Europabloggen.no

Trygve Mellvang-Berg (i midten) var en flittig journalist som NTBs korrespondent i Brussel. Nå er han informasjonssjef i ESA. I dette innlegget har han noen private tanker om EU- og EØS-systemet fra innsiden. Foto: Dag Yngland

Enkelte av oss i Brussel har i helgen humret over et innlegg på EU-bloggen Kosmopolito hvor en rekke gyldne regler for late (britiske) EU-journalister ble listet opp. Her er et uhøytidelig forsøk på å oversette noen av dem til norske forhold. Det ble 10 regler, mot Kosmopolito sine 20, men så er jo ikke alt i EU nødvendigvis EØS-relevant, da.

Kort guide for late EU-journalister

1. Ikke sikker på hvordan EU eller EØS-samarbeidet fungerer og hvilke institusjoner som er involvert? Slapp av, det er ingen grunn til å skille mellom de forskjellige europeiske institusjonene og organisasjonene. Bare skriv “Brussel”.

2. Usikker på hva som skjer i EU eller EFTA-systemet? Stol på at din ene, norske kilde forteller deg den objektive sannheten. Ingen grunn til å ringe noen i Brussel for å sjekke.

3. Har du kommet over en tilfeldig, kontroversiell uttalelse fra en eller annen i EU-parlamentet? Start i så fall artikkelen din med “EU vil…” Enhver parlamentariker kan refereres til som “innflytelsesrik” eller “kilde nær prosessen”.

4. Bruk begrepene “EU-byråkrat” eller “Brussel-byråkrat” så ofte du kan. De mer erfarne kan ty til “Eurokrat”. Føy gjerne til adjektiver som “ikke-valgt” eller “høyt betalt”.

5. Ikke bry deg om å lære deg noe annet fremmedspråk enn engelsk. Det forkludrer bare ting. De beste EU-sakene finner du uansett i den britiske tabloidpressen.

6. Husk at alle EU-saker i norske medier må inneholde en ja eller nei til EU-vinkel.

(more…)

Gjeldskrisen i Europa som sett av en 9-åring. Fra "Eye on the Market", 6. september 2011, J.P. Morgan.

Michael Cembalest hos den amerikanske banken J. P. Morgan har vært i det kreative hjørnet når han har brukt legofigurer til å illustrere gjeldskrisen i Europa. Blant de mest… interessante er tyrefekteren og og Formel 1-føreren (1) som representerer Italia, Spania og resten av EUs periferi; krigerne med hjelm (2) som skal være de tyske regjeringspartiene CDU/CSU og FDP; maleren og pantomimekunstneren (9) fra Frankrike; og stormtroppene fra “Star Wars” (11) er EU-kommisjonen og Eurogruppens finansministre.

CC: infomatique.

“Mer Europa” er et populært slagord blant sosialdemokrater. Men hva som menes med det er ofte uklart, i en tid hvor sosialdemokratiet i Europa er på defensiven. Mens Europakartet rundt årtusenskiftet i stor grad var merket med rødt, har i dag kun 8 av 27 EU-land regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Etter Europavalget i 2009 mistet også den sosialdemokratiske fraksjonen i Europaparlamentet mange seter, og kun seks av kommisjonsmedlemmene tilhører sosialdemokratene. Har ikke lenger sosialdemokratene noe å si for EUs videre kurs?

(more…)

EU-landene må investere 1 billion euro i energitiltak fram mot 2020, mener EU-kommisjonen. Onsdag presenterer den sin energistrategi, men den er lekket til Euractiv på forhånd. Noen hovedpunkter:

The Commission seeks to tap into the energy savings potential of Europe’s existing building stock. Renovation rate should be accelerated by investment incentives and innovative financial instruments like revolving funds, it argues, promising to address the problem of split incentives between tenants and owners.

Energy savings in transport, a sector that emits a fifth of Europe’s greenhouse gas emissions, will be harnessed by introducing energy efficiency standards for all vehicles and a “robust car labelling system,” the draft states.

The public sector will play a crucial role as energy efficiency criteria should “become conditionality obligations in all spheres, notably for allocating public funds,” according to the paper.

Industrial companies, on the other hand, should be encouraged to make use of energy audits. A dedicated support mechanism should be created for SMEs, it adds.

