Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.
En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.
I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.
Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.
EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2
Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.
Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.
Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.
Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.
EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.
_ Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.
Euro-landene (i blått) setter mer og mer av den økonomiske dagsorden i EU. Presset for deltagelse øker i kandidatlandene (grønt) og unntakslandene (rødt). I Kosovo og Montenegro (fiolett) er euroen gyldig valuta uten at landene er medlem i eurosonen. Grafikk: CC/Gdmercury
Det er spørsmålet stadig flere EU-land må stille seg. Krisen i euro-sonen har ført til et stadig tettere samarbeid om den økonomiske politikken. Det er i ferd med å dreie debatten fra spørsmålet om gjeldstyngede land må ut av valutasamarbeidet – til om ikke flere må med. Presset om euro-medlemskap øker på utenforland som Danmark, Sverige, Polen og Storbritannia.
En forsmak på debatten kom på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel. Der ble de 17 euro-landene enige om den nye europakten for økonomisk samarbeid. Den er en utvannet versjon av den fransk-tyske “konkurranseevnepakten” som tok til orde for harmonisering av reglene for skattenivå, lønnstillegg og pensjonsalder. Landene skulle også innføre en såkalt “gjeldsbrems” som skal hindre at landene lager gjeldsbomber i fremtiden.
Etter massiv motstand fra landene uten euro måtte Tyskland og Frankrike la EU-kommisjonens Jose Manuel Barroso vaske ut de strengeste formuleringene, men retningen er den samme. EU-landene – med eller uten euro – vil i fremtiden samordne stadig mer av sin økonomiske politikk. I Danmark er det allerede en gryende euro-debatt – etter at landet to ganger tidligere har sagt nei til euroen.
På toppmøtet sikret grekerne seg bedre betingelser for sine kriselån fra sine EU-partnerne, mens irene ikke fikk til en slik forbedret avtale. Diskusjonen om hjelp eller hjelp til selvhjelp var hard mellom de gjeldsplagede landene i sør og vest og de økonomisk stabile landene i nord som bidrar mest til hjelpepakkene.
Hellas kunne stråle som flink gutt i klassen og vise til omfattende privatisering og sparetiltak som gir mer penger i den greske statskassen. Dermed oppfylte landet kravene de andre euro-partnerne hadde satt til å forbedre landets økonomiske situasjon med lavere renter. Også Portugal fikk ros av Tysklands kansler, Angela Merkel, for kraftige kutt i offentlige utgifter.
Irene var under press for å heve sitt lave skattenivå for bedrifter. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy omtalte det irske skattenivået som “ødeleggende element”, men irenes statsminister Enda Kenny kjempet hardt for å beholde ordningen. Men så fikk han heller ingen premie i form av lavere rente på lånene i hjelpepakken fra EU.
Avkledd. Den irske statsministeren Brian Cowen avbildes uten klær av tegneren Cavanagh. Cowen får skylden for at Irland har gått fra å være økonomisk tigergutt til å bli tiggergutt. Tegning: Alan Cavanagh, CC
Irland tar imot hjelp fra EU for å redde landets banker. Men landets omstridte statsminister Brian Cowen vil ikke ta skylden for at det har gått aldeles galt med den irske “tigergutt”.
_ Jeg er ikke busemannen dere leter etter, sa Cowen til sine kritikere. Hans regjering besluttet i helgen å be om hjelp fra EU og det internasjonale pengefondet IMF etter flere uker med stadig større problemer med å stoppe ettervirkningen av finanskrisen. Irland har opparbeidet seg budsjettunderskudd på over 30 prosent av BNP, men kravet for å være med i euroen er tre prosent. Landet har også måtte betale høy risikorente for å oppta nye lån.
