Europabloggen.no

Krisen i flere av eurolandene har avslørt noen alvorlige svakheter ved euro-prosjektet. Nå legges hoder i bløt i medlemsland, EU-institusjoner og tankesmier for å komme opp med gode og spiselige forslag til sterkere økonomisk koordinering mellom landene. Dette er ikke lett, for forslagene bør helst ikke innebære traktatendringer (alle husker med gru slitet for å få igjennom Lisboa-traktaten).

I tråd med gammel tradisjon vil Frankrike gjerne kalle den sterkere koordineringen for en “økonomisk regjering”, mens land som er mindre glade i statsdirigering foretrekker andre begreper.

Deutsche Bank Research har satt sammen en nyttig oversikt over forslagene som er kommet til nå (se pdf med grafisk framstilling). Ideene stammer fra Kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB), Tyskland og Frankrike. Videre leder Det europeiske råds president Herman van Rompuy en gruppe der finansministrene i alle 27 medlemsland, kommissæren for økonomisk politikk, ESB-presidenten og lederen for gruppen av euroland skal komme med forslag. Disse legges fram i begynnelsen av oktober.

Her er et lite utdrag av forslagene som er offentlige så langt:

• Finanspolitikk: Styrke virkemidlene under stabilitets- og vekstpakten som skal sikre budsjettdisiplin i eurolandene. Pakten har en preventiv og en korrigerende “arm”. Her er det snakk om sanksjoner mot budsjettsyndere, nasjonale budsjettregler (bedre overvåkning, bedre statistiske data) og felles budsjettplanlegging. Tyskland og Frankrike foreslår å ta stemmeretten i Rådet fra land som gjør seg skyldig i alvorlige brudd på pakten.
• Makroøkonomi: Overvåke utviklingen i de enkelte landenes konkurransedyktighet og hurtigere avsløre manglende økonomisk likevekt; oppdage og løse slike problemer tidligere.
• “Europeisk semester:” En fase i første halvår av hvert år hvor eurolandene skal koordinere nasjonal budsjetts- og næringspolitikk i kommende år. Dette er et forslag fra Kommisjonen og Tyskland-Frankrike. Problem: De nasjonale folkevalgte forsamlingene har selvsagt fortsatt råderett over budsjettene.
• Krisemekanisme: Alle vil ha en fast mekanisme for å redde euroland i nød, for å unngå en ny uryddig prosess som den for å redde Hellas tidligere i år. Skal bare brukes i ytterste nødsfall.

13 europeiske nasjoner deltar i VM i Sør-Afrika, og flere er blant favorittene til å løfte den store pokalen 11. juli. Illustrasjon: www.worldcupswallpapers.com.

Fotball-VM har avspark i dag, og 13 europeiske nasjoner er blant deltakerlandene. Dessverre er Norge ikke med – skjønt det er kanskje ikke så mange utenfor Norges grenser som savner Norge. Danske Nikolas Bendtner gjør i hvert fall ikke det.

Som vanlig er flere av de europeiske lagene blant favorittene, sammen med i første rekke Argentina og ikke minst Brasil (som ifølge analytikere hos Danske Bank vil vinne VM). Tiden vil vise om vi får en reprise av 2006, da bare europeiske land var igjen da man kom så langt som til semifinalene.

Mer utførlige oversikter er å finne på mange nettsider, som for eksempel hos VG eller Nettavisen. Ivrige lesere av de nettsidene vil nok kjenne igjen noen argumenter her. Det er forøvrig ikke lett å predikere eksakt hvem som vil vinne eller hvor langt de ulike landene vil gå; tidligere landslagssjef Semb mener for eksempel at 9 land kan stikke av med seieren. Men her er i hvert fall en oversikt over europeiske deltakere, rangert etter hvor langt undertegnede tror de vil nå (synkende rekkefølge).

