Innlegg av Haakon Gunnerud

Haakon har studert statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og internasjonal politikk i Berlin, og vært praktikant ved Norges ambassade i Bern, Sveits.

Europas separatister

Av Haakon Gunnerud - 22.9.2014 15:10
En oversikt over større og mindre separatistbevegelser i Europa. Grafikk: European Free Alliance.

En oversikt over større og mindre separatistbevegelser i Europa. Grafikk: European Free Alliance.

Det er ikke bare i Skottland, Katalonia og Flandern det er aktive separatistgrupper i Europa. Business Insider har publisert kartet ovenfor for å vise hvordan Europa ville se ut dersom alle separatistbevegelsene fikk viljen sin. Kartet er laget av European Free Alliance, et europeisk politisk parti som “representerer statsløse nasjoner, regioner og tradisjonelle minoriteter i Europa”.  I Europaparlamentet danner partiet sammen med De grønne en parlamentarisk gruppe.

Selv om skottene sa nei til uavhengighet fra Storbritannia kan folkeavstemningen gi et løft for andre som ønsker selvstendighet. For eksempel er Skottland blitt lovet mer bestemmelsesrett, noe som kan føre til Wales og Nord-Irland ber om det samme. Og bare det at skottene avholdt folkeavstemning har betydning for mange i Katalonia.

Separatistbevegelsene har mange ulikheter, men også noen ting til felles i følge Michael Keating ved universitetet i Aberdeen:

De springer alle ut av vanskelighetene med en nasjonalstat. Europeisk integrasjon spiller også kraftig inn, og ideen om å være selvstendig og fri i en større europeisk kontekst er en del av pakken. I Skottland er jo uavhengighetsbevegelsen mye mer pro-EU enn resten av Storbritannia, for eksempel, og mange av de største separatistbevegelsene er jo veldig Europa-vennlige.

Bare timer igjen til EM braker løs

Av Haakon Gunnerud - 8.6.2012 14:31

UEFAs logo til europamesterskapet i Polen og Ukraina

Sommerens europamesterskap i fotball arrangeres som kjent i Polen og Ukraina, og har i forkant av turneringen fått en del negativ oppmerksomhet. Det var lenge skepsis rundt hvorvidt arrangørlandene ville få på plass alle stadioner samt nødvendig infrastruktur (motorveier m.m.) i tide. Hotellprisene i særlig Ukraina har, kanskje ikke så overraskende, skutt i været, og anklagene går på at organisert kriminalitet har tatt over. Angela Merkel oppfordret til boikott av kampene i Ukraina, i protest mot behandlingen av Julia Timosjenko, og har bl.a. fått med seg EU-kommisjonen pluss den britiske regjeringen til dette.

I det siste har tribunebråk og rasisme stått i fokus, og stiller spørsmålstegn ved hvorvidt fotball-EMs motto “Have Fun, Feel Safe” kommer til å gjelde for alle. BBC-dokumentaren Stadiums of Hate om tribunebråk i Polen og Ukraina viste bl.a. hvordan asiatiske fans ble banket opp, at nazihilsen og -flagg tas i bruk samt andre uttrykk for rasisme og antisemittisme, noe som fikk enkelte spillere til å oppfordre supportere til og holde seg hjemme. Og under en treningsøkt i Krakow denne uken ble nederlandske spillere møtt med apelyder fra noen på tribunen. Men som flere eksperter har uttalt seg om nylig, så fører høye billettpriser og stort sikkerhetsoppbud på stadion til at det nok blir helt trygt å oppholde seg både der og i store deler av byene – problemer oppstår eventuelt hvis tilreisende beveger seg i feil bydeler eller langt ut på landet, noe som ikke kan sies å være et problem som gjelder eksklusivt i bare Polen og Ukraina.

(more…)

3 års ventetid over

Av Haakon Gunnerud - 19.3.2012 16:58

Moldova i mørkegrønt, Transnistria-regionen i lysegrønt. I syd ligger Romania, i nord Ukraina. Illustrasjon: Wikimedia.

16. mars stemte parlamentet i Moldova inn Nicolae Timofti som ny president i landet – mer enn 900 dager etter at Vladimir Voronin sa opp jobben.

