Den ferske Lisboa-traktaten gir de nasjonale parlamentene mulighet til å uttale seg om nye forslag fra EU-kommisjonen i en tidlig fase. Blant annet kan parlamentene granske om forslagene er i tråd med nærhetsprinsippet, altså at beslutninger skal tas på nivået som er nærmest mulig borgerne. Den svenske Riksdagen prøver nå denne nye muligheten, skriver Dagens Nyheter:

För att stärka förtroendet för den finansiella sektorn föreslår nu kommissionen en obligatorisk kreditmekanism. Den skulle innebära att Sverige och andra medlemsländer per automatik skulle tvingas låna ut pengar till något land, vars eget garantisystem inte räcker till vid en eventuell finansiell kris.

I finanskomiteen i Riksdagen er det flertall mot, selv om regjeringen går inn for forslaget. Endelig behandling er i Riksdagen 6. oktober.

Europaportalen.se har mer om saken.

(via Henrik Alexandersson).

Finnes det et reelt alternativ til EØS-avtalen og fullt EU-medlemskap — en tredje tilknytningsmåte for Norge? Det er tema for et nytt utredningsprosjekt som Bondelaget, Fagforbundet, El og IT-forbundet og Nei til EU står bak, skriver ANB. Prosjektleder Sigbjørn Gjelsvik, som tidligere har vært leder for Nei til EU, utdyper:

Vi er spesielt opptatt av to momenter. Det ene er å skissere hva Norge kan oppnå gjennom en frihandelsavtale med EU. Det andre er å se på om EØS-avtalen er for omfattende.

Det offentlige utvalget som skal utrede EØS-avtalens konsekvenser har ikke som mandat å se på alternative tilknytningsmåter. Det hullet vil den alternative utredningen fylle.

Nederland har ennå ingen ny regjering, over to måneder etter valget. Guardian forklarer hvorfor i denne saken.

This article was written by Ian Traynor Europe editor, for guardian.co.uk on Friday 20th August 2010 15.46 UTC

The Dutch government has launched a damage-limitation campaign to try to counter what it fears is the disastrous international impact of the Islam-bashing populist Geert Wilders.

Wilders, whose success in June’s general election catapulted him into the role of kingmaker in attempts to form a new coalition government, is to travel to New York to take part in protests on 11 September against the proposed Muslim community centre near Ground Zero.

Maxime Verhagen, the acting foreign minister and Christian Democrats’ leader, has voiced fears that Wilders’s speech in New York will tarnish Dutch reputations. He has also taken the unusual step of circulating confidential orders to Dutch diplomats around the world on how to answer questions about Wilders’s influence in a new government and on the fallout for Muslims in the Netherlands.

With characteristic robustness, Wilders has told Verhagen to mind his own business. He clearly intends to grab attention with a tub-thumping exercise in Islamophobia in New York.

“Good feeling. Important speech. No one will stop me. No mosque at Ground Zero,” he tweeted after booking a flight to New York. “Stop Islam, defend freedom” is his rallying cry.

The tensions over 9/11 and New York come as Wilders savours his growing clout at home. His Freedom party is running at 31% in the most recent opinion poll, ahead of all other contenders, and he has spent most of this week at a secret location with Verhagen and Mark Rutte, the liberals’ leader, haggling over the terms for a new coalition government.

Wilders, whose party almost tripled its seats, from nine to 24, in the June election, is not joining the new cabinet. Instead, he will prop up a rightwing coalition of liberals and Christian Democrats in return for pledges of a tough new crackdown on immigration and other policy concessions. If the talks succeed, Wilders will be in the enviable position of wielding power while abjuring responsibility.

The negotiations have been going on for a fortnight and are supposed to be concluded next week. But they are said to be going badly.

A coalition backed by Wilders would command the slimmest of majorities – 76 seats in the 150-seat second chamber or lower house. The Trouw newspaper yesterday reported at least one dissident Christian Democrat MP would not support it, making it unviable.

