Europabloggen.no

Hørt om Aspropyrgos på Thriasio-sletten? Det hadde ikke jeg heller, inntil Kathimerini fortalte historien om dette industriområdet som skulle bli “Sydens Rotterdam”, et logistikk-knutepunkt for hele Sør-Europa. Kineserne som har kjøpt seg inn i havnen i Pireus er tiltenkt en nøkkelrolle. Høres ut som noe Hellas virkelig kunne trenge nå? Ja, men det går bare så sakte, eller det går ikke i det hele tatt:

A mishmash of divergent zoning plans — part industrial, part commercial wholesale, part “undefined” — Thriasio is scattered with warehouses, factories, scrapyards and legions of freight containers behind razor-wire fences. Connecting them is a labyrinthine set of unnamed narrow roads that frequently choke up, as cargo trucks must maneuver in limited space while street signs are mostly absent.

Det er sånt som gjør en motløs på Hellas’ vegne. Byråkratiet er ugjennomtrengelig, kvernen maler ufattelig sakte (15 år for å få godkjent en reguleringsplan!). Historien om Sydens Rotterdam dreier seg mye om hvor nødvendig en effektiv offentlig sektor er for en moderne økonomi. “Hva er det med grekerne,” spurte kollega Yngland her på bloggen. Akkurat.

I dag møtes eurosonens finansministre i Brussel for å diskutere det neste store nødlånet til Hellas. De greske politikerne har forhandlet på overtid av overtiden. Det dysfunksjonelle politiske systemets spill fungerer fortsatt utmerket på sine premisser. Som det er blitt sagt: De greske politikerne later som de gjennomfører reformer, mens kollegene i EU later som de tror på det. Uansett var det helt fra begynnelsen svært, svært usannsynlig at Hellas skulle klare reformkravene de ble pålagt.

Den beste analysen av Hellas jeg har sett på en stund ble levert av kokken Giorgos Dimas (25) i et intervju med The Guardian:

At the back of my mind there is always the thought that the restaurant I’m about to work in might go bust, given that no one has any money any more. But although it might take a few years for my generation to find work I actually think the crisis has been a good thing. Greece was all about jobs for civil servants and nothing else. It had to change.

I Tyskland blir 1945 kalt Stunde Null. Samfunnet sto ved nullpunktet, alt måtte bygges på nytt. Hvis en slik bevissthet kan spre seg i den greske befolkningen, da er det likevel mulig å øyne håp. Igjen er det de unge, de som blir stemplet som den tapte generasjonen, som ser det klarest. Her er arbeidsledige Christos Xeraxoudis (24):

Greece needed to change. It needs to be rebuilt from the beginning. It has so much going for it but somehow had lost its way. After all, we had got to the point where we were importing lemons from Argentina.

Valgkampen i Russland, om man kan kalle den det, er godt i gang. Valgkampen tok en uforutsett vei etter at Putin og hans horde vant parlamentsvalget den 4. desember på uærlig vis. Det ble stor oppstandelse og opposisjonen reiste seg etter valget. Folket er nå delt i flere grupper, men det viktigste er om man er “med eller mot Putin” frem mot presidentvalget 4. mars.

Den siste tiden har det vært mange sterke uttalelser i russisk politisk klima. I disse videoene (med norsk tekst) kan dere se noen av uttalelsene og oppleve russisk politikk på sitt beste:

Vladimir Zhirinovsky, leder for LDPR , Russlands Liberal demokratiske parti snakker i Statsdumaen. Zhirinovsky er også i relasjon til Kreml, men allikevel en viktig og interessant stemme i Russland.(27.01.12)

Se også denne videoen!

En arbeider fra flyfabrikken “Star” i Perm har reist til Ekaterinburg i den industrielle Ural-regionen for å delta på et møte til støtte for Vladimir Putin, Forente Russland og Folke-Fronten. Møtet ble arrangert som et motstykke til opposisjons-demonstrasjonene på Bolotnaya Plassen i Moskva.(28.01.12)

Gårsdagens Merkel-marsjordre om vekst og stimuli til økonomien ble fulgt opp i dag. I Berlin bekreftet godt informerte regjeringskilder at mandagens toppmøte i Brussel skal dreie seg om tiltak mot arbeidsledighet, særlig ungdomsledigheten, og for ny økonomisk vekst i Europa. Kriselandene må reformere sine arbeidsmarkeder og ta fatt i strukturproblemer som har utviklet seg over flere år, het det. Det skal legges opp til en utveksling av “best practice” for lav ungdomsledighet, der en ikke skal vike tilbake for å fortelle hverandre “ubehagelige sannheter”. Innen sysselsetting av unge står Tyskland, Østerrike og Nederland spesielt sterkt. Med sine lærlingtradisjoner har de tradisjonelt svært lav arbeidsledighet blant de under 30.

