Innlegg merket ‘Irland’

Tvers gjennom troika til seier

Av - 1.7.2013 16:37

Fra venstre Mario Draghi, ECB, Christine Lagarde, IMF, Jose Barroso, EU kommisjonen. Kilde: LO-kontoret i Brussel, fritt etter Theodor Kittelsen.

Fra venstre Mario Draghi, ECB, Christine Lagarde, IMF, Jose Barroso, EU kommisjonen. Kilde: LO-kontoret i Brussel, fritt etter Theodor Kittelsen.

Europeiske fagbevegelse undersøker nå muligheten for å gå rettens vei for å utfordre stadige angrep på faglige rettigheter i flere EU-stater. I en rekke EU-land utfordres faglige og sosiale rettigheter gjennom en rekke tiltak i ly av finanskrisen.

Dette dreier seg om forbud mot sentrale avtaler, unntaksklausuler lokalt og mulighet for å forhandle avtaler direkte med de ansatte utenom fagforeningen. I tillegg kommer et svekket oppsigelsesvern.

Disse er delvis introdusert av konservative regjeringer, mens andre er presset på av det som kalles “troikaen”. Den består av Europakommisjonen, KOM, den europeiske sentralbanken, ECB, og det internasjonale pengefondet, IMF. Denne merkelige konstellasjonen finnes ikke i noen organisasjonsoversikt. Den har nærmet oppstått av seg selv for å kunne gi kriselån til land med store problemer. Hittil er det Irland, Portugal og Hellas som har fått merke troikaens politikk på kroppen. Spania har så langt sluppet unna klørne til troikaen, men har stort sett innført de samme tiltak på egen kjøl.

Det troikaen gjør er å innlede forhandlinger om en avtale om felles forståelse, et “Memorandum of understanding” (MoU), som skal signeres av det landet som får lån eller garantier. Hele prosessen er stort sett unntatt både demokratisk kontroll og innsyn, men ender opp som et enten eller. Beslutningen som troikaen fatter, kan kun ankes til Det europeiske råd (statssjefene) som med totredjedels flertall kan gjøre om beslutningene.

Det er denne praksisen og ikke minst resultatene som DEFS, Den europeiske faglige samorganisasjon, nå vil bruke rettsapparatet mot.

I et manifest som er underskrevet av snart 600 juridiske arbeidsrettseksperter i hele Europa, uttrykkes det dyp bekymring over utviklingen i Europa. Ikke siden 2. verdenskrig har situasjonen sett verre ut for faglige rettigheter og internasjonale regler som skal beskytte nettopp disse.

(more…)

Krisedramaets åtte akter

Av - 25.3.2013 18:46
Akt 5: "Hitlingen" av Merkel. (Foto: Glyn Nelson. CC: by-nc-sa).

Akt 5: “Hitlingen” av Merkel. (Foto: Glyn Nelson. CC: by-nc-sa).

Etter Hellas, Portugal og Irland er Kypros det fjerde eurolandet som har fått (eller blitt utsatt for, som noen vil si) en redningspakke fra “troikaen” – EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet IMF. Eller det femte, hvis man regner med hjelpen til Spanias banker. Kypriotene kan nå se fram til mange år med økonomiske nedgangstider, til det forhåpentligvis en gang snur igjen.

Landene er forskjellige, og årsakene til problemene er også ofte ulike. Men det er nå mulig å se at eurodramaene som utspiller seg på den politiske scenen har klare likhetstrekk. Historien gjentar seg. Her er eurokrisedramaets åtte akter.

1. Systemrelevans. Nødvendige, men ubehagelige politiske avgjørelser – f.eks. om å redusere en for stor statsgjeld, få en for stor finanssektor under kontroll, punktere en boble – utsettes. Og utsettes. Helt til problemet er blitt så stort at det ikke kan skjules lenger. Det truer eurolandets økonomi og setter eurosamarbeidet i fare. Problemet er blitt systemrelevant.

2. Nattskift. En redningsplan utformes i nattlige forhandlinger i Brussel. Rødøyde aktører forsøker å selge planen under en pressekonferanse i Justus Lipsius-bygningen rundt kl 04.00.

3. Jubel og ny tvil. Børsene åpner til stor jubel. Men det viser seg fort at redningsplanen har mange løse tråder, og stort rom for fortolkning. Finansfolket begynner å tvile, både på planen og på euroens framtid.

4. Protester. Planen viser seg å ha ubehagelige konsekvenser for folk flest i det kriserammede landet. Så fort dette blir klart, begynner folk å protestere.

5. Nazikortet. Tyskland får, rettmessig eller ei, skylden for ubehagelighetene som dukket opp i foregående akt. Angela Merkel sammenlignes med Adolf Hitler.

6. Dystre tider. En lang periode med nedskjæringer, krympende økonomi, økende arbeidsledighet og politikermisnøye innledes. Oppslutningen om EU-medlemskapet og euroen faller.

7. Friskmelding. EU-topper og statsledere erklærer at med denne redningsplanen er det verste over for eurokrisen. Man er nå på rett vei.

