Innlegg merket ‘Nederland’

Europeisk påskenøtt

Av - 31.3.2013 16:40

Europa i ny drakt

Påsken er tiden for grublerier. Om Jesu oppstandelse, krim-mysterier eller påskeharens opprinnelse – eller Europa. (Grafikk: The Economist)

Det britiske tidsskriftet The Economist har grublet på hvordan Europa ville ha sett ut om det hadde vært logisk bygget opp. Til å være en EU-skeptisk avis (ukemagasinet kaller seg fortsatt avis) er det særdeles interessert i Europas geografi og historie – ofte med et britisk skråblikk.

Denne gangen foreslår de anonyme journalistene å gruppere land med lik kultur, religion, rikdom og historie i nærheten av hverandre. En skikkelig påskenøtt.

Det betyr f.eks. at Sveits flyttes opp i Skagerak og blir liggende mellom rike og rolige Norge, Sverige og Danmark. At Norge og Sveits er utenfor EU, men flittige ikke-medlemmer passer jo bra. Danmark og Sverige heller jo ikke blant de mest EU-integrerte. Uten euro som de er.

Baltikum og Polen får flytte ut i Atlanteren for å få fredeligere naboer etter århundrer med krig og undertrykking. Polakkene ville nok vært fornøyd med sine katolske irske trosfeller som naboer.. Det forente kongedømme Storbritannia flyttes sørover mot Spania og Portugal p.g.a. den økonomiske krisen de har felles. Mer sol og varme er også noe britene drømmer om.

Belgia med sin uforsonlige og uforståelige språkstrid, passer nærmere Balkan, mener Economist. De liberale tsjekkerne med sin tunge historie får flytte vestover til de liberale nederlenderne. Ukraina og Hvite-Russlnd skyves nærmere Norden for å få mer positiv politisk påvirkning fra det moderne Europa, mens Russland skyves østover og unna Øst-Europa.

Et par ikke-eksisterende land er det også blitt plass til. Ruritania, Syldavia, Borduria og Vulgaria er alle land fra litteraturhistorien.

Du kan lese hvor de finner sin plass i det nye Europa her:

Litt lysere i euroland?

Av - 15.1.2013 09:41
Et nytt smil i euro-krisen. Den nederlanske finansministeren Jeroen Dijsselbloem ligger best an til å bli ny leder for euro-gruppen. Kan sosialdemokraten bli symbolet på et venepunkt i euro-krisen?Foto: Partij van de Arbeid

Et nytt smil i euro-krisen. Den nederlanske finansministeren Jeroen Dijsselbloem ligger best an til å bli ny leder for euro-gruppen. Kan sosialdemokraten bli symbolet på et vendepunkt i euro-krisen?
Foto: Partij van de Arbeid

Det er lenge siden det kom gode nyheter i euro-krisen, men de siste dagene har det vært et lite skifte til mer optimisme. Det begynte med den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi som før helgen mente offentlig at euro-landene har det verste i krisen bak seg. Han fikk følge av ratingbyrået Standard & Poor´s og den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble som også mente å se et vendepunkt i euro-krisen i løpet av 2013.

Finansminister Schäuble, som av mange i Sør-Europa blir sett på som arkitekten bak den strenge sparepolitikken i EU, tok i går imot en av de sterkeste kritikerne av den beske medisinen. Den greske venstrerebellen, Alexis Tsipras, møtte Schäuble i Berlin etter å ha vært på en kommuniskongress i Berlin for å minnes drapene på de to kommunistikonene Rosa Luxembourg og Karl Liebknecht i den 15.januar 1919.

_ Det er en god sjanse for meg og Hr. Schäuble til å utveksle synspunkter, skriver Tsipras i en kommentar på sin hjemmeside. Tsipras mener EU-landenes kursendring og beslutningen om å gi Hellas mer tid til reformene bekrefter at han hadde rett med sine synspunkter i valgkampen i Hellas i mai i fjor. Tsipras venstreparti, Syriza, ble det største opposisjonspartiet etter det valget foran sosialdemokratene i Pasok.

