Europabloggen.no

Ensomt. Kun 1,5 prosent av islendingene sa ja til avtalen med EU-landene Storbritannia og Nederland. Foto; CC/Lydurs

Islendingene har talt med unison stemme i sin første folkeavstemning. Ni av ti stemte nei til avtalen om erstatning til Nederland og Storbritannia etter Icesave-kollapsen. Eller som det islandske nettstedet Icenews beskriver det; 1,5 prosent stemte ja. Fem-seks prosent av stemmene ble kjent ugyldige.

Avstemningen kom i stand etter en politisk krise der president Olafur Grimsson nektet å underskrive regjeringens forslag for å løse konflikten med briter og nederlendere. Regjeringene i disse to landene har bladd opp erstatning til 340 000 småsparerne som satset penger på Icesave. Briter og nederlendere mener  de nå har krav på 32 milliarder kroner erstatning fra den islandske stat som har overtatt konkursboene. Islendinger flest synes dette er utpressing.

Utsiktene for Island er likevel ikke lyse. Landet trenger friske penger for å løse finanskrisen og de kan bli blokkert om det ikke blir en løsning på Icesave-konflikten. Den islandske journalisten Ragnhildur Sverrisdóttir skriver om frykten for at Islands nei skal utløse en ny krise.

Icesave-krangelen setter også Islands EU-medlemskap i fare. EU-kommisjonen godkjente nylig søknaden og mener landet kan bli medlem om et år eller to. Islendingene selv tror ikke på medlemskap om det ikke blir løsning på Icesave. Søknaden ble sendt da de håpet at EU og euroen skulle redde landet, men med Icesave er prisen for høy.

Det lysner på Island. EU vil ha landet som medlem, men islendingene ligger på været til finanskrisen er løst. Kanskje kan bytte av gjeld mot tilgang til naturressurser bli løsningen. Foto: Extreme Island

EU sier ja til Island, men islendingene sier fortsatt bare tja til EU. Det er resultatet etter den islandske skjebnedagen der EU-kommisjonen behandlet Islands EU-søknad og Islands regjering søkte en løsning på Icesave-krisen med Nederland og Storbritannia. Forhandlingene mellom EU og Island kan være avsluttet i løpet av 2011.

Men først må følgene av finanskrisen ut av verden. 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte rundt 30 milliarder kroner på kollapsen i den islandske nettbanken Icesave. Den nederlandske og den britiske regjeringen dekket tapene for sine småsparere. Men nå vil de at den islandske stat skal dekke disse tapene siden de islandske bankene bak Icesave nå er i statens eie.

Men 30 milliarder kroner tilsvarer en tredel av Islands økonomi (målt i BNP - verdien av alle varer og tjenester produsert i et år). Regjeringen har lagt frem et lovforslag, men det er ikke undertegnet av president Olafur Grimsson og må derfor ut til folkeavstemning den 6.mars. Det er ventet at forslaget vil falle.

(more…)

Tilfeldig? Neppe! Spania har funnet seg en syndebukk, spansk etterretning nileser britiske aviser etter spor. “Spania er offer for en konspirasjon som vil ødelegge landets økonomi, deretter euroen”, ifølge minister Jose Blanco. “Ingenting som har hendt, inkludert de apokalyptiske artiklene i utenlandske medier, er tilfeldig.”

I København er lavinntektsgruppene borte og byen er blitt et stort homogent og “hundedyrt” middelklassekvarter, med egen provinsbykultur. Arkitektene, kunstnerne og journalistene sitter i sine ræva koselige andelsboliger og venter på helgens dugnad. “Dødssygt! København er et dødssygt hyggehelvede” ifølge dikter Søren Ulrik Thomsen.

Polske kvinner blomstrer økonomisk etter kommunismens fall. Polske kvinner er flittige, økonomisk vellykkede og de er i ferd med å revolusjonere et dypt katolsk samfunn. De står for hver tredje nystartede virksomhet, et tall langt høyere enn ellers i Europa. Nå forlanger de også sin plass i politikken.