Timofti er en forholdsvis nøytral politisk figur, noe som var nødvendig for å oppnå det grunnlovsfestede 3/5 flertallet.  Men Timofti ble foreslått som kandidat av Alianţa pentru Integrare Europeană (Alliansen for europeisk integrasjon), og er en klart pro-europeisk leder – noe som ikke er bare lett med en sterk kommunistisk opposisjon i parlamentet og i et land med sterke bånd til Russland.

Timofti har uttalt at en sterk tilknytning til Europa er nødvendig for å fremme utvikling i landet, men samtidig at Moldova trenger gode forbindelser med Ukraina og Russland og fremhevet et ”strategisk partnerskap” med Russland. Moldova er avhengig av å importere energi fra Russland, og hva som skal skje med Transnistria-regionen på grensen mot Ukraina er fortsatt et åpent spørsmål. Russiske tropper har vært stasjonært i området siden 1992, og regionen anser seg selv som selvstendig selv om den ikke er internasjonalt anerkjent.

Med sine 4 millioner innbyggere og en gjennomsnittlig lønn på drøye 1500 kroner i måneden er Moldova det klart fattigste landet i Europa. Det har siden 2010 mottatt finansiell støtte fra IMF og EU, og med en skore på 2,9 (0-10 hvor 0 er veldig korrupt) på Transparency International sin ”Corruption Perceptions Index 2010” har Moldova en stor jobb foran seg. Men landet har høstet lovord fra EU for sine planer om økonomisk reform, og er midt inne i forhandlinger med EU om en spesiell avtale som Moldova håper med tider og stunder vil legge grunnlaget for samtaler om EU-medlemskap.

Problemene vokser i Spania

Av Haakon Gunnerud - 29.1.2012 13:31

Dystre utsikter for Spania: negativ økonomisk vekst og økt arbeidsledighet, særlig blant unge. Illustrasjon: stock.xchng.

Vi har tidligere skrevet om ungdomsledigheten i Europa, hvor hver femte person under 25 år står uten jobb. Nye tall fra Spania viser at tilstanden der blir stadig verre: 51,4 % av unge spanjoler har ikke noe arbeid å gå til. Og det er ikke bare de unge som har problemer: til sammen 5,3 millioner spanjoler er arbeidsløse. Dette tilsvarer en prosentandel på 22,9, noe som er den høyeste siden 1995 for Spanias del. Ganske utrolig å tenke på at andelen arbeidsløse spanjoler så sent som i 2007 kun var på 8 %.

Den spanske sentralbanken, EU og IMF er alle så klart meget bekymret for situasjonen, og vil at den nye regjeringen til konservative Mariano Rajoy skal innføre nye arbeidsmarkedsreformer. Å skape arbeidsplasser er ikke bare enkelt i en tid med negativ økonomisk vekst. Dessuten må det kuttes i statsgjelden, og da blir det få nye arbeidsplasser i offentlig sektor. Et nytt lovforslag sier at landets 17 regioner vil måtte forplikte seg til å kutte all gjeld senest innen 2020.

I fjerde kvartal 2011 sank BIP med 0,3 % sammenliknet med forrige kvartal. Utsiktene for resten av 2012 er alt annet enn rosenrøde. Ifølge den spanske sentralbanken vil den økonomiske veksten forbli negativ, og arbeidsløsigheten forventes å stige til 23,4 %.

Ratingselskapet Fitch nedgraderte fredag Spania fra AA- til A, på en dag hvor også ratingen til Italia, Belgia, Slovenia og Kypros ble satt ned. Tidligere i januar ble Spania nedgradert av Standard & Poor’s.

Regjering etter 540 dager med politisk krise

Av Haakon Gunnerud - 7.12.2011 21:39

Elio Di Rupo på besøk hos Europakommisjonens Barroso tidligere i år. Foto: Europakommisjonen.

Vi har tidligere skrevet om Belgias problemer med å få på plass en regjering. Mandag skjedde det utrolige. Den nye regjeringen består av hele seks partier – sosialister, liberale og kristeligdemokrater. I over 500 dager har Belgia vært styrt av et såkalt forretningsministerium, men det at analysebyrået Standard & Poor’s nylig satte ned Belgias kredittverdighet var nok med på å få litt fortgang i regjeringsdannelsen.