De siste årene har både Sverige og Norge vært på vei mot et toblokks partisystem. Det har sett ut som et systemskifte. Etter mange år med mindretallsregjeringer og slalåmkjøring i nasjonalforsamlingene skulle velgerne få “klare regjeringsalternativer” og langsiktig styring. Sverigedemokratenes vippeposisjon i Riksdagen forstyrrer denne utviklingen, som så mye annet.
Jens Stoltenberg kompenserte sviktende oppslutning for Arbeiderpartiet med å skape den rødgrønne koalisjonen som nå har holdt sammen i flertallsregjering i fem år. Situasjonen har vært speilvendt i Sverige, der Moderaternas Fredrik Reinfeldt bygget en sentrum-høyre-koalisjon med Folkpartiet, Kristdemokraterna og Centerpartiet som fikk flertall i 2006. Opposisjonen fulgte loven om kraft og motkraft (som nå også KrF gjør) og stilte med et rødgrønt regjeringsalternativ ved årets valg. Det lyktes ikke — Sosialdemokratene gikk kraftig tilbake og de rødgrønne var langt unna seieren.
Det er noen av oss som mener at mindretallsregjeringene var bedre enn sitt rykte. Det tvang regjeringspartiene (eller partiet) til å ta hensyn til mange interesser. Gi og ta for å få gjennom statsbudsjetter ser ikke så vakkert ut, men har en maktfordelende effekt (husk de mange klagene på maktarroganse fra flertallsregjeringen). Fordelen både i Sverige og Norge er at erfaringene med mindretallsstyre er lange. Derfor bør statsminister Fredrik Reinfeldt ha gode muligheter til å finne et parlamentarisk grunnlag. Allerede valgkvelden varslet Reinfeldt at han vil invitere Miljöpartiet til samtaler om samarbeid, nettopp for å hindre at Sverigedemokratene får innflytelse.
OPPDATERING: nrk.no har snakket med svenske analytikere, blant annet om “Operasjon Miljöpartiet”. Interessante vurderinger.
Parlamentsvalg i Sverige
Valg til Riksdagen 19. september 2010. Valgdeltakelse 82,1 prosent.
Fredrik Reinfeldt i Washington DC (foto: Gunnar Seijbold)
Dagens toppmøte mellom EU-landenes stats- og regjeringssjefer i Brussel er bare ett av mange slike møter i år. Rådspresident Herman van Rompuy vil ha ti toppmøter i året. FT noterte tidligere i uken at agendaen var tynn, men det “ordnet” seg med striden om Frankrikes behandling av romfolket.
Toppmøteinflasjonen har tiltatt over tid. I begynnelsen (1970-tallet) var det maks to toppmøter i Det europeiske råd i halvåret. I starten skulle dette være en arena for uformelle samtaler mellom topplederne, men toppmøtene har utviklet seg til EUs viktigste politiske institusjon, skriver forskerne Karl Magnus Johansson og Jonas Tallberg (pdf):
In effect, all major decisions in the EU nowadays go through the European Council in some shape or form.
Det har tatt tid, men en majoritet blant svenskene er nå ikke bare mentalt med i EU — de vil bli værende der, skriver statsviter Sören Holmberg i en analyse av den svenske EU-opinionen. Statistiska centralbyrån har målt holdninger til medlemskap hvert halvår siden 1992. Siden høsten 2001 har tilhengerne vært i flertall, og gradvis har differansen økt mellom ja- og nei-siden. Selv statsfinanskrisen i Hellas har ikke fått svenskene til å vakle. Målingen i mai viste 55,5 prosent for medlemskap, 20,3 prosent mot og 24,2 vet ikke.
Jeg spurte politisk kommentator Annika Ström Melin i Dagens Nyheter om hovedårsaker til denne utviklingen, som altså er tilnærmet motsatt den norske.
I mange år etter folkeavstemningen i 1994 preget ja/nei-spørsmålet all EU-debatt i Sverige, sier hun. Det var flertall mot på meningsmålingene helt fram til høsten 2001. Så skjedde det noe. Det svenske formannskapet i EU i 2001 hadde en viss betydning. Det brakte EU nærmere.
