Europabloggen.no

Signe Brudeset, internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet. Foto: Arbeiderpartiet.

For å følge opp saken om Europas sosialdemokrater, tenkte vi det kunne være bra å høre hva en representant for Arbeiderpartiet tenkte om utfordringene som sosialdemokratiske partier står overfor. Signe Brudeset er internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet og jobber ved partikontoret sentral, og svarte på følgende spørsmål:

- Europabloggen.no: Kun 8 av 27 EU-land har i dag regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Hva tror du er hovedgrunnen(e) til dette, og hvorfor er situasjonen i Norge annerledes?
- Det er riktig at det i dag er færre sosialdemokratiske regjeringer i Europa enn for noen år siden. Grunnene er ulike fra land til land, men enkelte partier oppgir selv at de mistet noe av taket på hvilke saker som betydde mest for sine velgergrupper. Antallet sosialdemokratiske regjeringer vil variere over tid. Derfor er det verdt å merke seg at irske Labour for få uker siden kom inn i regjering. Vi har også store håp om at Helle Thorning-Scmidt, lederen av Socialdemoraterne snart blir statsminister i Danmark. I Norge har vi fokusert på stabilitiet i økonomien, jobbskaping og velferdsløft for barn og eldre. Det har velgerne satt pris på.

- Hva tenker dere i AP om en felles retning for Europas sosialdemokrater? Er tettere samarbeid og ‘mer Europa’ noe som må til for å få flere sosialdemokratiske regjeringer i Europa?
- Sosialdemokrater deler grunnholdninger om solidaritet, om at man må skape verdier for å kunne dele, og at en moderne velferdsstat er et gode for alle i samfunnet. Slike verdier ligger i bunn for det samarbeidet som eksisterer mellom partiene, og vi lærer mye av hverandre. Etter Lisboa-traktaten har EU-parlamentet fått mer makt, og den sosialdemokratiske parlamentarikergruppen er blitt en viktig pådriver i et EU som preges av konservative ledere. Likevel vil nok de fleste velgere fortsatt basere sine valg på partienes hjemlige politikk. Så svaret blir at fokus både må være på utviklingen i EU sentralt, samtidig som man sikrer at denne utviklingen går i en retning som velgerne nasjonalt føler representerer dem.

- Mange europeiske land sliter med gjeldsproblemer. Hvilke tiltak ser sosialdemokratene for seg er best for å løse disse?
- Det som startet som en finanskrise, har utviklet seg til en økonomisk krise og er nå i ferd med å slå inn som en sosial krise i flere land. Det vil si at krisa rammer folk som på ingen måte forårsaket krisa i utgangspunktet. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med innstramminger for å bringe økonomien på rett kurs. Det som imidlertid er viktig er at de økonomiske problemene i Europa ikke brukes i en ideologisk kamp hvor harde kutt som rammer folk flest følges opp med skattekutt for de rike. I stedet for et ensidig fokus på kutt, er det avgjørende å holde de økonomiske hjulene i gang, inkludert gjennom å opprettholde arbeidsplasser og målrettede stimuleringspakker.

- I en tidligere artikkel på Europabloggen sa daværende internasjonal rådgiver Kathrine Raadim at kontaktnett og pendlig ikke var nok for å være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosesser, og at AP hadde begynt å diskutere muligheten for å være til stede i Brussel på fast basis. Har dere gått videre med disse planene?
- Vi har trappet opp tilstedeværelsen vår i Brussel siden det intervjuet. Det skjer både gjennom mer systematisk reisevirksomhet hvor våre folk i Norge deltar i ulike møter og nettverk i EU, men i perioder har vi også hatt en person som bl.a. har dekket Europaparlamentet tett lokalt. Å holde seg oppdatert på utviklingen i EU er både krevende og viktig, så det blir en stor jobb også i fortsettelsen.

13 % av franskmennene tror landets økonomi blir bedre over de neste 12 månedene, mot 32% av tyskerne. Illustrasjon: Guardian.

Selv om mange av Europas land til en viss grad deler problemer og utfordringer, har innbyggerne i ulike land ofte forskjellig mening om ting og tang. I en undersøkelse har Guardian/ICM spurt over 5000 mennesker i hvert av følgende store EU-landene; Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen og Spania. På noen punkter tegnes et ganske dystert bilde, bl.a. har kun 6 % av de spurte stor tillit til deres folkevalgte. 89 % av de spurte tror heller ikke politikere er ærlige.

Når det gjelder økonomiske utsikter, tror 47 % av de spurte at landets økonomi vil bli dårligere over de neste 12 månedene, mot 20 % som tror den vil bli bedre. Mest pessimistisk er franskmennene (59 % dårligere, 13 % bedre), mens andelen optimistiske er størst i Tyskland (32 %).