Elio Di Rupo fra sosialistpartiet er ny statsminister – Belgias første fransktalende sådan på over 30 år, den første belgiske statsminister med minoritetsbakgrunn (sønn av italienske emigranter), og Europas første åpent homofile statsleder. En av hans hovedutfordringer blir å sikre støtten hos den flamsktalende delen av befolkningen.

Koalisjonsregjeringen ønsker å gjennomføre store reformer, og hovedfokus er å forbedre landets økonomiske forfatning. Reformene vil kreve handlekraft og solidaritet mellom koalisjonspartnerne, og tøffe budsjettinnstramninger vil være nødvendig for å nå budsjettbalanse. Å få de tre regionene, som har utstrakt autonomi på en rekke områder, til å enes om kutt vil bli alt annet enn lett. Særlig vil nasjonalistpartiet N-VA i nord yte sterk motstand. N-VA har støtte blant 35 prosent av de flamsktalende velgerne, og ønsker å se Flandern som en selvstendig stat.

Blått Europa

Av Haakon Gunnerud - 7.11.2011 22:36

Fra rødt rundt millenniumsskiftet til blått i 2011. Grafikk: The Guardian.

Det er på ingen måte noen nyhet at de fleste europeiske land styres av “blå” regjeringer og at sosialdemokratene sliter, noe man også kan se på vår liste over valg og regjeringer. Ifølge David Miliband må man tilbake til tiden rundt første verdenskrig for å finne en tilsvarende høyredominans. Høyresidens valgseiere kommer også bra frem i The Guardian sin interaktive grafikk, hvor man kan se utviklingen fra 1972 og frem til i dag. Mens det for nær 40 år siden var blått i vest og rødt i øst, var Europa rundt milleniumsskiftet nesten helt rødfarget. Nå derimot har det politiske kartet endret seg.

Kartet ser muligens noe rødere ut enn hva virkeligheten egentlig tilsier. Finland har f.eks. en koalisjonsregjering bestående av seks partier, deriblant Sosialdemokratene, Venstrealliansen og De grønne – men ettersom det konservative Samlingspartiet er det største av partiene, regnes det av The Guardian som en høyreregjering. Og de har i skrivende ikke lagt inn Helle Thorning-Schmidt som ny sosialdemokratisk statsminister i Danmark

Sveitsisk valg(kamp)

Av Haakon Gunnerud - 25.10.2011 21:07

Det sveitsiske folkepartiet spilte mye på innvandring i valgkampen, og plakater med "Nå er det nok! Stopp masseinnvandringen" og "Sveitsere stemmer SVP" var å se overalt. Alle foto i artikkelen: Haakon Gunnerud.

Søndag 23. oktober ble det valgt representanter til parlamentet her i Sveits. Alle de 200 representantene til Nationalrat (“store kammer”) ble valgt, samt 29 av 46 representanter til Ständerrat (“lille kammer”). Kommentaren her gjelder primært Nationalrat.

Valgkampen har blitt betegnet som uvanlig rolig og harmløs, skjønt Det sveitsiske folkepartiet (SVP) spilte mye på innvandrerstopp og fremmedfrykt i sine valgkampsplakater. Tidligere i år var atomkraftverk og energi hyppig debatert, men i valgkampen var det ikke et viktig tema. Militærreformer og kjøp av jagerfly har vært oppe til debatt, og såklart også den økonomiske situasjonen, mens EU som tema har vært unngått mest mulig. Valgdeltakelsen var den høyeste siden 1975, men fortsatt under 50 % (49,1). Sentrumspartiene fikk noe økt oppslutning på ytterfløyenes bekostning, og for første gang på flere valg gikk SVP tilbake. Også innad i sentrum ble maktforholdene noe endret, med flere mandater til de grønnliberale samt borgerligdemoratene i BDP (utbrytere fra SVP).

På et par punkter skiller Sveits fra de fleste andre land. Antallet folkeavstemninger og muligheten for å kreve disse gjør nok sitt til at parlamentsvalget ikke blir så sentralt som vi er vant til i Norge. Videre er det ikke et parlamentarisk styresett; regjeringens syv medlemmer velges av parlamentet etter forholdsmessige prinsipper. Slik blir alle de store partiene representert, og endringer i partienes valgresultater trenger ikke bety endret maktforhold i regjeringen. For det tredje er kamrene i parlamentet like viktige på den måten at lover må vedtas i begge, og Ständerratsvalget er preget av fokus på enkeltpersoner fremfor partier. I Ständerrat sitter 2 representanter for hver kanton (samt 1 fra de såkalte halvkantonene) uavhengig av kantonens størrelse, og kan minne litt om Senatet i USA.

