Deutsche Bank Research har laget en nyttig visualisering av en rekke datakilder om eurosonen. De fleste dataene kommer fra OECD, Eurostat og IHS Global Insight, og dekker indikatorer som gjeldsgrad, BNP-vekst, arbeidsledighet, inflasjon og mye mer.
Klikk på bildet for å komme til det interaktive kartet.
Her kan man altså bygge meninger om eurolandenes problemer på tryggere grunn. Det er ikke alle datakildene som er like godt forklart — skal en gå enda dypere inn i dette, lønner det seg nok å oppsøke originalkildene hos OECD og Eurostat.
Dasser for bosser. Slike høyt hengende toalett kunne banksjefene i Frankfurt ta seg råd til før finanskrisen. Pissing på konkurrentene blir nå avløst av EUs stresstest. Foto: Dag Yngland
De største europeiske bankene må vise seg nakne. I juli får 25 av dem offentliggjort resultatene av sine stresstester fra finanskrisen. Beslutningen om å offentiggjøre bankenes strip-tease overfor myndighetene var det mest konkrete som ble besluttet på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel.
Målet er å overbevise finansmarkedene om finanskrisen ikke lenger er så tyngende og at Europas banker ikke er i så dårlig tilstand som fryktet. Spekulasjoner om problemer i spanske banker på grunn av landets eiendomskrise, har herjet i finansmarkedene den siste uken.
Det har presset euro-kursen og økt renten den spanske staten må betale for å låne penger i obligasjonsmarkedet. Men de spanske bankene med størst problemer er lokale sparebanker og ikke forretningsbanker som de i stresstesten.
EU-landene besluttet på toppmøtet også å “vurdere en skatt på finanstransaksjoner”, “styrke stabilitetspakten for euroen” og “kontrollere hverandres budsjetter bedre i fremtiden”. Et forslag om å la de europeiske bankene avsette mer midler til et fond for finanskriser blir liggende på vent etter tsjekkisk motstand.
De 27 EU-lederne var i det hele tatt mest opptatt av å avdramatisere alt som kunne minne om konflikt og krise. President Herman van Rompuy, kalte treffet sitt første normale toppmøtet siden han ble sjef for Europa-rådet av regjeringssjefer ifjor. Møtet var også redusert fra to til en dag for å vise at her var det ro og fred og lite å mase om.
Så lite politisk spennende var møtet at bloggere nå kritiserer Europas ledere for å “merkelisere” poltikken. Tendensen er oppkalt etter den tyske kansleren Angela Merkel som er kjent for sin vente og se-holdning til vanskelige politiske temaer. Men når politikken bare blir taktikk dør debatten, frykter kritikerne.
Stormen i finansmarkedene må stanses før den ender i katastrofe, mener EU. Foto: f650biker
Finansmarkedene skjelver etter at den tyske kansleren, Angela Merkel, idag varslet kraftige innstramninger i finansmarkedenes muligheter til kortsiktig spekulasjon. I første omgang gjelder de nye reglene bare i Tyskland, men det er ventet at andre europeiske land vil følge etter de neste dagene. Tyskerne leder an siden de har den største og sterkeste økonomien.
Mye tyder på at vi står foran en bølge av innstramninger, restriksjoner og nye skatter for finansmarkedene. Da EU-landene møttes i Brussel igår måtte selv britene bite i gresset og tåle mer kontroll av hedgefonds. 80 prosent av Europas hedgefonds har tilhold i London City – verdens største finanssenter.
I Berlin foregår akkurat nå en stor konferanse med finansministre og sentralbankere fra hele verden. De planlegger tiltak for å begrense markedsmakten i finansmarkedet. Tiltakene skal lanseres på G20-møtet i Canada i juni. Finansminister Sigbjørn Johnsen er blant de norske deltakerne og vil i morgen komme med en uttalelse om de norske tiltakene.
Det er i alle fall blitt mer sannsynlig etter at alle de 27 EU-landene natt til mandag ble enige om en gigantisk krisepakke på 750 milliarder euro (nær 6 000 milliarder kroner). Pengene skal i første omgang være i beredskap som et forsvarsskjold mot tillitskriser og spekulasjonsbølger i finansmarkedene. Pakken er blitt sammenlignet med alt fra “EUs atomknapp” til “en bazooka mot markedene“.
Tidsskriftet The Economist sammenligner EUs nye euroforsvar med NATOs “artikkel 5″ – den viktige paragrafen som sier at et angrep mot et av medlemmene er et angrep mot alle.
