Norsk reporter i Berlin og Brussel. Dekker europeisk økonomi, politikk og showbiz. Jobber for TV2 Nyhetskanalen, Radio Norge, og skandinavisk fagpresse.
Dasser for bosser. Slike høyt hengende toalett kunne banksjefene i Frankfurt ta seg råd til før finanskrisen. Pissing på konkurrentene blir nå avløst av EUs stresstest. Foto: Dag Yngland
De største europeiske bankene må vise seg nakne. I juli får 25 av dem offentliggjort resultatene av sine stresstester fra finanskrisen. Beslutningen om å offentiggjøre bankenes strip-tease overfor myndighetene var det mest konkrete som ble besluttet på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel.
Målet er å overbevise finansmarkedene om finanskrisen ikke lenger er så tyngende og at Europas banker ikke er i så dårlig tilstand som fryktet. Spekulasjoner om problemer i spanske banker på grunn av landets eiendomskrise, har herjet i finansmarkedene den siste uken.
Det har presset euro-kursen og økt renten den spanske staten må betale for å låne penger i obligasjonsmarkedet. Men de spanske bankene med størst problemer er lokale sparebanker og ikke forretningsbanker som de i stresstesten.
EU-landene besluttet på toppmøtet også å “vurdere en skatt på finanstransaksjoner”, “styrke stabilitetspakten for euroen” og “kontrollere hverandres budsjetter bedre i fremtiden”. Et forslag om å la de europeiske bankene avsette mer midler til et fond for finanskriser blir liggende på vent etter tsjekkisk motstand.
De 27 EU-lederne var i det hele tatt mest opptatt av å avdramatisere alt som kunne minne om konflikt og krise. President Herman van Rompuy, kalte treffet sitt første normale toppmøtet siden han ble sjef for Europa-rådet av regjeringssjefer ifjor. Møtet var også redusert fra to til en dag for å vise at her var det ro og fred og lite å mase om.
Så lite politisk spennende var møtet at bloggere nå kritiserer Europas ledere for å “merkelisere” poltikken. Tendensen er oppkalt etter den tyske kansleren Angela Merkel som er kjent for sin vente og se-holdning til vanskelige politiske temaer. Men når politikken bare blir taktikk dør debatten, frykter kritikerne.
Europa i tid og rom. Her er endelig kartet som forklarer hvem som er hvor i Europas politiske system. Grafikk: Wikimedia Commons
EUs toppmøte i Brussel er i gang og mens vi venter på hva de 27 regjeringssjefene finner på denne gang, kan vi studere denne interessante grafikken over Europas politiske system. I midten finner vi kjernen av 14 EU-land som er med på alt EU har funnet på (økonomisk union gjennom euro, politisk union gjennom medlemskap og sikkerhetssamarbeidet gjennom Schengen-avtalen (som Norge er med i uten å være medlem i EU).
Norges rolle er slett ikke så marginal, ifølge kartet over europeiske satelitters baner. Vi er mer sentral i europeisk samarbeid enn både Vatikanstaten, Sveits, Tyrkia og Russland. Irland og Storbritannia er for eksempel ikke med i Schengen, men medlem i euroen (Irland) eller den politiske unionen (både Irland og Storbritannia).
To sentrale norske europeere har meldt seg i mediebildet før toppmøtet – den ene fra Europas indre – den andre fra Europa ytre rom. Statsminister Jens Stoltenberg møtte viktige EU-topper i Brussel før toppmøtet og sa i intervjuer med europeiske medier sa Norge ikke er upåvirket av euro-krisen siden vi er en del av det indre marked og har 70 prosent av vår eksport til EU.
Hans gamle rival, Thorbjørn Jagland, er omsider oppdaget av mediene i skyggenes dal i Europarådet, og uttaler seg om forbud mot burkaer til magasinet Der Spiegel. Men ifølge grafikken over befinner han seg da også i de ytre satelittbaner av det europeiske samarbeidet.
(Klikk på bildet for å se kartet i stor størrelse, eller klikk her)
Blindvei. Belgia har valgt nytt parlament og og fortsetter å være i språkkrise. Foto: CC/Edi Weissman
Belgia valgte nytt parlament i helgen og de flamske separatistene sikret seg over 30 prosent av stemmene i Flandern. Partiet NVA (Ny flamsk allianse) erklærte seg som valgets seierherre og vil sette fart i prosessen for å dele landet i en flamsk- (nederlandsk) og en fransktalende del.
Lederen for flamsk allianse, Bart de Wever, er likevel lite interessert i å være statsminister. Han vil heller bruke maktbasen til å løsne ytterligere på båndene mellom de to språksamfunnene i landet og arbeide for å fremme en egen flamsk stat i nord.
Favoritten til jobben som statsminister er dermed lederen for sosialistpartiet i den fransktalende (vallonske) delen av landet, Elio de Rupo. Hans parti PS kan danne regjering sammen med de flamske sosialistene, men de får neppe eget flertall. Sosialistene (PS) kjemper for å beholde den belgiske staten. Den store taperen i valget er de flamske kristeligdemokratene.