Spania: Er for mange en favoritt til å vinne turneringen. Statistisk sett blir det vanskelig for Spania. Sist gang en regjerende europamester vant VM var i 1974, da Vest-Tyskland tok hjem seieren. Men de slapp å transportere pokalen langt, de spilte nemlig på hjemmebane, noe som må sies å være en stor fordel i et slikt mesterskap. I tillegg har Spania for vane å ikke gjøre sitt aller beste i VM, og har aldri klart medalje i VM før. Men med Xavi, Iniesta, Fabregas, Torres og David Villa blant spillerne å velge fra kan det være at tiden er inne for å endre på det (og nevnte Fabregas og Torres er ikke engang garantert en plass i startoppstillingen). Riktignok har noen av nøkkelspillerne vært skadet til inntil nylig, men 6-0 over Polen nylig viser at storformen er inne. Har knapt tapt en kamp de par siste årene. (Artikkel fortsetter under bildet.)
(more…)

EU eller Hellas? Må grekerne velge mellom EU eller den greske måten å leve på? Foto: CC, Vandelizer

Hellas er reddet og får tilgang på 110 milliarder euro – nær 900 milliarder kroner – fra sine europeiske naboer og Det internasjonale pengefondet IMF de neste tre årene. Kredittflommen skal holde landet inne i euro-samarbeidet og ute av spekulantenes klør. Men er det nok? Kan man virkelig stole på greske statsbudsjett? Og vil grekerne virkelig gjennomføre de beinharde innsparingsplanene?

Det var en lett nervøs stemning mellom eurolandenes finansministre i Brussel da innsparingspakken ble forhandlet frem i helgen. Politikere og kommentatorer snakket om å være “solidariske med en synder”. For grekerne har ikke vært så nøye med å rapportere inn statistikk for budsjettunderskudd og gjeld som er viktige krav for å være med i euroen. Men mange grekere ser ikke “synden”. De har stått på sine krav om lønninger og pensjoner og fått uttelling for streiker og politisk press hos sine politikere. Nå er de sinte når godene forsvinner.

Grekerne må heretter stramme kraftig inn på livsstilen med høyere skatter, lavere offentlige lønninger og senere pensjonsalder. Men vil det være mulig å gjennomføre “protestantisk disiplin” i et land som er kjent for sine ville streiker og sivil ulydighet?

For finansministrene i de 16 euro-landene står verdens nest største valuta på spill. Hvis ikke grekerne klarer å stabilisere sin økonomi i løpet av mai frykter de andre 15 euro-landene at hele euro-samarbeidet skal smuldre opp. Mange av dem vet at Hellas egentlig ikke var kvalifisert for medlemskap da de ble medlem for 10 år siden og at landet har jukset med euro-kravene siden de ble medlem. Portugal, Irland, Spania og kanskje Italia kan bli de neste landene som kan miste markedets tillit om ikke grekerne får ryddet i eget hus.

Gode venner gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gjeldstyngede grekere kan reddes av de andre euro-landene om de følger kansler Angela Merkels strenge regler. Det ble resultatet av Hellas-debatten på EUs toppmøte igår kveld og i natt. Kansler Merkel fikk gjennomslag for sitt syn om at EU bare skal steppe inn om Hellas står foran gjeldskollaps.

Hellas må tåle at Det internasjonale pengefondet blir hovedpartner for å komme ut av gjeldskrisen og nærmest setter landet under administrasjon. For grekerne – som i går feiret sin nasjonaldag (frigjøringen fra tyrkerne i 1821) – var det en bitter pille å svelge. Men de får i alle fall hjelp til å redusere gjeldsberget på 300 milliarder dollar (2400 milliarder kroner).

Striden om hjelp til Hellas sto mellom den konservative Merkel og en koalisjon av EUs institusjoner, andre søreuropeiske land som selv sliter med gjeldsproblemer og sosialdemokratiske regjeringssjefer som støttet den greske statsministeren og sosialdemokraten Georgios Papandreou.

Merkel viste til at Tyskland ville være største bidragsyter (rundt 25 prosent) til en slik hjelpepakke og satte frem tre krav for å bla opp.

1) Pengefondet IMF skal overvåke og kontrollere gjeldskrisen i Hellas.

2) Euro-landene kan komme på banen om Hellas ber om det. De 15 andre euro-landene må enstemmig godkjenne en slik hjelpepakke.

