Sterk mann. Russlands eks-president Vladimir Putin spilte ofte den sterke villmarksmann. Her på fisketur i elva Jenisej i 2007 da han fortsatt var president. Foto: CC/APTOPIX
Bør Russland bli medlem i NATO? Er det veien til fred og avspenning på den nordlige halvkule? Og kan nettopp den gamle fienden redde Atlanterhavsalliansen fra å falle fra hverandre. Med et nytt mål og en ny mening for verdens mektigste forsvarsallianse kan NATO få nytt liv. Derfor er det på tide å invitere Russland inn i NATO!
I et åpent brev skriver en tysk eks-general, en tidligere forsvarsminister, en tidligere vise-admiral og en tidligere sjefdiplomat at Vesten må tenke nytt om Russland - også for sin egen del. Ellers kan EU og USA vikle seg inn i unødige konflikter om små landene i det tidligere Sovjetunionen som idag utgjør en slags uoffisiell buffersone mot kjempen Russland.
Volker Rühe var tysk forsvarsminister fra 1992 til 1998, General Klaus Naumann var generalinspektør for den tyske hæren og NATOs militærkomite, ambassadør Frank Elbe var leder for planleggingskomiteen i det tyske utenriksdepartementet og ambassadør til Japan, Polen og Sveits. Vise-admiral Ulrich Weisser var leder for planleggingskomiteen i det tyske forsvarsdepartementet.
De kjente alle den kalde krigens tankegang og mener det er farlig å la sikkerpolitikken styres av gamle fordommer i en ny tid. Russland er ikke lenger en potensiell fiende, men en mulig venn. Men Tyskland har alltid hatt et pragmatisk forhold til Russland når de to ikke har vært i krig. Idag er handelen med Russland den raskest voksende av Tysklands handelspartnere og russerne er viktige som investorer, kreditorer og marked.
Kritikerne av Russlands stormaktsambisjoner er sterkest blant konservative i Storbritannia og USA og i de østeuropeiske landene som ble okkupert og innlemmet i Sovjetunionens innflytelsessfære etter den annen verdenskrig. Polakker, tsjekkere, ungarere og baltere må lete lenge i sitt vokabular etter pene ord om denne tiden, men også der leger tiden sår.
Sint og sår. Vladimir Putin har flere ganger vist at han ikke nøler med å gripe til våpen for å løse konflikter i nabolaget, men noe showdown med Vesten ønsker heller ikke han eller arvtakeren Dimitri Medvedev. Foto: CC/azrainman
Det britiske tidsskriftet The Economist skriver om den russiske problembjørn. Gjennom to århundrer med koloni- og ressursrivalitet var det maktspillet mellom briter og russere som balanserte verden og de to imperier møttes i alle verdens hjørner fra Afghanistan til Zimbabwe. Amerikanerne overtok britenes rolle under den andre halvparten av siste århundre og overspilte den vel under president George W. Bush. Selv om Putin spilte med mange like kort som Bush var det amerikanerne som ble sett på som krigerske i det pasifistiske Europa.
Men er russerne virkelig interessert i en slik pakt med to større, rikere og mektigere partnere. Hvis alternativet er Kina og eller den urolige muslimske verden er vel alle tre euro-asiatisk-amerikanske kulturer enige om at de har mer til felles enn det som skiller.
Sveits lokker ikke lenger som skatteparadis. Europeiske ledere forsøker å skremme sine borgere fra å bruke landets hemmelige konti. Foto: P. Larsson, Creative Commons
Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.
Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.
Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.
Speak english? Nein Danke! Vinneren av det tyske valget, den høyreliberale tyske politikeren Guido Westerwelle vil ikke snakke engelsk på tyske pressekonferanser. Dagen etter valget ble han spurt av en britisk journalist om han ikke kunne svare på et spørsmål på engelsk.
_ Nei, sa Westerwelle, dette er Tyskland!
Det var et brudd på internasjonal presseetikette. Av en eller annen grunn får britiske og amerikanske journalister de fleste politikere med på denne øvelsen i internasjonalisering. Å snakke et slags engelsk er blitt beviset på at du er utdannet, global og åpen for verden - selv om ganske mange stotrer ubehjelpelig. De sliter med lange ord og trykk på stavelse i dette vanskelige verdensspråket. Og de gjør seg dummere enn de er. Språk er også makt.
Solnedgang over sosialdemokratene - midt i finanskrisen. Foto: Dag Yngland
Angela Merkel fortsetter som kansler etter helgens parlamentsvalg i Tyskland. Den nye regjeringen består av Merkels konservative kristeligdemokrater og markedsvennlige liberale. Merkels regjeringspartner gjennom de fire siste år, sosialdemokratene, fikk sitt verste resultat noensinne. Resultatet føyer seg inn i rekken av nederlag. Snart er det bare Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet igjen.
