I dag er det 65 år siden frigjøringen av Auschwitz. Esther Bejarano overlevde dødsleiren og årene siden ved hjelp av musikk. Nå har 85-åringen slått seg sammen med det unge tyrkiske hiphopbandet Microphone Mafia for å spre det anti-rasistiske budskapet til tysk ungdom:
Ifølge forfatteren Roberto Saviano er afrikanerne Italias nye helter. De kommer til Italia for å ta jobber ingen andre vil ha, men har også begynt å forsvare rettigheter italienerne ikke tør forsvare. Saviano bønnfaller afrikanerne: “don’t go — don’t leave us alone with the mafias.”
Monarkiet i Nederland er det dyreste i Europa, bare slått av Storbritannias kongelige, ifølge den belgiske professoren Herman Matthijs. Data viser at nederlenderne betaler 39,6 millioner euro for sin dronning Beatrix i året. Det tilsvarende tallet for Norges kongelige utgifter er 28 millioner euro, dvs 230 millioner norske kroner.
Norge og EU skal sammen sette en stopper Islands råfiske for å redde økonomien på øya. Norge og EU er enige om nye fiskekvoter etter lange forhandlinger. Avtalen var i havn tirsdag natt og inkluderer en ti-års plan for makrell, den mest verdifulle fisken i Nordsjøen.
Togene står i Norge, men går på Balkan. Toglinjen mellom Sarajevo og Beograd, via Kroatia er gjenopstått etter 18 år. De håpefulle tror at toget skal binde de ulike land og mennesker tettere sammen, nostalgisk er den i alle fall.
De fire vestlandsfylkene går nå aktivt ut for å skape en “Western Norway Maritime Region” og arbeide tettere med EU i utviklingen av maritim politikk. En presentasjon (pdf) fra en arbeidsgruppe nedsatt av Vestlandsrådet peker på at Vestlandet står sterkt innen fiskeri, olje, havnedrift, skipsfart, maritim utdanning. Regionen bør satse på disse områdene framover, mener arbeidsgruppen:
Maritim arealplanlegging og integrert kystsoneforvaltning
Utvikle tverrsektorielle klynger og regionale sentre for maritime ”excellence”
Maritim transport
Styrking av karriere og sysselsetting i den maritime sektor
Havnepolitikk
Luftforurensning fra skipstrafikk
Maritimt basert energi og infrastruktur
Implementering av økosystemtilnærming i europeiske fiskeri / Bevaring av fiskeriressurser i internasjonalt farvatn
I mai spurte vi her på bloggen hvordan norske organisasjoner og andre interesserte best kan påvirke EUs mislykkede felles fiskeripolitikk. Eller — burde norske aktører i det hele tatt bry seg med å delta i den brede høringsprosessen som er satt i gang? Vi sendte ut spørsmål om dette til en rekke relevante aktører, men fikk bare ett svar. Nå blir det kanskje flere, for fylkeskommunene i Troms og Nordland går nå aktivt ut for å fange inn høringsuttalelser før fristen går ut ved nyttår. Her er argumentene fylkeskommunene har funnet for å delta:
Europa er Norges viktigste marked for fisk
Innspill gir en sjanse til å supplere nasjonale innspill ut fra regionale hensyn
Økt kontroll av svartfiske og utkast bidrar til en bærekraftig fiskeriforvaltning
Vi gjør Nord-Norge kjent for EU-kommisjonen og vi blir en aktør EU tar seriøst
Nord-Norges Brussel-kontor er stedet å kontakte for den som vil avgi høringsuttalelse. Gi den gjerne til oss, også!
Det er nok lenge til vi igjen kan se delfiner og hvaler svømme opp til Paris, men elven Seinen har blitt så pass ren at den igjen får besøk av den atlantiske laksen.
Bibliotek for nyhetselskende dansker åpnes i Herning. Her er det nyhetene som er drivkraften, bøkene spiller en birolle.
Mysteriet med det forsvunne lasteskip. På vei mellom Finland og Algerie forsvant det 98 meter lange lasteskipet sporløst og nå er bekymringen stor. Har vi igjen pirater i europeisk farvann?
Den tyske konsumprisindeksen faller for første gang på 22 år. For noen er dette et tegn på den store depresjonen, for andre bare et forbigående fenomen.
