Venstre om – i alle retninger

Av - 22.4.2012 22:56
Finanskrise og eurosparing har fått venstresiden i Europa tilbake på gatene. Men er opprøret så mangfoldi at regjeringsmalten glipper? Foto: CC Fabricio de Paula

Venstre om! Finanskrise og eurosparing gir venstresiden i Europa en opptur etter år med konservativ-liberal dominans. Men er mangfoldet i protesten så stort at regjeringsnakten glipper? Foto: Fabricio de Paula

Franske velgere ser ut til å gå for sosialisten François Hollande som ny president. Han fikk 28,6 prosent av stemmene i første valgrunde, foran den konservative Nicolas Sarkozy (27,1 %) og høyrepopulisten Marine Le Pen (18 %). Se tabell med hele resultatet nederst i saken.

— Jeg ligger best an til å bli republikkens neste president, sa Hollande søndag kveld.

De fleste målinger viste på forhånd en fordel for Hollande overfor Sarkozy. Den endelige avgjørelsen står mellom de to i andre runde om to uker.

Venstre om?
Presidentvalget i Frankrike kan bli starten på en ny venstrebølge i Europa. For nå svinger fagforeningsfanene igjen over Europa. Euro-krisen gir kraftige kutt i de europeiske velferdsstatene og fagorganiserte vegrer seg med streik og demonstrasjoner. Men selv om velgerne er på vei til venstre i flere viktige valg i mai og juni gjør mangfoldet av protestpartier det vanskeligere å danne stabile regjeringer.

Usikkerheten de neste ukene kan skape ny uro i euro-krisen. 17 millioner personer var arbeidsledige i euro-landene i februar og ledigheten er med 10,8 prosent den høyeste i Europa på 15 år. Det kan få konsekvenser når viktige valg i Frankrike, Hellas og Tyskland finner sted i mai. I Spania har voldsomme demonstrasjoner på grunn av offentlige innsparinger skapt frykt for greske tilstander på gatene.

— Krisen i eurosonen er langt fra over. Smittefaren kan blusse opp igjen på kort varsel, heter det i en EU-rapport som ble publisert i flere europeiske aviser før EU-toppmøtet i København i begynnelsen av april. Politikerne i EU er da også nervøse. Den politiske kampen hardner til. De neste to månedene kan avgjøre om Europa de neste årene blir sosialistisk rødt eller borgerlig blått. Siden ifjor sommer har en serie av rød-grønne regjeringer kollapset i kjølvannet av euro-krisen i Irland, Hellas, Slovenia, Portugal og Spania. Bare i Italia tvang krisen den anti-sosialstiske politiske akrobaten Silvio Berlusconi fra makten.

Fra blå til rød?
Borgerlige regjeringer med konservative og liberale overtok makten i Irland, Portugal og Spania. Velgerne hadde mer tiltro til at de skulle få fart på økonomien og skape nye arbeidsplasser. I Italia og Hellas overtok samlingsregjeringer makten i forsøket på å takle disse landenes manglende troverdighet under euro-krisen.

Den kriserammede Stoltenberg-regjeringen i Norge var ifjor høst nær alene om å holde de rød-grønne fargene på Europa-kartet. Men da Danmark i september fikk en ny rød-grønn regjering ble det et slags vendepunkt. Håpet var tent for venstresiden i Europa. De neste to månedene kan en rekke viktige valg i Frankrike, Tyskland, Hellas endre den politiske balansen og påvirke hvordan euro-krisen skal løses. Med borgerlig budsjettsparing eller mer sosialistisk stimulans av økonomien med offentlige midler. Valget er viktig for hvordan euro-krisen vil utvikle seg.

Økonomisk er Europa i ferd med å bli delt i to. I nord og øst ligger Tyskland, Nederland, Finland og Sverige som vel fungerende økonomiske lokomotiver med effektive velferdstater. I Sør-Europa sliter Hellas, Spania og Portugal med økonomiske problemer og stor gjeld. Landene har ikke lenger råd til sine omfattende velferdsgoder, men vegrer seg for å kutte mer enn absolutt nødvendig. Frankrike ligger midt i mellom – både økonomisk og kulturelt. Landet har strammet kraftig inn på utgiftene, men det er ikke det folket vil ha. Det er her slaget vil stå de neste ukene.

Riking-jakt i Frankrike
President Nicolas Sarkozy vil gjerne reformere Frankrike mer i retning av den nordeuropeiske modellen. I valgkampen har han vist til Tysklands velykkede sosiale reformer de siste ti årene. Tyskerne har under kanslerne Gerhard Schröder og Angela Merkel gjennomført en kraftig reduksjon i landets gjeldsbyrde og en effektivisering av offentlig sektor. Men moderasjon i lønnsforhandlinger, samarbeid mellom partene i arbeidslivet og innstramninger i sosialstaten er ikke noe som slår godt an i den franske valgkampen.

