Innlegg merket ‘Storbritannia’

Europeisk påskenøtt

Av - 31.3.2013 16:40

Europa i ny drakt

Påsken er tiden for grublerier. Om Jesu oppstandelse, krim-mysterier eller påskeharens opprinnelse – eller Europa. (Grafikk: The Economist)

Det britiske tidsskriftet The Economist har grublet på hvordan Europa ville ha sett ut om det hadde vært logisk bygget opp. Til å være en EU-skeptisk avis (ukemagasinet kaller seg fortsatt avis) er det særdeles interessert i Europas geografi og historie – ofte med et britisk skråblikk.

Denne gangen foreslår de anonyme journalistene å gruppere land med lik kultur, religion, rikdom og historie i nærheten av hverandre. En skikkelig påskenøtt.

Det betyr f.eks. at Sveits flyttes opp i Skagerak og blir liggende mellom rike og rolige Norge, Sverige og Danmark. At Norge og Sveits er utenfor EU, men flittige ikke-medlemmer passer jo bra. Danmark og Sverige heller jo ikke blant de mest EU-integrerte. Uten euro som de er.

Baltikum og Polen får flytte ut i Atlanteren for å få fredeligere naboer etter århundrer med krig og undertrykking. Polakkene ville nok vært fornøyd med sine katolske irske trosfeller som naboer.. Det forente kongedømme Storbritannia flyttes sørover mot Spania og Portugal p.g.a. den økonomiske krisen de har felles. Mer sol og varme er også noe britene drømmer om.

Belgia med sin uforsonlige og uforståelige språkstrid, passer nærmere Balkan, mener Economist. De liberale tsjekkerne med sin tunge historie får flytte vestover til de liberale nederlenderne. Ukraina og Hvite-Russlnd skyves nærmere Norden for å få mer positiv politisk påvirkning fra det moderne Europa, mens Russland skyves østover og unna Øst-Europa.

Et par ikke-eksisterende land er det også blitt plass til. Ruritania, Syldavia, Borduria og Vulgaria er alle land fra litteraturhistorien.

Du kan lese hvor de finner sin plass i det nye Europa her:

Britisk folkeavstemning vil være helt åpen

Av - 21.1.2013 13:02

På en rundtur til vingårder i Sør-Afrika fikk jeg to middelaldrende engelske par som reisefølge. De var omgjengelige, vittige og sjarmerende som bare engelskmenn kan være. Av en eller annen grunn kom vi inn på EU. Uten spor av fleip kom det fra en av dem: “They [EU] want to take our pensions, you know”.

Hvis det blir en folkeavstemning om britisk EU-medlemskap i løpet av de neste 5-6 årene, slik mange tror statsminister David Cameron vil gå inn for, tipper jeg at mitt reisefølge stemmer nei — og at de er representative for den Daily Mail-lesende sørengelske middelklassen.

I denne ukens Mandag Morgen har jeg skrevet om hvordan britene kan snuble ut av EU. Saken tar blant annet opp den britiske opinionen. Vi er vant til å høre om voksende EU-skepsis i Storbritannia, og dagens regjering er kalt den mest EU-skeptiske noensinne. Cameron, som ønsker at britene skal forbli EU-medlem, har sitt svare strev med å holde det konservative partiet sammen. Anti-EU-partiet UKIP kaprer stemmer fra dem. De jevnlige meningsmålingene fra Eurobarometer viser at blant EU-landene har britene konsistent vært de mest kritiske til medlemskap, helt siden 70-tallet.

Utfallet av en folkeavstemning er likevel fullstendig åpent. Mye tyder på at mange velgeres standpunkt ikke stikker særlig dypt. EU-kritikerne har behersket debatten fordi de som er for medlemskap ikke har noe insentiv til å markere dette, forklarer Simon Usherwood ved Universitetet i Surrey, som forsker på EU-skepsis:

Hvis du er en britisk politiker i regjeringen, hvorfor skal du sløse bort din politiske kapital på å drive kampanje for noe som ikke er særlig populært, som ikke spiller noen stor rolle for folks partivalg, og som ikke vil endre manges synspunkter – når du samtidig vet at Storbritannia allerede er medlem? Folk har ikke noe insentiv til å drive kampanje for EU. Dette er rasjonelt på kort sikt, men på lengre sikt betyr det at EU-skeptikerne får mer og mer legitimitet fordi de har vært synlige så lenge.

Spørsmålet er hva som skjer når debatten blir mer balansert. De siste ukene har EU-tilhengere markert seg sterkere. Meningsmålinger antyder et skifte i retning “ja-siden”. Peter Kellner fra YouGov har en god analyse av de siste tallene.