Borte. Den tyske presidenten Horst Köhler ble like fremmed i egen jobb som romvesenet ET. Igår sa han takk for seg og forsvant ut av det offentlige rom. Foto: CC/Sebastian Zwez
Tyske presidenter blir sjelden berømte. Den avtroppende presidenten Horst Köhler ble det igår da han frivillig valgte å gi avkall på landets høyeste embete. Offisielt var begrunnelsen kritikk og manglende politisk støtte etter at han uttalte seg klumsete om tysk utenrikspolitikk.
I et radiointervju koblet han sammen landets militære engasjement i regioner utenfor Europa og eksportnasjonen Tysklands behov for trygge handelsveier. Angivelig tenkte han på piratpatruljeringen utenfor kysten av Somalia, men ordene falt da han var på vei tilbake fra et opphold i Afghanistan. Koblingen mellom militær innsats og forsvar av landets økonomiske interesser er politisk dynamitt i et land med Tysklands krigerske historie.
Avgangen kom likevel overraskende. Kansler Angela Merkel ble informert bare noen timer før. På pressekonferansen der han kunngjorde sin avgang, virket Köhler som en slagen mann og en bortkommen personlighet. Eks-presidenten ble av kommentatorer i tyske medier oppfattet som for tynnhudet til å være president.
Økonomen med bakgrunn i finansdepartementet, Verdensbanken og Sparebankforeningen kom fra jobber utenfor den tradisjonelle politikken. Kanske var det derfor han aldri fant sin rolle som president. Selv om han var populær nok blant folk flest. Jakten på en ny presidentkandidat er allerede i gang. Det sier noe om presidentens rolle i tysk politikk at hans avgang knapt ga et blipp av reaksjoner fra finansmarkeder eller diplomati. Det skulle ha vært annerledes om kansler Angela Merkel forsvant.
For det var første gang siden 1982 at Europas mest folkerike land vant en GP-finale. Den gangen sang 16 år gamle Nicole om fred i verden på fire språk (tysk, engelsk, fransk og nederlandsk).
Det var kald krig i Europa på den tiden og atomrakettene pekte mot hverandre fra øst og vest. Tyskland lå som mulig slagmark midt på kontinentet og sympatien strømmet mot den spinkle, skjøre, unge jenta fra det delte og krigsherjede landet.
Tre år tidligere hadde Tyskland vært nære på med GP-klassikeren “Dschinghis Khan” som kom på 4.plass i 1979. Men den var kanskje for krigersk for et land som har startet to verdenskriger. Eller var den for ufrivillig morsom? Den endte i alle fall opp som stammesangen for folk som verken kan danse eller synge (med det fryktelig fengende refrenget HA-HA-HA-HA!)
Under Lenas seier i år strømmet 12-poengerne igjen inn til tyskerne. De som ellers er vant til å gjøre det så dårlig at de foretrekker å gå på kneipe og drikke øl for å være i fred for nye GP-nederlag på TV. I år samlet tusener av mennesker seg på gatene og så på offentlig TV. Stemningen var elektrisk som under fotball-VM for fire år siden.
Prins på valg. Tsjekkias utenriksminister Karel von Schwarzenberg er fargeklatten i det tsjekkiske valget i helgen. Foto: CC Pastorius
Det var en gang da valg i det eks-kommunistiske Europa var både morsomme og spennende. Kunne opposisjonelle kranglefanter som dikteren Vaclav Havel eller fagforeningslederen Lech Walesa virkelig bli presidenter? Ville de nye opposisjonelle demokratene klare å slå ut de gamle kommunistiske pampene?
Ville det tsjekkiske øl-partiet komme inn i parlamentet? Det var humor og frekkhet og ikke så lite revolusjon.
Den morsomme humoren som undergravde og knekket kommunismen er forbi, skriver tidsskriftet Economist. Vitsene, som var viden kjent i den gamle kommunisttiden, er ikke lenger rettet oppover MOT makten, men NEDOVER mot samfunnets marginale grupper – sigøynere, jøder og andre nasjonaliteter enn ens egen. Slovakene – som for 100 år siden ble hyllet av Bjørnstjerne Bjørnson for sin frihetskamp mot Ungarn – får nå kritikk i EU for sin behandling av sigøynere og det ungarske mindretallet.
20 år etter er velgerne igjen rastløse i de gamle kommuniststatene. I helgen er det valg i både Tsjekkia og Slovakia og i begge land er mange trette av de nye herskende klassene som har banet seg vei til makten. De er lei av korrupsjon og kompiskjøring. Trette av karrierekåte byråkrater og politikere uten ryggrad. Men selv om 71 prosent av tsjekkerne er misfornøyd med retningen landet beveger seg i og 81 prosent klager over den økonomiske situasjonen – topper tsjekkerne listen over fornøyde eks-kommunistiske land, ifølge en undersøkelse gjort av PEW Research Center.