Verhagen is in a difficult position. While negotiating with Wilders, he is also telling his diplomats how to undermine the rightwing maverick. Verhagen faces mounting resistance within his own party to collaborating, even if only tacitly, with Wilders.

Last week German Christian Democrats joined Dutch party dissidents in calling for a boycott of Wilders.

The latest opinion polls show Wilders soaring ahead of Rutte’s liberal VVD party. Rutte, who is expected to be the new prime minister, supports an immigration crackdown and other anti-EU and hardline policies demanded by Wilders. But the two rightwingers are split over the main issue – austerity and budget cuts. Rutte is committed to slashing public spending by €18bn to halve the budget deficit from almost 7%. He is demanding health service, education, welfare and social security cuts.

Wilders, who is being prosecuted in Amsterdam on charges of inciting hatred and discrimination, is portraying himself as the protector of Dutch welfare, while calling for a tax on Islamic headscarves, a ban on the Qur’an, closure of Islamic schools, deportation of immigrants and proscribing mosque-building.

Verhagen has told his ambassadors how to cope with foreigners’ questions such as “What will that mean for the treatment of Muslims?” if Wilders props up a new government.

guardian.co.uk © Guardian News & Media Limited 2010

EU-kommissæren for energi Günther Oettinger vil ha et felles europeisk system for støtte til utviklingen av fornybar energi. Den tyske kommissæren vil helst innføre det tyske systemet, der bestemte energiformer som solenergi subsidieres. Men det er langt fram til en felles EU-politikk på feltet, og langt fra sikkert at tyskernes system vinner fram, sier energieksperten Severin Fischer til Euractiv.de.

Dagens EU-direktiver for fornybar energi overlater til medlemslandene å velge hvordan de vil oppmuntre til innovasjon og produksjon av fornybar energi. I EU dominerer varianter av det tyske systemet, der produksjonsstøtte gis som tilskudd av myndighetene. Mindre utbredt er grønne sertifikater, som er innført i Storbritannia og Sverige. Norge er enig med Sverige om å opprette et felles marked for slike grønne elsertifikater innen 2012 (se forklaring av begrepene).

Sertifikatordningen vil være lettere å innføre på europeisk nivå enn den tyske tilskuddsmodellen, mener Severin Fischer. Den store fordelen er nettopp at sertifikatene ikke avhenger av statstilskudd som det må finnes dekning for. Det ville bli svært vanskelig å få igjennom en slik overføring av økonomisk makt til Brussel, ikke minst fra land som Storbritannia.

På den annen side vil ikke tyskerne gi opp sin næringspolitisk motiverte satsing på tilskuddsmodellen. Den har blant annet ført til at tyske selskaper er markedsledende på solenergi.

Fischer tror Oettinger har større sjanse for å lykkes med å styrke den felles europeiske utbyggingen av kraftnettene. Dessuten setter han med utspillet om et felles regime for fornybar energi i gang en debatt om EUs rolle som pådriver. EU har definert ambisiøse mål for å øke andelen fornybar energi, og mange ser energifeltet som et område der EU kan spille en avgjørende rolle framover.

TIL LESERNE: Denne artikkelen er en test av The Guardians nye konsept, der bloggere får republisere artikler fra avisen uten kostnad. Hva synes du om at vi håndplukker artikler fra Guardian på denne måten? Se også mer om konseptet.

This article was written by Robin McKie, for guardian.co.uk on Saturday 14th August 2010 23.06 UTC

The world’s leading climate scientists will gather this week in the United States to hammer out plans to set up an early warning system that would predict future meteorological disasters caused by global warming.

The meeting, in Boulder, Colorado, has been arranged at diplomatic level amid fears that storms, hurricanes, droughts, flooding and other extreme weather events now threaten to trigger widespread devastation in coming decades. A series of meteorological catastrophes have dominated headlines in recent weeks, while scientists have warned that figures so far for this year suggest 2010 will be the hottest on record.