Et sentralt aspekt er at EU-spørsmålet faktisk ikke er særlig viktig for mange briter. I en måling tatt opp før jul rangerte bare 18 prosent av britene EU som en av de tre viktigste sakene. Arbeidsmarked, kriminalitet, skole og helse engasjerer langt sterkere. Det ligger farer for Cameron her:

The risk that Cameron would run by conceding a referendum is that he might look (a) weak, for giving in to UKIP and his party’s right-wing, and (b) out of touch, for devoting so much energy to an issue that most people regard as peripheral to their lives.

Nå venter vi bare på den berømmelige talen — siste nytt er at den skal holdes onsdag.

Utsatt og animert

Av - 18.1.2013 12:35

Ikke bare er innholdet problematisk, det har vist seg usedvanlig kronglete for David Cameron å få avholdt sin lenge ventede tale om Storbritannias forhold til EU. Den siste utsettelsen på grunn av Algerie-situasjonen er imidlertid rimelig og forståelig. I mellomtiden er taiwanske NMA på plass med en animert versjon av britenes EU-syndrom. Kostelig:

(Via FTs Brusselblogg. Mer om britene og EU her på mandag).

Drahjelp fra Washington

Av - 10.1.2013 15:07

I det europeiske samarbeidets tidlige fase var USA en sterk pådriver for politisk integrasjon i Europa. I nyere tid er vi kanskje mer vant til å høre om frustrasjonen over det manglende ene telefonnummeret til “Europa” og USAs opp- og nedturer i forholdet til enkeltland, “old” og “new Europe”. Men i går intervenerte viseutenriksminister Philip H. Gordon i et av de viktigste EU-spørsmålene nå, forholdet til Storbritannia, med en uforbeholden støtte til britisk medlemskap og lederrolle i EU. Ikke bare det, han trakk også fram hvordan Europa står sterkere når det tales med én EU-stemme. De kunne ikke ønsket det bedre i Brussel.

Originalkilden er alltid best. Her er ordrett sitat.

Question: There is serious discussion [inaudible] about leaving the European Union or scaling down very considerably the political [inaudible]. Can you tell us what your perspective is on that and what message you are delivering to British officials on that subject?

Assistant Secretary Gordon: Sure. We’ve obviously been following this very closely and have for a long time. Obviously this is a question for the British people and the British Government to define their relationship with the European Union. All we can say from an American perspective is what we’ve said before which is that we value a strong European Union. As I indicated in my opening remarks, Europe in general and the EU in particular is such a critical partner for the United States on all of these global issues, and therefore, we also value a strong U.K. voice in that European Union. Britain is such a special partner of the United States that shares our values, shares our interests, has significant resources to bring to the table, more than most others. Its voice within the European Union is essential and critical for the United States, so there are a lot of, inevitably, technical and detailed issues that have to be sorted out for every member of the European Union as it moves forward, but as a broad and general thing we value a strong U.K. voice in a strong European Union.

Question: Some of the Euro skeptics say we could have [inaudible] closer relationship with the United States as a separate entity. What would be your answer to that?

(more…)

Vakling mot folkeavstemning

Av - 7.1.2013 14:44

David Camerons uttalelser i gårsdagens BBC-intervju tolkes av enkelte som en høyning av innsatsen. Før sin lenge annonserte store tale om Storbritannia og EU senere i januar “truer” Cameron EU-partnerne med å nedlegge veto mot eventuelle traktatendringer hvis ikke britene får lov til å “repatriere” noe av suvereniteten de har avgitt til EU-nivået:

So as they need to change, what that means is they are changing the nature of the organisation to which we belong and so I think we’re perfectly entitled, and not just entitled but actually enabled because they need changes, to ask for changes ourselves.

Se avskrift av hele intervjuet (pdf), EU er tema fra side 11.

Cameron er i en knipe. Det er grunn til å tro ham på at han selv ikke ønsker at Storbritannia skal forlate EU, men i partiet hans er EU-tilhengerne nå forsvinnende få. Skillelinjen går heller mellom de som er definitivt anti-EU og de som “bare” er dypt skeptiske. I talen må Cameron komme med noe konkret om folkeavstemning — tema og tidspunkt.

Cameron har i flere sammenhenger snakket om at EU må bli mer fleksibelt, altså tillate ulik grad av integrasjon. Samtidig er han klar på at EØS er uaktuelt for britene (gjentatt også i BBC-intervjuet). Men det skorter veldig på detaljer både fra ham og andre om hvordan det indre marked (som britene er veldig for og vil være “medlem” av) skal styres hvis britene og evt. flere land får en løsere tilknytning. Først når denne debatten konkretiseres begynner den å bli veldig interessant også for Norge.

