Innlegg merket ‘Irland’

“Nordallianse” med eget vekstforslag

Av - 30.1.2012 11:22

I forkant av dagens toppmøte har seks nordlige EU-land, både innenfor og utenfor euroen, lansert et felles forslag om tiltak som skal skape mer vekst i EU. De seks er Irland, Nederland, Storbritannia, Sverige, Estland og Finland (artig at Danmark er utenfor, av diplomatiske grunner som EU-formannsland, kanskje?). Irene forsøker med dette å distansere seg fra den gemene krise-hop av sørlige land.

Nordalliansen foreslår blant annet at den langtrukne prosessen med å få på plass en felles patentordning for hele EU endelig skal avsluttes. Reguleringsbyrden for små og mellomstore bedrifter skal reduseres. Og de vil at EU skal få på plass frihandelsavtaler med India og Canada.

Her er dagsorden for det “uformelle” toppmøtet i Brussel (pdf).

Guardian kjører som vanlig på med sin live-blogg om eurokrisen.

Kriserunden: Detaljfattige løfter; bazooka-løsning ønskes

Av - 9.10.2011 22:23

Et utvalg saker fra helgens krisedekning i mediene:

Skal fikse biffen, men hvordan? Angela Merkel og Nicolas Sarkozy hadde i dag et av sine mange møter, denne gang i Berlin. De lover å løse krisen og rekapitalisere Europas banker, og løsningen skal være klar før slutten av oktober. De fleste følte seg like kloke; vanskelige spørsmål om detaljer ble avvist på pressekonferansen. Men det er detaljene som teller.

Bruk bazookaen: Briter og amerikanere står på sidelinjen og er misfornøyd med sendrektig kontinental kriseløsning. Britene vil ikke være med i euroen, men mener mye om hvordan den burde reddes. Statsminister David Cameron krever nå at bazookametoden tas i bruk. Det må sendes et signal som markedene endelig tar alvorlig. (Saker fra FT krever registrering/abonnement for å leses. Det finnes en vei rundt – søk etter saken på Google og klikk deg inn derfra).

Dexia skal reddes av Frankrike, Belgia og Luxembourg. Det blir ikke billig, og Belgia kan bli nedgradert som følge av kostnadene.

To ferske meningsmålinger:

Irland: Irene er lite imponert over hvordan EU-lederne takler krisen, men de er stadig sterke tilhengere av medlemskap. Bøndene er mest overbevist om EUs fortreffelighet — 81 prosent av dem sier ja til EU!

Tyskland: Flere tyskere vil ha nasjonale løsninger framfor felleseuropeiske, men merk at det fortsatt er 58 prosent som vil at flere problemer skal løses i fellesskap. Men når det kommer til å avgi mer suverenitet til Brussel, ønsker hele 80 prosent av tyskerne at det først må holdes en folkeavstemning.

Hver femte ungdom arbeidsledig

Av - 7.9.2011 00:30

Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.

En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.

I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.

Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.

(via eu-norge.org)

Europe needs debt relief, not decades of austerity

Av - 28.3.2011 08:47

Greece and Ireland may have to be allowed to default gracefully. Demand grows for independent audit to separate public from private debt.
(more…)

Euro eller ikke euro?

Av - 12.3.2011 09:54
Hvem er hvem i euroland?

Euro-landene (i blått) setter mer og mer av den økonomiske dagsorden i EU. Presset for deltagelse øker i kandidatlandene (grønt) og unntakslandene (rødt). I Kosovo og Montenegro (fiolett) er euroen gyldig valuta uten at landene er medlem i eurosonen. Grafikk: CC/Gdmercury

Det er spørsmålet stadig flere EU-land må stille seg. Krisen i euro-sonen har ført til et stadig tettere samarbeid om den økonomiske politikken. Det er i ferd med å dreie debatten fra spørsmålet om gjeldstyngede land må ut av valutasamarbeidet – til om ikke flere må med. Presset om euro-medlemskap øker på utenforland som Danmark, Sverige, Polen og Storbritannia.