President Sarkozy sliter med sin utfordrer, sosialisten François Holland. Før første valgrunde hadde Sarkozy en knapp ledelse på Hollande, men i andre runde vil Sarkozy ligge 10 prosent etter Hollande. Denne valgrunden finner sted 6.mai. Her ligger Hollande i tet med 53-55 %, mens Sarkozy sliter med å komme over 45-47 %.

Slaget vil stå om de velgerne som kan hentes inn fra fløypartiene til høyre og venstre. På venstre fløy tordner den revolusjonsromantiske lederen for Venstrefronten, Jean Luc Melenchon, mot “de rike”. Hans krav om at alle inntekter over tre millioner kroner skal beslaglegges av staten blir neppe realitet, men sier noe om stemningen i valgkampen. Melenchon slo seg med sine “riking-angrep” opp til 14 prosent og kjempet mot den høyre-ekstreme Marine Le Pen om tredjeplassen. Den moderate sentrumspolitikeren François Bayrou er taperen i den stadig hetere bataljen og falt forrige uke under 10 prosent i oppslutning. Presidentkandidat Hollande har allerede sagt han vil reforhandle den såkalte fiskalpakten som de konservative EU-regjeringene har vedtatt. Den har som mål å stabilisere underskuddene i de søreuropeiske kriseøkonomiene.

Usikkerheten rundt hva en president Hollande vil bety for euroen øker spenningen blant finansmarkedets investorer. Vil han øke skattene? Øke utgiftene? Ta opp mer gjeld? Bryter euro-krisen løs på ny om han Frankrike forlater den strenge sparekursen? Spørsmålet er om den mer ekstreme venstresiden får sterkere innflytelse. Spesielt etter Frankrikes valg nummer tre – valget på nytt parlament i juni.

Presidentkandidat Hollande kan måtte holde en høy kapitalismekritisk profil fremover om han skal sikre seg flertall også der. Med den konsekvensen at markedet mister troen på franske refomer og euro-krisen bryter ut på ny. Hans motkandidat Sarkozy bruker frykten for en ny euro-kollaps for alt hva det er verdt.

— Det er land i Europa i dag som er på randen av katastrofe. Situasjonen våre spanske og greske venner må gjennom nå er et resultat av år med sosialistisk styre, argumenterer Sarkozy i valgkampen.

Kaos i Hellas?
Grekerne går også til valg den 6. mai. Også her skaper fremgangen for de mer ekstreme fløypartiene uro blant investorer i euro-landene. Den tverrpolitiske overgangsregjerigen til statsminister Lukas Papademos har gjort mye for å stabilisere økonomien i landet, men frykten øker nå for at det greske kaos skal bryte løs på nytt. Valget er det første i Hellas siden gjeldskrisen i landet startet i 2010.

Meningsmålingene tyder på en uoversiktlig situasjon etter valget. Sinte velgere slutter opp om småpartier som stiller seg kritiske til sparetiltakene i landet. De to store partiene, sosialdemokratene i PASOK og de konservativ-liberale i Nytt Demokrati har både forårsaket gjeldskrisen og forsøkt å løse den sammen i den sittende overgangsregjeringen. Men nå sliter de med å få levedyktige flertall alene. Selv ikke en storkoalisjon mellom de to er særlig sannsynlig etter at de to partiene har kjørt seg fast i gjensidige beskyldninger om skyld og ansvar for krisen.

Koalisjonsforhandlinger med et av de store partiene og ett eller flere fløypartier vil ta tid – og det er det Hellas har minst av akkurat nå. Selv om venstresiden har best sjanser til flertall har de større problemer med å stable en koalisjon på beina. Målinger viser at det sosialdemokratiske PASOK ligger mellom 10 og 15 prosent. Det konservative Nytt demokrati ligger på 22-25 %. Men det er de mer ekstreme fløypartiene som går mest frem. Tre venstrepartier – venstrealliansen SYRIZA, kommunistpartiet KKE og Det demokratiske venstre – ligger alle rundt 12 %. Høyresiden er også splittet mellom tre høyrepartier som svinger mellom ti og tre prosent – som er sperregrensen for å komme inn i parlamentet.

