Europabloggen.no

Reuters hadde i går kveld en viktig sak om en mulig nøkkelrolle for IMF i redningen av eurosonen:

Some G20 officials see increased IMF funding as a potential “grand bargain” in the making: Euro-zone leaders would commit to credible deficit-reduction plans and easier monetary policy, while countries with current account surpluses would pump more money into the IMF. The motivation is to prevent Europe from pulling the rest of the world into a deep recession. Funding from the IMF, accompanied by ECB bond purchases, would buy euro-zone countries some time to put political mechanisms in place for strong fiscal discipline.

En av fordelene med en slik avtale ville være at man omgår konfliktene rundt hva Den europeiske sentralbanken bør eller kan (har lov til) å gjøre. Eurolandenes sentralbanker ville forsyne IMF med kapital direkte, som så ville bli lånt ut igjen til de kriserammede landene. En ulempe er naturligvis at det eksponerer tydelig at eurosonens egne institusjoner er utilstrekkelige.

Dette blir i så fall en global aksjon der også Norge bidrar.

Etter gårsdagens koordinerte aksjon fra sentralbankene er stemningen litt lettere på finansmarkedene i dag. Frankrike klarte å plassere 4,3 milliarder euro i obligasjoner til litt lavere rente enn i forrige måned. Rentene for Spania, Italia og Belgia har også falt en del det siste døgnet.

Etter 18 års søknadsbehandling – har Russland fått grønt lys for sitt medlemskap i WTO.

Strenge krav
Men Russland må gå med på en ganske streng og krevende liste med premisser dersom landet skal få være med i handelsorganisasjonen. Spørsmålet er hva russerne faktisk vil få igjen for et slikt medlemsskap?

Noen av premissene WTO har fastsatt er blant annet at en rekke tollsatser på import må senkes. Toll på blant annet kjøtt, korn og elektriske artikler må ned.

WTO krever også at Russland ikke lenger får gi bøndene eksport-subsidier som gjør det lettere for russiske bønder å eksportere korn til utlandet. En del statseide selskaper må også privatiseres.

Luftslott?
Kravene er klare, men hva som blir utfallet for Russland er uklart. Eksperter og forkjempere for WTO peker på at Russland vil få en mer ”gjennomsiktig” økonomi med ekte konkurranse, fremfor korrupsjon. Dersom Russland blir medlem vil det altså bli mer forutsigbart for utenlandske investorer å investere i Russland. Men er det så enkelt? Vil stereotypiene om å investere Russland endres kun som en følge av et WTO medlemskap? For ikke å snakke om Russlands egen organisering av business… Trolig vil lite endres med det første.
(more…)

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske medier:

Forberedelser til en ny runde stresstester for europeiske banker er i gang, melder FT. European Banking Authority undersøker hvor solide bankene er hvis verdien av de kriserammede eurolandenes statsgjeld blir nedskrevet. Kanskje stresstestene endelig blir realistiske?

Det internasjonale pengefondet IMF skapte markedsjubel i går med en uttalelse om at fondet kan bidra til å lette krisen ved å kjøpe spanske og italienske obligasjoner. Senere måtte de beskjemmet trekke dette tilbake: IMF kan bare handle gjennom de nasjonale regjeringene og ikke intervenere i markeder direkte.

Hellas skal holde en folkeavstemning om grunnlovsendringer. Det er uklart om folket også skal stemme over krisehåndteringen.

Bloggen Keep Talking Greece dekket gårsdagens demonstrasjoner og konfrontasjoner i Athen.

I dag er avskjedspressekonferansen for ESB-sjef Jean Claude Trichet. Reuters har en profil av Jürgen Stark, som nylig trakk seg som sentralbankens sjeføkonom.

Europabevegelsens leder Paal Frisvold mener at EU bør få årets fredspris. Vel, vi får se i morgen. Det ville i hvert fall være i tråd med Nobelkomiteens ønske om å påvirke igangværende politiske prosesser.

Grekerne lurte seg inn i eurosonen og lot deretter humla suse. Avtalen regjeringen i Athen nå har inngått med EU og IMF forutsetter at det greske politiske og økonomiske systemet er kapabelt til et dramatisk vendepunkt av antikke dimensjoner. Er det virkelig troverdig?

For politikk- og økonominerder må den detaljerte planen Hellas har skrevet under på være den reneste gyseren. Les og døm selv — her er alle de 32 sidene (pdf). I løpet av noen få måneder nå i 2010 skal dette samfunnet altså makte å vedta, iverksette og få resultater av en skattereform, en pensjonsreform, en reform av lokaldemokratiet samt en hel rekke andre drakoniske tiltak.

Riktignok er det få insentiver som en kniv mot strupen når det gjelder å få ubehagelige ting unna, men vi kan jo tenke på hvordan det pleier å gå og hvor lang tid det tar når våre egne politikere og byråkrater (i et system som i internasjonal sammenheng regnes som effektivt og velfungerende) forsøker å gjøre noe med én av disse utfordringene. Kommunestrukturen, for eksempel.

Så det må være lov å være skeptisk til om alt dette faktisk lar seg gjennomføre på rekordtid. Hele “krimnovellen” anbefales altså — den er for øvrig ført i pennen av en eurokrat i Kommisjonen og er både konsis og velskrevet. Vil virkeligheten oppføre seg sånn, eller blir det mest fiksjon?

OPPDATERING: Det er flere som er en smule skeptiske. Statsministeren i eurolandet Slovakia sier han “ikke stoler på grekerne” og vil se resultater først, før den fattige fetter vil låne den tidligere rike onkel i sørvest penger.

The approval by the [Greek] government is not enough. We want to see laws approved by the parliament leading to cuts in salaries, pensions and social benefits. Until then the Slovak cabinet will not authorise its loan.