Den normale presidenten

Av - 6.5.2012 20:30

Francois Hollande i Hombourg-Haut 4. mai (foto: Aude Guerrucci. CC: by-nc-nd)

Francois Hollande er valgt til Frankrikes neste president med 51,7 prosent av stemmene. Nicolas Sarkozy fikk 48,3 prosent. Valgdeltakelsen var 81 prosent.

Kandidat Hollande gikk til valg på være en “normal president” – en vellykket strategi sett i lys av at franskmenn flest var blitt ganske så lei av Sarkozys hyperaktive væremåte, hans streben etter å henge ute med de nyrike vennene sine og hans lengsel etter å bli anerkjent av de store politiske tungvekterne som Tysklands kansler Angela Merkel eller USAs president Barack Obama.

Ved forrige franske valg for fem år siden lot Hollande sin daværende kone, Segolene Royal, få forrang som kandidat. Men hun klarte ikke å mobilisere massene slik Sarkozy gjorde – og tapte. Like etter skilte de to seg. Ingen hadde særlig politisk fremtid foran seg.

Hollande kom i skyggen av sosialistpartiets gamle kamphund, Dominique Strauss-Kahn. Men da han i 2011 havnet i en sexskandale med en stuepike på et hotell i New York og forlot jobben som president i Det internasjonale pengefondet, IMF, åpnet veien seg for Hollande.

Hans nøkterne stil er valgt, men også hans egen personlighet. Han er en kjedelig byråkrat, men han gir et inntrykk av å  være ærlig og på folkets side. Ingen dårlig strategi i kjølvannet av finanskrisen. Nøkternhet er nå bedre enn nye løfter.

Men hva står Hollande for? I valgkampen har ha seilt hardt på venstrevinden som blåser over Europa. Han har kraftig kritisert rike finansaktører, lovet de rike kraftige skatteøkninger (opptil 75 prosent) og lovet statlig engasjement for å få fart på vekst og skaffe nye arbeidsplasser for folk flest. Men sagt mindre om hvor han skal ta pengene fra.

Hans største utfordring i EU blir å finne tonen med Tyskland kansler Angela Merkel. De to har hatt lite kontakt siden Merkel offensivt støttet sin konservative venn og partikollega, Nicolas Sarkozy. Men fransk-tyske forbindelser er ikke kjærlighet, men et fornuftsekteskap. Så de finner nok tonen etter noen turbulente møter – for galleriet.

Angela Merkel har trolig mer til felles med Hollande enn Sarkozy – sakligheten, den skye folkeligheten og den politiske nesen som gjør at de er til rett sted på rett tid. Merkozy var et begrep som en tid ble brukt for å betegne det angivelig så vellykkede samarbeidet mellom Merkel og Sarkozy.

Noen ny “Merkollande” får vi neppe se. Dels er de direkte uenige om den økonomiske politikken. Merkel vil spare for å komme ut av euro-krisen og Hollande vil bruke mer penger. Penger verken han, den franske stat eller andre eurosyndere ikke lenger har. Men gjerne vil de låne dem på tysk kredittverdighet i euro-samarbeidet. Der vil Merkel sette ned foten.

Hollande vil trolig først søke sine alliansepartnere på den røde siden av politikken, og håpe på at han er starten på en ny rød-grønn bølge i europeisk politikk etter at de konservativ-liberale har dominert i de fleste EU-land de siste årene. Men samtidig vil han være Merkels oppmerksomme partner. Men først når han vet om hun blir gjenvalgt høsten 2013 vil de to virkelig bli et par.

Tags: , , , ,

Kommenter

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.