3) Euro-landene skal stramme inn på kravene for deltagelse i euro-samarbeidet og det må være mulig å utelukke medlemmer som ikke følger reglene.

Merkel fikk gjennomslag for de to første punktene etter å ha fått støtte av Frankrike, mens det tredje kravet om strengere regler mer var som et bondeoffer å regne.  I det fransk-tyske sluttdokumentet heter det likevel at alle EU-landene må bli bedre til å koordinere og overvåke sine egne økonomier. I den franske versjonen antydes det også at EU må få en egen økonomisk regjering for euro-sonen.

Når den franske presidenten allierte seg med sin tyske partner fungerte den europeiske motoren igjen.

De to største medlemslandene trumfet sin vilje gjennom overfor de såkalte Club Med-statene (Itallia, Spania og Portugal) etter at Frankrike byttet side til “germanerne”. De latinske landene frykter selv å bli neste gjeldsoffer om Hellas skulle kollapse og ønsket støtte fra de rikere fetterne i nord.

(more…)

Er det usolidarisk av tyskerne å ha store handelsoverskudd med de fleste andre euro- og EU-landene? Det har lenge vært kjent at Tyskland har styrket sin konkurranseevne innad i EU ved å holde lønnsveksten nede og utnytte globaliseringens fordeler. Debatten om europeisk økonomi, i kjølvannet av de uløste problemene i særlig Hellas, fikk denne uken en ny dreining med et kontroversielt utspill fra Frankrikes finansminister: Tyskerne burde redusere sitt handelsoverskudd og senke skattene for å stimulere innenlandsk etterspørsel.

Men hvem er det tyskerne selger mest til og kjøper mest fra? Nedenfor er hele statistikken for Tysklands handelspartnere (handel med varer) for 2009. Landene er sortert etter de med størst overskudd på handelen med Tyskland. Som man ser kommer Norge svært hyggelig ut takket være vår store olje- og gasseksport til Tyskland. EU-landene Irland, Nederland, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia selger også mer til Tyskland enn de kjøper. Men gå ned til bunnen av listen til de landene som Tyskland har størst overskudd med, så finner du årsaken til at det franske utspillet kan ha en viss resonans i mange EU-land. Der hoper det seg opp av store EU-naboer som Spania, Italia, Storbritannia og — ja, nettopp — Frankrike.

Fordelt på område går 63 prosent av Tysklands eksport til andre EU-land, og 71 prosent av importen fra EU-naboene.

Tallene er hentet fra Statistisches Bundesamt.

Sarko leder Les bleus, VM-finalen 1998 i Paris (ill: sarkonnexion)

I en ny sjokkerende utvikling viser det seg at bildet av Nicolas Sarkozy, idet han hamrer løs på Berlinmuren, ikke ble tatt den 9.november 1989 slik han selv hevder. Franske journalister har oppdaget at det 20-år gamle bildet denne middelaldrende mannen la ut på Facebook antakeligvis ble tatt flere dager senere.

Selv etter mange overbevisende argumenter for det motsatte er og blir presidentens Facebook-side uforandret, bildet ble tatt 9. november. Dermed er herr Sarkozys “eventyr” om hvordan han var en del av Berlinmurens fall blitt en inspirasjonskilde for franske nettfiklere. De oversvømmer nå internett med bilder av presidenten idet han tar del i utallige berømte øyeblikk i historien.

For enda flere bilder, se Le post.

Bokhyllen Billy bør bli det nye målet på internasjonal økonomisk velstand, mener finansjournalisten Kristian Siedenburg. Det ville gjøre Norge til et mer normalt land. Foto: CC/Magnus Bäck

Finanskrisen er avblåst og verdens ledende politikere skal neste uke forsøke å hindre at noe lignende kan skje igjen. Men når de såkalte G20-landene møtes i Pittsburgh i USA bruker de kanskje feil verktøy? Burde de heller bruke Ikeas Billy-bokhylle?

