Europabloggen.no

Vaclav Havels kiste ble fulgt av 10 000 tsjekkere langs kongeveien Karlova til slottet i borgen Hradcany. Båren ble fulgt av hans andre kone Dagmar og hennes datter. Foto: Trond Antonsen

Vaclav Havels kiste ble onsdag fraktet fra Gamlebyen i den tsjekkiske hovedstaden Praha, over Karlsbrua og opp til borgen Hradčany på høyden over byen. Der vil den stå fram til fredag og Praha-borgerne kan ta et siste farvel med ham fram til da. Fredag skal den offisielle begravelsen skje.

Det er i disse dager 22 år siden han og hans nærmeste meningsfrender klarte å styrte det kommunistiske regimet som hadde ridd landet i mer enn 40 år.

På vei inn til Gamlebyen med trikken, kom flere eldre mennesker på. De var pent antrukket i sort. Mange gikk av nettopp der prosesjonen skulle starte.

Det samlet seg flere og flere mennesker langs hele Karlsbrua og tilskuerne til Havels siste ferd sluttet seg til opptoget. De fleste fulgte med helt opp til borgen. Like etter bårebilen, fulgte Havels andre kone, Dagmar, hennes datter og svigersønn. Det var også en rekke kulturpersonligheter som var med, samt flere av Havels politiske støttespillere og sympatisører.

Hadde Havels begravelse skjedd for 25 år siden, ville brua ha vært full av agenter fra det hemmelige politiet. I dag var det kun vanlige borgere, noen turister og journalister som tok bilder.

Kongeveien i Praha er en bestemt rute som går fra den ene ytterenden av Gamlebyen i Praha, forbi det gamle rådhuset med sitt astronomiske ur, deretter over Karlsbrua og opp til borgen Hradčany. Denne tradisjonen varte fra første halvdel av 1400-tallet fram til Ferdinand V ble kronet i 1836.

Opptoget var for å markere at det skulle settes inn ny konge. Vandringen gikk gjennom byen og opp til borgen der den nye kongen ble kronet. Det var spennende og høytidelig samtidig for byens borgere.

Dagens opptog var med motsatt fortegn, folket skulle følge sin befrier fra kommunismens åk til stedet han skal bisettes fra. Selv om Vaclav Havel aldeles ikke var noen pompøs person, ble det likevel et riktig farvel med ham for de mer enn 10.000 som ville følge ham på hans siste ferd gjennom den vakre historiske byen.

En merkelig og sterk opplevelse der det skiftet fra gråvær til sol og deretter regn. På samme måte som Vaclav Havels eget liv hadde mange sider.

Selv om det altså er 22 år siden han stod på barrikadene, hadde ikke folk glemt raslingen med nøkler. Det var nettopp det sammen med applaus som fulgte båren hans ikledt det tsjekkiske flagget inn på borgen hvor han selv regjerte i 13 år.

Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)

Dasser for bosser. Slike høyt hengende toalett kunne banksjefene i Frankfurt ta seg råd til før finanskrisen. Pissing på konkurrentene blir nå avløst av EUs stresstest. Foto: Dag Yngland

De største europeiske bankene må vise seg nakne. I juli får 25 av dem offentliggjort resultatene av sine stresstester fra finanskrisen. Beslutningen om å offentiggjøre bankenes strip-tease overfor myndighetene var det mest konkrete som ble besluttet på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel.

Målet er å overbevise finansmarkedene om finanskrisen ikke lenger er så tyngende og at Europas banker ikke er i så dårlig tilstand som fryktet. Spekulasjoner om problemer i spanske banker på grunn av landets eiendomskrise, har herjet i finansmarkedene den siste uken.

Det har presset euro-kursen og økt renten den spanske staten må betale for å låne penger i obligasjonsmarkedet. Men de spanske bankene med størst problemer er lokale sparebanker og ikke forretningsbanker som de i stresstesten.

EU-landene besluttet på toppmøtet også å “vurdere en skatt på finanstransaksjoner”, “styrke stabilitetspakten for euroen” og “kontrollere hverandres budsjetter bedre i fremtiden”. Et forslag om å la de europeiske bankene avsette mer midler til et fond for finanskriser blir liggende på vent etter tsjekkisk motstand.

De 27 EU-lederne var i det hele tatt mest opptatt av å avdramatisere alt som kunne minne om konflikt og krise. President Herman van Rompuy, kalte treffet sitt første normale toppmøtet siden han ble sjef for Europa-rådet av regjeringssjefer ifjor. Møtet var også redusert fra to til en dag for å vise at her var det ro og fred og lite å mase om.

Så lite politisk spennende var møtet at bloggere nå kritiserer Europas ledere for å “merkelisere” poltikken. Tendensen er oppkalt etter den tyske kansleren Angela Merkel som er kjent for sin vente og se-holdning til vanskelige politiske temaer. Men når politikken bare blir taktikk dør debatten, frykter kritikerne.

