Utvalgte saker fra dagens krisedekning (oppdatert):
Slovakia: Koalisjonsregjeringen sprakk på holdningen til utvidelsen av krisefondet EFSF. Men Slovakias parlament sa ja likevel, etter at de tre ja-partiene i regjeringen gjorde en avtale med opposisjonspartiet Smer (sosialdemokratisk). Smer sørget for flertall mot at det holdes nyvalg til neste år (foreløpig dato 10. mars). Den nye avstemningen om EFSF holdes i dag eller i morgen ble holdt torsdag ettermiddag.
*** Velkommen, solidaritet: Forresten, hvem sier at eurolandene ikke stiller opp for hverandre? Med seier over Serbia på tirsdag sendte Slovenia eurokollegene i Estland til EM-playoff!
EU-mannen. Møttte denne EU-superhelten på en info-stand for skoleelever. Han fascinerte barna. Kanskje EU må få seg en virkelig Superhelt for å disiplinere sine medlemmer? Foto: Dag Yngland
Slovakias parlament sa nei til EUs redningsskjerm igår kveld. Nok en gang har et lite medlemsland (5,4 millioner) satt et EU-fellesskap med nær 500 millioner mennesker på pinebenken av innenrikspolitiske hensyn. Avstemningen var mer preget av innenrikspolitiske stridigheter enn tanken på euroen. Sånn er demokratiet selv om det tærer på tålmodigheten i mange andre medlemsland.
Verre er det når medlemmene ikke overholder gjeldende avtaler. Euro-krisen viser hvor vanskelig det er å få 27 egenrådige nasjoner til å fungere uten overdommer. Selv 17 euroland har ikke lett for å bli enige. Hellas er hovedsynderen, men er slett ikke alene om å bryte de såkalte Maastricht-kriteriene for deltagelse i euroen. Det har de fleste euro-landene gjort – inklusive de store Tyskland og Frankrike. Men de ble ikke straffet for det. Men det blir Hellas.
I tysk debatt har ordet “disiplineringsinstrument” dukket opp blant økonomene. Først i et notat fra den anerkjente investeringsbanken M.M. Warburg, men etterhvert i daglig tale på snakkeshow på TV og i akademiske debatter. Den greske krisen må brukes til å tvinge landet til reformer. Uten budsjettkutt, liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering av statseiendom – ingen hjelp fra de andre euro-landene. Forslagene er mildt sagt omstridt i Hellas.
Alle sjefers sjefer? Kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy representerer de store EU-landene Tyskland og Frankrike. De er de eneste som har penger nok til å løse euro-krisen. Skaper de dermed et demokratisk underskudd? Foto: Dag Yngland
Blir de små EU_landene overkjørt i euro-krisen? To tredeler av pengene til redningsskjermen EFSF skal hentes fra Tyskland, Frankrike og Italia. Da blir det vanskelig å bli hørt for de små landene. Den økonomiske makten er hos de store landene selv om hvert EU-land i teorien har en stemme i den politiske hverdagen.
De norske ambassadene har gjort en interessant undersøkelse av stemningen i mellomstore EU-land under euro-krisen. Rapporten er basert på rundspørringer i Belgia, Finland, Nederland, Slovakia, Østerrike og viser at den politiske makten i eurokrisen følger pengene.
_ Dynamikken i EUs beslutningsfattende organer er endret som følge av krisen. Endringer i den institusjonelle balansen og arbeidsmetoder urovekkende for de små statene, heter det i rapporten som du kan lese mer om her.
Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.
Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.
BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.
Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.
Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).
Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.
Ny statsminister? Iveta Radicova leder opposisjonspartiet som fikk flest stemmer i det slovakiske parlamentsvalget. Foto: www.radicova.sk
Partiet til statsminister Robert Fico gjorde et godt valg og fikk 12 nye mandater, men koalisjonspartnerne SNS og ĽS-HZDS gikk kraftig tilbake, sistnevnte havnet sågar under sperregrensen.
Fico holder fast på at han ønsker å danne en ny koalisjonsregjering med andre partier, men fire sentrums-høyre partier som tilsammen har 79 av 150 mandater sier de ikke ønsker å samarbeide med ham; det slovakiske folk har gitt de et mandat til å forme ny regjering.
