Europabloggen.no

Sarko leder Les bleus, VM-finalen 1998 i Paris (ill: sarkonnexion)

I en ny sjokkerende utvikling viser det seg at bildet av Nicolas Sarkozy, idet han hamrer løs på Berlinmuren, ikke ble tatt den 9.november 1989 slik han selv hevder. Franske journalister har oppdaget at det 20-år gamle bildet denne middelaldrende mannen la ut på Facebook antakeligvis ble tatt flere dager senere.

Selv etter mange overbevisende argumenter for det motsatte er og blir presidentens Facebook-side uforandret, bildet ble tatt 9. november. Dermed er herr Sarkozys “eventyr” om hvordan han var en del av Berlinmurens fall blitt en inspirasjonskilde for franske nettfiklere. De oversvømmer nå internett med bilder av presidenten idet han tar del i utallige berømte øyeblikk i historien.

For enda flere bilder, se Le post.

Bokhyllen Billy bør bli det nye målet på internasjonal økonomisk velstand, mener finansjournalisten Kristian Siedenburg. Det ville gjøre Norge til et mer normalt land. Foto: CC/Magnus Bäck

Finanskrisen er avblåst og verdens ledende politikere skal neste uke forsøke å hindre at noe lignende kan skje igjen. Men når de såkalte G20-landene møtes i Pittsburgh i USA bruker de kanskje feil verktøy? Burde de heller bruke Ikeas Billy-bokhylle?

Finansjournalisten Kristian Siedenburg i nyhetsbyrået Bloomberg foreslår å bruke Billy som nytt mål på verdensomspennende konsumpriser. Hyllen er standard størrelse, selges over hele verden og vil avspeile prisnivået i et land bedre enn den tradisjonelle Big Mac-indeksen som i sin tid ble lansert av tidsskriftet The Economist. Problemet med å måle prisnivået via hamburgere er at den virker prisvridende for land med dyre matvarer. Norge er ifølge Big Mac-indeksen et av verdens dyreste land, men ifølge Billy-modellen er Norge midt på treet. Den gjør plutselig Norge billig og sender Israel på pristoppen.

Det vil kanskje glede SVer og finansminister Kristin Halvorsen, men det gir også grunn til ettertanke for økonomer. Hva er det vi måler og hvorfor?

(more…)

Velstand bør regnes i andre verdier enn penger, mener EUs ledere. På tide å feire Oktoberfest i gamle Europa. Foto: Dag Yngland

Europa er blitt rikere enn Nord-Amerika. Finanskrisen har redusert amerikanernes finansformue med 21,8 prosent, ifølge en rapport fra Boston Consulting. Ifølge “Global Wealth Report 2009″ har europeernes formue (målt som kontanter, aksjer og fondsandeler) bare falt med 5,8 prosent. Verden over reduserte finanskrisen finansformuen med 12 prosent — fra 104 til 92 billioner dollar.

Sjekk Der Spiegels grafiske fremstilling her:

Men vil europeerne vise sin nye styrke? I morgen samles lederne i de 27 EU-landene i Brussel for å holde et uformelt toppmøte før det såkalte G20-møtet i Pittsburgh neste uke. Temaer er blant annet uttørring av skatteparadiser, mer kontroll med finansmarkedene og tak på bonuser og lønn i næringslivet.

Flere europeiske politikere vil bruke finanskrisen til å endre vår oppfatning av hva som er “god økonomi”. Den konservative franske presidenten Nicolas Sarkozy vil ha slutt på “markedets religion” — og erstatte de tradisjonelle tall for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) med andre indikatorer for velstand. Sosiale problemer, miljøtilstanden og tilgang til fritid bør også være med i et slikt regnskap, ifølge Sarkozy.

Det svenske formannskapet spiller en nøkkelrolle i den europeiske posisjonen før G20, der landene som utgjør 80 prosent av internasjonal handel møtes. Den konservative statsministeren Fredrik Reinfeldt vil ha en holdningsendring blant politikerne.

– Signalet fra borgerne er klart. Ikke vend tilbake til situasjonen som utløste krisen, sier Reinfeldt til EUbusiness.com.

Dokumenter som skal frigis av det britiske utenriksdepartementet i morgen viser at Francois Mitterrand ikke var særlig lykkelig over utsiktene til tysk gjenforening etter Murens fall. Mitterrand skal ha advart Margaret Thatcher om at et gjenforent Tyskland ville “vinne mer land enn Hitler” klarte, skriver The Times:

According to the memo, Mr Mitterrand said at one point that if Helmut Kohl, the Chancellor of West Germany at the time, were to get his way, a unified Germany could win more ground than Hitler ever did and that Europe would have to bear the consequences. Mr Mitterrand warned Mrs Thatcher that if Germany were to expand territorially, Europe would be back to where it had been one year before the First World War.