8. På’n igjen. Det neste landet havner i trøbbel, og man begynner på nytt med akt 1.

***
Hvor lenge kan dette fortsette? Tross alt er det bare 17 euroland. Men dette spørsmålet pleier også alltid å bli stilt underveis i dramaet. Kanskje det egentlig burde vært en egen akt?

Irsk ja til finanspakten…

Av - 1.6.2012 17:08

Det ble 60,3 prosent ja og 39,7 prosent nei i Irlands folkeavstemning om finanspakten – tettere samarbeid om budsjett- og finanspolitikk – som 25 av de 27 EU-landene forhandlet seg fram til i vinter. Storbritannia og Tsjekkia står utenfor avtalen, som er mellomstatlig og ikke en del av EU-traktatene (hele finanspakten finner du her – pdf).

Avtalen trer i kraft hvis 12 av landene ratifiserer den. Et irsk nei ville altså ikke ha stoppet finanspakten, men det hadde heller ikke vært noe godt tegn med et nei i det eneste landet som la ut avtalen til folkeavstemning. I den irske debatten har et sentralt poeng vært om et nei ville ha avskåret landet fra videre krisehjelp fra EU når den nåværende krisepakken utløper.

Debatten i EU om videre integrasjon mellom eurolandene har flyttet seg hurtig vekk fra finanspakten etter at den ble underskrevet i mars. I lys av de siste ukenes stadige forverring av krisen i spesielt Spania og Hellas, og Hollandes valgseier i Frankrike, dreier diskusjonene seg nå mye om konsepter for hvordan landene kan dele ansvaret for håndtering av statsgjeld og stabilitet i bankvesenet (for eksempel gjennom felles “eurobonds”). Se bare gårsdagens tordentale fra sentralbanksjef Mario Draghi til Europas politiske ledere:

Europe’s political leaders need to show “vision”, he said, and can’t expect the ECB to act as a surrogate eurozone government. A eurozone banking union would need to be supervised centrally, include eurozone guarantees for depositors and a resolution fund, he said.

FTs Brussel-blogg har plukket opp detaljer om hvordan diskusjonene nå utvikler seg i kulissene.

“Nordallianse” med eget vekstforslag

Av - 30.1.2012 11:22

I forkant av dagens toppmøte har seks nordlige EU-land, både innenfor og utenfor euroen, lansert et felles forslag om tiltak som skal skape mer vekst i EU. De seks er Irland, Nederland, Storbritannia, Sverige, Estland og Finland (artig at Danmark er utenfor, av diplomatiske grunner som EU-formannsland, kanskje?). Irene forsøker med dette å distansere seg fra den gemene krise-hop av sørlige land.

Nordalliansen foreslår blant annet at den langtrukne prosessen med å få på plass en felles patentordning for hele EU endelig skal avsluttes. Reguleringsbyrden for små og mellomstore bedrifter skal reduseres. Og de vil at EU skal få på plass frihandelsavtaler med India og Canada.

Her er dagsorden for det “uformelle” toppmøtet i Brussel (pdf).

Guardian kjører som vanlig på med sin live-blogg om eurokrisen.

Kriserunden: Detaljfattige løfter; bazooka-løsning ønskes

Av - 9.10.2011 22:23

Et utvalg saker fra helgens krisedekning i mediene:

Skal fikse biffen, men hvordan? Angela Merkel og Nicolas Sarkozy hadde i dag et av sine mange møter, denne gang i Berlin. De lover å løse krisen og rekapitalisere Europas banker, og løsningen skal være klar før slutten av oktober. De fleste følte seg like kloke; vanskelige spørsmål om detaljer ble avvist på pressekonferansen. Men det er detaljene som teller.

Bruk bazookaen: Briter og amerikanere står på sidelinjen og er misfornøyd med sendrektig kontinental kriseløsning. Britene vil ikke være med i euroen, men mener mye om hvordan den burde reddes. Statsminister David Cameron krever nå at bazookametoden tas i bruk. Det må sendes et signal som markedene endelig tar alvorlig. (Saker fra FT krever registrering/abonnement for å leses. Det finnes en vei rundt – søk etter saken på Google og klikk deg inn derfra).

Dexia skal reddes av Frankrike, Belgia og Luxembourg. Det blir ikke billig, og Belgia kan bli nedgradert som følge av kostnadene.

To ferske meningsmålinger:

Irland: Irene er lite imponert over hvordan EU-lederne takler krisen, men de er stadig sterke tilhengere av medlemskap. Bøndene er mest overbevist om EUs fortreffelighet — 81 prosent av dem sier ja til EU!

Tyskland: Flere tyskere vil ha nasjonale løsninger framfor felleseuropeiske, men merk at det fortsatt er 58 prosent som vil at flere problemer skal løses i fellesskap. Men når det kommer til å avgi mer suverenitet til Brussel, ønsker hele 80 prosent av tyskerne at det først må holdes en folkeavstemning.

Hver femte ungdom arbeidsledig

Av - 7.9.2011 00:30

Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.

En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.