13 europeiske nasjoner deltar i VM i Sør-Afrika, og flere er blant favorittene til å løfte den store pokalen 11. juli. Illustrasjon: www.worldcupswallpapers.com.
Fotball-VM har avspark i dag, og 13 europeiske nasjoner er blant deltakerlandene. Dessverre er Norge ikke med – skjønt det er kanskje ikke så mange utenfor Norges grenser som savner Norge. Danske Nikolas Bendtner gjør i hvert fall ikke det.
Som vanlig er flere av de europeiske lagene blant favorittene, sammen med i første rekke Argentina og ikke minst Brasil (som ifølge analytikere hos Danske Bank vil vinne VM). Tiden vil vise om vi får en reprise av 2006, da bare europeiske land var igjen da man kom så langt som til semifinalene.
Mer utførlige oversikter er å finne på mange nettsider, som for eksempel hos VG eller Nettavisen. Ivrige lesere av de nettsidene vil nok kjenne igjen noen argumenter her. Det er forøvrig ikke lett å predikere eksakt hvem som vil vinne eller hvor langt de ulike landene vil gå; tidligere landslagssjef Semb mener for eksempel at 9 land kan stikke av med seieren. Men her er i hvert fall en oversikt over europeiske deltakere, rangert etter hvor langt undertegnede tror de vil nå (synkende rekkefølge).
Spania: Er for mange en favoritt til å vinne turneringen. Statistisk sett blir det vanskelig for Spania. Sist gang en regjerende europamester vant VM var i 1974, da Vest-Tyskland tok hjem seieren. Men de slapp å transportere pokalen langt, de spilte nemlig på hjemmebane, noe som må sies å være en stor fordel i et slikt mesterskap. I tillegg har Spania for vane å ikke gjøre sitt aller beste i VM, og har aldri klart medalje i VM før. Men med Xavi, Iniesta, Fabregas, Torres og David Villa blant spillerne å velge fra kan det være at tiden er inne for å endre på det (og nevnte Fabregas og Torres er ikke engang garantert en plass i startoppstillingen). Riktignok har noen av nøkkelspillerne vært skadet til inntil nylig, men 6-0 over Polen nylig viser at storformen er inne. Har knapt tapt en kamp de par siste årene. (Artikkel fortsetter under bildet.) (more…)
For det var første gang siden 1982 at Europas mest folkerike land vant en GP-finale. Den gangen sang 16 år gamle Nicole om fred i verden på fire språk (tysk, engelsk, fransk og nederlandsk).
Det var kald krig i Europa på den tiden og atomrakettene pekte mot hverandre fra øst og vest. Tyskland lå som mulig slagmark midt på kontinentet og sympatien strømmet mot den spinkle, skjøre, unge jenta fra det delte og krigsherjede landet.
Tre år tidligere hadde Tyskland vært nære på med GP-klassikeren “Dschinghis Khan” som kom på 4.plass i 1979. Men den var kanskje for krigersk for et land som har startet to verdenskriger. Eller var den for ufrivillig morsom? Den endte i alle fall opp som stammesangen for folk som verken kan danse eller synge (med det fryktelig fengende refrenget HA-HA-HA-HA!)
Under Lenas seier i år strømmet 12-poengerne igjen inn til tyskerne. De som ellers er vant til å gjøre det så dårlig at de foretrekker å gå på kneipe og drikke øl for å være i fred for nye GP-nederlag på TV. I år samlet tusener av mennesker seg på gatene og så på offentlig TV. Stemningen var elektrisk som under fotball-VM for fire år siden.
Prins på valg. Tsjekkias utenriksminister Karel von Schwarzenberg er fargeklatten i det tsjekkiske valget i helgen. Foto: CC Pastorius
Det var en gang da valg i det eks-kommunistiske Europa var både morsomme og spennende. Kunne opposisjonelle kranglefanter som dikteren Vaclav Havel eller fagforeningslederen Lech Walesa virkelig bli presidenter? Ville de nye opposisjonelle demokratene klare å slå ut de gamle kommunistiske pampene?
Ville det tsjekkiske øl-partiet komme inn i parlamentet? Det var humor og frekkhet og ikke så lite revolusjon.