Etter utvidelsene i 2004 og 2007 har EU 27 medlemsland. Illustrasjon: eu2007.pt

EU-utvidelsene i 2004 og 2007 som ga medlemskap til 12 østeuropeiske land har ikke helt fått de organisatoriske konsekvensene man kunne trodd på forhånd, i følge en ny studie utført ved Comenius University i Bratislava.

Til tross for spesielle interesser i noen policyområder (som energisikkerhet) har ikke de østeuropeiske landene i særlig stor grad klart å bli agendasettere i EU. Heller ikke regionale konstellasjoner som Visegrad-landene har klart å ta initiativ til noen større saker.

Beslutningstakingsprosessen i EU har ikke lidd av utvidelsene, noe mange fryktet på forhånd. I de saker hvor Ministerrådet benytter seg av kvalifisert flertall, stemmer i gjennomsnitt 93,7 prosent av EU-landene for.

I 2009 var det 150 tilfeller hvor kvalifisert flertall ble benyttet. Mens en rekke østeuropeiske land som f.eks. Tsjekkia, Ungarn, Polen og Bulgaria ikke motsatte seg en eneste sak, støttet Storbritannia 88,6 prosent, Østerrike 86 prosent og Danmark kun 74 prosent av sakene.

Forestillingen om at de nye østeuropeiske medlemmene skulle hindre økt integrasjon av EU ser altså ikke helt ut til å holde stand.

To sentrum-høyre-partier som tidligere ikke har vært representert i nasjonalforsamlingen var de store vinnerne i helgens valg i Tsjekkia. TOP 09 og Offentlige saker har begynt forhandlinger med Det borgerligdemokratiske partiet (ODS) om en koalisjonsregjering, og det meldes om god framgang:

Leaders of the right-wing Civic Democrats, conservative TOP09, and centrist Public Affairs said they agreed the next cabinet would focus on fiscal, healthcare and pension reforms, law enforcement, corruption and justice, as well as education, environment and farming.

En koalisjon mellom de tre partiene vil ha 118 av 200 mandater bak seg.

Parlamentsvalg i Tsjekkia

Prins på valg. Tsjekkias utenriksminister Karel von Schwarzenberg er fargeklatten i det tsjekkiske valget i helgen. Foto: CC Pastorius

Det var en gang da valg i det eks-kommunistiske Europa var både morsomme og spennende. Kunne opposisjonelle kranglefanter som dikteren Vaclav Havel eller fagforeningslederen Lech Walesa virkelig bli presidenter? Ville de nye opposisjonelle demokratene klare å slå ut de gamle kommunistiske pampene?

Ville det tsjekkiske øl-partiet komme inn i parlamentet?  Det var humor og frekkhet og ikke så lite revolusjon.

Den morsomme humoren som undergravde og knekket kommunismen er forbi, skriver tidsskriftet Economist. Vitsene, som var viden kjent i den gamle kommunisttiden,  er ikke lenger rettet oppover MOT makten, men NEDOVER mot samfunnets marginale grupper – sigøynere, jøder og andre nasjonaliteter enn ens egen. Slovakene – som for 100 år siden ble hyllet av Bjørnstjerne Bjørnson for sin frihetskamp mot Ungarn – får nå kritikk i EU for sin behandling av sigøynere og det ungarske mindretallet.

20 år etter er velgerne igjen rastløse i de gamle kommuniststatene. I helgen er det valg i både Tsjekkia og Slovakia og i begge land er mange trette av de nye herskende klassene som har banet seg vei til makten. De er lei av korrupsjon og kompiskjøring. Trette av karrierekåte byråkrater og politikere uten ryggrad. Men selv om 71 prosent av tsjekkerne er misfornøyd med retningen landet beveger seg i og 81 prosent klager over den økonomiske situasjonen – topper tsjekkerne listen over fornøyde eks-kommunistiske land, ifølge en undersøkelse gjort av PEW Research Center.

(more…)

Er det EU eller kartet det er noe i veien med? The Economist foreslår en annerledes løsning på Europas krise - gjør om på kartet. Ill.: The Economist

Kanskje er det ikke euroen det er noe galt med, men at feil land er medlem. Hvorfor er ustabile Hellas med, men ikke stabile Danmark og Sverige? Hvorfor er finanssenteret London og britene utenfor, mens Italia og selv Pavestaten har egne euroer?

En reorganisering av Europa-kartet ville hjelpe betraktelig. Kunne de landene som ligner hverandre og har felles interesser flytte sammen sammen ville det hjelpe på den europeiske krisen. Like barn leker jo best – eller?

Det britiske tidsskriftet har følgende humoristiske (?) løsning på EUs problem med euro-medlemmene. Rydd opp i rotet og flytt de sammen som hører sammen.

Kunne man flytte utenforlandet Sveits vekk fra det ustabile Italia og opp til det andre stabile utenfor-EU-landet Norge? Eller bytte ut språk-kranglefantene i Belgia med de flittige tsjekkerne så nederlenderne får naboer som ligner dem selv.

Eller hva med å dra boomlandet Polen vestover til de andre nyrike katolikkene i Irland. Mange polakker er der allerede og jobber. Kanskje Storbritannia med sin gjeldsbyrde (like stor som Hellas) burde dras sørover og bli en del av et gjeldstynget Latin-Europa.