I think this bellicose talk of fighting battles with markets and being at war with perfidious bankers (to quote Mrs Merkel) may point to a useful analogy for what is going on in terms of political integration here, at least at this point. I wonder if this new intergovernmental warchest of €440 billion, working with the intergovernmental IMF, is a bit like the mutual defence clause, Article 5, in the NATO treaty, that says an attack on one member of NATO is an attack on all. That is hugely important, and commits each member government to big and serious things. But it is not the same as those member countries agreeing to pool their militaries.
Grekerne lurte seg inn i eurosonen og lot deretter humla suse. Avtalen regjeringen i Athen nå har inngått med EU og IMF forutsetter at det greske politiske og økonomiske systemet er kapabelt til et dramatisk vendepunkt av antikke dimensjoner. Er det virkelig troverdig?
For politikk- og økonominerder må den detaljerte planen Hellas har skrevet under på være den reneste gyseren. Les og døm selv — her er alle de 32 sidene (pdf). I løpet av noen få måneder nå i 2010 skal dette samfunnet altså makte å vedta, iverksette og få resultater av en skattereform, en pensjonsreform, en reform av lokaldemokratiet samt en hel rekke andre drakoniske tiltak.
Riktignok er det få insentiver som en kniv mot strupen når det gjelder å få ubehagelige ting unna, men vi kan jo tenke på hvordan det pleier å gå og hvor lang tid det tar når våre egne politikere og byråkrater (i et system som i internasjonal sammenheng regnes som effektivt og velfungerende) forsøker å gjøre noe med én av disse utfordringene. Kommunestrukturen, for eksempel.
Så det må være lov å være skeptisk til om alt dette faktisk lar seg gjennomføre på rekordtid. Hele “krimnovellen” anbefales altså — den er for øvrig ført i pennen av en eurokrat i Kommisjonen og er både konsis og velskrevet. Vil virkeligheten oppføre seg sånn, eller blir det mest fiksjon?
OPPDATERING: Det er flere som er en smule skeptiske. Statsministeren i eurolandet Slovakia sier han “ikke stoler på grekerne” og vil se resultater først, før den fattige fetter vil låne den tidligere rike onkel i sørvest penger.
The approval by the [Greek] government is not enough. We want to see laws approved by the parliament leading to cuts in salaries, pensions and social benefits. Until then the Slovak cabinet will not authorise its loan.
Er det EU eller kartet det er noe i veien med? The Economist foreslår en annerledes løsning på Europas krise - gjør om på kartet. Ill.: The Economist
Kanskje er det ikke euroen det er noe galt med, men at feil land er medlem. Hvorfor er ustabile Hellas med, men ikke stabile Danmark og Sverige? Hvorfor er finanssenteret London og britene utenfor, mens Italia og selv Pavestaten har egne euroer?
En reorganisering av Europa-kartet ville hjelpe betraktelig. Kunne de landene som ligner hverandre og har felles interesser flytte sammen sammen ville det hjelpe på den europeiske krisen. Like barn leker jo best – eller?
Kunne man flytte utenforlandet Sveits vekk fra det ustabile Italia og opp til det andre stabile utenfor-EU-landet Norge? Eller bytte ut språk-kranglefantene i Belgia med de flittige tsjekkerne så nederlenderne får naboer som ligner dem selv.
Eller hva med å dra boomlandet Polen vestover til de andre nyrike katolikkene i Irland. Mange polakker er der allerede og jobber. Kanskje Storbritannia med sin gjeldsbyrde (like stor som Hellas) burde dras sørover og bli en del av et gjeldstynget Latin-Europa.
Kanskje ikke så enkelt, men ikke såååå mye vanskeligere enn å få søreuropeerne til å tenke “nordeuropeisk og protestantisk” med sparing og budsjettdisiplin.
EU eller Hellas? Må grekerne velge mellom EU eller den greske måten å leve på? Foto: CC, Vandelizer
Hellas er reddet og får tilgang på 110 milliarder euro – nær 900 milliarder kroner – fra sine europeiske naboer og Det internasjonale pengefondet IMF de neste tre årene. Kredittflommen skal holde landet inne i euro-samarbeidet og ute av spekulantenes klør. Men er det nok? Kan man virkelig stole på greske statsbudsjett? Og vil grekerne virkelig gjennomføre de beinharde innsparingsplanene?
