Europabloggen.no

Tsjernobyl-helten Anatolij Tkachuk med datter Gagarina under bokpresentasjonen i Berlin. Foto: Dag Yngland

Mannen du ser her skulle ikke vært i live….. For 25 år siden var general Anatoly Tkachuk en av fire personer som beveget seg inn i det innerste av atomreaktoren i Tsjernobyl. Oppgaven var å finne ut hva som var skjedd med det høyradioaktive plutoniumet inne i reaktor 4.

Eksplosjonen herfra hadde spredt radioaktivitet over hele Europa? Kunne det skje igjen?

Etter verdens verste atomulykke den 26.april 1086 visste ingen hva som egentlig skjedde inne i reaktoren. Før Tkachuk og tre andre gikk inn og så at reaktoren var lekk. Flytende plutoium hadde smeltet seg vei ut av reaktoren og nedover i anlegget.

De fire var en byggingeniør, en atomfysiker og to offiserer. Ingeniøren tråkket etter få minutter i størknet uran fra reaktoren. Han døde en grusom død av stråling etter 10 minutter. Atomfysikeren fikk det strålende materialet på hendene da han samlet inn prøver. Han døde etter to dager. Den andre offiseren var preget av stråleskader resten av sitt liv og døde for noen år siden.

(more…)

Ikke noe tvil om hva denne lille karen mener om atomkraft. Foto: Haakon Gunnerud.

“Abschalten! Abschalten! Abschalten!” (”slå av”/”koble fra”!) runger det fra folkemassen i Straβe des 17. Juni i Berlin, mellom Siegessäule og Brandenburger Tor. Tettheten av gule og røde faner med ”Atomkraft? Nein danke” er omtrent like høy som norske flagg var i Holmenkollen for et par uker siden. I Berlin alene skal 120 000 ha markert sin motstand mot videre bruk av atomkraft. Etter å ha gått i tog fra Potsdamer Platz var det appeller, musikkinnslag samt ett minutts stillhet for Japan. Når man regner med Hamburg, Köln og München var tallet demonstranter i går på rundt 250 000.

Katastrofen i Japan har vist en gang for alle at man må vekk fra atomkraft, mener stadig flere tyskere. Tyskland har 17 kjernefysiske reaktorer, og regjeringen besluttet i høst å forlenge levetiden på disse. Eldre kraftverk skulle være i drift til 2029, mens nyere skulle produsere energi til 2049. Denne avgjørelsen skal nå bli tatt opp til diskusjon igjen.

Det er fortsatt de som mener at Tyskland må holde på atomkraftverkene: anleggene skal være sikre; jordskjelv og tsunami er ingen trussel; uten atomkraftverk vil strømprisene bli høyere; og muligens ville man måtte importert mye strøm produsert i franske atomkraftverk. Noen mener også at opposisjonspartier utnytter atommotstanden til å få bedre oppslutning i pågående tyske delstatsvalg.

Det var for øvrig ikke bare i Tyskland det var store demonstrasjoner i går. I London skal om lag en halv million mennesker ha demonstrert mot regjeringens spareplaner.

Mye kreative utkledninger på demonstrasjonen i Berlin. Her fra S Brandenburger Tor, en mann i hjemmelaget 'vernedrakt' og med 'geigerteller'. Foto: Haakon Gunnerud.

EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.

Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.

Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.

Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.

EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.

_ Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.

Utsnitt: Landene som er mest selvforsynt med energi (ill.: energy.publicdata.eu)

Illustrasjonen er hentet fra det helt nye nettstedet Europe’s Energy, en visualisering av nøkkeldata om energi i Europa (data også om Norge). Nettstedet ble lansert på fredag i forbindelse med møtet i Det europeiske råd. Bak står en gruppe tilknyttet Open Knowledge Foundation, som jobber for frigivelse og viderebruk av offentlig sektors datakilder (se nærmere beskrivelse av energiprosjektet).