Finansjournalisten Kristian Siedenburg i nyhetsbyrået Bloomberg foreslår å bruke Billy som nytt mål på verdensomspennende konsumpriser. Hyllen er standard størrelse, selges over hele verden og vil avspeile prisnivået i et land bedre enn den tradisjonelle Big Mac-indeksen som i sin tid ble lansert av tidsskriftet The Economist. Problemet med å måle prisnivået via hamburgere er at den virker prisvridende for land med dyre matvarer. Norge er ifølge Big Mac-indeksen et av verdens dyreste land, men ifølge Billy-modellen er Norge midt på treet. Den gjør plutselig Norge billig og sender Israel på pristoppen.

Det vil kanskje glede SVer og finansminister Kristin Halvorsen, men det gir også grunn til ettertanke for økonomer. Hva er det vi måler og hvorfor?

(more…)

Velstand bør regnes i andre verdier enn penger, mener EUs ledere. På tide å feire Oktoberfest i gamle Europa. Foto: Dag Yngland

Europa er blitt rikere enn Nord-Amerika. Finanskrisen har redusert amerikanernes finansformue med 21,8 prosent, ifølge en rapport fra Boston Consulting. Ifølge “Global Wealth Report 2009″ har europeernes formue (målt som kontanter, aksjer og fondsandeler) bare falt med 5,8 prosent. Verden over reduserte finanskrisen finansformuen med 12 prosent — fra 104 til 92 billioner dollar.

Sjekk Der Spiegels grafiske fremstilling her:

Men vil europeerne vise sin nye styrke? I morgen samles lederne i de 27 EU-landene i Brussel for å holde et uformelt toppmøte før det såkalte G20-møtet i Pittsburgh neste uke. Temaer er blant annet uttørring av skatteparadiser, mer kontroll med finansmarkedene og tak på bonuser og lønn i næringslivet.

Flere europeiske politikere vil bruke finanskrisen til å endre vår oppfatning av hva som er “god økonomi”. Den konservative franske presidenten Nicolas Sarkozy vil ha slutt på “markedets religion” — og erstatte de tradisjonelle tall for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) med andre indikatorer for velstand. Sosiale problemer, miljøtilstanden og tilgang til fritid bør også være med i et slikt regnskap, ifølge Sarkozy.

Det svenske formannskapet spiller en nøkkelrolle i den europeiske posisjonen før G20, der landene som utgjør 80 prosent av internasjonal handel møtes. Den konservative statsministeren Fredrik Reinfeldt vil ha en holdningsendring blant politikerne.

– Signalet fra borgerne er klart. Ikke vend tilbake til situasjonen som utløste krisen, sier Reinfeldt til EUbusiness.com.

Dokumenter som skal frigis av det britiske utenriksdepartementet i morgen viser at Francois Mitterrand ikke var særlig lykkelig over utsiktene til tysk gjenforening etter Murens fall. Mitterrand skal ha advart Margaret Thatcher om at et gjenforent Tyskland ville “vinne mer land enn Hitler” klarte, skriver The Times:

According to the memo, Mr Mitterrand said at one point that if Helmut Kohl, the Chancellor of West Germany at the time, were to get his way, a unified Germany could win more ground than Hitler ever did and that Europe would have to bear the consequences. Mr Mitterrand warned Mrs Thatcher that if Germany were to expand territorially, Europe would be back to where it had been one year before the First World War.

Mitterrand skal ha sagt dette til Thatchers utenrikspolitiske rådgiver under en lunsj i Elysee-palasset i januar 1990. Dokumentene skal også vise i større detalj enn før hvor skeptisk Thatcher var til den tyske gjenforeningen.

Kansler Angela Merkel og statsminister Gordon Brown er blitt enige om å stramme inn på bankenes bonusfester. Foto: Dag Yngland

De tre store EU-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia er blitt litt mer enige om hvordan de skal hindre nye finanskriser. I helgen kom britene på gli i spørsmålet om bankbonuser og bankenes egenansvar. Britene har til nå vært avventende til strengere regler av hensyn til sin viktige finanssektor i London City.

Når den såkalte G20-gruppen av verdens største økonomier møtes i Pittsburgh i USA senere denne måneden vil europeernes representanter kreve lengre opptjening for bonus for bankansatte og be om større krav til bankenes egenkapital.

Svenskene vil også ha et ord med i laget.

(more…)