Se et utvalg valgkampplakater fra Sveits under tabellen med valgresultatet.

Parlamentsvalg i Sveits

Valg til Nationalrat (samtlige 200 seter) 23. oktober 2011. (Deler av valget til Ständerrat ble også foretatt denne dagen.) Endelige resultater. Valgdeltakelse: 49,1 %.
PartiProsent av stemmeneMandaterEndring fra valget i 2007
Kilder: Der Bund, Wikipedia
SVP (Sveitsisk folkeparti)26,654-8
SP (Sosialdemokratene)18,746+3
FDP (Høyreliberale)15,130-5
CVP (Kristeligdemokratisk folkeparti)12,328-3
GPS (De grønne)8,415-5
GLP (Grønnliberale)5,412+9
BDP (Borgerligdemokratene)5,49+9
Andre partier8,160

(more…)

Kampfly til besvær

Av Haakon Gunnerud - 8.10.2011 14:01

Svenske JAS Gripen. Foto: Wikimedia.

Det er ikke bare i Norge hvor kjøp av nye jagerfly skaper debatt. I Sveits er kjøpet av 22 kampfly svært omdiskutert. Regjeringen kom tidligere i år frem til at det var “nødvendig, men ikke presserende” å skifte ut dagens fly av typen F5-Tiger, men parlamentet i Sveits ønsker å bestemme seg for flytype og bestille raskest mulig.

Som vanlig når slike beslutninger skal tas, er økonomi en sentral del av debatten. Hvilke andre poster på budsjettet må det kuttes i for å få råd til nye fly – helse? Offentlig transport? Også innad i forsvarsbudsjettet må visse poster kuttes, noe som skaper debatt mellom våpengrenene. Hvor mye vil nye fly koste? Er de dyreste best, eller kan man gå for de billigste? Nylig overleverte forsvarsministeren et skriv til parlamentet hvor kostnadene for nye fly ble satt til 3,5 milliarder sveitsiske franc (med dagens kurs 22 milliarder norske kroner). Tidligere har disse blitt anslått til 5 milliarder franc.

I Sveits står kampen mellom svenske Jas Gripen (Saab), franske Rafale (Dassault) og Eurofighter (EADS). Rafale skal visstnok være favoritten blant pilotene, mens Gripen står frem som det rimeligste alternativet. I den svenske leiren skal det ikke ha blitt tatt godt imot at en pensjonert norsk offiser til en sveitsisk avis i detalj forklarte hvorfor Gripen ikke ble regnet som godt nok for Norge.

Det sveitsiske parlamentet vil ha jagerflykjøp inn i det ordinære statsbudsjettet fra 2013 eller 2014 og på den måten unngå å holde folkeavstemning på spørsmålet. Men hvis et “folkeinitiativ” kan samle inn 100 000 underskrifter vil det bli folkeavstemning – noe som virker sannsynlig å skje.

Gjeldskrisen forklart med Lego

Av Haakon Gunnerud - 10.9.2011 11:14

Gjeldskrisen i Europa som sett av en 9-åring. Fra "Eye on the Market", 6. september 2011, J.P. Morgan.

Michael Cembalest hos den amerikanske banken J. P. Morgan har vært i det kreative hjørnet når han har brukt legofigurer til å illustrere gjeldskrisen i Europa. Blant de mest… interessante er tyrefekteren og og Formel 1-føreren (1) som representerer Italia, Spania og resten av EUs periferi; krigerne med hjelm (2) som skal være de tyske regjeringspartiene CDU/CSU og FDP; maleren og pantomimekunstneren (9) fra Frankrike; og stormtroppene fra “Star Wars” (11) er EU-kommisjonen og Eurogruppens finansministre.

Hver femte ungdom arbeidsledig

Av Haakon Gunnerud - 7.9.2011 00:30

Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.

En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.

I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.

Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.

(via eu-norge.org)