Noen motsetninger og funn:
- Regjeringen burde ikke gjøre noen kutt i offentlig forbruk: Spania 17 %, Frankrike 5 %, Tyskland 4 %
- Regjeringen bør fokusere på å redusere nasjonale gjeld ved å kutte i offentlig forbruk: Tyskland 60 %, Polen 19 %
- Regjeringen har brukt for mye penger: Frankrike 79 %, Storbritannia 55 %
- For at folk kan dra til et annet EU-land for å se etter jobb: Spania 67 %, Storbritannia 31 %
- I snitt har 62 % av de spurte ‘liberale’ holdninger, mens 16 % har ‘tradisjonelle’ til spørsmål om ekteskap samt kvinners og homofiles rettigheter

Undersøkelsen er hentet fra den nye artikkelserien “New Europe“, og er et samarbeid mellom Guardian, Der Spiegel, Le Monde, El País og Gazeta Wyborcza.

CC: infomatique.

“Mer Europa” er et populært slagord blant sosialdemokrater. Men hva som menes med det er ofte uklart, i en tid hvor sosialdemokratiet i Europa er på defensiven. Mens Europakartet rundt årtusenskiftet i stor grad var merket med rødt, har i dag kun 8 av 27 EU-land regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Etter Europavalget i 2009 mistet også den sosialdemokratiske fraksjonen i Europaparlamentet mange seter, og kun seks av kommisjonsmedlemmene tilhører sosialdemokratene. Har ikke lenger sosialdemokratene noe å si for EUs videre kurs?

(more…)

Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)

Belgias regioner: nederlandsktalende Flandern i nord, franskspråklige Vallonia i sør og tospråklige Brussel merket med blått. Illustrasjon: Wikimedia.

Torsdag 17. februar satt Belgia en ny og noe uheldig verdensrekord som tidligere tilhørte Irak: siden valget i juni 2010 har belgierne nå gått 249 dager uten å bli enige om en regjeringsdannelse. Utsiktene til en snarlig løsning er dystre. Problemene begynte for alvor i 2007, men bygger på kulturelle og økonomiske forskjeller mellom landets regioner. Nederlandsktalende partier i nord og fransktalende partier i sør er sterkt uenige om hva som er i landets interesse.

En stadig større del av befolkningen begynner å bli mektig lei politikernes fremtreden, og ulike protester har blusset opp. Camping16 har i skrivende stund vel 152 000 virtuelle campere foran Wetstraat 16, og krever at partiene betaler tilbake offentlig støtte de har fått hvis ikke de får på plass en regjering innen to måneders tid. Andre oppfordrer politikerfruer til å ikke være intime med sine ektemenn før en regjering er på plass, og som vist i et NRK-klipp fra januar har endel valgt å ikke ta skjegget før en ny regjering er dannet.

Det europeiske patentkontoret tar imot patentsøknader fra 40 europeiske land. Logo: EPO.

EU har lenge arbeidet med å etablere et felles EU-patent, av hensyn til forskning, utvikling og ikke minst innovasjon. Å patentere et produkt i Europa koster omtrent ti ganger så mye som i USA, noe som gjør Europa mindre konkurransedyktig. Mye av utgiftene skyldes oversettelser.

Ett av forslagene i en pressemelding sendt ut tidligere i juli er at søknader om EU-patenter kun trenger å være på ett av de tre offisielle språkene (engelsk, fransk, tysk) til det europeiske patentkontoret.

Intervju med Vincent Van Quickenborne, belgisk minister for økonomi og reform, om arbeidet med å endre patentordningen. Belgia har formannskapet i EU 1. juli – 31. desember.

Da er VM 2010 over – endelig vil noen si – og Spania kan kanskje glemme sin dårlige økonomiske situasjon for en stakket stund. De som tok undertegnedes tips om at Spania ville vinne over Nederland i finalen seriøst og tippet på det, vil ha tjent et par kroner. Skjønt hele analysen traff ikke like godt, f.eks. riktig på 8 av 13 når det gjaldt hvorvidt lag ville gå videre fra gruppespill eller ikke.

For Europas del så det en stund skummelt ut med tanke på topplasseringer: I 1/8-finalene møttes de 6 gjenværende europeiske landene, noe som naturlignok gjorde at kun 3 var igjen til kvartfinalene (mot f.eks. 6 i forrige VM). Men det endte som kjent med at alle medaljene ble med hjem til Europa, etter at Tyskland i tråd med tipset til en viss blekksprut slo Uruguay i bronsefinalen.