Recent events include a record-breaking heatwave that has seen Moscow blanketed with smog from burning peatlands, the splintering of a giant island of ice from the Greenland ice cap, and floods in Pakistan that have claimed the lives of at least 1,600 people and left 20 million homeless.

Scientists say events like these will become more severe and more frequent over the rest of the century as rising greenhouse gas emissions trap the sun’s heat in the lower atmosphere and bring change to Earth’s climate and weather systems. However, their ability to pinpoint exactly where and when the worst devastation will occur is still limited. The aim of the Colorado meeting is to develop more precise predictive techniques to help pinpoint the location and severity of droughts, floods, and heatwaves before they happen and so save thousands of lives.

“The events in Moscow and Pakistan are going to focus our minds very carefully when we meet in Colorado,” said Peter Stott, head of climate monitoring at the UK Met Office. “On both sides of the Atlantic we have been monitoring what has been going on with the aim of understanding their precise causes so that we can provide better warnings of future disasters.”

The meeting in Boulder will be the first full session of Ace, the Attribution of Climate-related Events, which has been set up by scientists from the world’s three leading meteorological organisations: the US National Centre for Atmospheric Research (NCAR), the UK Met Office and the US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

The aim, said Stott, would be to develop a modelling package that would allow scientists to forecast the kind of events that the world has been witnessing over the past few weeks – before they struck. The fact that the Foreign Office has been closely involved in setting up Ace reveals how seriously the issue is taken by politicians.

Meteorologists have developed remarkably effective techniques for predicting global climate changes caused by greenhouse gases. One paper, by Stott and Myles Allen of Oxford University, predicted in 1999, using temperature data from 1946 to 1996, that by 2010 global temperatures would rise by 0.8C from their second world war level. This is precisely what has happened.

But although meteorologists have developed powerful techniques for forecasting general climatic trends – which indicate that weather patterns will be warmer and wetter in many areas – their ability to predict specific outcomes remains limited. It is this problem that will be tackled, as a matter of urgency, at the Ace meeting in Boulder.

An example of the complexity that faces meteorologists is provided by the weather system that scorched Moscow, said Stott. “Moscow has a stable high pressure system over it, much like the one that brought a heatwave to Europe in 2003. However, for a while the land around the city acted as a natural air conditioner, keeping the air cool through evaporation of moisture from the ground. But the land eventually dried out and there was no more cooling. Hence the soaring temperatures.”

To forecast an event like that, scientists need to be able to quantify all the variables involved and also develop a very precise model of the land surface, added Stott.

“These are the sorts of things we need to understand. We need to be able to forecast events weeks or months ahead of their occurrence so people can mitigate their worst impacts. We also need to consider the longer-term context and see if we need to build better sea defences at a particular location and assess how high dykes or walls need to be. Certainly, one thing is clear: there is no time to waste. The effects of global warming are already upon us.”

guardian.co.uk © Guardian News & Media Limited 2010

Det er på tide at EU får kreve inn skatter direkte, mener budsjettkommissær Janusz Lewandowski. EU-budsjettet på 123 milliarder euro i 2010 dekkes av overføringer fra medlemslandene i forhold til brutto nasjonalprodukt, tollavgifter og andel av landenes merverdiavgift. Siden alle landene må kutte i offentlige utgifter, er det stemning i flere land for å innvilge EU egne skatteinntekter, mener Lewandowski.

Mulige skattekilder er: En skatt på luftfart, en skatt på finanstransaksjoner og inntekter fra de planlagte auksjonene av CO2-kvoter som skal begynne i 2013.

Tyskland, største bidragsyter til EU-budsjettet med 21 milliarder euro, var raskt ute med å avvise føleren. En talsperson for finansdepartementet i Berlin sier Tyskland er prinsipielt imot at EU skriver ut egne skatter, selv om formålet støttes. Mange medlemsland mener en egen EU-skatt gir unionen et for sterkt statspreg, skriver EU Observer.

Lewandowski vil likevel gå videre med forslagene og presentere dem i september.

OPPDATERING: De Volkskrant om hvorfor forslaget er en god ide som likevel har små sjanser.

Krisen i flere av eurolandene har avslørt noen alvorlige svakheter ved euro-prosjektet. Nå legges hoder i bløt i medlemsland, EU-institusjoner og tankesmier for å komme opp med gode og spiselige forslag til sterkere økonomisk koordinering mellom landene. Dette er ikke lett, for forslagene bør helst ikke innebære traktatendringer (alle husker med gru slitet for å få igjennom Lisboa-traktaten).

I tråd med gammel tradisjon vil Frankrike gjerne kalle den sterkere koordineringen for en “økonomisk regjering”, mens land som er mindre glade i statsdirigering foretrekker andre begreper.

Deutsche Bank Research har satt sammen en nyttig oversikt over forslagene som er kommet til nå (se pdf med grafisk framstilling). Ideene stammer fra Kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB), Tyskland og Frankrike. Videre leder Det europeiske råds president Herman van Rompuy en gruppe der finansministrene i alle 27 medlemsland, kommissæren for økonomisk politikk, ESB-presidenten og lederen for gruppen av euroland skal komme med forslag. Disse legges fram i begynnelsen av oktober.

Her er et lite utdrag av forslagene som er offentlige så langt:

• Finanspolitikk: Styrke virkemidlene under stabilitets- og vekstpakten som skal sikre budsjettdisiplin i eurolandene. Pakten har en preventiv og en korrigerende “arm”. Her er det snakk om sanksjoner mot budsjettsyndere, nasjonale budsjettregler (bedre overvåkning, bedre statistiske data) og felles budsjettplanlegging. Tyskland og Frankrike foreslår å ta stemmeretten i Rådet fra land som gjør seg skyldig i alvorlige brudd på pakten.
• Makroøkonomi: Overvåke utviklingen i de enkelte landenes konkurransedyktighet og hurtigere avsløre manglende økonomisk likevekt; oppdage og løse slike problemer tidligere.
• “Europeisk semester:” En fase i første halvår av hvert år hvor eurolandene skal koordinere nasjonal budsjetts- og næringspolitikk i kommende år. Dette er et forslag fra Kommisjonen og Tyskland-Frankrike. Problem: De nasjonale folkevalgte forsamlingene har selvsagt fortsatt råderett over budsjettene.
• Krisemekanisme: Alle vil ha en fast mekanisme for å redde euroland i nød, for å unngå en ny uryddig prosess som den for å redde Hellas tidligere i år. Skal bare brukes i ytterste nødsfall.

Sir Humphrey forklarer britisk utenrikspolitikk for naiv statsråd.

Statsminister David Cameron har vært i Tyrkia og snakket varmt for snarlig tyrkisk inntreden i EU. Jeg kan ikke noe for det. Hver gang britene går inn for ytterligere utvidelse av EU, må jeg tenke på en episode av “Javel, statsråd” der departementsråd sir Humphrey belærer den ferske minister Hacker om britisk EU-strategi (EF het det nok da, men poenget holder ennå — her snakker vi de lange linjer):

Sir Humphrey: Minister, Britain has had the same foreign policy objective for at least the last five hundred years: to create a disunited Europe. In that cause we have fought with the Dutch against the Spanish, with the Germans against the French, with the French and Italians against the Germans, and with the French against the Germans and Italians. Divide and rule, you see. Why should we change now, when it’s worked so well?
Hacker: That’s all ancient history, surely?
Sir Humphrey: Yes, and current policy. We had to break the whole thing [the EEC] up, so we had to get inside. We tried to break it up from the outside, but that wouldn’t work. Now that we’re inside we can make a complete pig’s breakfast of the whole thing: set the Germans against the French, the French against the Italians, the Italians against the Dutch. The Foreign Office is terribly pleased; it’s just like old times.
Hacker: But surely we’re all committed to the European ideal?
Sir Humphrey: [chuckles] Really, Minister.
Hacker: If not, why are we pushing for an increase in the membership?
Sir Humphrey: Well, for the same reason. It’s just like the United Nations, in fact; the more members it has, the more arguments it can stir up, the more futile and impotent it becomes.
Hacker: What appalling cynicism.
Sir Humphrey: Yes… We call it diplomacy, Minister.

