EU-kommisjonen og den europeiske sentralbanken ESB?

Det mangler ikke på uværsskyer og skumle prognoser foran dagens EU-toppmøte. Alt tyder på en spennende kveld i EU-hovedstaden Brussel.

I forkant blir Merkel  i franske og britiske aviser fremstilt som Madame No – en ny utgave av jernladyen Margaret Thatcher. Den britiske statsministeren ble kjent for å ta et grepa tak om håndvesken sin og true EUs manndominerte maktstrukturer til hun fikk det som hun ville i pengspørsmål.

Offisielt står ikke en gang Hellas, finanskrisen og euroens fremtid på dagsorden. De 27 stats- og regjeringssjefene skal offisielt diskutere EUs plan for økonomisk utvikling frem til 2020, heter det i regjeringskretser i Berlin.

EU-lederne skal snakke om felles klimamål,  fattigdomsmål, forskningsmål samt finansiell og økonomisk utvikling. Det er kanskje under den siste posten Merkel vil ta ordet. En forsmak på hva hun vil si fikk vi i formiddag da hun talte i det tyske Parlamentet, Forbundsdagen.

_ Vi kan ikke leke med Europas fremtid. Dette synet vil jeg bære frem med styrke når jeg kommer til Brussel, sa Merkel i talen som ble overført på tysk TV.

(more…)

Klar for valg. EU-parlamentets president Jerzy Buzek vil gjerne ha nasjonale valg av EU-kommisærer. Foto: Marian Siedlaczek/CC

Bør EU bli mer show? Bør kandidater til EU-poster grilles og velges som politikere til nasjonale verv? Presidenten i EU-parlamentet, polske Jerzy Buzek, er i alle fall ikke fremmed for ideen. Under et foredrag på universitetet i Berlin denne uken lanserte han tanken om nasjonale valgkamper for å fremme sitt lands EU-kommisær.

Det er i så fall et brudd med tidligere praksis om å la medlemmene av EU-kommisjonen (EUs “regjering” på vegne av medlemslandene) bli utnevnt av egen nasjonal regjering, ha minst mulig nasjonalt særpreg og helst representere den heller grå og diffuse “euro-eliten”.

Foredraget i Berlin faller inn i en rekke av kjente personer som med sine såkalte Humboldt-taler har lansert nye politiske ideer. Og i en tid der unge mennesker med spenning følger syngedamer i talentkonkurranser  for Europas Melodi Grand Prix og fotballguttas kvalik for Europa-cupen, men knapt vet et navn på de som styrer verdensdelen, er kanskje ideen ikke så dum…