Men hva skal katten gjøre om den uten sin nysgjerrighet slutter å være en katt? Dette spørsmålet gjelder også for journalister. “Vi som borgere har en moralsk forpliktelse i et demokratisk samfunn til å holde katten og dens forbannede, upassende og noen ganger livsfarlige nysgjerrighet i live,” skriver Carsten Jensen.
“Kanslerlinjen” i Berlin er klar. Etter 14 år, millioner av euro og ikke så rent få trafikkorker og oversvømmelser har Berlin fått sin nye t-banelinje. Den går fra Hauptbahnhof til Brandenburger Tor og burde kanskje døpes “turistlinjen”.
Greenpeace hjelper svenskene å bevare rikt fiskeområde ved å dumpe 180 granittsteiner, hver på 2-3 tonn, i havet. Aksjonen skal hindre bunntråling. Svenske myndigheter er enig med miljøaktivistene, men EU-lovgivning hindrer et forbud.
Det tidligere Stasi-fengselet i Berlin står på randen av konkurs. Besøkstallene ved museet har økt voldsomt og særlig blant skoleelever er interessen enorm. Problemet er at barn har gratis adgang.
Dødelige alger tar over strendene i nordre deler av Frankrike og bøndene har skylden. Avfallsstoffer fra intensivt landbruk i området siver ut i havet og sørger for gode vekstvilkår for giftalgene.
Ny undersøkelse kårer Glasgow til Storbritannias lateste by. Glasgow har også den verste helsestatistikken i landet. Menn i enkelte bydeler har en forventet levealder på kun 54 år.
Bauhaus feirer 90-års jubileum med utstillinger og andre tilstelninger over hele Tyskland. Uten Bauhaus ville vi ikke hatt Ikea i dag, sier Philipp Oswalt fra Bauhaus-stiftelsen.
Den franske fremmedlegionen setter sinnene i kok og fyr på skogen. Legionen blir voldsomt kritisert etter en skyteøvelse som satte hele skogsområdet rundt Marseille i brann.
Radovan Karadzics New Age-eventyr. Hvordan kunne en serbisk krigsforbryter gjemme seg for verden ved å forkle seg som bioenergi-veileder, alternativ medisin-kvakksalver og, la oss innrømme det, gal guru?
Europa i 2030. Utviklingen mot et globalt styresett vil bli som middelalderen, full av usikkerhet. Men Europas styresett vil vinne frem og bli veien til global fred og kopiert rundt hele verden, ifølge Parag Khanna ved tankesmien New America Foundation i Washington.
Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson leverte Islands EU-søknad til det svenske formannskapet i Stockholm i dag. I sin innledning la Skarphédinsson vekt på hva Island kan bidra med — ekspertise og erfaring i god forvaltning av naturressurser, og da spesielt fiskebestandene. Island som EU-medlem vil være til fordel både for Island og EU, sa han. Nå vet vi at Island er sterkt splittet i dette spørsmålet, så regjeringen/ja-siden er i hvert fall helt avhengig av et godt forhandlingsresultat. Det var vel dette utenriksminister og tidligere fisker Skarphedinsson tenkte på da han sa at islendingene vil bli “veldig sinte” om de får en “råtten fiskeavtale”. No fish Iceland? Vi tipper på forfriskende klare ord under forhandlingene i Brussel.
Frankrike sluttet seg denne uken overraskende til de internasjonale kravene om forbud mot fangst av makrellstørje (også kalt atlantisk tunfisk, blåfinnet tunfisk). Ironisk, mener kommentatoren Charles Clover i The Times: Franske fiskere har bidratt sterkt til overfisket som truer makrellstørjas overlevelse.
The great irony underlying Sarkozy’s conversion to conservation is that it is France’s technically advanced but politically uncontrollable fishing fleet that is principally responsible for over-fishing the giant bluefin. What Sarkozy said is extraordinary. It amounts to an admission by a European government that one of the world’s great environmental disasters has been going on in EU waters as a result of illegal and uncontrolled fishing by the Mediterranean nations and Japan.
Storbritannia sluttet seg raskt til initiativet, som opprinnelig ble tatt av Monaco.
Det er fristende å se nyheten i sammenheng med den nylig igangsatte reformprosessen for EUs felles — fiaskopregede — fiskeripolitikk. Det kan se ut som Sarkozy stiller seg på den reformvennlige siden, og samtidig erklærer krig mot de militante franske fiskerne. Slik tolker i hvert fall Clover det.
