Norsk reporter i Berlin og Brussel. Dekker europeisk økonomi, politikk og showbiz. Jobber for TV2 Nyhetskanalen, Radio Norge, og skandinavisk fagpresse.
Klar hakkeorden i EU-treet. Den tyske ørnen, Angela, har fått ro på flokken, men det stikkes og kives nedover på stammen.
Så ble det julero i euroland i år også. Slik denne fine karikaturen av det europeiske juleneket viser (fikk den av en tsjekkisk kollega som skal forsøke å finne navnet på kunstneren i jula). Tante Angela er ørnen i flokken og passer lett irritert på at de andre skikker seg. Hun har satt klare displinregler for å få pakke i år og nå venter de alle i spenning. Ingen får bruke mer penger på gaver enn de har råd til. Og ingen får gi gaver til seg selv.
I etasjen under sitter de to evige urokråkene David og Nicolas. De krangler om hvem av de to som burde nedgraderes fra sin nåværende kredittpinne og heller sitte på pinnen nedenfor. Det eneste de kan glede seg over er at den spjåkete skjæra Silvio er borte. Han stjal alltid showet – og prøvde seg på alle damene. Etterkommeren, Mario, er mest opptatt av tallrekker som skal få Silvios gamle synder til å forsvinne.
Helt nederst sitter frysepinnene fra sør som spiste opp alle frøene sine på sommeren og ikke la noe til siden for den uventet harde høsten. I midten sitter den store flokken som er litt enige med alle, men som egentlig er fornøyd hvis de får gjennomslag for noen av sine særstandpunkter. På de store rådsmøtene i fugleflokken i Brussel soler de seg i glansen av sine mektigere venner, men når de kommer hjem snakker de litt stygt om “de mektige” likevel. Litt makt og lite ansvar er ganske greit.
Ørnen Angela har hatt en stri tørn i høst og fortjener nå en lang juleferie. Men så maktsyk og dominerende som mange kommentatorer har fremstillt henne, er hun slett ikke. Selv den britiske kråka David, som ødela julefesten hennes på siste EU-toppmøtet, roser henne som et av de høfligste menneskene han har møtt. Og sender sin julehilsen. Til rivalen Nicolas fortvilelse.
Etter en heftig høst med mange politiske krisemøter kom også julegavene. I form av 500 milliarder euro i kreditter fra den europeiske sentralbanken, ESB. 500 europeiske banker kastet seg over pengeflommen til lav rente for å refinansiere sine råtne lån. Pengene må de ikke betale tilbake før om tre år. Kanskje et vendepunkt i eurokrisen? 1. januar er euroen 10 år og ser akkurat nå ut som den kan klare 10 år til.
Var det kansler Angela Merkel som fikk sin vilje på EU-toppmøtet?
Hvem ble egentlig vinnere og tapere etter denne ukens euromøte i Brussel? Var det “Merkozy” sin fikk gjennomslag for sitt forslag om gjeldsbrems – eller var det britenes David Cameron som bremset opp EU på vei mot overnasjonalitet i finanspolitikken? Eller var det hele avtalt spill?
Her er et par teorier som sirkulere mens pressekonferansene i Brussel avsluttes.
Dette er starten på et Europa i to hastigheter, mener magasinet Der Spiegel. Kansler Angela Merkels overkjørsel av britenes David Cameron kan skade EUs ånd. Tiden da enighet var viktigere enn resultater er over. Nå vinner de som samler flertallet bak seg. Sinkene kan komme etter. Heretter er det “lov å være uenig” i EU.
_ EU må tåle sin verste splittelse i sin 54 år lange historie, mener EU-skeptikerne i Daily Telegraph . Årsaken er at de 17 euro-landene vil inngå forpliktende avtaler om gjeldsbrems og nye stabilitetskrav på tross av britenes veto. Men av de EU-landene som ikke har euro, vurderer å følge euro-landene. Sverige og Ungarn støttet først britene, men skal senere ha sagts eg villig til å vurdere stabilitetspakken til “Merkozy” (slik kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy kalles på grunn av sitt stadig tettere samarbeid).
Den europeiske sentralbanken, ESB, har i disse dager lagt ut en PR-film på You Tube. Der er det mye å høre om euroens mange muligheter, men lite om krisen som truer den. ESBs nye president, Mario Draghi, står og ser alvorlig på sine rundt 330 millioner daglige euro-brukere.*
— Tross utfordringene Europa står overfor, slik også resten av verden gjør det, kan eurosonens borgere være sikre på at Den europeiske sentralbanken holder fast ved sitt mandat om prisstabilitet, sier italieneren Draghi.
I forrige uke startet hans landsmann, statsminister Mario Monti, ryddeaksjonen etter forgjengeren Silvio Berlusconi. Monti er klar på hvem som har skylden for uføret landet han er havnet i. Italia er sammen med Hellas (og Japan) blant den industrialiserte verdens største gjeldsslaver.
— Italias høye gjeldsbyrde er vår egen skyld – og ikke Europas, sa Monti da han i forrige uke presset tiltakspakken gjennom parlamentet. Den skal spare inn 24 milliarder euro (185 milliarder kroner).