Neste VM finner sted i Brasil 2014. Men heldigvis er det EM før den tid, i Polen og Ukraina 2012.

To flagg og trekk over sidespeilet: ikke noe uvanlig syn i Berlin for tiden. Foto: Haakon Gunnerud.

At nasjonalstolthet og nasjonale symboler er kompliserte temaer i Tyskland, har naturlig nok med 2. verdenskrig å gjøre. Det at landet var delt i to i mellom 1949 og 1990 gjør heller ikke saken enklere.

Men fotball-VM (og EM) er tiden hvor det er lov å vise nasjonalfølelse. Avhengig av hvor langt landet når, kan det bli en måneds feiring. Flagg er overalt, og det er nesten ikke grenser for hva slags fan-artikler man kan finne. Øyevipper, BH-er, hårbøyler og revehaler er blant tingene man får kjøpt i de tyske fargene. Stern og Spiegel har laget oversikter over noen av dem.

Det er skrevet mye om hvordan fotball-VM 2006 hadde en forenende, patriotisk effekt på tyskerne, og at de endelig fikk utløp for følelser. Skjønt på fotballstadionet er det ikke noe nytt fenomen, noe man kan se på klipp fra VM i 1974 (Vest-Tyskland vant VM på hjemmebane) og 1990 (Tyskland vant VM i Italia).

Som blekkspruten Paul forutså, vant Tyskland kampen mot Ghana og er klar for 1/8-finale – noe som naturlig nok ble feiret. Nå har oppvarmingen til kampen mot England begynt, og overskriftene i både engelske og tyske aviser vil nok flomme over av metaforer og historiske henvisninger i dagene som kommer.

Ny statsminister? Iveta Radicova leder opposisjonspartiet som fikk flest stemmer i det slovakiske parlamentsvalget. Foto: www.radicova.sk

Partiet til statsminister Robert Fico gjorde et godt valg og fikk 12 nye mandater, men koalisjonspartnerne SNS og ĽS-HZDS gikk kraftig tilbake, sistnevnte havnet sågar under sperregrensen.

Fico holder fast på at han ønsker å danne en ny koalisjonsregjering med andre partier, men fire sentrums-høyre partier som tilsammen har 79 av 150 mandater sier de ikke ønsker å samarbeide med ham; det slovakiske folk har gitt de et mandat til å forme ny regjering.

(more…)

13 europeiske nasjoner deltar i VM i Sør-Afrika, og flere er blant favorittene til å løfte den store pokalen 11. juli. Illustrasjon: www.worldcupswallpapers.com.

Fotball-VM har avspark i dag, og 13 europeiske nasjoner er blant deltakerlandene. Dessverre er Norge ikke med – skjønt det er kanskje ikke så mange utenfor Norges grenser som savner Norge. Danske Nikolas Bendtner gjør i hvert fall ikke det.

Som vanlig er flere av de europeiske lagene blant favorittene, sammen med i første rekke Argentina og ikke minst Brasil (som ifølge analytikere hos Danske Bank vil vinne VM). Tiden vil vise om vi får en reprise av 2006, da bare europeiske land var igjen da man kom så langt som til semifinalene.

Mer utførlige oversikter er å finne på mange nettsider, som for eksempel hos VG eller Nettavisen. Ivrige lesere av de nettsidene vil nok kjenne igjen noen argumenter her. Det er forøvrig ikke lett å predikere eksakt hvem som vil vinne eller hvor langt de ulike landene vil gå; tidligere landslagssjef Semb mener for eksempel at 9 land kan stikke av med seieren. Men her er i hvert fall en oversikt over europeiske deltakere, rangert etter hvor langt undertegnede tror de vil nå (synkende rekkefølge).

Spania: Er for mange en favoritt til å vinne turneringen. Statistisk sett blir det vanskelig for Spania. Sist gang en regjerende europamester vant VM var i 1974, da Vest-Tyskland tok hjem seieren. Men de slapp å transportere pokalen langt, de spilte nemlig på hjemmebane, noe som må sies å være en stor fordel i et slikt mesterskap. I tillegg har Spania for vane å ikke gjøre sitt aller beste i VM, og har aldri klart medalje i VM før. Men med Xavi, Iniesta, Fabregas, Torres og David Villa blant spillerne å velge fra kan det være at tiden er inne for å endre på det (og nevnte Fabregas og Torres er ikke engang garantert en plass i startoppstillingen). Riktignok har noen av nøkkelspillerne vært skadet til inntil nylig, men 6-0 over Polen nylig viser at storformen er inne. Har knapt tapt en kamp de par siste årene. (Artikkel fortsetter under bildet.)
(more…)