Penger til umiddelbar støtte til vekstfremmende tiltak skal hentes fra EUs regional- og sosialmidler, slik Merkel varslet i går. Her må Kommisjonen og det enkelte land støvsuge pengepottene etter ubrukte midler. Flere land skal bare ha brukt en mindre andel (som 30 prosent) av det de har fått tildelt innen denne budsjettperioden, så det er faktisk en del milliarder å hente. Tyskerne vil at dette særlig skal gå til ledighetsbekjempelse og til små og mellomstore bedrifter (f.eks. for å lette deres finansieringsbehov), men den tyske regjeringen vil ikke diktere hvor et land som Spania skal finne sine prosjekter.

Hvorfor er ikke midlene brukt opp? Dels har dette med krav om at landene må med-finansiere prosjekter å gjøre, men disse reglene ble myket opp i fjor. Dels skyldes det manglende administrativ kapasitet og konsepttørke.

Men er dette virkelig en paneuropeisk vekststrategi? Foreløpig virker det noe puslete. Guntram Wolff i tankesmien Bruegel sier til Reuters at energisektoren er en god kandidat for å blinke ut tydelige prosjekter som passer inn i den nye fortellingen Merkel & co vil skape om europeisk vekst:

“They need to think about a typical investment project that has a strong European component, such as the energy transition story,” said Bruegel’s Wolff. “It’s a long-term story, but on the other hand, the adjustment we’re going to see in southern Europe is going to take 5-10 years anyway.”

På energi- og klimafeltet har i hvert fall EU-kommisjonen store ambisjoner og til dels utviklede planer i skuffen som det hadde gått an å forsere. For ikke å snakke om at de sørlige landene har naturlige fortrinn innen sol- og vindenergi.

Oppfordringene til Angela Merkel har kommet fra alle retninger, og mer og mer høylytt: Tyskland må ta mer resolutte grep for å lede EU ut av eurokrisen, og budsjettdisiplin alene er ikke nok — ny vekst må til. Nå ser det ut som Merkel er i ferd med å endre kurs.

Signalet gis i et intervju med seks europeiske aviser, en PR-offensiv før mandagens toppmøte. Vekst og sysselsetting skal nå settes i sentrum for arbeidet med å løse krisen. Midler til konkrete vekst-tiltak vil Merkel hente fra EUs regional- og strukturfond, som beløper seg til 350 milliarder euro i denne budsjettperioden. Bare en drøy fjerdedel av denne potten er brukt (et kjent og kritisert faktum). Merkel ser for seg at mer midler herfra stilles til rådighet for små og mellomstore bedrifter, gründere og forskning.

I tillegg vil Merkel på ny gå sterkt inn for strukturelle reformer for å få fart på veksten. Hun vil prøve å overtale de andre medlemslandene til å reformere sine arbeidsmarkeder, særlig for å gi unge større sjanser på jobbmarkedet. Land som Spania har rekordhøy ledighet blant unge, som er taperne i et todelt arbeidsmarked der folk som er i jobb nyter godt av sterkt oppsigelsesvern. Hun ønsker også å fjerne beskyttelse av næringer og tjenester og åpne for mer privatisering.

I intervjuet ser også Merkel lenger fram. Her er det interessante toner. Merkel har blitt kritisert for å svekke EU-institusjonene og flytte makt tilbake til statene via de stadig hyppigere toppmøtene. Ved slutten av en lang og gradvis prosess med å flytte myndighet til det overnasjonale nivået, vil EU-kommisjonen fungere som EUs regjering, mener Merkel. Parlamentet må styrkes og Det europeiske råd bli et slags andrekammer:

My vision is one of political union because Europe needs to forge its own unique path. We need to become incrementally closer and closer, in all policy areas,” the chancellor said. “Over a long process, we will transfer more powers to the [European] Commission, which will then handle what falls within the European remit like a government of Europe. That will require a strong parliament. A kind of second chamber, if you like, will be the council comprising the heads of [national] government. And finally, the supreme court will be the European court of justice. That could be what Europe’s political union looks like in the future – some time in the future, as I say, and after a goodly number of interim stages.