Ifølge genetikkprofessor Rolf Hoekstra gjennomgår menneskeheten en genetisk degenerering og vil ende opp som en skygge av sitt tidligere vel-tilpassede selv. Dette gjør ikke noe så lenge dagens samfunn opprettholdes, men den dagen vi opplever krig eller at samfunnet på annen måte bryter sammen, vil vi få oss noen stygge overraskelser.

EU-landenes ledere er kommet til enighet om en avtale for å “hjelpe” Hellas, sier Herman Van Rompuy. Hva “hjelp” innebærer her er det alle nå lurer på, selvsagt. Detaljer skal følge når dagens uformelle toppmøte i Brussel er ferdig. Vi oppdaterer utover. Se også Twitter-meldinger.

Sitat Van Rompuy: “Euro area member states will take determined and co-ordinated action if needed to safeguard financial stability in the euro area as a whole.” Men i neste åndedrag sa han: “The Greek government has not requested any financial support.” Foreløpige meldinger sier også at finansministrene skal hamre ut detaljene på mandag — så det er ikke sikkert alt blir klart i dag.

OPPDATERING: Det er lagt ut en pressemelding (pdf) signert alle regjeringssjefene. Fortsatt temmelig vagt:

We invite the Ecofin Council to adopt at its meeting of the 16th of February the recommendations to Greece based on the Commission’s proposal and the additional measures Greece has announced. The Commission will closely monitor the implementation of the recommendations in liaison with the ECB and will propose needed additional measures, drawing on the expertise of the IMF. A first assessment will be done in March.

Sveits lokker ikke lenger som skatteparadis. Europeiske ledere forsøker å skremme sine borgere fra å bruke landets hemmelige konti. Foto: P. Larsson, Creative Commons

Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.

Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.

(more…)

FT-spaltist Wolfgang Münchau mener det er fire måter den økonomiske krisen i Hellas kan utvikle seg videre på:

1. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser og må reddes av EU- eller eurolandene, noe som ville innebære at eurokrater tar over finansdepartementet i Athen og setter i verk de nødvendige innstramningstiltak (mildt sagt upopulært blant grekerne).
2. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser, men at EU-kollegene ikke trår til. Da vil krisen spre seg til Portugal og kanskje Spania.
3. At den greske regjeringen kan presses til selv å sette i verk innstramningene som trengs. Dette er løsningen man klamrer seg til i Brussel.
4. At den greske regjeringen presenterer en pakke som ikke går langt nok, men som “lurer” omverdenen til å tro at den har situasjonen under kontroll. Politisk fristende, men bare en måte å berede grunnen for nye kriser senere, mener Münchau.

Eurosonens troverdighet står på spill, konkluderer Münchau dramatisk:

Not only is the credibility of Greece at stake, but also that of the eurozone itself. The eurozone will have to find a way to manage crises such as this one, in a consistent manner – short of political union. Europe should start preparing crisis-management procedures now. Unless and until this happens, we should not be surprised that intelligent people will claim with some justification that the eurozone is an incomplete, and more importantly, a finite project.

Münchau står for øvrig bak nettstedet Eurointelligence, med analyser av europeisk økonomi.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt leder EU-toppmøtet. (foto: Dag Yngland)

Finanskrisen er ikke over, klimakrisen må vente litt og styringskrisen er under kontroll. Det er resultatet etter annen dag av EU-toppmøtet i Brussel.

Fredag ettermiddag varslet det svenske formannskapet at EU-lederne er blitt enige om et felles forhandlingsmandat til klimatoppmøtet i København i desember.

EU-lederne slet lenge med å fordele regningen for utslippskuttene de vil ha resten av verden med på når det skal etableres en ny klimaavtale etter Kyoto-avtalens utløp i 2013.