Ved siden av den fortsatt ulmende eurokrisen blir britenes forhold til EU den store Europa-saken i 2013.

Fra gull til gjeld

Av - 28.6.2012 18:50
Gull glimrer, men blinder. Denne unge damen fant jeg i en ekskluiv handlegate i Malaga. Spania, som ble verdens rikeste land på inntektene fra gull go grønne skoger i kolonirikene, har vært verdens mest ustabile stat økonomisk. Landet topper listen over statsbankerott gjennom tidene. Foto: Dag Yngland Gull glimrer, men blinder. Denne glitrende unge damen fant jeg i en eksklusiv handlegate i Malaga. Spania ble verdens rikeste land på inntektene fra gull og grønne skoger i kolonirikene, men har historisk sett vært verdens mest ustabile stat økonomisk. Landet topper listen over antall statsbankerott gjennom tidene. Foto: Dag Yngland 

Rikdom er ikke alltid en velsignelse. Det fører til overmot, gjeld, krig og bankerott. Statskonkursenes historie er strekker seg tilbake til middelalderen og europeiske land er godt representert. Så når de europeiske lederne møtes til gjeldsdebatt under toppmøtet i Brussel i kveld er i godt, gammel terreng. De er vant til å konkurs og har gjort det i snart tusen år.

Spørsmålet er det samme.  Hvem skal egentlig får regningen? Kongen (idag staten(, kapitalistene eller folket?

Gjeld er makt

Gjeld og konkurser har skylden for det meste av historiens kriser, kriger og revolusjoner. Det hevder den engelske antropologen David Graeber. I sin nye bok “Gjeld – de første 5000 årene” tar han til orde for å stoppe gjeldsbetaling om det ruinerer økonomien og truer folkets vel.

Noen ganger kan sågar kreditor og debitor begge parter være tjent med å gi blaffen og restarte økonomien med en konkurs. Graeber, professor ved universitetet i London, er blitt guru for den gryende Occupy-bevegelsen med sitt slagord “Vi er de 99 prosent”. Hans tanker vinner nå terreng også blant økonomer og politikere.  Nylig var han i Berlin på et møte i regi av de tyske sosialdemokratene.

_ Gjeld skaper alltid et maktforhold. De gamle imperiebyggere brukte det til å underlegge seg andre sivilisasjoner. Mafiabosser bruker det til å få kontroll over nabolaget. Du skylder meg noe, sier de, og gir deg et tilbud de ikke kan si nei til. De fremstiller det som offeret har gjort noe galt – noe ondt. Slik har det vært i hele menneskehetens historie, sier David Graeber.

La de rike betale

Gjeldskrisen i Europa er ifølge Graeber en typisk “gjeldskrise skaper økonomisk krise”-konflikt.

_ Gjeld er et løfte om å betale. Men overalt blir løfter brutt. Fotballklubber og finansinstitusjoner får lov å avskrive gjelden sin når de har investert feil, men et folk får det ikke. Når deres regjeringer har tatt feil beslutninger får folket ansvaret. Selv om de ikke en gang har stemt for disse politikere, sier Graeber.

Politisk blir det virkelig farlig når kreditorene bruker moral som våpen for å fortelle de forgjeldede hvordan de skal leve og hva de skal gi avkall på. For når et helt samfunn rammes av gjeldskrise er det noe annet enn når det rammer en enkelt bank eller investor, mener han.

_ Idag er vi i en situasjon som på slutten av det romerske riket. Det gamle systemet i Europa rystes i sine grunnvoller, men det skjer ikke store endringer. Nettopp slike situasjoner er de farlige, fordi alle tror samfunnssystemet fungerer, men det blir uthult innenfra og kan så bryte sammen i panikk. Det kan skape et ekstremt farlig kaos som skader oss mer enn det å gi avkall på gjelden, advarte Graeber i sitt foredrag i Berlin.

(se gjeldstoppen på neste side)

(more…)

EU skrangler videre — UK igjen på perrongen

Av - 12.12.2011 16:21

Fra The Suns forside 10. desember 2011.

Mens EU-toget skrangler videre mot noe som kalles en budsjettunion, står Storbritannia tilbake alene på perrongen eller på et selvvalgt sidespor. Landet motsatte seg en ny endring av EU-traktaten i bytte mot at finansbyen City of London skulle unntas for nye finansregler. Det kunne de andre ikke gå med på og det 17. krisemøtet i EU på to år resulterte i et nytt prinsippvedtak hvor detaljene ikke er klare før utpå våren. Det beroliget i hvert fall ikke ”Markedet” som har tatt over styringen av det meste.