En forsmak på debatten kom på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel. Der ble de 17 euro-landene enige om den nye europakten for økonomisk samarbeid. Den er en utvannet versjon av den fransk-tyske “konkurranseevnepakten” som tok til orde for harmonisering av reglene for skattenivå, lønnstillegg og pensjonsalder. Landene skulle også innføre en såkalt “gjeldsbrems” som skal hindre at landene lager gjeldsbomber i fremtiden.

Etter massiv motstand fra landene uten euro måtte Tyskland og Frankrike la EU-kommisjonens Jose Manuel Barroso vaske ut de strengeste formuleringene, men retningen er den samme. EU-landene – med eller uten euro – vil i fremtiden samordne stadig mer av sin økonomiske politikk. I Danmark er det allerede en gryende euro-debatt – etter at landet to ganger tidligere har sagt nei til euroen.

På toppmøtet sikret grekerne seg bedre betingelser for sine kriselån fra sine EU-partnerne, mens irene ikke fikk til en slik forbedret avtale. Diskusjonen om hjelp eller hjelp til selvhjelp var hard mellom de gjeldsplagede landene i sør og vest og de økonomisk stabile landene i nord  som bidrar mest til hjelpepakkene.

Hellas kunne stråle som flink gutt i klassen og vise til omfattende privatisering og sparetiltak som gir mer penger i den greske statskassen. Dermed oppfylte landet kravene de andre euro-partnerne hadde satt til å forbedre landets økonomiske situasjon med lavere renter. Også Portugal fikk ros av Tysklands kansler, Angela Merkel, for kraftige kutt i offentlige utgifter.

Irene var under press for å heve sitt lave skattenivå for bedrifter. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy omtalte det irske skattenivået som “ødeleggende element”, men irenes statsminister Enda Kenny kjempet hardt for å beholde ordningen. Men så fikk han heller ingen premie i form av lavere rente på lånene i hjelpepakken fra EU.


Ny irsk regjering klar

Av - 6.3.2011 19:09

Det kristeligdemokratiske Fine Gael og sosialdemokratene i Labour er enige om å danne ny regjering i Irland. Koalisjonen får et solid flertall bak seg i parlamentet.

Ny statsminister blir Enda Kenny. I valgkampen gikk han inn for å reforhandle betingelsene Irland måtte godta for å få EUs økonomiske redningspakke. Dette kravet har han gjentatt etter valget. Dette har ført til reaksjoner i de andre eurolandene, og kan bli tema på de kommende toppmøtene i mars. En av Labours forhandlingsledere sier de nå må snakke med EU-partnerne:

We have to repair broken bridges across our European partner to build up an understanding of our position. It is in everybody’s interest, not only the national interest of Ireland, but in Europe’s interest and in the interests of the maintenance of the euro that we have a path that is sustainable out of the economic hole that we find ourselves now in.

Samtidig er det forståelse i mange europeiske politiske miljøer for at det blir veldig vanskelig for Irland å få økonomien på fote igjen uten lettelser i betingelsene for tilbakebetaling av EU-lånet.

Valg i Irland: Resultater

Av - 28.2.2011 20:42

Det foreløpige valgresultatet i Irland er klart (se tabell). Valgets store vinner er det kristeligdemokratiske Fine Gael, som har begynt samtaler om koalisjon med Labour. Den store taperen er Fianna Fail, som nærmest er blitt utradert.

Parlamentsvalg i Irland

Valg til parlamentet (underhuset, Dáil Éireann) i Irland 25. februar 2011. Endelige resultater. Valgdeltakelse: 70 prosent.
PartiProsent av stemmeneAntall mandaterEndring fra valget i 2007
Kilder: RTE.ie, parties-and-elections.de
Fine Gael36,176+25
Labour19,437+17
Fianna Fail17,420-57
Independents (uavhengige, partiløse kandidater)12,615+10
Sinn Fein9,914+10
Grønne1,80-2
Socialist Party1,220
People Before Profit Alliance1,02+2
Progressive Democrats (oppløst i 2009)00-2

Irish election: a daunting task for Enda Kenny

Av - 27.2.2011 20:39

Powered by Guardian.co.ukThis article titled “Irish election: a daunting task for Enda Kenny” was written by Michael White in Dublin, for guardian.co.uk on Sunday 27th February 2011 15.43 UTC

When Enda Kenny began constructing a coalition to run the most embattled government in Europe he did so without knowing exactly how many MPs his Fine Gael party and its rivals will each have in the new Dail – almost 48 hours after polls closed in Ireland’s watershed general election.