Toppmøtet fredag skulle egentlig bare ha energi som tema, men som vanlig presset andre hastesaker seg på (som redningsoperasjonen for euroen). Likevel, energipolitikken ble diskutert og er på vei til å bli et av EUs viktigste politikkområder (se toppmøtets konklusjoner (pdf)). I en artikkel i denne ukens Mandag Morgen (krever abonnement) forsøker jeg meg på en oversikt over de viktigste initiativene (de er mange), konfliktlinjene og prosessene. Både energieffektivisering, utbygging av infrastruktur, støtteordninger for fornybar energi og forsyningssikkerhet tilhører saksområdene der Kommisjonen og landene ønsker å få fortgang på samarbeidet framover. Motkreftene er mange og interessene til dels motstridende, i hvert fall på kort sikt.

I en annen artikkel i samme utgave tar Mandag Morgen opp infrastruktur spesielt, nemlig planene om “supernett” for å øke overføringskapasiteten mellom land og regioner. Artiklene inngår i en spesialnummer om energi som gis ut i sammenheng med konferansen “Kystens energi” i Svolvær denne uken.

EU-landene må investere 1 billion euro i energitiltak fram mot 2020, mener EU-kommisjonen. Onsdag presenterer den sin energistrategi, men den er lekket til Euractiv på forhånd. Noen hovedpunkter:

The Commission seeks to tap into the energy savings potential of Europe’s existing building stock. Renovation rate should be accelerated by investment incentives and innovative financial instruments like revolving funds, it argues, promising to address the problem of split incentives between tenants and owners.

Energy savings in transport, a sector that emits a fifth of Europe’s greenhouse gas emissions, will be harnessed by introducing energy efficiency standards for all vehicles and a “robust car labelling system,” the draft states.

The public sector will play a crucial role as energy efficiency criteria should “become conditionality obligations in all spheres, notably for allocating public funds,” according to the paper.

Industrial companies, on the other hand, should be encouraged to make use of energy audits. A dedicated support mechanism should be created for SMEs, it adds.

Euractiv påpeker at planen mangler klare ideer om hvordan gildet skal finansieres.

EU-kommissæren for energi Günther Oettinger vil ha et felles europeisk system for støtte til utviklingen av fornybar energi. Den tyske kommissæren vil helst innføre det tyske systemet, der bestemte energiformer som solenergi subsidieres. Men det er langt fram til en felles EU-politikk på feltet, og langt fra sikkert at tyskernes system vinner fram, sier energieksperten Severin Fischer til Euractiv.de.

Dagens EU-direktiver for fornybar energi overlater til medlemslandene å velge hvordan de vil oppmuntre til innovasjon og produksjon av fornybar energi. I EU dominerer varianter av det tyske systemet, der produksjonsstøtte gis som tilskudd av myndighetene. Mindre utbredt er grønne sertifikater, som er innført i Storbritannia og Sverige. Norge er enig med Sverige om å opprette et felles marked for slike grønne elsertifikater innen 2012 (se forklaring av begrepene).

Sertifikatordningen vil være lettere å innføre på europeisk nivå enn den tyske tilskuddsmodellen, mener Severin Fischer. Den store fordelen er nettopp at sertifikatene ikke avhenger av statstilskudd som det må finnes dekning for. Det ville bli svært vanskelig å få igjennom en slik overføring av økonomisk makt til Brussel, ikke minst fra land som Storbritannia.

På den annen side vil ikke tyskerne gi opp sin næringspolitisk motiverte satsing på tilskuddsmodellen. Den har blant annet ført til at tyske selskaper er markedsledende på solenergi.

Fischer tror Oettinger har større sjanse for å lykkes med å styrke den felles europeiske utbyggingen av kraftnettene. Dessuten setter han med utspillet om et felles regime for fornybar energi i gang en debatt om EUs rolle som pådriver. EU har definert ambisiøse mål for å øke andelen fornybar energi, og mange ser energifeltet som et område der EU kan spille en avgjørende rolle framover.

