Er det EU eller kartet det er noe i veien med? The Economist foreslår en annerledes løsning på Europas krise - gjør om på kartet. Ill.: The Economist
Kanskje er det ikke euroen det er noe galt med, men at feil land er medlem. Hvorfor er ustabile Hellas med, men ikke stabile Danmark og Sverige? Hvorfor er finanssenteret London og britene utenfor, mens Italia og selv Pavestaten har egne euroer?
En reorganisering av Europa-kartet ville hjelpe betraktelig. Kunne de landene som ligner hverandre og har felles interesser flytte sammen sammen ville det hjelpe på den europeiske krisen. Like barn leker jo best – eller?
Kunne man flytte utenforlandet Sveits vekk fra det ustabile Italia og opp til det andre stabile utenfor-EU-landet Norge? Eller bytte ut språk-kranglefantene i Belgia med de flittige tsjekkerne så nederlenderne får naboer som ligner dem selv.
Eller hva med å dra boomlandet Polen vestover til de andre nyrike katolikkene i Irland. Mange polakker er der allerede og jobber. Kanskje Storbritannia med sin gjeldsbyrde (like stor som Hellas) burde dras sørover og bli en del av et gjeldstynget Latin-Europa.
Kanskje ikke så enkelt, men ikke såååå mye vanskeligere enn å få søreuropeerne til å tenke “nordeuropeisk og protestantisk” med sparing og budsjettdisiplin.
EU eller Hellas? Må grekerne velge mellom EU eller den greske måten å leve på? Foto: CC, Vandelizer
Hellas er reddet og får tilgang på 110 milliarder euro – nær 900 milliarder kroner – fra sine europeiske naboer og Det internasjonale pengefondet IMF de neste tre årene. Kredittflommen skal holde landet inne i euro-samarbeidet og ute av spekulantenes klør. Men er det nok? Kan man virkelig stole på greske statsbudsjett? Og vil grekerne virkelig gjennomføre de beinharde innsparingsplanene?
Det var en lett nervøs stemning mellom eurolandenes finansministre i Brussel da innsparingspakken ble forhandlet frem i helgen. Politikere og kommentatorer snakket om å være “solidariske med en synder”. For grekerne har ikke vært så nøye med å rapportere inn statistikk for budsjettunderskudd og gjeld som er viktige krav for å være med i euroen. Men mange grekere ser ikke “synden”. De har stått på sine krav om lønninger og pensjoner og fått uttelling for streiker og politisk press hos sine politikere. Nå er de sinte når godene forsvinner.
Grekerne må heretter stramme kraftig inn på livsstilen med høyere skatter, lavere offentlige lønninger og senere pensjonsalder. Men vil det være mulig å gjennomføre “protestantisk disiplin” i et land som er kjent for sine ville streiker og sivil ulydighet?
For finansministrene i de 16 euro-landene står verdens nest største valuta på spill. Hvis ikke grekerne klarer å stabilisere sin økonomi i løpet av mai frykter de andre 15 euro-landene at hele euro-samarbeidet skal smuldre opp. Mange av dem vet at Hellas egentlig ikke var kvalifisert for medlemskap da de ble medlem for 10 år siden og at landet har jukset med euro-kravene siden de ble medlem. Portugal, Irland, Spania og kanskje Italia kan bli de neste landene som kan miste markedets tillit om ikke grekerne får ryddet i eget hus.
Valgdagsmålinger og de første rapportene fra stemmelokalene i Irland i morges tydet på ja-seier i folkeavstemningen om Lisboa-traktaten — og seieren skulle vise seg å bli enda klarere enn det så ut til i begynnelsen. 67,1 prosent stemte for traktaten, 32,9 prosent mot. Valgdeltakelsen var ikke høyere enn 58 prosent.
Ja-siden har dermed gått fram 20 prosentpoeng siden den første folkeavstemningen i juni i fjor. Bare to av 43 valgdistrikter stemte nei.
Resultatet blir mottatt med lettelse i Brussel og de andre medlemslandene. Alle de andre 26 medlemmene har sagt ja til traktaten, men det gjenstår fortsatt hindre. I Tsjekkia har EU-kritiske senatorer levert en ny klage til grunnlovsdomstolen. Den første høringen i saken er ikke ventet før i november, skriver EU Observer. Presset på president Vaclav Klaus for å få ham til å skrive under ratifiseringen, kommer nå til å øke kraftig. Utsettelsen har store konsekvenser:
The Czech president’s delay affects a series of other decisions including the formation of the new commission, whose term expires at the end of the month and the appointment of the beefed up EU foreign policy chief and permanent president of the European Council, new posts created by the treaty. Mr Barroso said that as soon as the treaty is ready he would “be ready to form a new commission.” But both the current commission’s term as well as the current EU foreign policy chief’s term can be extended if needed, said Mr Reinfeldt.