Sarkozy declared that every management decision for the seas and fish stocks in French waters would in future be based on scientific advice. He also said France would place 20% of its waters under special protection by 2020 to build up fish stocks (in half that area there will be a total ban on fishing). This is better than Britain’s proposals for marine reserves. It remains to be seen how far Sarkozy’s conversion to conservation will play in the deliberations of the European Council or the International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas — particularly if French fishermen decide to blockade ports and hold their government to ransom.
Islands søknad om EU-medlemskap kan bli presentert i Brussel 27. juli, skriver IcelandReview. Nettstedet siterer avisen Frettabladid på at avstemningen i Alltinget om EU-søknaden vil finne sted denne helgen eller tidlig neste uke. Det er ventet et knapt flertall.
EU-kritiske medlemmer av Alltinget vil forsøke å få med et tillegg til medlemskapssøknaden, oppsummerer IcelandReview videre. De vil at tillegget skal gjøre det klart at det skal holdes to folkeavstemninger — en for å godkjenne eller underkjenne at det i det hele tatt blir startet medlemskapsforhandlinger, og en om et eventuelt forhandlingsresultat.
Nettstedet Islandsk.no melder at Sverige gjerne ser en islandsk søknad innen utgangen av juli, for å gi det svenske EU-formannskapet best mulig sjanse til å hjelpe islendingene i forhandlingsprosessen.
Jeg forestiller meg at Island kan få særordninger med lange innfasingsperioder. Dette vil kunne gjøre EU attraktivt for islandske fiskerier. Island er i en annen økonomisk situasjon enn Norge. Islendingene må derfor akseptere mer enn det som var tilfelle for Norge i 1994.
Norges Kystfiskarlag er først ute med å svare på Europabloggens lille enquete om hvordan Norge kan påvirke EUs planlagte reform av fiskeripolitikken. Vi har også blant annet spurt om de norske aktørene selv vil delta i den innledende åpne høringen om reformen. Her er svaret fra Kystfiskarlagets daglige leder Håvard Jacobsen: (kan også lastes ned som pdf).
“EUs grønnbok
Norges Kystfiskarlag har på nåværende tidspunkt ikke vurdert hvorvidt vi vil delta i prosessen rundt EUs grønnbok. Vi ser uansett tiltaket som et skritt i retning av en bedre fiskeriforvaltning i EU.
Norge kan uten tvil påvirke EUs fiskeripolitikk gjennom å vise at vi driver ansvarlig forvaltning med resultat at de norske fiskebestandene er i langt bedre forfatning enn det som er tilfelle i EU. Norge stiller også krav til EU gjennom de årlige fiskeriforhandlingene. Blant annet er utkastproblematikken svært sentral.
EU har store forvaltningsmessige problemer.
Elendig ressurskontroll. Utkastpåbudet gjør det umulig å anslå uttak av bestandene.
For lave minstemål og maskevidder. Mye av EUs fiskeri foregår på blandingsbestander. Dette fører til at maskeviddene i fiskeredskapene settes i forhold til den arten som er minst i størrelse. Dette gjør at mye fisk av små størrelse blir fanget.
EU mangler evnen til å forvalte bestandene i sammenheng. Her er sjøpattedyrforvaltningen et godt eksempel. EUs motstand mot sel og hvalfangst vil på sikt kunne skape stor ubalanse i økosystemet i havet.
Overkapasitet. Overkapasitet kombinert med dårlig ressurskontroll skader bestandene.
Det vil være svært vanskelig å drive en god fiskeriforvaltning så lenge den nasjonale råderetten, og høstningsretten av egne havområder er som den er i EU. Utkast av fisk må opphøre snarest. Det vil gjøre det lettere å beregne uttak, og å sette kvoter på hver enkelt art. Fokus på økosystembasert forvaltning vil være avgjørende for å kunne bygge opp igjen bestander som er i dårlig forfatning. Her må hensyn til marked vike for hensyn til bærekraft. EU må også innse at sjøpattedyr er en stor predator i økosystemet i havet. Det vil være umulig å drive en god forvaltning av fiskebestandene uten at man beskatter denne delen av næringskjeden.”
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