Den tidligere EU-kommissæren Monti leder teknokrat-regjeringen som skal få Italia ut av krisen. Hans greske kollega, Lucas Papademos, gjør det samme i Hellas. Heller ikke han sparte på svulstige ord da han lanserte sine nedskjæringer i parlamentet.
— Hvis vi ikke gjør dette vil historien aldri tilgi oss, sa Papademos før han fikk parlamentet med på en runde innsparinger på fem milliarder euro (39 milliarder kroner).
*Innbyggere i eurolandene: Ca. 330 millioner. I tillegg kommer landene som bruker euro uten å være euro-medlem.
Hva er det med Hellas. Landet er vakkert og burde vært et av verdens beste å bo i. I stedet er et en kranglefant som ligger i konflikt med de fleste naboene sine. Foto: CC
Vakre strender og varme solstråler. Vennlige mennesker – vin og god mat i overflod. Et godt sted å være. Det er turistenes Hellas. Hvorfor er det ikke grekernes? Hva er gått så aldeles galt med landet som burde ha alle forutsetninger for å være en velstandsøy i Europa.
Den greske statsministerens Georgios Papandreous beslutning om å avholde folkeavstemning i euro-spørsmålet viser kanskje noe av svaret. En politisk kultur der høyt spill og mangel på tillit er sentralt. Alle lurer alle for ikke selv å bli lurt. I tillegg bærer grekerne på en gigantisk arv fra antikken som ser ut til å overskygge dagens virkelighetsoppfatning.
Grekerne oppfant demokratiet – ja, men også ordet drama. De krangler med de fleste av sine nære naboer – med Tyrkia om grenser og gamle dager – med Makedonia om navnet på landet og enda eldre dager). Det betyr ikke at grekerne uten videre kan kaste 500 millioner EU-borgere ut i kaos (forøvrig nok et gresk ord – takk).
Etter over 20 år som reporter i Europa har jeg sjelden sett europeiske politikere og byråkrater mer skuffet enn denne uken. Problemet er ikke folkeavstemningen i seg selv – slikt har europeerne hele tiden. Det er måten den kunngjøres på. Uten noen form for konsultasjoner med partnerlandene som har satt all sin politiske kapital inn for å redde grekerne.
Flere regjeringer og partier har sprukket på Hellas-hjelpen. Nå risikerer statsminister Papandreou alt for å redde seg selv. EU ser gjerne på seg selv som en familie av nasjoner, men her har familiens fryktede fetter brutt alle tabuer for folkeskikk. Nok en gang.
Uten tanke på faren for en kollaps i euro-sonen – verdens viktigste valuta etter dollar. Og rett før møtet mellom verdens 20 viktigste industriland (G20) – et møte som kanskje er siste sjanse på mange år for europeerne til å sette sitt stempel på det neste tiårets økonomiske virkelighet.
Tyskland, Frankrike hadde en ambisøs plan for å bruke G20-møtet til å stramme inn kontrollen på banker og hedgefonds, få til en skatt på finanstransaksjoner, tørke ut skatteparadiser og lyssette skyggeøkonomien i mafiaens hender. Suksessen fra forrige ukes EU-toppmøte skulle være beviset for at EUs form for dialog mellom stater er den riktige vei å gå også i verdenssamfunnet. I stedet er det nå kapitalistene i USA og kommunistene i Kina som kan tar styringen.
Lederen for euro-landene. den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker beskrev stemningen i Cannes under møtet mellomn EU-toppene og Papandreou slik på tysk TV; Miserabel….
Super-Mario. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken ESB er en av verdens mest anerkjente finansekspeter. Nå skal han ta opp kampen mot Silvio Berlusconi om hjemlandets og EUs fremtid. Foto: European Parliament
Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)
Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.
Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.
Over til Mario
En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk krisefølelse enn oldingen Silvio.
Joda, det er lov å le i Hellas om dagen også. Her er varianter av den såkalte "haircuten" på gresk gjeld. Foto: Keeptalkinggreece
Hellas- og eurokrisen er ikke alltid lett å forstå. Det er mange økonomiske fagbegreper for gjeldssanering som ikke er dagligtale. Et slikt er begrepet “haircut” – eller hårklipp. Det betyr ganske enkelt at landets gjeld barberes (egentlig ettergis) med et antall prosent i forhold til hele summen.
Er landet svært forgjeldet, som Hellas, kan kuttene bli store. Ekspertene snakker om et kutt på 50 prosent. Det betyr at kreditorene, som har lånt ut penger, garanteres å få igjen halvparten av pengene sine mot å akseptere at den andre halvparten går med i gjeldssluket.
Fortsatt forvirret? Se på denne fotomontasjen fra nettsiden www.keeptalkinggreece.com så ser du hvor mye som må til for å få orden på grekernes troverdighet. For sikkerhets skyld er det med en guide til de forskjellige frisyrene. Jeg personlig tror grekerne til slutt lander et sted mellom Criminal Minds og Papandreou-Look.