I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.

Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.

(via eu-norge.org)

Euro eller ikke euro?

Av - 12.3.2011 09:54
Hvem er hvem i euroland?

Euro-landene (i blått) setter mer og mer av den økonomiske dagsorden i EU. Presset for deltagelse øker i kandidatlandene (grønt) og unntakslandene (rødt). I Kosovo og Montenegro (fiolett) er euroen gyldig valuta uten at landene er medlem i eurosonen. Grafikk: CC/Gdmercury

Det er spørsmålet stadig flere EU-land må stille seg. Krisen i euro-sonen har ført til et stadig tettere samarbeid om den økonomiske politikken. Det er i ferd med å dreie debatten fra spørsmålet om gjeldstyngede land må ut av valutasamarbeidet – til om ikke flere må med. Presset om euro-medlemskap øker på utenforland som Danmark, Sverige, Polen og Storbritannia.

En forsmak på debatten kom på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel. Der ble de 17 euro-landene enige om den nye europakten for økonomisk samarbeid. Den er en utvannet versjon av den fransk-tyske “konkurranseevnepakten” som tok til orde for harmonisering av reglene for skattenivå, lønnstillegg og pensjonsalder. Landene skulle også innføre en såkalt “gjeldsbrems” som skal hindre at landene lager gjeldsbomber i fremtiden.

Etter massiv motstand fra landene uten euro måtte Tyskland og Frankrike la EU-kommisjonens Jose Manuel Barroso vaske ut de strengeste formuleringene, men retningen er den samme. EU-landene – med eller uten euro – vil i fremtiden samordne stadig mer av sin økonomiske politikk. I Danmark er det allerede en gryende euro-debatt – etter at landet to ganger tidligere har sagt nei til euroen.

På toppmøtet sikret grekerne seg bedre betingelser for sine kriselån fra sine EU-partnerne, mens irene ikke fikk til en slik forbedret avtale. Diskusjonen om hjelp eller hjelp til selvhjelp var hard mellom de gjeldsplagede landene i sør og vest og de økonomisk stabile landene i nord  som bidrar mest til hjelpepakkene.

Hellas kunne stråle som flink gutt i klassen og vise til omfattende privatisering og sparetiltak som gir mer penger i den greske statskassen. Dermed oppfylte landet kravene de andre euro-partnerne hadde satt til å forbedre landets økonomiske situasjon med lavere renter. Også Portugal fikk ros av Tysklands kansler, Angela Merkel, for kraftige kutt i offentlige utgifter.

Irene var under press for å heve sitt lave skattenivå for bedrifter. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy omtalte det irske skattenivået som “ødeleggende element”, men irenes statsminister Enda Kenny kjempet hardt for å beholde ordningen. Men så fikk han heller ingen premie i form av lavere rente på lånene i hjelpepakken fra EU.


Ny irsk regjering klar

Av - 6.3.2011 19:09

Det kristeligdemokratiske Fine Gael og sosialdemokratene i Labour er enige om å danne ny regjering i Irland. Koalisjonen får et solid flertall bak seg i parlamentet.

Ny statsminister blir Enda Kenny. I valgkampen gikk han inn for å reforhandle betingelsene Irland måtte godta for å få EUs økonomiske redningspakke. Dette kravet har han gjentatt etter valget. Dette har ført til reaksjoner i de andre eurolandene, og kan bli tema på de kommende toppmøtene i mars. En av Labours forhandlingsledere sier de nå må snakke med EU-partnerne:

We have to repair broken bridges across our European partner to build up an understanding of our position. It is in everybody’s interest, not only the national interest of Ireland, but in Europe’s interest and in the interests of the maintenance of the euro that we have a path that is sustainable out of the economic hole that we find ourselves now in.

Samtidig er det forståelse i mange europeiske politiske miljøer for at det blir veldig vanskelig for Irland å få økonomien på fote igjen uten lettelser i betingelsene for tilbakebetaling av EU-lånet.

Valg i Irland: Resultater

Av - 28.2.2011 20:42

Det foreløpige valgresultatet i Irland er klart (se tabell). Valgets store vinner er det kristeligdemokratiske Fine Gael, som har begynt samtaler om koalisjon med Labour. Den store taperen er Fianna Fail, som nærmest er blitt utradert.

Parlamentsvalg i Irland

Valg til parlamentet (underhuset, Dáil Éireann) i Irland 25. februar 2011. Endelige resultater. Valgdeltakelse: 70 prosent.
PartiProsent av stemmeneAntall mandaterEndring fra valget i 2007
Kilder: RTE.ie, parties-and-elections.de
Fine Gael36,176+25
Labour19,437+17
Fianna Fail17,420-57
Independents (uavhengige, partiløse kandidater)12,615+10
Sinn Fein9,914+10
Grønne1,80-2
Socialist Party1,220
People Before Profit Alliance1,02+2
Progressive Democrats (oppløst i 2009)00-2

Det irske valget (#ge11)

Av - 25.2.2011 10:53

Irene velger nytt parlament i dag. Noen nyttige lenker: