Europabloggen.no

Ny brikke faller på plass (ill: hrt.hr)

66 prosent av kroatene stemte for (za), 33 prosent mot (protiv) medlemskap i EU i folkeavstemningen søndag. Deltakelsen ble såpass lav som 43,5 prosent.

Dermed ligger alt til rette for at Kroatia blir EUs 28. medlem fra 1. juli 2013.

Kroatias president sa søndag at landet vil hjelpe de øvrige landene i regionen inn i EU. Kanskje havner hele “Jugosfæren” i EU om ikke så mange år. Til og med Bosnia-Hercegovina kan ta avgjørende skritt mot medlemskap i år. Landets nye statsminister Vjekoslav Bevanda har som sin førsteprioritet å oppnå status som søkerland i løpet av 2012.

OPPDATERING: Sveinung Rotevatn kommenterer norsk mediedekning av kroatenes “nølende” ja. Mediene ville gjort lurt i å forhøre seg med Balkan-kjenneren Florian Bieber, som stadig skriver opplysende om regionen på sin blogg. Så også om folkeavstemningen. Kroatenes ja ga gjenlyd, skriver han, og viser til at det var ja-flertall over hele landet, selv i de mest skeptiske sørlige regionene Split og Dubrovnik. Stemningen har snudd fra betydelig EU-skepsis i 2009-10, noterer Bieber, og konkluderer:

The referendum suggests two things about support for EU accession in the Western Balkans: First, citizens might be growing weary of the EU as negotiations drag on, once they are concluded, it is easier to warm up to the EU. Second, many citizens might not “love” the EU, but they consider it the least bad option. Thus among many “Yes” voters in Croatia today are surely also those who rather not take any chances, especially as the alternative remained unclear and potentially risky. Thus, even if support for accession is likely drop in the other countries of the region–as it so often dues in the accession process–this does not suggest that citizens will vote against membership at the end.

Journalisten og forfatteren Misha Glenny dekket Balkan-krigene på 1990-tallet for BBC. Han har skrevet to bøker om emnet. Her er hans kommentar til arrestasjonen av Ratko Mladic.

(more…)

I anledning pågripelsen av Ratko Mladic, snart 16 år siden massakren i Srebrenica, minner vi om hva FNs krigsforbryterdomstol i Haag har tiltalt den tidligere generalen for de bosniske serberne for:

• the direct involvement in the genocide committed after the fall of Srebrenica in July 1995;
• the killing of close to 8,000 men and boys following the fall of this enclave;
• the terror inflicted upon civilians during the 1992-1995 siege of Sarajevo;
• the widespread campaign of persecutions, deportation, torture and murders during 1992 in large parts of Bosnia and Herzegovina, including infamous detention camps like Omarska, Keraterm, Manjača and Trnopolje in northwestern Bosnia and Herzegovina.

Mladic har vært etterlyst av krigsforbryterdomstolen siden 25. juli 1995.

Jovan Divjak er den serbiske generalen som forlot den jugoslaviske hæren og stilte seg i spissen for forsvaret av beleirede Sarajevo under krigen i 1992-95 — og altså kjempet mot de bosnisk-serbiske styrkene, ledet av Ratko Mladic. I dag slapp Divjak ut av fengsel i Østerrike mot kausjon, etter at han var blitt arrestert på flyplassen i Wien. En serbisk domstol vil ha ham utlevert for deltakelse i Dobrovoljacka-hendelsen i Sarajevo i 1992 (mange vil huske denne saken, ikke minst fra BBC-dokumentaren “The Death of Yugoslavia”). I fjor ble den bosniske politikeren Ejup Ganic arrestert i London av samme grunn, for senere å bli sluppet fri. Den engelske dommeren mente at utleveringskravet var politisk motivert. I Sarajevo har det vært støttedemonstrasjoner for Divjak.

Balkan-forskeren Florian Bieber skriver om arrestasjonen av Divjak:

The arrest of Divjak is even more ironic. Not only does he come from a Serb family, opting to defend Bosnia and standing for a multiethnic society, he has remained moderate and without bitterness after the war. While he was retired after the war because a Serb general no longer fit into the ethnic categories imposed at Dayton, he once told me that he was grateful to have more time to work on humanitarian projects. Pursuing this case is doing Serbia and the domestic war crimes chamber a great disservice. It undermines the credibility of the Serbian war crimes chamber and other European countries might have to start thinking twice as to whether to executed Serbian arrest warrants.

Det dukker stadig opp krav om at Serbia må få ta nye skritt mot EU-medlemskap, selv om Mladic ennå ikke er arrestert og sendt til Haag. Stadige forsøk på dårlig begrunnede utleveringskrav mot bosniske politikere og eks-militære kan bare skade Serbias sak.

Bakgrunn:

• En profil av Divjak som New York Times publiserte i 1992
• Intervju med Divjak om Dobrovoljacka.

Hr Mak på interrail.

På tampen av 2010 kombinerer jeg en anbefaling med et nyttårsforsett: NRK har gjennom året vist alle 35 delene av Geert Maks fabelaktige dokumentarserie “I Europa” (fortsatt tilgjengelig på nett-tv). Jeg har bare fått sett noen få episoder, men de har alle vært strålende eksempler på personlig preget journalistikk og historiefortelling.

Typisk er den aller siste episoden, som er spunnet rundt krigen i Bosnia-Hercegovina. Maks grep er effektivt og originalt: Istedenfor å gi et overblikk over krigens gang, tematiserer han det store spørsmålet “kan vi finne sannheten om – og i – krigen?” ved å følge en enkelt journalist tilbake til Banja Luka. Serberen, som flyktet fra hjembyen etter å ha blitt truet på livet da han skrev kritisk om den bosnisk-serbiske ledelsen, oppsøker gamle kjente. Samtalene fører til ny erkjennelse om journalistens sannhetssøken og enkeltmenneskets moralske dilemmaer. Ved å velge nettopp Bosnia-krigen og Balkan som avslutning på den store serien, får Mak samtidig slått fast hvordan denne krigen har formet, og fortsetter å forme, dagens europeere.

Derfor mitt nyttårsforsett: Se samtlige episoder av “I Europa” i begynnelsen av 2011. Godt nytt år!

OPPDATERING: Geert Mak holder Arena-forelesningen på Litteraturhuset i Oslo 16. februar.

EUs innenriksministre har i dag enstemmig vedtatt at albanske og bosniske statsborgere skal kunne reise visumfritt til Schengen-landene. EU-kommissær Cecilia Malmström er fornøyd:

EU:s inrikesministrar har idag enhälligt beslutat att ge visumfrihet till Albanien och Bosnien-Herzegovina, i enlighet med vad jag tidigare i år föreslog. Det gläder mig mycket! Att kunna resa till EU utan visum är en stor frihet för många människor. Men visumfrihet är också ett viktigt steg i att föra EU och länderna på västra Balkan närmare varandra.

Visum-liberaliseringen trer i kraft fra midten av desember.

For et år siden fikk folk i Serbia, Montenegro og Makedonia samme gladmelding.

Nederland gir opp sin motstand mot tettere forbindelser mellom Serbia og EU, ifølge ncr.nl. Nederlenderne har lenge blokkert Serbias ønsker om EU-medlemskapssamtaler grunnet landets haltende samarbeid med FN-tribunalet for det tidligere Jugoslavia. Det vil si, den manglende pågripelsen av Ratko Mladic, den krigsforbryter-tiltale tidligere generalen for serberne under krigen i Bosnia.

Den styrende treparti-koalisjonen i Nederland sier nå at de ser klare positive utviklingstrekk i Serbia. Man mener fremdeles at samtaler om EU-medlemskap kun kan starte når Serbia fult ut samarbeider med FN-tribunalet, men er villig til å la aktor Serge Brammertz avgjøre dette.