Se klippet på YouTube!

Aftenposten omtaler i dag en kritisk rapport om datalagringsdirektivet fra Artikkel 29-gruppen — et organ som gir EU-kommisjonen råd i personvernspørsmål og er sammensatt av lederne for medlemslandenes personvernmyndigheter. I pressemeldingen om rapporten (pdf) oppsummeres gruppens anbefalinger om endringer i direktivet:

They entail increased harmonization, more secure data transmission and standardized handover procedures. Furthermore, the report states that no additional data retention obligations for the providers may be imposed by national laws. It also advocates reduction of the maximum retention period to a single, shorter term, reconsideration of the overall security of traffic data by the Commission, clarification of the concept of “serious crime” at member state level and disclosure to all the relevant stakeholders of the list of the entities authorized to access the data.

Til Aftenposten sier gruppens leder Jacob Kohnstamm at direktivet enten må endres kraftig eller trekkes tilbake.

Kommissær Cecilia Malmström satte tidligere i år i gang en evaluering av det mye kritiserte direktivet. Artikkel 29-gruppens rapport er også et høringssvar til dette arbeidet.

Se bakgrunnsinformasjon om Artikkel 29-gruppen.

OPPDATERING: Datatilsynet skriver nå også om saken, og lenker til den fullstendige rapporten (pdf).

(Pressemeldingen funnet via Hunton Privacy Blog.)

Den internasjonale domstolens uttalelse om Kosovo i går er en av de sakene hvor Twitter koker over og nyhetsbyråjournalistene jobber så svetten siler med stadig nye versjoner, uten at man som leser blir så mye klokere. Konklusjonen ble meldt og repetert i det uendelige: Et klart flertall av dommerne mente at Kosovos erklæring om uavhengighet fra 2008 ikke er i strid med folkeretten. Men hva så? Heldigvis har de fornuftige fortolkningene begynt å komme, og den beste jeg har sett til nå leverer Florian Bieber. Ja, uttalelsen styrker kosovoalbanernes sak, men nei, den avgjør ikke striden om Kosovos framtid, skriver han. Domstolens vurdering tolker han slik:

On one side, it does not want to change international law, especially on the controversial topic of secession, and on the other hand it does not want to offer an opinion out of place with reality, such as declaring the independence illegal when it is clear that it is irreversible. The ruling is far from revolutionary and does not set a precedent in international law: It is clear that declarations of independence are not illegal–their relevance arises from recognition.

Med andre ord, vil land som hittil ikke har anerkjent Kosovo, som fem EU-land, nå forandre mening?

En uheldig konsekvens av domstolens avgjørelse kan bli at kosovoalbanerne vil bli mindre tilbøyelige til å forhandle, mener Bieber videre. Serbia sitter med nå med utspillet:

Thus, the greatest risk of the ICJ opinion is that as a result there is likely to be little willingness in Kosovo for new talks with Serbia, while hoping that time will play into Kosovo’s hands. And yes, time plays in Kosovo’s hands and Serbia has to clearly define a new policy towards Kosovo, but time without talks with Serbia will not resolve the causes for the deadlock of Kosovo’s state-building project. However, now there is an opportunity for talks between Kosovo and Serbia: Serbia has exhausted its alternatives and has to come to terms with the reality of Kosovo as an independent country and Kosovo will need to realize that it will not move forward without some kind of settlement with Serbia

Her er domstolens pressemelding (pdf) med utførlig redegjørelse for saken.