Svenskenes vei fra nei til ja

Av - 15.9.2010 15:29

Det har tatt tid, men en majoritet blant svenskene er nå ikke bare mentalt med i EU — de vil bli værende der, skriver statsviter Sören Holmberg i en analyse av den svenske EU-opinionen. Statistiska centralbyrån har målt holdninger til medlemskap hvert halvår siden 1992. Siden høsten 2001 har tilhengerne vært i flertall, og gradvis har differansen økt mellom ja- og nei-siden. Selv statsfinanskrisen i Hellas har ikke fått svenskene til å vakle. Målingen i mai viste 55,5 prosent for medlemskap, 20,3 prosent mot og 24,2 vet ikke.

Jeg spurte politisk kommentator Annika Ström Melin i Dagens Nyheter om hovedårsaker til denne utviklingen, som altså er tilnærmet motsatt den norske.

I mange år etter folkeavstemningen i 1994 preget ja/nei-spørsmålet all EU-debatt i Sverige, sier hun. Det var flertall mot på meningsmålingene helt fram til høsten 2001. Så skjedde det noe. Det svenske formannskapet i EU i 2001 hadde en viss betydning. Det brakte EU nærmere.

— Så tror jeg at at Miljöpartiets forandrede innstilling sier veldig mye, fordi MP var kanskje partiet som var klarest mot EU før folkeavstemningen. De har gjort det veldig bra i valgene til Europaparlamentet helt fra begynnelsen, og har hatt dyktige parlamentarikere som har kunnet utrette ganske mye i miljøspørsmål, slik jeg ser det. Det ledet til at til og med en som Per Gahrton, som var totalfiguren for nei i Sverige, suksessivt endret syn på EU, sier Ström Melin.

Gahrton begrunnet sitt endrede syn på medlemskap i en artikkel i 2008. I dag er det flere EU-sympatisører blant MPs velgere enn blant Socialdemokraternas. Trenden over lang tid er at alle partiene har fått flere EU-positive velgere.

Kilde: SCB.se

— En viktig sak var også utvidelsen i 2004, da EU forvandlet seg enda mer fra å være en rikmannsklubb til å bli mer av en alleuropeisk organisasjon. Det svekket nei-sidens argumenter mot. EU er blitt større og dermed mer akseptabelt for nei-siden, og nei-tilhengerne har arbeidet i EU som parlamentarikere og sett hva de kan oppnå, legger Ström Melin til.

Ja-nei-spørsmålet har altså mistet politisk kraft etter hvert — det er blitt avdramatisert.

— Den nye spenningen ligger i hvor mye EU skal vi ha – hvor mye integrasjon, hvor mye selvbestemmelse, og det spørsmålet griper inn i hvert politikkområde, sier hun.

En effekt kan også være at EU-spørsmål ikke blir viktige i valgkampen. I dag forsøkte imidlertid tre ministre fra Moderaterna å gjøre EU til debatt-tema. I en artikkel i Svenska Dagbladet skriver de at Sverige kan bli svekket i EU hvis de rødgrønne (Socialdemokraterna, MP og Vänsterpartiet) vinner valget. Selv om MP ikke lenger sier nei og Vänsterpartiet har måttet tone ned sin motstand som del av den rødgrønne regjeringsplattformen, så vil disse to mer skeptiske partiene prege en rødgrønn regjering, hevder ministrene.

Ström Melin gir dem til en viss grad rett. Det vil merkes at en rødgrønn regjering vil ha to partier med “et veldig EU-kritisk instinkt”.

— De vil få det svært vanskelig. De må ta stilling til saker dag for dag. Om de hver gang skal ha en ideologisk diskusjon om kan vi og vil vi virkelig gjøre dette her – da vil de få store problemer. Da vil Sverige begynne å bremse, ha innvendinger og si nei til enkelte ting. Oppfatningen av et land i Brussel, et lands posisjon, påvirkes ganske mye av om det er et land som tror på samarbeidet. Ingen tok Tsjekkia på alvor når de hele tiden stilte spørsmål ved alt. Et land som utstråler at de egentlig ikke vil være med, kommer til å bli marginalisert.

Socialdemokraternas holdning til EU er for tiden også ganske uklar, mener hun (se også en kommentar om dette). Göran Persson var ikke særlig glad i EU, men av pragmatiske grunner ble han en effektiv EU-spiller. Tidligere EU-kommissær Margot Wallström og andre ledende sosialdemokrater sto for et tydelig ja til EU.

— Jeg ser eller hører ingen arvtakere til dem, sier hun.

Les mer om Sverige og EU i denne ukens Mandag Morgen (krever abonnement).

Tags: , , , , , ,

En kommentar til “Svenskenes vei fra nei til ja”

  1. […] This post was mentioned on Twitter by europabloggen, Carl-Henrik W. Lund. Carl-Henrik W. Lund said: I Sverige er antallet som er for EU omtrent lik antallet som er mot i Norge, hvorfor er det slik? Olje og nasjonalisme? http://bit.ly/acUK0a […]