Ensomt. Kun 1,5 prosent av islendingene sa ja til avtalen med EU-landene Storbritannia og Nederland. Foto; CC/Lydurs
Islendingene har talt med unison stemme i sin første folkeavstemning. Ni av ti stemte nei til avtalen om erstatning til Nederland og Storbritannia etter Icesave-kollapsen. Eller som det islandske nettstedet Icenews beskriver det; 1,5 prosent stemte ja. Fem-seks prosent av stemmene ble kjent ugyldige.
Avstemningen kom i stand etter en politisk krise der president Olafur Grimsson nektet å underskrive regjeringens forslag for å løse konflikten med briter og nederlendere. Regjeringene i disse to landene har bladd opp erstatning til 340 000 småsparerne som satset penger på Icesave. Briter og nederlendere mener de nå har krav på 32 milliarder kroner erstatning fra den islandske stat som har overtatt konkursboene. Islendinger flest synes dette er utpressing.
Utsiktene for Island er likevel ikke lyse. Landet trenger friske penger for å løse finanskrisen og de kan bli blokkert om det ikke blir en løsning på Icesave-konflikten. Den islandske journalisten Ragnhildur Sverrisdóttir skriver om frykten for at Islands nei skal utløse en ny krise.
Icesave-krangelen setter også Islands EU-medlemskap i fare. EU-kommisjonen godkjente nylig søknaden og mener landet kan bli medlem om et år eller to. Islendingene selv tror ikke på medlemskap om det ikke blir løsning på Icesave. Søknaden ble sendt da de håpet at EU og euroen skulle redde landet, men med Icesave er prisen for høy.
Det lysner på Island. EU vil ha landet som medlem, men islendingene ligger på været til finanskrisen er løst. Kanskje kan bytte av gjeld mot tilgang til naturressurser bli løsningen. Foto: Extreme Island
EU sier ja til Island, men islendingene sier fortsatt bare tja til EU. Det er resultatet etter den islandske skjebnedagen der EU-kommisjonen behandlet Islands EU-søknad og Islands regjering søkte en løsning på Icesave-krisen med Nederland og Storbritannia. Forhandlingene mellom EU og Island kan være avsluttet i løpet av 2011.
Men først må følgene av finanskrisen ut av verden. 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte rundt 30 milliarder kroner på kollapsen i den islandske nettbanken Icesave. Den nederlandske og den britiske regjeringen dekket tapene for sine småsparere. Men nå vil de at den islandske stat skal dekke disse tapene siden de islandske bankene bak Icesave nå er i statens eie.
Men 30 milliarder kroner tilsvarer en tredel av Islands økonomi (målt i BNP - verdien av alle varer og tjenester produsert i et år). Regjeringen har lagt frem et lovforslag, men det er ikke undertegnet av president Olafur Grimsson og må derfor ut til folkeavstemning den 6.mars. Det er ventet at forslaget vil falle.
I dag er det 65 år siden frigjøringen av Auschwitz. Esther Bejarano overlevde dødsleiren og årene siden ved hjelp av musikk. Nå har 85-åringen slått seg sammen med det unge tyrkiske hiphopbandet Microphone Mafia for å spre det anti-rasistiske budskapet til tysk ungdom:
Ifølge forfatteren Roberto Saviano er afrikanerne Italias nye helter. De kommer til Italia for å ta jobber ingen andre vil ha, men har også begynt å forsvare rettigheter italienerne ikke tør forsvare. Saviano bønnfaller afrikanerne: “don’t go — don’t leave us alone with the mafias.”
Monarkiet i Nederland er det dyreste i Europa, bare slått av Storbritannias kongelige, ifølge den belgiske professoren Herman Matthijs. Data viser at nederlenderne betaler 39,6 millioner euro for sin dronning Beatrix i året. Det tilsvarende tallet for Norges kongelige utgifter er 28 millioner euro, dvs 230 millioner norske kroner.
Norge og EU skal sammen sette en stopper Islands råfiske for å redde økonomien på øya. Norge og EU er enige om nye fiskekvoter etter lange forhandlinger. Avtalen var i havn tirsdag natt og inkluderer en ti-års plan for makrell, den mest verdifulle fisken i Nordsjøen.
Togene står i Norge, men går på Balkan. Toglinjen mellom Sarajevo og Beograd, via Kroatia er gjenopstått etter 18 år. De håpefulle tror at toget skal binde de ulike land og mennesker tettere sammen, nostalgisk er den i alle fall.