De seks avisene har sammen produsert en stor pakke artikler som belyser EU-samarbeidet fra ulike vinkler og med mange eksempler — Guardian har gitt serien det montypythoneske mottoet “What has Europe ever done for us?”.

Ny brikke faller på plass (ill: hrt.hr)

66 prosent av kroatene stemte for (za), 33 prosent mot (protiv) medlemskap i EU i folkeavstemningen søndag. Deltakelsen ble såpass lav som 43,5 prosent.

Dermed ligger alt til rette for at Kroatia blir EUs 28. medlem fra 1. juli 2013.

Kroatias president sa søndag at landet vil hjelpe de øvrige landene i regionen inn i EU. Kanskje havner hele “Jugosfæren” i EU om ikke så mange år. Til og med Bosnia-Hercegovina kan ta avgjørende skritt mot medlemskap i år. Landets nye statsminister Vjekoslav Bevanda har som sin førsteprioritet å oppnå status som søkerland i løpet av 2012.

OPPDATERING: Sveinung Rotevatn kommenterer norsk mediedekning av kroatenes “nølende” ja. Mediene ville gjort lurt i å forhøre seg med Balkan-kjenneren Florian Bieber, som stadig skriver opplysende om regionen på sin blogg. Så også om folkeavstemningen. Kroatenes ja ga gjenlyd, skriver han, og viser til at det var ja-flertall over hele landet, selv i de mest skeptiske sørlige regionene Split og Dubrovnik. Stemningen har snudd fra betydelig EU-skepsis i 2009-10, noterer Bieber, og konkluderer:

The referendum suggests two things about support for EU accession in the Western Balkans: First, citizens might be growing weary of the EU as negotiations drag on, once they are concluded, it is easier to warm up to the EU. Second, many citizens might not “love” the EU, but they consider it the least bad option. Thus among many “Yes” voters in Croatia today are surely also those who rather not take any chances, especially as the alternative remained unclear and potentially risky. Thus, even if support for accession is likely drop in the other countries of the region–as it so often dues in the accession process–this does not suggest that citizens will vote against membership at the end.

Utenriksminister Støre under framleggelsen av utredningen i Litteraturhuset i Oslo tirsdag.

Europautredningen “Utenfor og innenfor” er publisert. Utvalget ble ledet av Fredrik Sejersted. Nå er det bare å kose seg med de 911 sidene…

Tvitringen skjer under #EUdebatt og #europautredningen.

Kroatias nyvalgte sentrum-venstre-regjering lanserte i går sin kampanje fram mot folkeavstemningen om EU-medlemskap 22. januar.

Meningsmålinger tyder på at rundt 60 prosent av kroatene vil si ja i avstemningen, ifølge Balkan Insight. Dersom det blir ja, blir landet EUs 28. medlem fra 1. juli 2013 (forutsatt at tiltredelsen ratifiseres av de 27 nåværende medlemmene).

Det er ikke noe minimumskrav til deltakelse i folkeavstemningen, men regjeringen ønsker naturligvis høy deltakelse. Utenriksminister Vesna Pusic håper på 80 prosent.

EU har i hele 2011 vært preget av krise eller ”la crise” på fransk. Det smaker slettes ikke så godt som det høres ut, snarere tvert om. Dessuten er det flere kriser. De man hører mest om er gjeldskrisen og €urokrisen. Mer alvorlige er konsekvensene dette får for det politiske og sosiale systemet, som også er i dyp krise i de fleste europeiske land sør for Tyskland. Ulike bevegelser som ”de forbanna” eller ”99 prosent” viser at man beveger seg mot en grense for hva som er akseptabelt i land som liker å kalle seg demokratier. Europa og dets politikere er tatt som gisler av Markedet, dets lynraske børsroboter og de amerikanske kredittvurderingsbyråene.