Brammertz vil komme med sin raport om serbisk samarbeidsvilje 3. desember, og deretter vil Nederland vurdere om de dropper det absolutte kravet om at Mladic må pågripes og utleveres til Haag. Nederland forventer at Brammertz’ rapport vil være positiv. Tidligere i år slakket de på visumreglene for serbiske studenter og ga Serbia handelsfordeler innenfor EU.

Denne uken varslet Serbia at de vil søke om EU-medlemskap før nyttår.

EU-kommisjonen la i juli frem forslag om at borgere fra Serbia, Makedonia og Montenegro skal kunne reise visumfritt innen Schengen fra neste år. Europaparlamentet stemte torsdag for at visumfriheten innføres allerede fra 19. desember.

Samme dag som Radovan Karadzic forskanset seg alene på cella i Haag, var det stinn brakke i EU-kommisjonens delegasjon ved Brandenburger Tor i Berlin — til alminnelig forbauselse, for temaet for kveldens debattmøte var utvidelse av EU til Vest-Balkan (det tidligere Jugoslavia). Muligens en indikasjon på at flere enn politiske eliter og EU-nerder lar seg engasjere av dette likevel? Panelet, kanskje inspirert av den overraskende publikumsinteressen, leverte en inspirert debatt; her er noen nedskriblede hovedpunkter:

(more…)

Makedonia oppfyller kriteriene for å begynne forhandlinger om medlemskap i EU, var meldingen fra kommissæren for utvidelse Olli Rehn i dag. Det er framskritt i forhandlingene med Kroatia, og de kan kanskje sluttføres neste år. Fra før er som kjent Slovenia medlem.

Da gjenstår fra resten av eks-Jugoslavia Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Kosovo, og på Vest-Balkan for øvrig Albania. Montenegro og Albania har søkt, Serbia må “bare” få fakket Ratko Mladic først, ellers gjør de god framgang. Rapporten Rehn la fram i dag er som ventet ikke særlig positiv til Bosnia:

Bosnia and Herzegovina urgently needs to speed up key reforms. The country’s European future requires a shared vision on the overall direction of the country by its leadership, the political will to meet European integration requirements and to meet the conditions which have been set for the closure of the OHR.

Alt ved det gamle? Nei, kanskje ikke. Utrolig nok, noe kan være i ferd med å skje i Bosnia som Kommisjonen kanskje ikke har fått med seg, kanskje fant det best ikke å nevne.

(more…)

Serbiske tjenestemenn sier de er like ved å pågripe Ratko Mladic, skriver Washington Post. Den krigsforbrytertiltalte tidligere generalen for de bosniske serberne vil bli tatt innen utgangen av året, sier Serbias ansvarlige for krigsforbrytersaker Vladimir Vukcevic til avisen. En annen sentral tjenestemann med ansvar for kontakten med FNs krigsforbryterdomstol i Haag Rasim Ljajic, istemmer: Han vil gå av hvis Mladic ikke tas innen utgangen av året.

Ljajic and other Serbian officials were vague when asked why they were so confident. But they acknowledged that previous governments in Belgrade had either overtly protected Mladic or not tried very hard to find him.

Serbia gjør for tiden framskritt i reformarbeidet som kreves for å kunne bli søkerland til EU, men Nederland krever at Mladic blir tatt før veien mot medlemskap åpnes. Nylig anbefalte EU-kommisjonen at serbere kan få reise visumfritt til EU fra begynnelsen av 2010.

Her er forbrytelsene Mladic er tiltalt for:

• the direct involvement in the genocide committed after the fall of Srebrenica in July 1995;
• the killing of close to 8,000 men and boys following the fall of this enclave;
• the terror inflicted upon civilians during the 1992-1995 siege of Sarajevo;
• the widespread campaign of persecutions, deportation, torture and murders during 1992 in large parts of Bosnia and Herzegovina, including infamous detention camps like Omarska, Keraterm, Manjača and Trnopolje in northwestern Bosnia and Herzegovina.