Mitterrand skal ha sagt dette til Thatchers utenrikspolitiske rådgiver under en lunsj i Elysee-palasset i januar 1990. Dokumentene skal også vise i større detalj enn før hvor skeptisk Thatcher var til den tyske gjenforeningen.

Kansler Angela Merkel og statsminister Gordon Brown er blitt enige om å stramme inn på bankenes bonusfester. Foto: Dag Yngland

De tre store EU-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia er blitt litt mer enige om hvordan de skal hindre nye finanskriser. I helgen kom britene på gli i spørsmålet om bankbonuser og bankenes egenansvar. Britene har til nå vært avventende til strengere regler av hensyn til sin viktige finanssektor i London City.

Når den såkalte G20-gruppen av verdens største økonomier møtes i Pittsburgh i USA senere denne måneden vil europeernes representanter kreve lengre opptjening for bonus for bankansatte og be om større krav til bankenes egenkapital.

Svenskene vil også ha et ord med i laget.

(more…)

Kan grådigheten temmes? Allerede for 100 år siden var grådige kapitalister et hett tema hos den amerikanske tegneren W.A. Rogers. Tegning. W.A. Rogers/Creative Commons

Kan finansdyret temmes? Må politikerne gripe inn for å få markedskreftene bedre under kontroll? Et år etter at finanskrisen begynte er ikke alle like enige lenger. Grådigheten er på vei tilbake - fra uventet hold.

Europeiske politikere som Angela Merkel og Nicolas Sarkozy går i bresjen for mer kontroll av finansmarkedene. Selv om gamle stormakter som Tyskland og Frankrike er blitt mindre viktige økonomisk enn før - spiller de fortsatt en nøkkelrolle når de mektiges nye globale forum - G20 - møtes til arbeidsmøte i London i helgen. De skal forberede dagsorden for toppmøtet i Pittsburgh 24-25. september. Her møtes lederne for verdens 20 største økonomier - fra Argentina og Brasil over USA, EU, Japan og Kina til Saudi-Arabia og Sør-Afrika. De 20 står for over 80 prosent av verdensøkonomien og verdesnhandelen.

I helgens arbeidsmøte skal finansministrene og sentralbanksjefene vurdere forslag som:

- strengere kontroll med hedgefonds og spekulative finansinstrumenter

- såkalt Tobin-skatt - en avgift på valutastransaksjoner for å redusere spekulasjon

- uttørking av skatteparadiser

- behovet for nye krisepakker

- begrensninger i bonusordninger og lederlønninger

For krisen er ikke over. Organisasjonen for økonomisk samarbeid OECD advarer nå mot fallende priser og faren for deflasjon. Krisestemningen gjør nemlig at prisene faller i flere land. Følger lønningene etter nedover er det fare på ferde for en depresjon. OECD ber om fortsatt lav rente og nye statlige hjelpepakker for å holde farten oppe.

Tyskland og Frankrike er pådriverne for mer kontroll og får støtte fra de fleste EU-land, men med britene haltende etter. De frykter i likhet med amerikanerne og den kommunistiske (!) regjeringen i Kina at deres innbringende finansmetropoler London, New York og Hong Kong skal lide under dårlige rammevilkår. Det står mellom frykten for en ny finanskrise og frykten for å ikke tjene penger.

Og rike Norge har sitt eget lille problem. EUs  handlekraft under finanskrisen og opprettelsen av europeiske overnasjonale organer utenfor EU-kommisjonen viser EØS-avtalens begrensninger, advarer EU-ambassadør Oda Helen Sletnes.

Et håndplukket knippe Europa-historier å ta med seg inn i helgen:

Medvedev-doktrinen: Det er rimelig å anta at den russiske politiske og militære ledelsen ble holdt informert om “Arctic Sea”s bevegelser helt siden den påståtte kapringen 24. juni, skriver professor i historie Kristian Gerner. Kapringen var et godt påskudd til å demonstrere for verden at den russiske marinen er kapabel til å operere hvor som helst. Medvedev-doktrinen er å vende tilbake til sovjetisk stormaktspolitikk.

“Nye italienere”: Framgang for innvandringskritiske partier i Italia til tross, innvandrere står for en viktig del av gründervirksomheten. Gründerne ønsker å bli kalt nye italienere, og kjennetegnes av pågangsmot og fremtidstro.