As Labour, Sinn Féin and the independent left all clocked up record gains, analysts were quick to predict the belated end of the archaic civil war feud between Fine Gael and the now-routed Fianna Fáil – which has dominated the republic’s politics since the 1920s – and the emergence of a more normal left-right model. But Ireland’s economic crisis will take priority over the chance of reform, the more so because, in decisively rejecting Fianna Fáil, Irish voters have come close to rejecting the EU and IMF’s €85 bn (£73bn) package.

With allocation of the final seats going to 13 counts or more under Ireland’s much-loved single transferable vote (STV) system, politicians and their constituents are normally happy to sit back and enjoy the nail-biting and bickering, a familiar part of the process for 90 years. In a few seats it will continue on Monday – and beyond, perhaps to court.

Compared with sudden-death results in the average late-night count under Britain’s first-past-the-post (FPTP) system, an Irish election count is like watching paint dry. The important difference is that, while it dries, the painters – activists from all the parties who attend the count – are busy fighting over the paint pot and brushes.

In the 43 multi-member constituencies across the country, activists known as “tallymen” and women stand on the other side of the tables where officials sort and count ballot papers. Carrying each candidate’s photo in this highly personalised system, ballot papers can be nearly two feet long. Some voters express a dozen or more preferences, numbering their papers 1-2-3-4. A jumble of crosses and ticks can make them invalid.

Tallymen are restrained by crowd barriers and must not enter the officials “corral.” But when they see something they don’t like, they say so. A spoiled ballot paper that should have been counted (unless it favoured a rival party), or a paper placed on the pile of first preferences for Labour’s Eric Byrne (eventual loser in an eight-day recount back in 2002) instead of Fine Gael’s Catherine Byrne, produces cries of “that’s wrong” or “that voter’s intentions are quite clear”.

Only when the contest gets down to the “bear pit” stage, where tallymen fight over every “transfer” – votes reallocated for 2nd or even 8th preference – to win the last available seat, do tempers fray. Dublin SW’s 13th count finally ended at 6.30 am on Sunday when Sinn Féin and an independent joined two Labour and two Fine Gaels in the 166-seat Dail. As elsewhere, the outgoing Fianna Fáil regime was wiped out.

Despite widespread anger and despair at the clannish political culture and 2008 bank bust it has fostered, Irish voters seem to love STV. As six huge constituencies were being counted at the Royal Dublin Society’s cavernous exhibition centre this weekend, many urged Britons to take the plunge at the UK’s AV referendum on 5 May. Ireland’s own president is elected on AV, a simpler, less proportional system than STV.

“You don’t have to be 18 to be a tallyman. I’ve been doing this since I was 9,” says Karl Rock, 37, who has the very modern Irish career of tax consultant and is backing Catherine Byrne, who once beat him to a council seat (both Byrnes won in Dublin South Central this time). “Political anoraks love PR voting, it’s their meat and potatoes,” explains another activist watching the count. “This is proper democracy, you can see the votes literally laid out on the table, how people vote, how their second preferences transfer,” says a third.

But Enda Kenny, whom the Dail will formally elect as the new Taoiseach on 9 March, has a timetable that does not allow for protracted coalition negotiations, let alone for tallyman tales. Since the bank bust of 2008, Ireland has acquired crippling debts to the EU and IMF which kept its ATM machines open, but may yet bankrupt it.

With a vital EU summit due on 24 and 25 March, Kenny must either cut a deal with Labour – now the second largest party– or risk going it alone with the help of sympathetic independents who may give him greater freedom of manoeuvre to slash the deficit more than Labour deems wise. Last night he was still being pulled both ways with new TD Shane Ross, an ex-stockbroker, columnist and ex-senator, offering an 8-strong block of independents as the alternative to Labour – if the maths work.

Either way Kenny must impress his foreign creditors with the stability and determination of his team, while also being tough enough to argue that reducing the penal 6% rate of interest on Dublin’s borrowing is not enough. It is a daunting task for the 57-year-old Taoiseach, a TD since 1975 – four times as long as David Cameron’s apprenticeship – but only briefly ever a minister.