Den morsomme humoren som undergravde og knekket kommunismen er forbi, skriver tidsskriftet Economist. Vitsene, som var viden kjent i den gamle kommunisttiden, er ikke lenger rettet oppover MOT makten, men NEDOVER mot samfunnets marginale grupper – sigøynere, jøder og andre nasjonaliteter enn ens egen. Slovakene – som for 100 år siden ble hyllet av Bjørnstjerne Bjørnson for sin frihetskamp mot Ungarn – får nå kritikk i EU for sin behandling av sigøynere og det ungarske mindretallet.
20 år etter er velgerne igjen rastløse i de gamle kommuniststatene. I helgen er det valg i både Tsjekkia og Slovakia og i begge land er mange trette av de nye herskende klassene som har banet seg vei til makten. De er lei av korrupsjon og kompiskjøring. Trette av karrierekåte byråkrater og politikere uten ryggrad. Men selv om 71 prosent av tsjekkerne er misfornøyd med retningen landet beveger seg i og 81 prosent klager over den økonomiske situasjonen – topper tsjekkerne listen over fornøyde eks-kommunistiske land, ifølge en undersøkelse gjort av PEW Research Center.
Grekerne lurte seg inn i eurosonen og lot deretter humla suse. Avtalen regjeringen i Athen nå har inngått med EU og IMF forutsetter at det greske politiske og økonomiske systemet er kapabelt til et dramatisk vendepunkt av antikke dimensjoner. Er det virkelig troverdig?
For politikk- og økonominerder må den detaljerte planen Hellas har skrevet under på være den reneste gyseren. Les og døm selv — her er alle de 32 sidene (pdf). I løpet av noen få måneder nå i 2010 skal dette samfunnet altså makte å vedta, iverksette og få resultater av en skattereform, en pensjonsreform, en reform av lokaldemokratiet samt en hel rekke andre drakoniske tiltak.
Riktignok er det få insentiver som en kniv mot strupen når det gjelder å få ubehagelige ting unna, men vi kan jo tenke på hvordan det pleier å gå og hvor lang tid det tar når våre egne politikere og byråkrater (i et system som i internasjonal sammenheng regnes som effektivt og velfungerende) forsøker å gjøre noe med én av disse utfordringene. Kommunestrukturen, for eksempel.
Så det må være lov å være skeptisk til om alt dette faktisk lar seg gjennomføre på rekordtid. Hele “krimnovellen” anbefales altså — den er for øvrig ført i pennen av en eurokrat i Kommisjonen og er både konsis og velskrevet. Vil virkeligheten oppføre seg sånn, eller blir det mest fiksjon?
OPPDATERING: Det er flere som er en smule skeptiske. Statsministeren i eurolandet Slovakia sier han “ikke stoler på grekerne” og vil se resultater først, før den fattige fetter vil låne den tidligere rike onkel i sørvest penger.
The approval by the [Greek] government is not enough. We want to see laws approved by the parliament leading to cuts in salaries, pensions and social benefits. Until then the Slovak cabinet will not authorise its loan.
Skål for en irsk klassiker (foto: cipher, CC: by-sa)
Forholdet mellom Irland og Guinness er velkjent, men etter 250 år begynner kanskje alderen å kreve sitt? Og hvem var egentlig Arthur Guinness?
Den globale utfordringen fra demensliknende sykdommer er sterkt undervurdert. “Dagens investeringer i forskning, behandling og pleie står i sterk kontrast til utfordringene denne sykdommen vil utgjøre for pasienter, pleiere og ikke minst helsevesenet”, ifølge professor Martin Prince ved King’s College i London.
Europas digitale bibliotek sakker akterut. Google Books utvider stort mens det europeiske prosjektet Europeana kjemper med åndsverkslover og uvillige medlemsstater.
Ny lov innført i Slovakia. Fra og med 1. september kan bare det slovakiske språk brukes i offentlige sammenhenger. En bitter språkstrid utspiller seg mellom det slaviske flertallet og den ungarske minoriteten, og forholdet mellom Bratialava og Budapest er anspent.
Forrige ukes beste bilder, slik Times Online ser det.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
