Rett etter den tyske gjenforeningen anså 90 prosent av polakkene Tyskland som en trussel mot Polens statlige suverenitet og territorielle integritet. I dag er det bare 14 prosent som har denne oppfatningen, ifølge en meningsmåling gjengitt av Infoseite-Polen. Halvparten av polakkene ser Russland som trussel, men også her har det vært en nedgang de siste årene.

Det betyr ikke at polakkene omfavner tyskerne, akkurat. En måling i fjor viste at 60 prosent stiller seg likegyldig til tyskere (”har ikke noe spesielt forhold”), 25 prosent ser med sympati på naboene mens 11 prosent er negativt innstilt. Bare 20 prosent mente at tyskere fritt skal få kjøpe eiendom i Polen, mens 75 prosent var mot.

Island støttet de baltiske statenes uavhengighetskamp da Sovjetunionen raknet. Som første land anerkjente Island Litauen som selvstendig stat. Daværende utenriksminister Jon Baldvin Hannibalsson var sentral den gang. Nå forteller han at de tre baltiske EU-medlemmene har lovet islendingene betingelsesløs støtte i forhandlingene om medlemskap:

Alle drei Staaten haben uns versichert, uns bei den Aufnahmeverhandlungen für die Europäische Union bedingungslos zu unterstützen. Die wichtigsten Verhandlungsführer haben angeboten, sich für uns einzusetzen. Auch wenn uns alle anderen Länder vergessen würden - auf die Hilfe der baltischen Länder können wir uns verlassen.

Litauere er for øvrig den nest største gruppen innvandrere på Island — etter polakker — med 1600 personer.

Foto: Felipe Gabaldon (CC: by)

På denne dagen i 2004 gikk terrorister til angrep i morgenrushet i Madrid. 191 mennesker ble drept og over 1800 skadet. Bildet viser minnesmerket på Atocha-stasjonen i Madrid, fotografert for noen dager siden.

Europaparlamentet sendte i kveld et tydelig krav til Kommisjonen: Det må bli slutt på hemmelighetskremmeriet rundt de globale Acta-forhandlingene. 633 representanter stemte for og bare 13 imot en resolusjon som truer med å trekke Kommisjonen inn for EF-domstolen hvis den ikke gjør forhandlingsdokumentene offentlig.

Acta-forhandlingene skal føre fram til en avtale for å bekjempe piratkopiering og vareforfalskninger.

Flertallet i EU-parlamentet frykter at Acta-forhandlingene kan lede til uønskede innskrenkninger i friheten på nettet. Det forrige slaget om dette spørsmålet sto i forbindelse med telekompakken i høst. Parlamentsflertallet krever forsikringer fra Kommisjonen, skriver Dagens Nyheter:

Parlamentet vill också ha försäkringar om att Actaavtalet inte kommer att medföra nya möjligheter att stänga av illegala fildelare från nätet. Frågan var het under behandlingen av telekompaketet, och resulterade i en bestämmelse om att inga avstängningar får ske utan föregående rättslig prövning. Det är just avsnittet om brott mot upphovsrätten på internet som anses mest kontroversiellt i Actaavtalet. Det beror på att upphovsrätten här kan komma i strid med andra grundläggande rättigheter som yttrandefrihet och skydd för privatliv och korrespondens.

Kamp. Kvinner i EU tjener fortsatt mindre enn menn etter 100 års kamp for like rettigheter. Tegning: CC/Elfwood

Kvinner i EU lever lenger, jobber mindre og tjener fortsatt mindre i samme jobb enn europeiske menn. Men finanskrisen har ført til en endring i 2009. For første gang er menn hardere rammet av arbeidsledighet enn kvinner, viser en fersk statistikk fra Eurostat i anledning kvinnedagen.