McDonald’s stenger sine tre restauranter på Island grunnet den økonomiske kollapsen på sagaøya. Den islandske kronen er så svak og skatten på importerte matvarer så høy at en Big Mac ville blitt den dyreste i verden om lønnsomheten skulle opprettholdes. Dette ifølge den såkalte Big-Mac-indeksen.
— En kilo løk importert fra Tyskland koster like mye som en flaske god whisky, forklarer Jon Ogmundson, franchisetaker for McDonald’s på Island overfor Reuters.
Ifølge Guardian er Island med i den lille eksklusive gruppen av kun fire europeiske land uten McDonald’s-restauranter. Den McDonald’s-fri sonen utenom Island består av Albania, Armenia og Bosnia-Hercegovina.
Big Mac-elskende islendinger har fram til midnatt lørdag, så er det slutt. Da stenger alle tre McDonald’s-restauranter og ifølge McDonald’s Europa vil de ikke søke ny partner på Island.
OECD anbefaler Island å komme seg inn i EU og eurosonen så fort som mulig:
Iceland’s monetary policy credibility has been seriously damaged by the financial crisis. Even before the crisis, unsatisfactory inflation outcomes had already undermined the credibility of the monetary framework and, consequently, inflation expectations were poorly anchored. Rebuilding credibility is likely to take time and, even then, maintaining it might be very difficult. In the meantime, risk premiums on króna assets will remain high. In view of these considerations, the best way forward for Iceland would be to seek entry into the euro area, which would require accession to the European Union. Iceland would thereby participate in the credibility of euro-area monetary policy, which would be a stabilising influence and would lower interest rate premia. Lower real interest rates would reduce the government’s debt servicing costs, ease balance-sheet adjustment for the private sector and lower the cost of capital to the private sector. The sharing of a common currency would reinforce trade linkages with other euro-area economies.
Sitatet er hentet fra policy brief-delen av landrapporten om Island (pdf).
Nå er det sånn med råd at de fort kan gå ut på dato. Litt vel fort i OECDs tilfelle, for som ABC Nyheter minner om: OECD roste islendingenes deregulering av bankene så sent som i 2006. “Finansmarkedene i Island blomstrer,” skrev OECD da.
Island har et utgangspunkt for høy verdiskaping som kanskje ingen andre land i Europa. Island har et rikere utvalg av mulige kilder til ny vekst sett i forhold til økonomiens størrelse. Fisk, energi, turisme og IT-kompetanse er viktige deler av grunnlaget Islands økonomi skal bygges på i årene fremover.
Økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason spør om Island er for lite til å være selvstendig stat, og om størrelsen kan forklare finans-sammenbruddet på øya. Så iler han til med svaret: Nei, Island er ikke for lite, og den økonomiske elendigheten kunne vært unngått. Gylfason går gjennom mange indikatorer for å vise at små stater har blomstret de siste tiårene. Frihandel får mye av æren:
Fuelled by free trade, small nations have increased in number. Without external trade, many small nations would be inefficient on account of their small size and would seem, on economic grounds, to need to merge with larger nations. Foreign trade relieves small nations of this need by enabling them to reap the benefits of scale and scope through trade. This is how trade has helped increase the number of sovereign states over the years. Without vivacious trade, the costs of small size to many countries would almost surely outweigh the gains. The inability of a small country to benefit from specialisation by exploiting its comparative advantages would by itself be disastrous. With trade, however, the arithmetic changes.
Små land må imidlertid takle spesielle utfordringer: I politiserte, tette, “klanbaserte samfunn” kan forholdet mellom politikk, finans og næringsliv bli for koselig, for ikke å si incestuøst, bemerker Gylfason:
Here Iceland failed. High-quality recruitment into political service and careful selection of key public officials, from abroad if needed, are also important in a small country with a small pool of appropriate local talent. Here, too, Iceland missed the boat.
EU-spørsmålet går ikke Gylfason grundig inn på; han nøyer seg bare med å si at medlemskap vil være positivt for Island. Særlig vil Island vinne på å bli en del av EUs økonomiske union, gitt øystatens problematiske finanshistorie, mener han.
—
Litt apropos: Island har meldt seg ut av samarbeidet om å bevare den nordatlantiske laksen, og skylder på pengemangel.
Bauhaus feirer 90-års jubileum med utstillinger og andre tilstelninger over hele Tyskland. Uten Bauhaus ville vi ikke hatt Ikea i dag, sier Philipp Oswalt fra Bauhaus-stiftelsen.
Den franske fremmedlegionen setter sinnene i kok og fyr på skogen. Legionen blir voldsomt kritisert etter en skyteøvelse som satte hele skogsområdet rundt Marseille i brann.