– EU er fortsatt i ledelsen på klima. La oss håpe andre vil følge etter, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt som leder EU-formannskapet dette halvåret på pressekonferansen etter toppmøtet.

(more…)

McDonald’s stenger sine tre restauranter på Island grunnet den økonomiske kollapsen på sagaøya. Den islandske kronen er så svak og skatten på importerte matvarer så høy at en Big Mac ville blitt den dyreste i verden om lønnsomheten skulle opprettholdes. Dette ifølge den såkalte Big-Mac-indeksen.

— En kilo løk importert fra Tyskland koster like mye som en flaske god whisky, forklarer Jon Ogmundson, franchisetaker for McDonald’s på Island overfor Reuters.

Ifølge Guardian er Island med i den lille eksklusive gruppen av kun fire europeiske land uten McDonald’s-restauranter. Den McDonald’s-fri sonen utenom Island består av Albania, Armenia og Bosnia-Hercegovina.

Big Mac-elskende islendinger har fram til midnatt lørdag, så er det slutt. Da stenger alle tre McDonald’s-restauranter og ifølge McDonald’s Europa vil de ikke søke ny partner på Island.

Finansmarkedet skal få nytt hus. Taket blåste av det gamle under finanskrisen. Foto.CC/

Finansmarkedet skal få et nytt tak, vegger og grunnmur etter at finanskrisen blåste vekk det gamle. En gruppe økonomiske eksperter har lagt frem fire punkter som skal redde banksjefene fra seg selv.

Når de politiske lederne for verdens 20 største økonomier (G20) denne uken møtes i amerikanske Pittsburgh er de færreste av dem eksperter på økonomi. De styrer land som kontrollerer over 80 prosent av internasjonal handel og verdens økonomiske aktivitet, men de er først og fremst politikere skal skal sikre sitt lands interesser.

Derfor ble det etter det første G20-møtet i London i april nedsatt en ekspertgruppe ledet av “Dr. Euro” - den tyske økonomen Otmar Issing. Han har en fortid som sjeføkonom i tyske Bundesbank og den europeiske sentralbanken ( ESB).  Issing var også sjefsarkitekten for innføringen av euro-valutaen for 10 år siden.

Denne uken la han frem fire punkter for å redde finansmarkedene fra seg selv. Finansekspertenes råd vil danne grunnlaget for den politiske debatten på toppmøtet. Men det er politikerne som til syvende og sist må ta beslutningene.

Her er Issing-kommisjonens råd:

(more…)

Bokhyllen Billy bør bli det nye målet på internasjonal økonomisk velstand, mener finansjournalisten Kristian Siedenburg. Det ville gjøre Norge til et mer normalt land. Foto: CC/Magnus Bäck

Finanskrisen er avblåst og verdens ledende politikere skal neste uke forsøke å hindre at noe lignende kan skje igjen. Men når de såkalte G20-landene møtes i Pittsburgh i USA bruker de kanskje feil verktøy? Burde de heller bruke Ikeas Billy-bokhylle?

Finansjournalisten Kristian Siedenburg i nyhetsbyrået Bloomberg foreslår å bruke Billy som nytt mål på verdensomspennende konsumpriser. Hyllen er standard størrelse, selges over hele verden og vil avspeile prisnivået i et land bedre enn den tradisjonelle Big Mac-indeksen som i sin tid ble lansert av tidsskriftet The Economist. Problemet med å måle prisnivået via hamburgere er at den virker prisvridende for land med dyre matvarer. Norge er ifølge Big Mac-indeksen et av verdens dyreste land, men ifølge Billy-modellen er Norge midt på treet. Den gjør plutselig Norge billig og sender Israel på pristoppen.

Det vil kanskje glede SVer og finansminister Kristin Halvorsen, men det gir også grunn til ettertanke for økonomer. Hva er det vi måler og hvorfor?

(more…)