Les mer om jobbing, levealder, internettbruk og annet fra kvinnefronten her;

Ensomt. Kun 1,5 prosent av islendingene sa ja til avtalen med EU-landene Storbritannia og Nederland. Foto; CC/Lydurs

Islendingene har talt med unison stemme i sin første folkeavstemning. Ni av ti stemte nei til avtalen om erstatning til Nederland og Storbritannia etter Icesave-kollapsen. Eller som det islandske nettstedet Icenews beskriver det; 1,5 prosent stemte ja. Fem-seks prosent av stemmene ble kjent ugyldige.

Avstemningen kom i stand etter en politisk krise der president Olafur Grimsson nektet å underskrive regjeringens forslag for å løse konflikten med briter og nederlendere. Regjeringene i disse to landene har bladd opp erstatning til 340 000 småsparerne som satset penger på Icesave. Briter og nederlendere mener  de nå har krav på 32 milliarder kroner erstatning fra den islandske stat som har overtatt konkursboene. Islendinger flest synes dette er utpressing.

Utsiktene for Island er likevel ikke lyse. Landet trenger friske penger for å løse finanskrisen og de kan bli blokkert om det ikke blir en løsning på Icesave-konflikten. Den islandske journalisten Ragnhildur Sverrisdóttir skriver om frykten for at Islands nei skal utløse en ny krise.

Icesave-krangelen setter også Islands EU-medlemskap i fare. EU-kommisjonen godkjente nylig søknaden og mener landet kan bli medlem om et år eller to. Islendingene selv tror ikke på medlemskap om det ikke blir løsning på Icesave. Søknaden ble sendt da de håpet at EU og euroen skulle redde landet, men med Icesave er prisen for høy.

Til salgs! Grekerne bør selge noen av de vakre øyene sine for å senke budsjettunderskuddet foreslår tyske politikere. Foto: CC/Nite Dan

Hvordan kan Hellas og Island komme seg ut av den islandske krisen. Selg et par øyer! Lei ut vulkanene! Det er noen av rådene som strømmer inn til de kriserammede landene. Natur- og kulturressurser er nemlig landenes hemmelige verdier. Hvis de bare får en pris.

Idag er det D-dag for kriselandene Hellas og Island. Den greske statsministeren George Papandreou er på sjarmtur til Berlin og Paris for å få politisk støtte - og kanskje litt penger - til å hjelpe landet til å holde seg innenfor euro-valutaen.

På den andre siden av Europa forhandler islendingene  med Storbritannia og Nederland om en erstatningspakke for tapene islandske banker påførte sine kunder i Icesave-kollapsen.  Den islandske regjeringens forslag om  erstatningsløsning for utenlandkse småsparere skal ut i folkeavstemning i morgen. Et rungende nei er ventet - og det kan ytterligere forsure forholdet mellom Island og EU. Kanskje kan det også bidra til et nei i en eventuell folkeavstemning om islandsk EU-medlemskap om et år eller to.

Men kanskje krisene kan løses på andre måter? Tyske politikere og økonomer har foreslått å se nærmere på landenes virkelige verdier. Hellas har tusenvis av vakre øyer og  uerstattelige kulturskatter. Kan ikke Hellas selge ut noen av sine vakre øyer og pantsette noen av sine kulturskatter. Og så bruke inntektene til å slette gjeld. Andre land har jo privatisert eiendom for å få penger i statskassa. Men om de stolte grekerne går med på å selge ut land til utlendinger….

Islands største ressurser ligger også i bakken. Landet har enorme energiressurser fra underjordisk varme. Kunne det være en ide å utvikle dem sammen med de energisultne landene som samtidig er Islands kreditiorer. Energi for gjeld er lansert som et forslag fra en nederlandsk stiftelse.

Nød lærer naken kvinne å spinne - het det den gangen damer lagde klærne selv. Kanskje mer fantasi og mindre mas med markedsmakt er veien å gå for å løse finanskrisen?