Radovan Karadzics New Age-eventyr. Hvordan kunne en serbisk krigsforbryter gjemme seg for verden ved å forkle seg som bioenergi-veileder, alternativ medisin-kvakksalver og, la oss innrømme det, gal guru?
Europa i 2030. Utviklingen mot et globalt styresett vil bli som middelalderen, full av usikkerhet. Men Europas styresett vil vinne frem og bli veien til global fred og kopiert rundt hele verden, ifølge Parag Khanna ved tankesmien New America Foundation i Washington.
Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson leverte Islands EU-søknad til det svenske formannskapet i Stockholm i dag. I sin innledning la Skarphédinsson vekt på hva Island kan bidra med — ekspertise og erfaring i god forvaltning av naturressurser, og da spesielt fiskebestandene. Island som EU-medlem vil være til fordel både for Island og EU, sa han. Nå vet vi at Island er sterkt splittet i dette spørsmålet, så regjeringen/ja-siden er i hvert fall helt avhengig av et godt forhandlingsresultat. Det var vel dette utenriksminister og tidligere fisker Skarphedinsson tenkte på da han sa at islendingene vil bli “veldig sinte” om de får en “råtten fiskeavtale”. No fish Iceland? Vi tipper på forfriskende klare ord under forhandlingene i Brussel.
Islands beslutning om å søke EU-medlemskap ble hilst velkommen i EU-hovedstaden Brussel. Men allerede murres det over nykommeren i andre deler av unionen. Island kan da ikke bare komme her og komme her…?
I Bayern er man skeptisk til nykomlinger. Foto: Copy cat
I den konservative tyske delstaten Bayern er skepsisen størst.
— EU kan ikke redde Island ut av landets økonomiske krise, mener Markus Ferber, som leder det bayerske kristeligsosiale partiet CSU. Han får støtte av flere andre konservative i den rike delstaten som partiet CSU har styrt i 50 år. Bayern har et folketall på over 12 millioner innbyggere. Delstaten er en av Tysklands mest innflytelsesrike delstater og ville vært EUs niende største land (etter Nederland og foran Hellas) om det hadde fortsatt å være eget kongedømme.
Også i Nederland vekker den islandske søknaden andre følelser enn et hjertelig velkommen. Den nederlandske utenriksministeren, Maxime Verhagen, har gjort det klart at islandske banker må kompensere de mange småsparere som har tapt penger i islandske spekulasjonsbanker. Over 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte milliarder da de islandske bankene gikk ned i dragsuget under finanskrisen. I dag er det den islandske staten som eier bankene. Islands regjering har foreslått å betale tilbake nærmere fire milliarder euro til de to landene, men avtalen er ennå ikke vedtatt i Alltinget.
I Norge har Islands søknad satt ny fart i EU-debatten. Nok en gang er det ikke en debatt om EU, men en debatt der politiske motstandere forsøker å skade hverandre ved å sette fyr på EU-debatten i andre partier før høstens valg.
Høyre er for tiden ivrigst - og mobbeofferet er denne gang Fremskrittspartiet. Siden alle partier med unntak av Høyre (Ja!) og Senterpartiet (Nei!) er mer eller mindre splittet i synet på EU, blir vel norsk EU-debatt fortsatt en nasjonal debatt om hverandre i stedet for hva Norge kunne gjøre i EU.
Norges innflytelse på EU gjennom det Europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS blir neppe større om islendingene forsvinner. Skatteparadiset og fyrstedømmet Liechtenstein er allerede mindre enn middels interessert i å være EØS-partner. En trøst da at republikken San Marino med sine 30 000 innbyggere nå melder sin interesse. De slår vi da i hvert fall i fotball.
Det kan bli fine reiser i EØS-komiteen fremover. Men neppe noe nytt i norsk EU-debatt.
OPPDATERING: Alltinget stemte ja for å sende søknad om islandsk EU-medlemskap. 33 representanter stemte for, 28 imot. Et motforslag om å holde folkeavstemning om selve søknaden, ble avvist. Dermed skulle det ligge til rette for å presentere søknaden i Brussel i slutten av måneden.
Dagsavisen har en forhåndslaget kommentarsak — med håpefull tittel? I første omgang synes jeg det blir spennende nok i seg selv å følge islendingenes søknadsprosess. Dagsavisen byr for øvrig også på en kommentar av Thorbjørn Jagland i dag.
OPPDATERING 17. juli: Islendingene somlet ikke — EU-søknaden ble levert allerede dagen etter avstemningen.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