Finansminister Schäuble på sin side sa under møtet at Hellas ikke har noe alternativ til reformer og sparepolitikken. Møtet mellom de to, som skulle ha vart i en halv time, drøyde en hel time. Schäuble sa seg fornøyd med at de to politiske motstanderne kunne ha en dialog og diskusjon.

I Hellas er frykten for vold og terror som følge av sparekursen økt etter at det mandag ble skutt mot den greske statsministerens kontor. Terror fra venstreorienterte grupper har tidligere vært et problem i Hellas. Tsipras ringte statsminister Antonio Samaras fra Berlin og ga uttrykk for sin medfølelse.

Ny euro-sjef

De 17 euro-landene ser også ut til å ha blitt enige om en ny leder for de månedlige euro-gruppe-møtene. Den nederlandske finansministeren, Jeroen Dijsselbloum, vil etterfølge avtroppende sjefen, den luxembourgske statsministeren Jean-Claude Juncker, skriver det tyske magasinet Der Spiegel. Avgjørelsen vli bli tatt på euro-finansministrenes neste møte på mandag den 21.januar.

Men selv om EU-landene er blitt mer enige om hvordan krisen skal løses har det ikke hindret islendingene fra å ta en pause i sin EU-debatt. Island har søkt om medlemskap og kan bli medlem fra neste år, men har valgt å utsette forhandlingene med EU til etter valget i april.

Nederland: Ingen knyttneve mot Brussel

Av - 12.9.2012 21:43

Diederik Samsom driver valgkamp i Leiden 4. juli (foto: Wouter Zaalberg/PvdA, CC: by)

Verken høyre- eller venstrefløypartiene lyktes med sin EU-kritiske valgkamp i Nederland. Geert Wilders ville få nederlenderne til å hytte med knyttneven mot Brussel. Isteden har sentrum gjort comeback. Det liberalkonservative VVD ledet av statsminister Mark Rutte og sosialdemokratene i PvdA ledet av Diederik Samsom har begge gjort et strålende valg. VVD ble største parti, og alt tyder på at Rutte fortsetter. Nå vil de to partiene begynne samtaler om regjeringssamarbeid. Sammen har de flertall i den nyvalgte nasjonalforsamlingen.

EU-ekspert og sosialdemokrat Michiel van Hulten mener nederlenderne har valgt partier som står for stabilitet for å få økonomien på fote igjen:

Sosialistpartiet lå lenge veldig godt an på meningsmålingene, men endte med samme oppslutning som ved valget i 2010.

Se resultater nedenfor, eller valgkrets for valgkrets hos Googles nye valgtjeneste.

Parlamentsvalg i Nederland

Valget til underhuset i den nederlandske nasjonalforsamlingen (Tweede Kamer) 12. september 2012. Totalt antall mandater er 150. Valgdeltakelse: 74,6 prosent. Endelige resultater.
PartiProsent av stemmeneAntall mandaterEndring fra valget i 2010
Kilde: kiesraad.nl/tweedekamer.nl
Liberalkonservative (VVD)26,641+10
Sosialdemokratene (PvdA)24,838+8
Frihetspartiet (PVV)10,115-9
Sosialistene (SP)9,7150
Kristeligdemokratene (CDA)8,513-8
Democraten 66 (D66) (sosialliberalt)812+2
Kristeligunionen (CU)3,150
Venstregrønne (GL)2,34-6
SGP (høyreorienterte religiøse)2,13+1
Parti for dyrenes rettigheter (PvdD)1,920
50 Plus1,92+2

Ta eurosjekken her

Av - 29.5.2012 11:57

Min euro? Din euro! Europeiske medier spekulerer i hvilke euro-sedler som kan bli tatt ut av valutasamarbeidet. En Y i seddelkoden betyr at den er gresk og i fare for å bli devaluert til drakme. Foto: Dag Yngland

Min euro? Din euro! Europeiske medier spekulerer i hvilke euro-sedler som kan bli tatt ut av valutasamarbeidet. En Y i seddelkoden betyr at den er gresk og i fare for å bli devaluert til drakme. Foto: Dag Yngland

Da euro-krisen startet i Hellas for to år siden sa min tyrkiske grønnsakshandler her i Berlin på fleip at han ikke ville ha min greske euromynt. Han var ingen venn av sin nære nabo.