Det var en lett nervøs stemning mellom eurolandenes finansministre i Brussel da innsparingspakken ble forhandlet frem i helgen. Politikere og kommentatorer snakket om å være “solidariske med en synder”. For grekerne har ikke vært så nøye med å rapportere inn statistikk for budsjettunderskudd og gjeld som er viktige krav for å være med i euroen. Men mange grekere ser ikke “synden”. De har stått på sine krav om lønninger og pensjoner og fått uttelling for streiker og politisk press hos sine politikere. Nå er de sinte når godene forsvinner.
Grekerne må heretter stramme kraftig inn på livsstilen med høyere skatter, lavere offentlige lønninger og senere pensjonsalder. Men vil det være mulig å gjennomføre “protestantisk disiplin” i et land som er kjent for sine ville streiker og sivil ulydighet?
For finansministrene i de 16 euro-landene står verdens nest største valuta på spill. Hvis ikke grekerne klarer å stabilisere sin økonomi i løpet av mai frykter de andre 15 euro-landene at hele euro-samarbeidet skal smuldre opp. Mange av dem vet at Hellas egentlig ikke var kvalifisert for medlemskap da de ble medlem for 10 år siden og at landet har jukset med euro-kravene siden de ble medlem. Portugal, Irland, Spania og kanskje Italia kan bli de neste landene som kan miste markedets tillit om ikke grekerne får ryddet i eget hus.
I løpet av de siste par årene har jeg fått meg en favorittpessimist — analytikeren og Financial Times-spaltisten Wolfgang Münchau. Når topp-politikere prøver å innbille deg at finanskrisen er under kontroll, alle nødvendige tiltak er truffet og en trygg kurs er stukket ut, vær trygg på at Münchau raskt dukker opp for å peke på de gjenstående skjær i sjøen. Det viser seg ofte at han har rett — se Hellas-analysen hans fra januar.
De siste dagenes stadige greske forverring viser at vi nå har fått den europeiske versjonen av subprimekrisen, skriver han i dag. Den store faren — som Münchau og andre har advart om lenge — er at krisen sprer seg til andre utsatte euroland. For å unngå det, lister han opp tre ting som må gjøres, blant dem å sikre Hellas nødvendig arbeidsro med en forpliktelse verdt hele 80 milliarder euro over to år. Skepsisen som lyser gjennom skyldes at eurolandenes politikere så langt ikke har imponert med krisehåndteringen:
I have often wondered during the crisis what it would take for Europe’s political leaders to get ahead of the situation. There are many co-ordination problems and too many self-important people to be consulted, most of whom lack an understanding of what is going on and have a wrong sense of priorities. In such an environment, accidents happen. So far the EU’s policy process has been a net contributor to this crisis. We need to hear something that does not fall short of our lowest expectations. Otherwise Greece will be heading for default, and the crisis will spread to Portugal and beyond.
No-non-nein! En god europeer er ikke den som hjelper raskest, men som hjelper langsiktig, mener Tysklands kansler Angela Merkel om finanshjelp til det gjeldstyngede Hellas. Foto: Dag Ynglan
Er euroen i fare? Går i EU i oppløsning? Har den tyske kansleren Angela Merkel lagt seg ut med de andre 26 regjeringssjefene i spørsmålet om å gi krisehjelp til Hellas?
Har hun overkjørt EU-kommisjonen og den europeiske sentralbanken ESB?
Det mangler ikke på uværsskyer og skumle prognoser foran dagens EU-toppmøte. Alt tyder på en spennende kveld i EU-hovedstaden Brussel.
I forkant blir Merkel i franske og britiske aviser fremstilt som Madame No – en ny utgave av jernladyen Margaret Thatcher. Den britiske statsministeren ble kjent for å ta et grepa tak om håndvesken sin og true EUs manndominerte maktstrukturer til hun fikk det som hun ville i pengspørsmål.
Offisielt står ikke en gang Hellas, finanskrisen og euroens fremtid på dagsorden. De 27 stats- og regjeringssjefene skal offisielt diskutere EUs plan for økonomisk utvikling frem til 2020, heter det i regjeringskretser i Berlin.
EU-lederne skal snakke om felles klimamål, fattigdomsmål, forskningsmål samt finansiell og økonomisk utvikling. Det er kanskje under den siste posten Merkel vil ta ordet. En forsmak på hva hun vil si fikk vi i formiddag da hun talte i det tyske Parlamentet, Forbundsdagen.
_ Vi kan ikke leke med Europas fremtid. Dette synet vil jeg bære frem med styrke når jeg kommer til Brussel, sa Merkel i talen som ble overført på tysk TV.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