Kanskje ikke så enkelt, men ikke såååå mye vanskeligere enn å få søreuropeerne til å tenke “nordeuropeisk og protestantisk” med sparing og budsjettdisiplin.

EU eller Hellas? Må grekerne velge mellom EU eller den greske måten å leve på? Foto: CC, Vandelizer

Hellas er reddet og får tilgang på 110 milliarder euro – nær 900 milliarder kroner – fra sine europeiske naboer og Det internasjonale pengefondet IMF de neste tre årene. Kredittflommen skal holde landet inne i euro-samarbeidet og ute av spekulantenes klør. Men er det nok? Kan man virkelig stole på greske statsbudsjett? Og vil grekerne virkelig gjennomføre de beinharde innsparingsplanene?

Det var en lett nervøs stemning mellom eurolandenes finansministre i Brussel da innsparingspakken ble forhandlet frem i helgen. Politikere og kommentatorer snakket om å være “solidariske med en synder”. For grekerne har ikke vært så nøye med å rapportere inn statistikk for budsjettunderskudd og gjeld som er viktige krav for å være med i euroen. Men mange grekere ser ikke “synden”. De har stått på sine krav om lønninger og pensjoner og fått uttelling for streiker og politisk press hos sine politikere. Nå er de sinte når godene forsvinner.

Grekerne må heretter stramme kraftig inn på livsstilen med høyere skatter, lavere offentlige lønninger og senere pensjonsalder. Men vil det være mulig å gjennomføre “protestantisk disiplin” i et land som er kjent for sine ville streiker og sivil ulydighet?

For finansministrene i de 16 euro-landene står verdens nest største valuta på spill. Hvis ikke grekerne klarer å stabilisere sin økonomi i løpet av mai frykter de andre 15 euro-landene at hele euro-samarbeidet skal smuldre opp. Mange av dem vet at Hellas egentlig ikke var kvalifisert for medlemskap da de ble medlem for 10 år siden og at landet har jukset med euro-kravene siden de ble medlem. Portugal, Irland, Spania og kanskje Italia kan bli de neste landene som kan miste markedets tillit om ikke grekerne får ryddet i eget hus.

Tsjekkias forfatningsdomstol bestemte i dag som ventet at Lisboa-traktaten er forenlig med landets grunnlov. Domstolen behandlet en klage fra 17 senatorer, som også hadde bedt om en prøving av Roma- og Maastricht-traktatene. Dommerne avviste dette, og viste også til en dom fra november i fjor om en tidligere klage på Lisboa-traktaten.

Dermed er det all grunn til å tro atPresident Vaclav Klaus vil signere signerte traktaten på vegne av Tsjekkia om kort tid etter domstolens avgjørelse. Det svenske EU-formannskapet slår allerede fast at traktaten trer i kraft 1. desember. Det vil også bli kalt inn til et ekstraordinært toppmøte om kort tid, der den nye faste presidenten for Det europeiske råd (toppmøtene) og EUs nye utenriksminister vil bli utnevnt. Vi skrev om navnespekulasjonene under toppmøtet i Brussel sist uke, og nå blir det “valgkamp” for alvor.

Klaus’ underskrift betyr også at de britiske konservative trekker seg — de vil nå ikke holde noen folkeavstemning om Lisboa-traktaten om de skulle vinne det kommende valget. Partiledelsen innser at det ville være meningsløst med en avstemning når traktaten allerede er i kraft, men det vil neppe tilfredsstille de mange EU-skeptikerne i partiet.

Tsjekkias president mer enn antyder i et intervju at han vil undertegne Lisboa-traktaten. Landet er det eneste av de 27 medlemslandene som ikke har endelig ratifisert den (bare Klaus’ underskrift mangler). Men “konflikten om frihet og demokrati i Europa vil fortsette”, sier Klaus:

The train carrying the treaty is going so fast and it’s so far that it can’t be stopped or returned, no matter how much some of us would want that.

Nylig kom det fram at Klaus ville ha inn en fotnote til traktaten der Tsjekkia skulle få forsikringer om at tyske familier som ble fordrevet fra landet etter 2. verdenskrig ikke skal kunne kjøpe opp eiendommer. En slik fotnote ville ha krevet ny behandling av traktaten i alle landene. I intervjuet sier Klaus at han nå håper å få inn en slik fotnote i den neste traktaten som må undertegnes av alle landene, trolig traktaten som bekrefter Kroatia som det 28. medlemslandet (forhandlingene med Kroatia kan kanskje sluttføres neste år).

Britiske konservative EU-skeptikere er skuffet over at Klaus nå tar livet av håpet deres om at Tsjekkia ikke ville godkjenne traktaten før det britiske parlamentsvalget. Dermed blir det trolig ikke noe av en britisk folkeavstemning om traktaten.

OPPDATERING 19. oktober: Financial Times’ Brussel-sjef Tony Barber mener at Lisboa-traktaten allerede inneholder en forsikring som den Klaus krever.