Hva!, sa jeg.

Haha, det var bare en spøk…sa han da

Men nå er det alvor.

For europeiske medier gir om dagen råd om hvordan du bør forholde deg om ferien går til Hellas i sommer. For er det trygt er det å ha greske euro-sedler om Hellas skulle kollapse og gå ut av euroen? Hva med dine kortbetalinger? Blir de booket i gammel euro eller ny gresk valuta?

Hva skjer egentlig hvis Hellas eller andre euroland forlater valutasamarbeidet og innfører sine gamle valuater fra forrige århundre som drakmer, pesetas eller escudos. Sjansen er der – først og fremst for Hellas – om landet ikke snart får en regjering som kan stabilisere situasjonen. Selv hjelpere som EU og pengefondet IMF ber grekerne nå om å skjerpe seg og få orden i eget hus. Betale skatt blant annet.

Pengene flytter ut

Landet opplever et rush på sine banker fra fortvilte kunder og etter valget i mai tok greske småsparere ut over fem milliarder euro av bankkontoene sine. Ifølge den greske sentralbanken har folk tatt ut over 500 milliarder kroner siden krisen startet i 2010.  Det er nesten halvparten av innskuddene og greske banker får nå krisehjelp fra den europeiske sentralbanken ESB. Men sedler er heller ikke sikkert – i alle fall ikke de greske. Mange grekere flytter pengene til utlandet.

Reiseoperatørene oppfordrer folk på ferie i Hellas til å ta med nok cash og heller unngå kredittkort om det skulle bli ny krise etter valget den 17.juni. Men det er heller ikke lurt å ta med for mange greske euro hjem. Det er nemlig mulig å skjelne de forskjellige lands euro-sedler fra hverandre. En seddel med merket Y er fra den greske sentralbanken og i faresonen ved en kollaps. En seddel merket X er fra Tyskland og regnet som sikker selv om deler av euro-sonen skulle rakne. Årsaken til den nye euro-frykten er planer for hvordan en styrt avvikling av den greske euroen kan foregå.

(more…)

Det røyner på

Av - 3.5.2012 11:56

Sviktende EU-tillit i Spania (kilde: Metroscopia/El Pais)

2. mai 2010, etter en tung helg i Brussel, bestemte EU-landenes finansministre seg for å legge penger på bordet for kriselån til Hellas. To år er gått, med dype kutt i kriselandenes velferdsordninger, rekordhøy arbeidsledighet, kriselån til Irland, Portugal og Hellas (igjen) samt iherdige forsøk på å rette på euroens konstruksjonsfeil. Ikke rart det begynner å røyne på:

  • Spania: I mai 2009 mente åtte av ti spanjoler at EU-medlemskapet var positivt for landet. Tre år senere er støtten falt til 55 prosent, viser målingen gjengitt over. Andelen som mener Spania får lite eller intet positivt ut av unionen er økt fra 4 til 37 prosent; den har økt med 15 prosentpoeng på bare de tre siste månedene. Pyreneene blir høyere igjen, skriver Josep Lobera i meningsmålingsbyrået Metroscopia. Tankevekkende — Spania er tradisjonelt et av landene med en sterkt EU-positiv opinion.
  • Nederland: Krisen har nådd en av EUs grunnleggere, et land med solid økonomi. Geert Wilders’ parti så seg ikke lenger tjent med å støtte sentrum-høyre-regjeringen, som ville kutte i statsbudsjettet for raskt å få ned underskuddet til under 3 prosent igjen. Det blir nyvalg i september, etter en valgkamp med rikelig anti-EU-konfliktpotensial.
  • Frankrike: I første omgang av presidentvalget sanket EU-skeptikere på høyre- og venstrefløyen nær en tredjedel av stemmene. I likhet med Wilders i Nederland gjør Marine Le Pens Nasjonal Front EU-motstand til en hovedsak. Hun håper å bli valgt til parlamentet i juni med en ny koalisjon av høyreorienterte krefter. Merk hennes nei til å støtte Nicolas Sarkozy i andre valgomgang 6. mai. Det hjalp ikke at Sarkozy har forsøkt seg på anti-EU-toner i valgkampen med sin trussel om å stenge grensene og forlate Schengen.
  • Hellas: Misnøyen med de etablerte partiene vil etter alt å dømme gi et mer fragmentert parlament etter valget førstkommende søndag. Det kan bli enda vanskeligere å styre Hellas. EU og Hellas’ ledelse har satt sin lit til en stor taus majoritet som ønsker å beholde euroen – hva gjør denne velgergruppen 6. mai?