TIL LESERNE: Denne artikkelen er en test av The Guardians nye konsept, der bloggere får republisere artikler fra avisen uten kostnad. Hva synes du om at vi håndplukker artikler fra Guardian på denne måten? Se også mer om konseptet.

This article titled “Climate scientists in race to predict where natural disaster will strike next” was written by Robin McKie, for The Observer on Saturday 14th August 2010 23.06 UTC

The world’s leading climate scientists will gather this week in the United States to hammer out plans to set up an early warning system that would predict future meteorological disasters caused by global warming.

The meeting, in Boulder, Colorado, has been arranged at diplomatic level amid fears that storms, hurricanes, droughts, flooding and other extreme weather events now threaten to trigger widespread devastation in coming decades. A series of meteorological catastrophes have dominated headlines in recent weeks, while scientists have warned that figures so far for this year suggest 2010 will be the hottest on record.

Recent events include a record-breaking heatwave that has seen Moscow blanketed with smog from burning peatlands, the splintering of a giant island of ice from the Greenland ice cap, and floods in Pakistan that have claimed the lives of at least 1,600 people and left 20 million homeless.

Scientists say events like these will become more severe and more frequent over the rest of the century as rising greenhouse gas emissions trap the sun’s heat in the lower atmosphere and bring change to Earth’s climate and weather systems. However, their ability to pinpoint exactly where and when the worst devastation will occur is still limited. The aim of the Colorado meeting is to develop more precise predictive techniques to help pinpoint the location and severity of droughts, floods, and heatwaves before they happen and so save thousands of lives.

“The events in Moscow and Pakistan are going to focus our minds very carefully when we meet in Colorado,” said Peter Stott, head of climate monitoring at the UK Met Office. “On both sides of the Atlantic we have been monitoring what has been going on with the aim of understanding their precise causes so that we can provide better warnings of future disasters.”

The meeting in Boulder will be the first full session of Ace, the Attribution of Climate-related Events, which has been set up by scientists from the world’s three leading meteorological organisations: the US National Centre for Atmospheric Research (NCAR), the UK Met Office and the US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

The aim, said Stott, would be to develop a modelling package that would allow scientists to forecast the kind of events that the world has been witnessing over the past few weeks – before they struck. The fact that the Foreign Office has been closely involved in setting up Ace reveals how seriously the issue is taken by politicians.

Meteorologists have developed remarkably effective techniques for predicting global climate changes caused by greenhouse gases. One paper, by Stott and Myles Allen of Oxford University, predicted in 1999, using temperature data from 1946 to 1996, that by 2010 global temperatures would rise by 0.8C from their second world war level. This is precisely what has happened.

But although meteorologists have developed powerful techniques for forecasting general climatic trends – which indicate that weather patterns will be warmer and wetter in many areas – their ability to predict specific outcomes remains limited. It is this problem that will be tackled, as a matter of urgency, at the Ace meeting in Boulder.

An example of the complexity that faces meteorologists is provided by the weather system that scorched Moscow, said Stott. “Moscow has a stable high pressure system over it, much like the one that brought a heatwave to Europe in 2003. However, for a while the land around the city acted as a natural air conditioner, keeping the air cool through evaporation of moisture from the ground. But the land eventually dried out and there was no more cooling. Hence the soaring temperatures.”

To forecast an event like that, scientists need to be able to quantify all the variables involved and also develop a very precise model of the land surface, added Stott.

“These are the sorts of things we need to understand. We need to be able to forecast events weeks or months ahead of their occurrence so people can mitigate their worst impacts. We also need to consider the longer-term context and see if we need to build better sea defences at a particular location and assess how high dykes or walls need to be. Certainly, one thing is clear: there is no time to waste. The effects of global warming are already upon us.”

guardian.co.uk © Guardian News & Media Limited 2010

Published via the Guardian News Feed plugin for WordPress.