Euractiv påpeker at planen mangler klare ideer om hvordan gildet skal finansieres.

Le Monde har ved hjelp av samtaler med øyenvitner forsøkt å rekonstruere det verbale sammenstøtet under EU-toppmøtet sist torsdag. Hovedkombattantene var Frankrikes president Nicolas Sarkozy og EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso, og temaet Frankrikes utvisning av romfolk. Konflikten var satt på spissen etter at kommissær Viviane Reding på vegne av kommisjonen gikk hardt ut mot Frankrike sist tirsdag.

Open Europe har oversatt deler av Le Mondes “transkripsjon” av toppmøtet til engelsk. Et utdrag:

French President Nicolas Sarkozy: “I have the highest respect for the [European] Commission. I have done a lot for it. I have done a lot for the Commission and to bring France back to the heart of Europe [...] It’s normal for the Commission to investigate. But before any investigation, one of the Commission’s Vice-Presidents [Ms Reding] has used expressions like ‘disgusting’, ‘disgrace’, ‘Second World War’. These are words I can’t accept. I don’t say that the Commission is disgusting [...] I’ve come here only because she [Ms. Reding] has apologised. I had told [Commission President] Barroso that I would not come if she didn’t apologise”.

Commission President Jose Manuel Barroso: “The substance and the form [of Reding's declarations] are two separate issues. We have rules against discrimination, and it’s the role of the Commission to defend them [...] The Commission has distanced itself from Viviane’s statement. She has said that she regrets the interpretation which has been made of her declarations”.

Ifølge Der Spiegel var det få av de andre lederne som kom til Sarkozys unnsetning. Silvio Berlusconi meldte seg derimot med krav om å “stoppe munnen på kommissærene”. Ikke tilfeldig: Franske kommentatorer er begynt å kalle presidenten “Sarkosconi”. Populariteten hans er på et lavmål, og det eneste som mangler nå er en åpen allianse med den ytterliggående høyresiden, sier statsviter Olivier Duhamel.

Det er på tide at EU får kreve inn skatter direkte, mener budsjettkommissær Janusz Lewandowski. EU-budsjettet på 123 milliarder euro i 2010 dekkes av overføringer fra medlemslandene i forhold til brutto nasjonalprodukt, tollavgifter og andel av landenes merverdiavgift. Siden alle landene må kutte i offentlige utgifter, er det stemning i flere land for å innvilge EU egne skatteinntekter, mener Lewandowski.

Mulige skattekilder er: En skatt på luftfart, en skatt på finanstransaksjoner og inntekter fra de planlagte auksjonene av CO2-kvoter som skal begynne i 2013.

Tyskland, største bidragsyter til EU-budsjettet med 21 milliarder euro, var raskt ute med å avvise føleren. En talsperson for finansdepartementet i Berlin sier Tyskland er prinsipielt imot at EU skriver ut egne skatter, selv om formålet støttes. Mange medlemsland mener en egen EU-skatt gir unionen et for sterkt statspreg, skriver EU Observer.

Lewandowski vil likevel gå videre med forslagene og presentere dem i september.

OPPDATERING: De Volkskrant om hvorfor forslaget er en god ide som likevel har små sjanser.

Grekerne lurte seg inn i eurosonen og lot deretter humla suse. Avtalen regjeringen i Athen nå har inngått med EU og IMF forutsetter at det greske politiske og økonomiske systemet er kapabelt til et dramatisk vendepunkt av antikke dimensjoner. Er det virkelig troverdig?

For politikk- og økonominerder må den detaljerte planen Hellas har skrevet under på være den reneste gyseren. Les og døm selv — her er alle de 32 sidene (pdf). I løpet av noen få måneder nå i 2010 skal dette samfunnet altså makte å vedta, iverksette og få resultater av en skattereform, en pensjonsreform, en reform av lokaldemokratiet samt en hel rekke andre drakoniske tiltak.

Riktignok er det få insentiver som en kniv mot strupen når det gjelder å få ubehagelige ting unna, men vi kan jo tenke på hvordan det pleier å gå og hvor lang tid det tar når våre egne politikere og byråkrater (i et system som i internasjonal sammenheng regnes som effektivt og velfungerende) forsøker å gjøre noe med én av disse utfordringene. Kommunestrukturen, for eksempel.