Midt i finanskrisen sliter sosialdemokratene over hele Europa. Da den siste økonomiske oppgangen startet i 2000/01 hadde venstresiden regjeringsmakt i to av tre EU-land. Et tiår senere styrer de bare i Storbritannia, Spania og Portugal. (se kart). Britene går til valg neste år med gode sjanser for en konservativ maktovertakelse. Den spanske statsministeren Jose Luis Rodriguez Zapatero sitter trygt frem til valget i 2012. Hans portugisiske kollega, Jose Socrates, ble sterkt svekket og mstet flertallet i helgens valg, men vil trolig fortsette i regjering.
Men hvorfor får sosialdemokratene skylden for finanskrisen? Så enkelt er det ikke. Men venstreorienterte velgere er mange steder så rasende over finanskrisens virkninger at ansvarlig sosialemokrati blir for vassent. Venstresiden går mot venstre. Slik sett er de tyske velgere et godt eksempel. De strømmer til miljøpartiet De grønne og det populistiske venstrepartiet Die Linke som inkluderer restene av det østtyske kommunistpartiet som bygget Berlin-Muren. De tidligere undertrykkerne av frihet lover nå kamp mot kapitalen - av mange på venstresiden sett på som de nye undertrykkerne. (more…)
Den tyske utgaven av Piratpartiet ble det største av de “andre” partiene med 2 prosent, viser det foreløpige valgresultatet (se kolonnen for “Zweitstimmen”). Partiet kommer ikke inn i parlamentet i Berlin, men resultatet er likevel oppsiktsvekkende bra for det ferske partiet. Hele 846.000 tyskere stemte på piratene.
Motstanden mot datalagringsdirektivet og andre personvern-innskrenkende tiltak er særlig sterk i Tyskland, der debatten om fildeling også er svært intensiv. I disse sakene har Piratpartiet kunnet markere seg.
Tysklands ratifisering av EUs Lisboa-traktat er nå gjennomført. President Horst Köhler har skrevet under på pakken av nye lover som ble vedtatt i parlamentet nylig, og signert ratifiseringsprotokollen. Som med alle andre tidligere EU-traktater er dokumentene deponert hos den italienske regjeringen i Roma, skriver den tyske regjeringen i en pressemelding.
Den omstridte traktaten har ikke med dette passert alle hindre. Utfallet av Irlands folkeavstemning 2. oktober er uvisst, og i tillegg kommer usikkerheten rundt hva Tsjekkias egenrådige president Vaclav Klaus vil foreta seg. Kanskje vil han drøye helt til etter det britiske valget, noe som vil skape nye komplikasjoner.
Europeisk integrasjon vil uansett utfall av ratifikasjonsprosessen være et stort problem for Storbritannias sannsynlige neste statsminister David Cameron. Det konservative partiet er mer EU-skeptisk enn på veldig lenge, det er knapt noen forkjempere for integrasjon igjen der. Partiet — og velgerne — vil ha store forventninger til at Cameron gjør noe konkret for å bremse eller reversere integrasjonsprosessen:
Mr Cameron’s team know that there is only a faint hope that Mr Klaus will be able to hold out until next summer. So they are fearfully preparing to come to power with the Treaty set in stone. The likely arrival of a staunchly sceptical generation of new Tory MPs only sharpens that anxiety. Given the pent-up feeling within his party and the (domestic and international) political stakes, it is perhaps understandable that William Hague, the shadow foreign secretary, has privately advised Mr Cameron that Europe is a “ticking timebomb” under his leadership. A few optimistic Tories believe that Mr Cameron will ultimately be able to defuse that bomb. But most think that the best he can hope for is to keep resetting the clock and delay the eventual explosion.
Den tyske valgkampen avsluttes denne helgen. Kansler Angela Merkel ser ut til å kunne fortsette som tysk regjeringssjef etter det mange betegner som en av de kjedeligste valgkamper i manns minne. Men så kom det en kvinne til…
For kjedsomhet gjør kreativ. Særlig unge velgere har brukt nett, video og Twitter på en nyskapende måte i valget.
Eksempel 1. Fordi det ikke er lov å offentligjøre offisielle meningsmålinger den siste uken før valget — har nettfolket laget sin egen uoffisielle side . På twittip.de kan du tvitre ditt eget stalltips. Når mange nok andre gjør det har du en nyskapende — og kanskje — nøyaktigere måling.
Eksempel 2. De to hovedmotstanderne i valget — Angela Merkels kristeligdemokrater og de sosialdemokratiske utfordrerne — har sittet i samme regjering i fire år. Derfor er kritikken av felles innsats minimal og valgdebatten blir kjeeeeeedelig!