Many voters fear the ex-teacher from Mayo on the Atlantic coast, who narrowly fought off a leadership coup last year, is not up to it. He will argue that Ireland must be part of a wider EU renegotiation that also eases the cost-cutting austerity that countries like Germany have imposed on the eurozone’s debtors. So far Brussels says no, but Ireland’s election, the eurozone’s first post-crisis test, is being monitored closely in southern Europe. And after the old government’s disastrous attempt to deny it was engaged in any bailout talks, Kenny will have to negotiate openly to keep voters on board.

Such calculations were briefly submerged during the ritual drama of this weekend’s count. It confirmed the spectacular collapse of Ireland’s dominant party, Fianna Fáil, from 41% to 17% – its Dail seats reduced to a likely 18 – leaving the middle class, moderately conservative Fine Gael to become the largest party for the first time with about 78 – five short of an outright Dail majority.

Potentially as significant as the voter switch between the two old civil war rivals was the emergence of the strongest vote for anti-establishment independent candidates and left-leaning parties. This was disaffected voters’ answer to the bank bust’s dramatic exposure of corrupt, cronyist and incompetent political and financial management, which also fuelled a spectacular property bubble and crash.

Strongest in Dublin itself, Labour, which Fine Gael successfully labelled the “high tax” party, was also heading for a record 38 seats – with its leader Eamon Gilmore set to become deputy PM, or Tánaiste. As the Greens, Fianna Fáil’s tainted coalition partners until Christmas, crashed to oblivion, the United Left Alliance (ULA) and other independents, including local champions, were hoping for around 20 seats.

In the populist backlash against the political elite, Sinn Féin also had a good election. Despite Gerry Adams’s inept performance on key economic issues and rival efforts to tar him with past murders and the IRA’s Gaddafi links, the Sinn Féin president topped the poll in the border seat of Louth – and will now move there from Belfast. As Sinn Féin tripled its seats to around 14, Adams, still toxic to mainstream Irish parties, will be joined by a younger generation of TDs, untainted by the Troubles. They will claim they are the truly Irish party – from Antrim to Cork – and thereby expand their appeal to working class voters in Northern Ireland in May’s local elections.

guardian.co.uk © Guardian News & Media Limited 2010

Published via the Guardian News Feed plugin for WordPress.

Det irske valget (#ge11)

Av - 25.2.2011 10:53

Irene velger nytt parlament i dag. Noen nyttige lenker:

Tyskland-hets fra Irlands største avis — på lederplass

Av - 15.2.2011 15:31

Det er valgkamp i Irland og økonomien er kjørt i grøfta, men det kan ikke bortforklare at landets største avis Irish Independent setter sånt som dette på lederplass:

It should be noted that when it comes to the re-invigoration of Germany’s urge to dominate, that our own damned stupidity has created the appalling scenario where our future is decided by Frau Merkel’s need to retain the support of Hans, who spends every Friday night in the local Bierkeller complaining about the feckless Greeks, Irish, Turks and other lesser races. (…) During their long love affair with fascism, our moral German friends decreed that while the British and the French were part of the superior races, the mere Irish were given the same middle ranking as the unfortunate Poles. As Germany returns to old habits it is starting to look as though we need to build a modern league of small nations to curb the imperial ambitions of Frau Merkel and her devious French collaborationists.

Irritasjon over Tyskland og Frankrikes opptreden har økt blant de andre EU-landenes ledere de siste månedene, det er det neppe tvil om (se tidligere sak). Merkel og Sarkozy har gjort det til en vane å presentere de andre 25 (eller 15 i eurosonen) for mer eller mindre ferdiglagde planer. Men det kan ikke rettferdiggjøre en utblåsning som denne — vi vet alle hva “Tyskland vender tilbake til gamle vaner” og “franske kollaboratører” henspiller på. Hvis dette er noen indikasjon på debattklimaet i Irland og EU-landene i mellom, er det grunn til å bli urolig.

Saken fant jeg på den glimrende bloggen The Irish Economy, hvis skribenter tar avstand fra avisens beskyldninger.

WP SlimStat