Underjordisk varme er en av Islands skjulte verdier. Kan energien brukes til å få landet ut av finanskrisen? Foto: CC/

EUs kommissær for innenrikssaker Cecilia Malmström varsler en evaluering av datalagringsdirektivet:

Jag har för avsikt att göra en översyn av lagen – dess effektivitet, proportionalitet, dataskydd, kostnad mm. Detta planerar jag att genomföra i slutet på året. Om kommissionen skulle föreslå att lagen upphävs eller ändras så måste ett sådant förslag antas av medlemsländena och Europaparlamentet. Och då ska man komma ihåg att de flesta av medlemsländerna är postiva till den och menar att den är ett användbart verktyg i kampen mot organiserad brottslighet. Att omedlbart upphäva eller ändra direktivet från kommissionens sida, som flera föreslagit mig, är inte görligt. Den makten har inte kommissionen.

Til Welt Online sier Malmström at hun også vil vurdere om direktivet er forenlig med charteret om grunnleggende rettigheter som er nedfelt i Lisboa-traktaten.

Tysklands forfatningsdomstol bestemte denne uken at den tyske implementeringen av direktivet er grunnlovsstridig, og forlangte store endringer. I Norge er direktivet på høring med frist 12. april.

Frynsete rykte. Den økonomikse krisen i Hellas truer euro-valutaen og EU-samarbeidet, men grekere flest sliter med korrupsjon i dagliglivet. Foto: CC-Android.

Det er deilig å være norsk i Hellas. Sol, sjø og deilig mat. Sommerferie!

Men bak feriefasaden er dagliglivet dystrere. Mange grekere sliter med å få gjort selv de enkleste ting i et håpløst byråkrati.

Nytt førerkort? Ikke i dag. Prøv neste uke.

Tillatelse til å drive hotell? Bare kjør i vei. Ingen vil spørre deg likevel.

Bestemor på sykehus? Gi legen en skjerv så hun ikke havner bakerst i køen.

Skrekk-eksemplene er mange fra venner og bekjente i Hellas. Men nå er de også dokumentert. Anti-korrupsjons-organisasjonen Transparency International har regnet ut hvor mye gjennomsnittsgrekeren betaler i korrupsjon per år.

Prisen i offentlig sektor (førerkort, byggetillatelse, hjelp i sykehuskø) var i 2009 1355 euro (10 934 kroner) - en liten nedgang fra året før (1374 euro eller 11 088 kroner. Ferielandet er dermed et av de mest korrupte i EU.

Ifølge avisen Die Welt, som offentliggjorde rapporten, er “fakelaki” trolig mer utbredt i landet enn målingen viser. Begrepet “fakelaki” betyr egentlig “liten konvolutt” og betegner den vanligste formen for bestikkelse i Hellas.

Den rene korrupsjonen er likevel sjelden noe feriegjester møter. Problemet er dagliglivet for grekerne selv. Det gjelder heller ikke bare i møter med borgermestre, byråder, sykehusleger eller brannkontrollører. Det kan like godt være advokater, banker eller  vareleverandører.

I privat sektor økte nemlig korrupsjonen til 1671 euro (13484 kroner) - opp fra 1575 euro (12 660 kroner) i 2008. Ifølge meningsmålingen som er gjort av  selskapet Public Issue for Transparency ble grekerne i 13,4 prosent av tilfellene bedt om bestikkelser. Normalt kommer initiativet fra borgerne selv. 6122 voksne grekere ble spurt i undersøkelsen.

Ifølge TIs beregninger ble det i gresk byråkrati betalt  787 millionen euro bestikkelser og i privat sektor 325 millioner euro. I løpet av de siste to årene har uvanen økt med 23 prosent. Korrupsjonsforskerne mener det “bare” ble betalt 639 millioner euro (5,1 milliarder kroner) i 2007.

Til sammenligning; den greske statsgjelden er på rundt 300 milliarder euro (240 milliarde kroner).