Reaksjonen ytrer seg gjennom yeah-yeah-folket! Grupper med mest unge velgere som bruker Twitter, sms og nett til å samles på valgmøter. De improviserte treffene — såkalte flash-mobs — hyller for eksempel kandidaten Merkel så til de grader med sine Yeah! Yeah!-rop at selv politikerne føler det er pinlig med så mye enighet. Utroperne sier de ikke har noen mening med sin begeistring utover å skape interesse for valget og debatt, men flere av dem skal ha tilknytninger til Piratpartiet, atommotstandere og studentbevegelse.
Eksempel 3. Videovisning. Obama-dama som svermet for den nye amerikanske presidenten i valgkampen ifjor har fått en tysk arvtager. Den 22 år gamle navnløse studenten som vrir og vrikker på seg for å uttrykke sin feminine støtte til den fargeløse sosialdemokratiske kandidaten Frank-Walter Steinmeier har blitt sett av over 100.000 på noen få dager.
– Angela Merkel er for maskulin, synger studinen og ….dessverre feminin… mens hun peker på den homofile lederen for de liberale, Guido Westerwelle. Men gråhårede Steinmeier — han er akkurat helt passe mandig.
Videoen er laget etter mønster av Obama-dama som vakte stor oppsikt i den amerikanske valgkampen i 2007-08.
Om det hjelper? Sosialdemokratiske partier sliter over hele Europa og det må være deilig for dem å være elsket igjen. Så får vi etter valget om det ikke var en ganske plaget kampanje likevel..
I alle fall har det gjort valgkampen mer levende enn i Norge. Men selv der var en oversstadig sjarmerende Jens en nettslager….
Finansmarkedet skal få nytt hus. Taket blåste av det gamle under finanskrisen. Foto.CC/
Finansmarkedet skal få et nytt tak, vegger og grunnmur etter at finanskrisen blåste vekk det gamle. En gruppe økonomiske eksperter har lagt frem fire punkter som skal redde banksjefene fra seg selv.
Når de politiske lederne for verdens 20 største økonomier (G20) denne uken møtes i amerikanske Pittsburgh er de færreste av dem eksperter på økonomi. De styrer land som kontrollerer over 80 prosent av internasjonal handel og verdens økonomiske aktivitet, men de er først og fremst politikere skal skal sikre sitt lands interesser.
Derfor ble det etter det første G20-møtet i London i april nedsatt en ekspertgruppe ledet av “Dr. Euro” - den tyske økonomen Otmar Issing. Han har en fortid som sjeføkonom i tyske Bundesbank og den europeiske sentralbanken ( ESB). Issing var også sjefsarkitekten for innføringen av euro-valutaen for 10 år siden.
Denne uken la han frem fire punkter for å redde finansmarkedene fra seg selv. Finansekspertenes råd vil danne grunnlaget for den politiske debatten på toppmøtet. Men det er politikerne som til syvende og sist må ta beslutningene.
Norge har valgt. Leve oljen! Venstresiden vant, fordi den kan “bestikke” norske velgere med velferd. Sånn oppsummeres kommentarene til det norske valget i tysk presse av nyhetsmagasinet Der Spiegel (på engelsk). Fortsatt er det vanskelig for kommentatorene å forstå at noen kan spare på rikdommen.
Oljen gjør Norge rød-grønt, mener tysk presse. Foto: Nasa/Creative Commons
Hvorfor utenrikspolitikk og EU-debatt var fraværende i valgkampen forklarte Jens Stoltenberg:
“I don’t seek new defeats,” he told reporters on Tuesday. “I’m concerned with winning.”
Jens Stoltenberg kan fortsette å møte europeiske ledere som kansler Angela Merkel. Foto: Dag Yngland
Valgnatten i Norge slår ikke de store bølger i nyhetsbildet i Europa idag. Jens Stoltenberg må konkurrere om oppmerksomheten med den avdøde skuespilleren Patrick Swayze og ettårsdagen for finanskrisen og kollapsen i Lehman Brothers. Men den rød-grønn-røde valgseieren legges merke til i nabolandene med lignende partilandskap.
Her er Dagens Fangst:
Svenska Dagbladet mener Arbeiderpartiets valgseier har gjort sosialdemokratene mer optimistiske før valget der neste år.
Jyllandsposten i Danmark merker seg at valgvinneren ikke hadde nøkkel til egen bolig.
Hufvudstadsbladet i Finland gir Venstre skylden for den borgerlige kollapsen.
Britiske BBC er opptatt av den mulige islamfisieringen av Norge
Velgerne i Tyskland går selv til valg om to uker, men tyske Der Spiegel liten sjanse for sosialdemokratisk seier der.
Avisen Standard i Østerrike er fascinert av Norges havområder og Erna Solberg, men er ikke så stø i norsk.
Og lurer på hva Fremskrittspartiet heter i Nederland ?
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.