Det EUs statsledere ble enige om litt ut på morgenkvisten var at de 17 landene som utgjør €urosonen skal enes om en egen ”budsjettpakt” som kanskje kan bli en traktat. De land som ikke er med i €urosonen kan slutte seg til den. Fire land har tatt betenkningstid for å konsultere sine nasjonale parlamenter. Disse er Sverige, Danmark, Ungarn og Tsjekkia. Slike budsjettregler eller minitraktater kan eventuelt tas inn i de nasjonale grunnlover slik bl.a. Tyskland og Spania allerede har gjort. Forbundskansler Merkels problem er at bakenfor synger forfatningsdomstolen i Karlsruhe som kan si at en budsjettpakt strider mot den tyske grunnloven. Hovedproblemet for alle land er at slike endringer ikke må sendes ut til folkeavstemning slik Irland som regel må. En belgisk avis skriver at forelegges befolkningen i et av EU-landene et spørsmål som inneholder ordet Europa, vil det automatisk bli nei uansett hva spørsmålet er.
(more…)

Hva slags kontinent er Europa?

Av - 18.3.2011 18:31

13 % av franskmennene tror landets økonomi blir bedre over de neste 12 månedene, mot 32% av tyskerne. Illustrasjon: Guardian.

Selv om mange av Europas land til en viss grad deler problemer og utfordringer, har innbyggerne i ulike land ofte forskjellig mening om ting og tang. I en undersøkelse har Guardian/ICM spurt over 5000 mennesker i hvert av følgende store EU-landene; Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen og Spania. På noen punkter tegnes et ganske dystert bilde, bl.a. har kun 6 % av de spurte stor tillit til deres folkevalgte. 89 % av de spurte tror heller ikke politikere er ærlige.

Når det gjelder økonomiske utsikter, tror 47 % av de spurte at landets økonomi vil bli dårligere over de neste 12 månedene, mot 20 % som tror den vil bli bedre. Mest pessimistisk er franskmennene (59 % dårligere, 13 % bedre), mens andelen optimistiske er størst i Tyskland (32 %).

Noen motsetninger og funn:
– Regjeringen burde ikke gjøre noen kutt i offentlig forbruk: Spania 17 %, Frankrike 5 %, Tyskland 4 %
– Regjeringen bør fokusere på å redusere nasjonale gjeld ved å kutte i offentlig forbruk: Tyskland 60 %, Polen 19 %
– Regjeringen har brukt for mye penger: Frankrike 79 %, Storbritannia 55 %
– For at folk kan dra til et annet EU-land for å se etter jobb: Spania 67 %, Storbritannia 31 %
– I snitt har 62 % av de spurte ‘liberale’ holdninger, mens 16 % har ‘tradisjonelle’ til spørsmål om ekteskap samt kvinners og homofiles rettigheter

Undersøkelsen er hentet fra den nye artikkelserien “New Europe“, og er et samarbeid mellom Guardian, Der Spiegel, Le Monde, El País og Gazeta Wyborcza.

Fattig i øst, rik i vest – eller?

Av - 27.2.2011 23:49

Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)

Irland uten klær

Av - 22.11.2010 11:43
Avkledd. Den irske statsministeren Brian Cowen avbildes uten klær av tegneren Alan Cavanagh. Cowen får skylden for at Irland har gått fra å være økonomisk tigergutt til tiggergutt. Tegning: Alan Cavanagh, CC

Avkledd. Den irske statsministeren Brian Cowen avbildes uten klær av tegneren Cavanagh. Cowen får skylden for at Irland har gått fra å være økonomisk tigergutt til å bli tiggergutt. Tegning: Alan Cavanagh, CC

Irland tar imot hjelp fra EU for å redde landets banker. Men landets omstridte statsminister Brian Cowen vil ikke ta skylden for at det har gått aldeles galt med den irske “tigergutt”.

_ Jeg er ikke busemannen dere leter etter, sa Cowen til sine kritikere. Hans regjering besluttet i helgen å be om hjelp fra EU og det internasjonale pengefondet IMF etter flere uker med stadig større problemer med å stoppe ettervirkningen av finanskrisen. Irland har opparbeidet seg budsjettunderskudd på over 30 prosent av BNP, men kravet for å være med i euroen er tre prosent. Landet har også måtte betale høy risikorente for å oppta nye lån.

(more…)