Så det må være lov å være skeptisk til om alt dette faktisk lar seg gjennomføre på rekordtid. Hele “krimnovellen” anbefales altså — den er for øvrig ført i pennen av en eurokrat i Kommisjonen og er både konsis og velskrevet. Vil virkeligheten oppføre seg sånn, eller blir det mest fiksjon?

OPPDATERING: Det er flere som er en smule skeptiske. Statsministeren i eurolandet Slovakia sier han “ikke stoler på grekerne” og vil se resultater først, før den fattige fetter vil låne den tidligere rike onkel i sørvest penger.

The approval by the [Greek] government is not enough. We want to see laws approved by the parliament leading to cuts in salaries, pensions and social benefits. Until then the Slovak cabinet will not authorise its loan.

Streikende greker - nå blir regningen litt større (foto: George Laoutaris, CC: by-nd)

Samme dag som EUs finansministre vred og buktet seg for å slippe unna vriene spørsmål om støttepakke til Hellas’ skakkjørte økonomi, slo Kommisjonen til med en saftig regning til den samme greske regjeringen. Kommisjonen har ved en kontroll funnet ut at medlemslandene må betale tilbake til sammen 346 millioner euro av tidligere utbetalt landbruksstøtte. Hellas får den desidert største regningen på 132 millioner euro — over 1 milliard kroner. Grekerne har særlig surret med kontrollen av bomullsproduksjon, og må for det betale tilbake 105 millioner euro.

Nest største debitor er Polen med 92 millioner euro. Også danskene får en regning, skriver Information/Ritzau.

Ønsker du å fordype deg mer i EUs landbrukssubsidier, er FarmSubsidy.org stedet.

Som ventet ble Jose Manuel Barrosos kommisjon for årene 2010-14 godkjent av Europaparlamentet i Strasbourg i dag. 488 stemte for, 137 imot, mens 72 representanter avsto. Avstemningen gjaldt hele kommisjonen, alle eller ingen. Blant partigruppene som stemte mot var de grønne, der Eva Jolys franske parti er med.

I forhold til kandidatene Barroso presenterte i november, er det én utskiftning. Bulgarske Rumiana Jeleva, påtenkt som kommissær for humanitær bistand og internasjonalt samarbeid, klarte seg ikke gjennom grillingen i Parlamentet. Hun ble erstattet med Kristalina Georgieva, som gjorde en mye bedre figur.

Her finner du hele listen over kommissærer i “Barroso 2″.

EU-kommisjonen gir i 2010 over 55 millioner kroner i subsidier til ulike organisasjoner og tankesmier. Beløpet fordeles på 58 ulike organisasjoner (pdf) som Cafe Babel og the European Policy Centre. Kritikerne sier at EU på denne måten kjøper seg sin egen heiagjeng.

Mannlige brystreduksjoner øker mest innen kosmetisk kirurgi i Storbritannia, for andre år på rad. Den populære “mannepuppereduksjonen” har økt med over 80 prosent og presset fra dagens mannsidealer tilsier at økningen bare vil fortsette, ifølge British Association of Aesthetic Plastic Surgeons.

EU vil skru ned volumet på Europas mp3-spillere. Millioner av mennesker står i fare for å få ødelagt hørselen grunnet for høy musikk og EU vil ha grensen ned mot 85-decibel-merket.

Olof Palme-pris til den kontroversielle danske forfatter Carsten Jensen. Han er kjent for sin kritikk av dansk innvandringspolitikk og Irak-krigen. Motstand mot tildelingen lar ikke vente på seg: “Til lykke, Carsten Jensen! Prisen som du mottar er fra selvsensurens Sverige, den politiske korrekthets høyborg. Fortell i din takketale at selvsensur nå også har nådd Danmark. Fortell om Kurt Westergaards skjebne”.

Kunstner-okkuperte bygninger i Paris blir kjøpt opp av Paris by, renovert og gitt tilbake til okkupantene for en billig penge. Populære kunststudioer blir holdt åpne for både kunstnere, turister og kunstelskere. For husløse og pengelense unge: husokkupasjon er løsningen?