— Så tror jeg at at Miljöpartiets forandrede innstilling sier veldig mye, fordi MP var kanskje partiet som var klarest mot EU før folkeavstemningen. De har gjort det veldig bra i valgene til Europaparlamentet helt fra begynnelsen, og har hatt dyktige parlamentarikere som har kunnet utrette ganske mye i miljøspørsmål, slik jeg ser det. Det ledet til at til og med en som Per Gahrton, som var totalfiguren for nei i Sverige, suksessivt endret syn på EU, sier Ström Melin.
Tommel opp for Sverige! (foto: Éole, CC-lisens: by-nc-sa)
Førstkommende søndag skal svenskene velge sine representanter til Riksdagen. Foreløpig ligger den sittende borgerlige regjeringen best an på meningsmålingene.
I uken som kommer blir det derfor mye Sverige-stoff her på bloggen. Til denne ukens Mandag Morgen har jeg skrevet en artikkel om svenskenes forhold til EU (du må ha abonnement for å lese hele saken — anbefales!). Her er ingressen:
Mens EU-motstanden er sterkere enn noensinne i Norge, har svenskene akseptert EU-medlemskapet. Flere enn før tror på Sveriges mulighet til å påvirke i EU. Mer makt samlet hos statsministeren skaper inntrykk av nasjonal handlekraft.
Mer kildemateriale samles inn enn det som får plass i en slik artikkel, og en del av dette vil jeg legge ut her i løpet av uken. Samtidig skal det også bli tid til å kikke nærmere på den svenske valgkampen.
OPPDATERING: Ny norsk meningsmåling viser igjen, ikke overraskende, svært sterk motstand mot norsk medlemskap.
Den ferske Lisboa-traktaten gir de nasjonale parlamentene mulighet til å uttale seg om nye forslag fra EU-kommisjonen i en tidlig fase. Blant annet kan parlamentene granske om forslagene er i tråd med nærhetsprinsippet, altså at beslutninger skal tas på nivået som er nærmest mulig borgerne. Den svenske Riksdagen prøver nå denne nye muligheten, skriver Dagens Nyheter:
För att stärka förtroendet för den finansiella sektorn föreslår nu kommissionen en obligatorisk kreditmekanism. Den skulle innebära att Sverige och andra medlemsländer per automatik skulle tvingas låna ut pengar till något land, vars eget garantisystem inte räcker till vid en eventuell finansiell kris.
I finanskomiteen i Riksdagen er det flertall mot, selv om regjeringen går inn for forslaget. Endelig behandling er i Riksdagen 6. oktober.
For det var første gang siden 1982 at Europas mest folkerike land vant en GP-finale. Den gangen sang 16 år gamle Nicole om fred i verden på fire språk (tysk, engelsk, fransk og nederlandsk).
Det var kald krig i Europa på den tiden og atomrakettene pekte mot hverandre fra øst og vest. Tyskland lå som mulig slagmark midt på kontinentet og sympatien strømmet mot den spinkle, skjøre, unge jenta fra det delte og krigsherjede landet.
Tre år tidligere hadde Tyskland vært nære på med GP-klassikeren “Dschinghis Khan” som kom på 4.plass i 1979. Men den var kanskje for krigersk for et land som har startet to verdenskriger. Eller var den for ufrivillig morsom? Den endte i alle fall opp som stammesangen for folk som verken kan danse eller synge (med det fryktelig fengende refrenget HA-HA-HA-HA!)
Under Lenas seier i år strømmet 12-poengerne igjen inn til tyskerne. De som ellers er vant til å gjøre det så dårlig at de foretrekker å gå på kneipe og drikke øl for å være i fred for nye GP-nederlag på TV. I år samlet tusener av mennesker seg på gatene og så på offentlig TV. Stemningen var elektrisk som under fotball-VM for fire år siden.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