Vive la France?: Hundretusenvis av menn fra franske kolonier som Senegal, Marokko, Mali, Algerie og Kambodsja kjempet for å frigjøre Frankrike i 2. verdenskrig, og mange ga sitt liv. Nå kjemper gjenlevende igjen — for like rettigheter.

Vellagret krisehåndtering: Når produsenter av den lekre parmesanosten kommer i økonomisk knipe, trår den lokale banken til. Bøndene kan deponere produksjonen i egne hvelv som holder de foreskrevne 18-20 grader (luftfuktighet 90 prosent) — som sikkerhet for lån.

Krisemilliarder til palasser: Økonomisk krise er godt nytt for Tysklands mange slott, palasser og monumenter. Regjeringen punger ut over 320 millioner euro til sårt tiltrengte oppussingsprosjekter:

Slottet Marksburg ved Rhinen (foto: rs-foto, CC-lisens: by)

Nazisymboler og -fraser er forbudt i Tyskland, men nå ser språkmektige nynazister uante muligheter. Rettsvesenet har nemlig avgjort at nazifraser ikke er forbudt så lenge de oversettes til et annet språk.

Ny turistfelle ser dagens lys ved Checkpoint Charlie: et currywurstmuseum. Berlins favorittsnack fylte 60 år og nå åpnes et pølsemuseum til dens ære.

Fotoentusiaster og bloggere er i hundre over ekornet som “kapret” feriebildet. Hvis han bare lærte seg photoshop kunne han få bort de irriterende og uskarpe menneskene i bakgrunnen.

Er Russland imperialistisk eller utgjør de russiske minoriteter utenfor landets grenser en belastning for Kreml? Har Russland andre ambisjoner eller er det vanskelighetene ved å oppløse et imperium — å trekke seg ut — vi ser i dag?

Fransk svømmehall forbyr en muslimsk kvinne å svømme med “burkini.” Dette er en badedrakt som ser ut som en ikke veldig flatterende, men heldekkende joggedrakt. Av hygieniske grunner skal man ikke ha på seg vanlige klær når man dypper seg i en svømmehall.

Det er nok lenge til vi igjen kan se delfiner og hvaler svømme opp til Paris, men elven Seinen har blitt så pass ren at den igjen får besøk av den atlantiske laksen.

Bibliotek for nyhetselskende dansker åpnes i Herning. Her er det nyhetene som er drivkraften, bøkene spiller en birolle.

Tarzan er tilbake, på det antropologiske Quai Branly-museet i Paris. Her studerer man hvordan Tarzan er blitt fortolket gjennom tidene og hvordan Vesten ser på omverdenen gjennom jungelens konge.

Mysteriet med det forsvunne lasteskip. På vei mellom Finland og Algerie forsvant det 98 meter lange lasteskipet sporløst og nå er bekymringen stor. Har vi igjen pirater i europeisk farvann?

Den tyske konsumprisindeksen faller for første gang på 22 år. For noen er dette et tegn på den store depresjonen, for andre bare et forbigående fenomen.

Men hva skal katten gjøre om den uten sin nysgjerrighet slutter å være en katt? Dette spørsmålet gjelder også for journalister. “Vi som borgere har en moralsk forpliktelse i et demokratisk samfunn til å holde katten og dens forbannede, upassende og noen ganger livsfarlige nysgjerrighet i live,” skriver Carsten Jensen.

“Kanslerlinjen” i Berlin er klar. Etter 14 år, millioner av euro og ikke så rent få trafikkorker og oversvømmelser har Berlin fått sin nye t-banelinje. Den går fra Hauptbahnhof til Brandenburger Tor og burde kanskje døpes “turistlinjen”.

Greenpeace hjelper svenskene å bevare rikt fiskeområde ved å dumpe 180 granittsteiner, hver på 2-3 tonn, i havet. Aksjonen skal hindre bunntråling. Svenske myndigheter er enig med miljøaktivistene, men EU-lovgivning hindrer et forbud.

Det tidligere Stasi-fengselet i Berlin står på randen av konkurs. Besøkstallene ved museet har økt voldsomt og særlig blant skoleelever er interessen enorm. Problemet er at barn har gratis adgang.

Dødelige alger tar over strendene i nordre deler av Frankrike og bøndene har skylden. Avfallsstoffer fra intensivt landbruk i området siver ut i havet og sørger for gode vekstvilkår for giftalgene.

Ny undersøkelse kårer Glasgow til Storbritannias lateste by. Glasgow har også den verste helsestatistikken i landet. Menn i enkelte bydeler har en forventet levealder på kun 54 år.