Pirater i Tyskland
Kansler Angela Merkel er fortsatt den mest populære politikeren i Tyskland, men hennes maktbase er blitt ustabil. Kristeligdemokratene (CDU) har fortsatt en stabil tredjedel av velgerne (36 %). Problemet er hennes alliansepartner, de liberale. Partiet med skatteletter både øverst og nederst på partiprogrammet har falt katastrofalt i velgernes gunst under finanskrisen og har vært nede i to prosents oppslutning. Sperregrensen er fem prosent. Venstresiden har også i Tyskland gått kraftig frem, men også her spirer kapitalismekritikerne i alle retninger. Sosialdemokratene sliter med å komme over 30 prosent, mens de grønne hadde en opptur til over 20 prosent etter atomlulykken i Fukushima. Nå er de igjen nede på 12-14 %.

De to koalisjonspartnerne sliter med å få eget flertall før det viktige valget på nytt parlament neste år. Utfordringen er oppblomstringen av det nye Piratpartiet som i enkelte målinger får over 10 prosent. Partiet appellerer til unge mannlige velgere med hodet i en datasky. Partiet vil ha fritt nett for frie borgere og innrømmer glatt at de ikke har noe program for utenriks- eller sosialpolitikk. Partiet tar velgere fra både grønne og liberale, men har ingen hast med å gjøre seg så ansvarlige at de vil gå inn i en regjering.

Det siste venstrepartiet er Die Linke – en restblokk av tilhengerne til det gamle østtyske kommunistpartiet og venstreorienterte fagforeningsfolk i den vestlige delen av landet. Partiet har inngått allianser med sosialdemokratene i lokalpolitikken i øst, men er isolert på nasjonalt plan. Partiets oppslutning på 7-8 % tar viktige velgergrupper fra en mulig venstreregjering. Nye pirater og gamle kommunister kan bli avgjørende i viktige delstatsvalg står for døren i mai – i delstatene Schleswig-Holstein og Nordrhein-Westfalen. Spesielt den siste er viktig, fordi Nordrhein-Westfalen er landets største og viktigste delstat med 18 millioner innbyggere. Den som kontrollerer befolkningssentrene i industriområdet rundt Ruhr og langs Rhinen har tradisjonelt sikret seg makten også på nasjonalt nivå. De rød-grønne håper på flertall i begge delstater, men piratenes oppblomstring og de hardnakkede venstrevelgerne i Die Linke kan sette en stopper for venstresidens drøm også her.

Valgene i Frankrike, Hellas og Tyskland vil sammen med Irlands folkeavstemning om EUs fiskalpakt i slutten av juni, sette EU- og euro-landene under nytt press i to måneder fremover. Børsene har falt etter påske og renten på statslån til kriseland i Sør-Europa har steget. Den økonomiske stabiliseringen av Hellas og Italia er glemt – nå er det frykt for politisk ustabile regjeringer som dominerer. Skal venstrepartiene lykkes med å få til en endring av politikken for å løse euro-krisen må de vinne valg nå i sommer. Hvis ikke vil de borgerlige regjeringenes dominans bli varig. Løser de euro-krisen på sitt vis vil det også sette standarder for hva som er rett økonomisk politikk de neste årene. Venstresidens fremgang i Europa de siste månedene skyldes raseriet over finanskrise, eurokrise, sosiale nedskjæringer og rikinger på skatteflukt. Men raseriet er så stort og mangfoldig at opprøret snubler i sin egen aktivisme. Venstresidens gamle svøpe – fraksjonskamper og strid om den rette vei – kan gjøre økonomiske krise til politisk krise. For venstresiden.

Presidentvalg i Frankrike

Endelige resultater av første valgomgang 22. april 2012. Valgdeltakelse: 80,2 prosent.
KandidatPartiProsent
Kilde: Le Monde, France Info
Francois HollandeParti socialiste28,6
Nicolas SarkozyUnion pour un Mouvement Populaire27,1
Marine Le PenFront National18
Jean-Luc MélenchonParti communiste français11,1
François BayrouMouvement démocrate9,1
Eva JolyEurope Écologie Les Verts2,3

Tags: , , , , , ,

En kommentar til “Venstre om – i alle retninger”

  1. Magnus says:

    Spennende artikkel med en oppsummering som jeg tror du har rett i. Selv om finans-uro og manglende økonomisk styring ikke trenger å være påført av sittende styresmakter, vil opposisjonen alltid forsøke å sko seg på andres uføre. Samtidig er dette en vanskelig tid for opposisjonspartier å søke makt. Som du selv skriver, så er flere land på randen av krise, og knapt noen politisk kursendring kan ordne opp i dette samtidig som innsparinger og kutt ikke vil ramme de politikerne (partiene) som må styre videre gjennom krisen.