Truer EU sandslottene? Foto: Coir/Creative Ireland
Da skal du ta turen til Irland om dagen. Fredag er det folkeavstemning om den såkalte Lisboa-traktaten — en slags EU-grunnlov som vil fjerne de enkelte landenes vetorett, åpne for flertallsbeslutninger og skape den politiske posten EU-president. Avtalen er godkjent av parlamentene i alle de andre EU-landene, men Irland er det eneste landet som må ha folkeavstemning i tillegg.
Du skal ikke gå langt inn på en irsk pub før du møter tvil og skepsis. I går fikk jeg en lang leksjon av en mann langt nede i sin brune Guinness nummer fire eller fem. Ølet skummet og han frådet. Over rumenere og russere som han mente herjer og plyndrer landet og voldtar irske damer.
— Slikt har aldri skjedd i Irland før, sa han.
— Men de norske vikingene var heller ikke så høflige da de kom røvende og ranende for 1000 år siden, sa jeg.
— Nei, de hadde ikke på langt nær oppførst seg så ille, mente mannen som helst ville gjenforene Nord-Irland med den irske republikken og kaste ut alle andre.
— Vi er en øy!
— Og vi har slåss for vår frihet!!
_ Og vi gir ikke fra oss det til noen dumme, dresskledde duster i Dublin eller Brussel!!!
Før han viste meg veien til nabolagets beste pub og takket høflig for samtalen.
Skål for en irsk klassiker (foto: cipher, CC: by-sa)
Forholdet mellom Irland og Guinness er velkjent, men etter 250 år begynner kanskje alderen å kreve sitt? Og hvem var egentlig Arthur Guinness?
Den globale utfordringen fra demensliknende sykdommer er sterkt undervurdert. “Dagens investeringer i forskning, behandling og pleie står i sterk kontrast til utfordringene denne sykdommen vil utgjøre for pasienter, pleiere og ikke minst helsevesenet”, ifølge professor Martin Prince ved King’s College i London.
Europas digitale bibliotek sakker akterut. Google Books utvider stort mens det europeiske prosjektet Europeana kjemper med åndsverkslover og uvillige medlemsstater.
Ny lov innført i Slovakia. Fra og med 1. september kan bare det slovakiske språk brukes i offentlige sammenhenger. En bitter språkstrid utspiller seg mellom det slaviske flertallet og den ungarske minoriteten, og forholdet mellom Bratialava og Budapest er anspent.
Forrige ukes beste bilder, slik Times Online ser det.
Det hardner til i Irland to uker før folkeavstemningen (del II) om Lisboa-traktaten 2. oktober. EU-motstanderne i det britiske UK Independence Party har meldt seg på med en brosjyre (pdf) som skal deles ut til alle husstander i Irland i neste uke. Her spares det ikke på kruttet, og subtile virkemidler må du lete etter andre steder. Det skremmes med masseinnvandring fra Tyrkia, representert av en kalkun som proklamerer “Free movement for 75 million people”. Den råeste er likevel en enorm sprøyte med påskriften “Vil vi få EUtanasi?” Ikke rart at Irish Times betakker seg for den slags innblanding utenfra i valgkampinnspurten. Utenriksminister Micheal Martin kaller kampanjen fra UKIP, Sinn Fein og Youth Defence (en antiabort-gruppe) for “the most relentlessly and cynically negative campaign in Ireland’s history.”
Nei-siden har imidlertid også fått mer respektabel drahjelp. Wall Street Journals Europa-utgave kritiserte onsdag på lederplass Irlands finansminister for å forsøke å skremme irene til å stemme ja:
It should hardly need stating that Mr. Lenihan is peddling phantom terrors to scare the Irish people into voting Yes. But in a world made skittish by last year’s global credit panic, it’s just possible that someone might, at least in the absence of thought, take them seriously. Preying on those fears, in fact, seems to be the chief strategy of the Yes campaign.
Ja-siden har også sine løsere kanoner. Ryanairs ja-kampanje har vi omtalt her før, og Michael O’Leary trår i denne YouTube-videoen til i kjent stil:
Jeg har ikke vært i Irland under kampanjen og kan ikke vurdere om tonen har vært spesielt rå, men UKIPs inntreden tyder på at det hardner til nå.
Siste meningsmåling gir en fortsatt klar ja-ledelse: 52 prosent for, 25 prosent mot, 23 prosent usikre.
Fra Clonakilty, Irland (foto: Anroo. CC-lisens: by)
En måned før Irlands nye folkeavstemning om EUs Lisboa-traktat minsker ja-sidens forsprang noe. I en meningsmåling utført for Irish Times sier 46 prosent nå at de vil stemme ja til traktaten, ned 8 prosentpoeng fra avisens forrige måling i mai. 29 prosent sier nei, mens hele 25 prosent er usikre på hva de skal stemme.