Pissoarene i Frankfurts høyeste bankbygning, Commerzbank Tower, ga banktoppene et spesielt syn på verden. Foto: Dag Yngland
Demonstrasjoner mot banker og finansbransjen var helgens store greie i europeiske byer som Roma, Barcelona, Berlin og Frankfurt. En kollega av meg i finanspressen synes det hele var vel hyklersk. Finansnæringen har jo sin del av æren for at frisk kapital til lave renter har kunnet flyte verden rundt det siste tirået.
Uten finansnæringens avanserte låneinstrumenter for å spre risiko hadde globaliseringen med all den velstand den har brakt det siste tiåret – knapt vært mulig. Joda, men finansfolk har også en egen evne til å opptre arrogant og selvbevisst – på grensen til det utålelige. Og til å sette sine egne fortjenester over styr – av ren grådighet etter enda mer. Slik er nå en gang næringens logikk. Eller var.
_ Også dette ryktet om at det finnes et pissoar i Frankfurt der banksjefene pisser på omverden, sa min venninne, litt irritert over at alle nå snakker stygt om bankene.
EU-mannen. Møttte denne EU-superhelten på en info-stand for skoleelever. Han fascinerte barna. Kanskje EU må få seg en virkelig Superhelt for å disiplinere sine medlemmer? Foto: Dag Yngland
Slovakias parlament sa nei til EUs redningsskjerm igår kveld. Nok en gang har et lite medlemsland (5,4 millioner) satt et EU-fellesskap med nær 500 millioner mennesker på pinebenken av innenrikspolitiske hensyn. Avstemningen var mer preget av innenrikspolitiske stridigheter enn tanken på euroen. Sånn er demokratiet selv om det tærer på tålmodigheten i mange andre medlemsland.
Verre er det når medlemmene ikke overholder gjeldende avtaler. Euro-krisen viser hvor vanskelig det er å få 27 egenrådige nasjoner til å fungere uten overdommer. Selv 17 euroland har ikke lett for å bli enige. Hellas er hovedsynderen, men er slett ikke alene om å bryte de såkalte Maastricht-kriteriene for deltagelse i euroen. Det har de fleste euro-landene gjort – inklusive de store Tyskland og Frankrike. Men de ble ikke straffet for det. Men det blir Hellas.
I tysk debatt har ordet “disiplineringsinstrument” dukket opp blant økonomene. Først i et notat fra den anerkjente investeringsbanken M.M. Warburg, men etterhvert i daglig tale på snakkeshow på TV og i akademiske debatter. Den greske krisen må brukes til å tvinge landet til reformer. Uten budsjettkutt, liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering av statseiendom – ingen hjelp fra de andre euro-landene. Forslagene er mildt sagt omstridt i Hellas.
Alle sjefers sjefer? Kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy representerer de store EU-landene Tyskland og Frankrike. De er de eneste som har penger nok til å løse euro-krisen. Skaper de dermed et demokratisk underskudd? Foto: Dag Yngland
Blir de små EU_landene overkjørt i euro-krisen? To tredeler av pengene til redningsskjermen EFSF skal hentes fra Tyskland, Frankrike og Italia. Da blir det vanskelig å bli hørt for de små landene. Den økonomiske makten er hos de store landene selv om hvert EU-land i teorien har en stemme i den politiske hverdagen.
De norske ambassadene har gjort en interessant undersøkelse av stemningen i mellomstore EU-land under euro-krisen. Rapporten er basert på rundspørringer i Belgia, Finland, Nederland, Slovakia, Østerrike og viser at den politiske makten i eurokrisen følger pengene.
_ Dynamikken i EUs beslutningsfattende organer er endret som følge av krisen. Endringer i den institusjonelle balansen og arbeidsmetoder urovekkende for de små statene, heter det i rapporten som du kan lese mer om her.
Silvio blir 75. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi fyller 75 år idag. Mens Europa diskuterer gjeldskrise og euroens fremtid er Silvio opptatt av unge damer. Foto: Dag Yngland
Hver dag går Silvio Berlusconi frem foran speilet og sier.
— Ja! Jeg liker meg, jeg liker meg!
Det gjorde han sikkert også på idag. For nå fyller “Il Cavaliere” 75 år.
_ Den som liker seg selv blir også likt av andre, mener Berlusconi.
Men nå det er stadig færre som liker ham. Selv i hjemlandet Italia virker ikke lenger den gamle suksessformelen som damenes glade venn og evige optimist.
Historiene om unge piker som dukker opp på fester sponset av hans velhavende venner, skaper pinlig berørthet hos hans katolske og borgerlige kjernevelgere.
Sjarmør og damevenn ja, men med unge prositituerte, nei.
Berlusconi har fortsatt støtte av en fjerdedel av velgerne i Italia. Men selv hans nære allierte i regionalpartiet Liga Nord spekulerer nå på om regjeringen bryter sammen før valget i 2013.
Gjeldsgiganten
En grunn kan være at Hellas-krisen springer over til Italia.
_ Vi utgjør bare 2 prosent av eurolands økonomi og har 3 prosent av gjelden, sa den greske finansministeren Venizelos forrige uke, det er andre som har 25 prosent….
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