EU-lederne begynte å snakke mer om vekstfremmende tiltak tidligere i vinter. For strenge innsparingstiltak kan gjøre krisen dypere på kort sikt. De siste ukene, særlig etter Hollandes valgseier i første omgang i Frankrike, er vekst-“fløyen” styrket. Mer om dette i kommende innlegg.

Kan Hellas forlate euroen?

Av - 13.9.2011 08:50
Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, euro-navnet selger fortsatt. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland

Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, men euro-navnet selger fortsatt varer. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland

Kan et euroland virkelig forlate euro-samarbeidet? Byråkratene i Brussel sier nei. Et euro-land kan ikke forlate euroen uten å forlate EU.  Men nasjonale politikerne allerede har tatt høyde for å finne en løsning. Tyske, nederlandske og finske politikere i de økonomisk sterke landene i nord diskuterer nå åpent løsninger for problembarnet Hellas.

Flere antyder at Hellas nærmest må settes under administrasjon og at EU-byråkrater må overta skatteinnkrevingen i landet. Av hensyn til de andre i euro-samarbeidet.

En deltaker i den såkalte troikaen (representanter for EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken ESB og pengefondet IMF som overvåker Hellas i gjeldskrisen) beskriver det siste besøket i Athen som å mase og mase på en tenåring som ikke vil rydde opp på rommet sitt.

Landene som skal hjelpe Hellas begynner  å bli lei. Den tyske EU-kommisæren Günther Oettiger mener budsjettsyndere og gjeldsslaver som ikke holder euro-kravene heretter bare bør få flagge på halv mast under EU-sammenheng.

(more…)

Hver femte ungdom arbeidsledig

Av - 7.9.2011 00:30

Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.

En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.

I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.

Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.

(via eu-norge.org)

EU-kontroll på atomkraftverk

Av - 15.3.2011 23:01

 

EU splittet. Atomkraften spalter EUs eneripolitikk. Men i skyggen av krisen i Japan er medlemslandene nå enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.

Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.

Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.

Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.

EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.

_ Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.

 

Fattig i øst, rik i vest – eller?

Av - 27.2.2011 23:49

Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)

Godt nytt år med Geert Mak

Av - 31.12.2010 18:05

Hr Mak på interrail.

På tampen av 2010 kombinerer jeg en anbefaling med et nyttårsforsett: NRK har gjennom året vist alle 35 delene av Geert Maks fabelaktige dokumentarserie “I Europa” (fortsatt tilgjengelig på nett-tv). Jeg har bare fått sett noen få episoder, men de har alle vært strålende eksempler på personlig preget journalistikk og historiefortelling.

Typisk er den aller siste episoden, som er spunnet rundt krigen i Bosnia-Hercegovina. Maks grep er effektivt og originalt: Istedenfor å gi et overblikk over krigens gang, tematiserer han det store spørsmålet “kan vi finne sannheten om – og i – krigen?” ved å følge en enkelt journalist tilbake til Banja Luka. Serberen, som flyktet fra hjembyen etter å ha blitt truet på livet da han skrev kritisk om den bosnisk-serbiske ledelsen, oppsøker gamle kjente. Samtalene fører til ny erkjennelse om journalistens sannhetssøken og enkeltmenneskets moralske dilemmaer. Ved å velge nettopp Bosnia-krigen og Balkan som avslutning på den store serien, får Mak samtidig slått fast hvordan denne krigen har formet, og fortsetter å forme, dagens europeere.

Derfor mitt nyttårsforsett: Se samtlige episoder av “I Europa” i begynnelsen av 2011. Godt nytt år!

OPPDATERING: Geert Mak holder Arena-forelesningen på Litteraturhuset i Oslo 16. februar.