Oslo ligger på 24.plass mellom Hamburg og Dublin. De nord- og mellomeuropeiske hovedstedene dominerer listen sammen med kanadiske og australske byer. Verdens verste byer å bo i er Bagdad, Harare og Port au Prince. Mercers liste er den mest anerkjente av flere slike storby-rankinger.
Kriteriene for målingen er alt fra boligpriser og skoletilbud via politisk stabilitet og kriminalitet til klima og miljøstandard. I den siste kategorien gjør Oslo det skarpere enn i hovedfeltet og havner på en delt niendeplass med Stockholm, men etter både København (nr.8) og Helsinki (nr.3).
I Europa er Athen den store taperen med en markant dårligere utvikling på grunn av miljø (branner) og politisk usikkerhet (streiker, opptøyer). De europeiske byene som klatret raskest på listen ifjor var hovedsteder i tidligere kommunistiske land. Byer som Beograd (Serbia), Ljubljana (Slovenia), Tallinn (Estland) og Praha (Tsjekkia) ble vinnerne i undersøkelsens europeiske del.
Stormen i finansmarkedene må stanses før den ender i katastrofe, mener EU. Foto: f650biker
Finansmarkedene skjelver etter at den tyske kansleren, Angela Merkel, idag varslet kraftige innstramninger i finansmarkedenes muligheter til kortsiktig spekulasjon. I første omgang gjelder de nye reglene bare i Tyskland, men det er ventet at andre europeiske land vil følge etter de neste dagene. Tyskerne leder an siden de har den største og sterkeste økonomien.
Mye tyder på at vi står foran en bølge av innstramninger, restriksjoner og nye skatter for finansmarkedene. Da EU-landene møttes i Brussel igår måtte selv britene bite i gresset og tåle mer kontroll av hedgefonds. 80 prosent av Europas hedgefonds har tilhold i London City – verdens største finanssenter.
I Berlin foregår akkurat nå en stor konferanse med finansministre og sentralbankere fra hele verden. De planlegger tiltak for å begrense markedsmakten i finansmarkedet. Tiltakene skal lanseres på G20-møtet i Canada i juni. Finansminister Sigbjørn Johnsen er blant de norske deltakerne og vil i morgen komme med en uttalelse om de norske tiltakene.
Det er i alle fall blitt mer sannsynlig etter at alle de 27 EU-landene natt til mandag ble enige om en gigantisk krisepakke på 750 milliarder euro (nær 6 000 milliarder kroner). Pengene skal i første omgang være i beredskap som et forsvarsskjold mot tillitskriser og spekulasjonsbølger i finansmarkedene. Pakken er blitt sammenlignet med alt fra “EUs atomknapp” til “en bazooka mot markedene“.
Tidsskriftet The Economist sammenligner EUs nye euroforsvar med NATOs “artikkel 5″ – den viktige paragrafen som sier at et angrep mot et av medlemmene er et angrep mot alle.
I think this bellicose talk of fighting battles with markets and being at war with perfidious bankers (to quote Mrs Merkel) may point to a useful analogy for what is going on in terms of political integration here, at least at this point. I wonder if this new intergovernmental warchest of €440 billion, working with the intergovernmental IMF, is a bit like the mutual defence clause, Article 5, in the NATO treaty, that says an attack on one member of NATO is an attack on all. That is hugely important, and commits each member government to big and serious things. But it is not the same as those member countries agreeing to pool their militaries.
Vulkanasken fra Island ligger som et monster over Europa. Grafikk: Met Office/VG
Det er ikke måte på hvordan lille Island herjer med Europa om dagen. Nylig brakte VG denne skremmende grafiske fremstillingen av askeskyen fra vulkanen Eyjafjallajökull. Monsteret som svever over Europa rammer stadig nye områder og koster milliarder av euro (og kroner) i innstilte fly og strandede passasjerer. Det smerter i en europeisk økonomi som sårt kunne trenge stabilitet og et optimistisk oppsving.
Men Island byr på flere skumle nyheter. Idag bringer Aftenposten meldingen om at Interpol har utstedt arrestordre på den tidligere styrelederen i den konkursrammede islandske banken Kaupthing, Sigurdur Einarsson.
Et og et halvt år etter at krisen i landet utløste den internasjonale finanskrisen høsten 2008 er det altså omsider tid for å ta tak i noen av de ansvarlige. På Island diskuteres det høylytt hvem som bør stilles for retten av “heltene” – nå skurkene – fra den gylne tiden da Island levde over evne og var et av verdens rikeste land.
Men islendingene er ikke bare glade for oppmerksomheten.
_ Vi er litt glade for at grekerne har overtatt overskriftene for en stund, sa den islandske TV-journalisten Ingolfur Bjarni Sigfusson på debattmøtet “Island og EU – bare en flørt?” i den nordiske ambassadebygningen i Berlin denne uken.
_ Men askeskyen viser i alle fall at Island ikke er sååå langt vekk fra Europa. Vi tilhører Europa på de fleste områder med unntak av den geologiske, sa ambassadør Gunnar Snorri Gunnarsson.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