Målingen inneholder mange interessante bakgrunnstall. For eksempel sier 80 prosent at de tror det er bedre å være innenfor enn utenfor EU i lys av de dårlige økonomiske tidene. De som sier de er for traktaten, er mer tilbøyelige til faktisk å oppsøke stemmelokalene.
En sammenligning med en måling tatt opp en måneds tid før den første folkeavstemningen, viser at det på den tiden var langt flere usikre velgere. Men også da hadde ja-siden et forsprang.
Kampanjen fram mot Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2. oktober ser ut til å bli, vel, fargerik. Den beskrivelsen passer i hvert fall på Michael O’Leary, Ryanair-sjefen (ledere for lavpris-flyselskaper pleier ikke å være A4, tydeligvis). I går lanserte han sin støtte til ja-siden med følgende tirade:
Without Europe and the Euro, the Irish economy would be run by our incompetent politicians, our inept civil service and the greedy public sector trade union bosses, who through social partnership have in recent years destroyed Ireland’s competitiveness, created an epidemic of useless quangos and feathered the nests of the public sector at the expense of ordinary consumers in Ireland. I believe that Ireland must vote “Yes to Europe” on 2nd October; otherwise our economic future will be destroyed by Government and Civil Service mismanagement and the narrow vested interests of the public sector trade unions.
Ryanair-flyene beklistres med store YES-merker, og Ryanair skal bruke en halv million euro på annonser i presse og på nett.
Midt i fellesferien publiserte Utenriksdepartementet et viktig dokument som ikke har fått noen offentlig oppmerksomhet hittil. “EU og Lisboa-traktaten: Virkninger for Norge” er en oversiktlig gjennomgang av hvilke endringer traktaten medfører og hva de vil få å si for Norge. Alle departementene, UD og EU-delegasjonen i Brussel har vært involvert i arbeidet.
Det at EP får større myndighet innebærer at arbeidet overfor EP må vies enda større oppmerksomhet fra norsk side. Representanter for EP er villige til å møte representanter for bl.a. ikke-medlemsland, som ønsker å fremlegge sitt syn i en sak. EP er generelt en åpen institusjon, som et meget stort antall forskjellige lobbyorganisasjoner søker å påvirke.(…) For best mulig å påvirke i forhold til EP er det viktig med god planlegging, klar definering av norsk holdning og god argumentasjon. Valg av tid og sted kan være avgjørende. Det er normalt tett synkronisering mellom regelverkbehandlingen i EP og Rådet i tidlige faser (1. behandling). Det er derfor viktig å arbeide parallelt overfor EP og Rådet. Størst mulighet for påvirkning i både EP (og Rådet) er ifm. 1. behandling, spesielt i tiden mellom en saksordfører utpekes i saken til denne kommer til avstemning i fagkomitéen. Det er langt vanskeligere å påvirke senere i prosessen (spesielt i 2. behandling og senere). I forholdet til EP bør det understrekes at ikke bare regjeringen, men også Stortinget og de politiske partiene kan spille en sentral rolle.
Som kjent er det ennå ikke sikkert at Lisboa-traktaten blir innført. Hvis irene sier ja i den nye folkeavstemningen 2. oktober, slik målingene til nå har indikert, ligger imidlertid alt til rette. Også i Tyskland må det gås en ny runde etter at forfatningsdomstolen grep inn i juni, men det vil være svært overraskende hvis Forbundsdagen ikke får på plass den nødvendige nye loven om Lisboa før valget i Tyskland i september.
Det er 4.000 ledige studieplasser på danske universiteter samtidig med at 7.500 studenter har fått avslag på sine førstevalg. De unge er bortskjemte, barnslige og lite fleksible — de godtar kun drømmestudiet i storbyen, ifølge forsker, studiesjef og minister.
Hver juli klatrer tusenvis av irske pilgrimer opp det hellige fjellet Croagh Patrick. Men deres tro settes på prøve av griske bankmenn og perverse prester. Hvor lenge kan denne tusenårige tradisjonen overleve?
Svineinfluensa-advarsel. Ingen kosing, ingen dytting, vokt din øl, ikke del kroppsvæske med andre og gjør som myndighetene sier? Dette vil nok få 75.000 heavy metal-fans til å spørre seg selv, hva er poenget? Wacken, den største utendørs heavy metal-festivalen i verden, står for døren i Tyskland.
En ny krig åpner gamle sår i England. Når man ser på dikt inspirert av første verdenskrig, blir det klart at det finnes universelle og tidløse aspekter ved krigføring.
London og gin er synonymer, iallfall når det kommer til sprit. Sipsmith er det første gin-destilleriet til å etablere seg i London på 189 år.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