2011 kan se ut som et “annus horribilis”, men det vil vise seg å ha vært et “annus mirabilis”, sa presidenten for Det europeiske råd (statssjefene) Herman Van Rompuy i Europaparlamentet i desember, da han skulle oppsummere EUs 16. krisemøte på to år. 2011, et mirakuløst år? Siden Van Rompuy er troende katolikk har han kanskje mer nærkontakt med mirakler enn den mer pragmatisk pregete protestant og prestedatter Angela Merkel. Men for folk flest i Europa har året som nettopp er tilbakelagt vært mirakelløst. Anført av duoen Merkozy har EUs ledere med tryllestaven manet fram den ene “omfattende løsning” etter den andre. Men etter noen dager er trylleeffekten vekk og Markedssjakalene er igjen på jakt etter det svakeste dyret i €uroflokken.
(more…)

Euro Man - hvem vil ikke være som han? (foto: Rock Cohen, CC: by-sa)

Det var i de dager at det utgikk et bud fra presidenten i Kommisjonen, Jacques Delors, om at alle medlemmer av EF skulle innskrives i det indre marked og la seg svøpe i det samme kledebon. Det skulle være slutt på de nasjonale folkedraktene, som ikke kunne brukes om hverandre. Folkedraktene skulle nå brukes til fest på høytidsdager for nasjonale markeringer. Til hverdags skulle alle ha noe som var ledig og lett og som alle kunne bruke uten å kle seg om.

Da budskapet om denne store omveltning nådde de seks vise EFTA-handelsmennene, sa de alle etter litt tids funderinger: — Dette var fine og varme stoffer som også vi gjerne vil la oss ikle, for vi vil ikke stå utenfor Brussels murer i kulden og skrike og fryse.
(more…)

Klar hakkeorden i EU-treet. Den tyske ørnen, Angela, har fått ro på flokken, men det stikkes og kives nedover på stammen.

Så ble det julero i euroland i år også. Slik denne fine karikaturen av det europeiske juleneket viser (fikk den av en tsjekkisk kollega som skal forsøke å finne navnet på kunstneren i jula). Tante Angela er ørnen i flokken og passer lett irritert på at de andre skikker seg. Hun har satt klare displinregler for å få pakke i år og nå venter de alle i spenning. Ingen får bruke mer penger på gaver enn de har råd til. Og ingen får gi gaver til seg selv.

I etasjen under sitter de to evige urokråkene David og Nicolas. De krangler om hvem av de to som burde nedgraderes fra sin nåværende kredittpinne og heller sitte på pinnen nedenfor. Det eneste de kan glede seg over er at den spjåkete skjæra Silvio er borte. Han stjal alltid showet – og prøvde seg på alle damene. Etterkommeren, Mario, er mest opptatt av tallrekker som skal få Silvios gamle synder til å forsvinne.

Helt nederst sitter frysepinnene fra sør som spiste opp alle frøene sine på sommeren og ikke la noe til siden for den uventet harde høsten. I midten sitter den store flokken som er litt enige med alle, men som egentlig er fornøyd hvis de får gjennomslag for noen av sine særstandpunkter. På de store rådsmøtene i fugleflokken i Brussel soler de seg i glansen av sine mektigere venner, men når de kommer hjem snakker de litt stygt om “de mektige” likevel. Litt makt og lite ansvar er ganske greit.

Ørnen Angela har hatt en stri tørn i høst og fortjener nå en lang juleferie. Men så maktsyk og dominerende som mange kommentatorer har fremstillt henne, er hun slett ikke. Selv den britiske kråka David, som ødela julefesten hennes på siste EU-toppmøtet, roser henne som et av de høfligste menneskene han har møtt. Og sender sin julehilsen. Til rivalen Nicolas fortvilelse.

Etter en heftig høst med mange politiske krisemøter kom også julegavene. I form av 500 milliarder euro i kreditter fra den europeiske sentralbanken, ESB. 500 europeiske banker kastet seg over pengeflommen til lav rente for å refinansiere sine råtne lån. Pengene må de ikke betale tilbake før om tre år. Kanskje et vendepunkt i eurokrisen? 1. januar er euroen 10 år og ser akkurat nå ut som den kan klare 10 år til.

Så det var juleeventyret. Her er virkeligheten.

(more…)