Europabloggen.no

Gårsdagens Merkel-marsjordre om vekst og stimuli til økonomien ble fulgt opp i dag. I Berlin bekreftet godt informerte regjeringskilder at mandagens toppmøte i Brussel skal dreie seg om tiltak mot arbeidsledighet, særlig ungdomsledigheten, og for ny økonomisk vekst i Europa. Kriselandene må reformere sine arbeidsmarkeder og ta fatt i strukturproblemer som har utviklet seg over flere år, het det. Det skal legges opp til en utveksling av “best practice” for lav ungdomsledighet, der en ikke skal vike tilbake for å fortelle hverandre “ubehagelige sannheter”. Innen sysselsetting av unge står Tyskland, Østerrike og Nederland spesielt sterkt. Med sine lærlingtradisjoner har de tradisjonelt svært lav arbeidsledighet blant de under 30.

Penger til umiddelbar støtte til vekstfremmende tiltak skal hentes fra EUs regional- og sosialmidler, slik Merkel varslet i går. Her må Kommisjonen og det enkelte land støvsuge pengepottene etter ubrukte midler. Flere land skal bare ha brukt en mindre andel (som 30 prosent) av det de har fått tildelt innen denne budsjettperioden, så det er faktisk en del milliarder å hente. Tyskerne vil at dette særlig skal gå til ledighetsbekjempelse og til små og mellomstore bedrifter (f.eks. for å lette deres finansieringsbehov), men den tyske regjeringen vil ikke diktere hvor et land som Spania skal finne sine prosjekter.

Hvorfor er ikke midlene brukt opp? Dels har dette med krav om at landene må med-finansiere prosjekter å gjøre, men disse reglene ble myket opp i fjor. Dels skyldes det manglende administrativ kapasitet og konsepttørke.

Men er dette virkelig en paneuropeisk vekststrategi? Foreløpig virker det noe puslete. Guntram Wolff i tankesmien Bruegel sier til Reuters at energisektoren er en god kandidat for å blinke ut tydelige prosjekter som passer inn i den nye fortellingen Merkel & co vil skape om europeisk vekst:

“They need to think about a typical investment project that has a strong European component, such as the energy transition story,” said Bruegel’s Wolff. “It’s a long-term story, but on the other hand, the adjustment we’re going to see in southern Europe is going to take 5-10 years anyway.”

På energi- og klimafeltet har i hvert fall EU-kommisjonen store ambisjoner og til dels utviklede planer i skuffen som det hadde gått an å forsere. For ikke å snakke om at de sørlige landene har naturlige fortrinn innen sol- og vindenergi.

Euro-kalkulatoren i flittig bruk hos McKinsey (foto: Rock Cohen, CC: by-sa)

De nordlige landene i eurosonen tjener mest på den felles valutaen, ifølge en studie fra McKinseys Tyskland-kontor. I 2010 kunne Østerrike takke euroen for hele 7,8 prosent av BNP. De neste på listen er Finland (6,7%), Tyskland (6,6%) og Nederland (6,2%). På grunn av sin størrelse stakk Tyskland av med 165 milliarder euro, nesten halvparten av den totale gevinsten det ga eurolandene å ha felles valuta i 2010.

Overfor Business Week forklarer rapportskriverne den positive effekten av euroen på samfunnsøkonomien slik:

The removal of nominal exchange rates within the euro zone lowered transaction costs, trade within the euro zone increased, competitiveness rose as firms benefited from economies of scale and scope, and investment and consumption were boosted by low interest rates.

Økningen av handel innenfor eurosonen er på 15 prosent som følge av euroen, ifølge McKinsey.

Kanskje påvirker slike tall opinionen i de nordlige euro-landene noe, der mange er lei av å høre om stadige nye krisepakker til de sørlige landene. Men problemene i eurosonen består — studien er en god illustrasjon på de økonomiske ubalansene.

PS: Både Italia og Spania har i dag klart å selge statsobligasjoner til lavere rente enn ved forrige sammenlignbare auksjon.

Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)

Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.

Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.

Over til Mario

En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk  krisefølelse enn oldingen Silvio.

(more…)

EU-mannen. Møttte denne EU-superhelten på en info-stand for skoleelever. Han fascinerte barna. Kanskje EU må få seg en virkelig Superhelt for å disiplinere sine medlemmer? Foto: Dag Yngland

Slovakias parlament sa nei til EUs redningsskjerm igår kveld. Nok en gang har et lite medlemsland (5,4 millioner) satt et EU-fellesskap med nær 500 millioner mennesker på pinebenken av innenrikspolitiske hensyn. Avstemningen var mer preget av innenrikspolitiske stridigheter enn tanken på euroen. Sånn er demokratiet selv om det tærer på tålmodigheten i mange andre medlemsland.

Verre er det når medlemmene ikke overholder gjeldende avtaler. Euro-krisen viser hvor vanskelig det er å få 27 egenrådige nasjoner til å fungere uten overdommer. Selv 17 euroland har ikke lett for å bli enige. Hellas er hovedsynderen, men er slett ikke alene om å bryte de såkalte Maastricht-kriteriene for deltagelse i euroen. Det har de fleste euro-landene gjort – inklusive de store Tyskland og Frankrike. Men de ble ikke straffet for det. Men det blir Hellas.

I tysk debatt har ordet “disiplineringsinstrument” dukket opp blant økonomene. Først i et notat fra den anerkjente investeringsbanken M.M. Warburg, men etterhvert i daglig tale på snakkeshow på TV og i akademiske debatter. Den greske krisen må brukes til å tvinge landet til reformer. Uten budsjettkutt, liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering av statseiendom – ingen hjelp fra de andre euro-landene. Forslagene er mildt sagt omstridt i Hellas.

(more…)

The German people are angry at the perceived opaqueness of politics, but don’t see nationalism as a solution

This article titled “Germany will remain the euro’s defender – however reluctantly” was written by Alan Posener, for guardian.co.uk on Thursday 29th September 2011 14.15 UTC
(more…)

Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, men euro-navnet selger fortsatt varer. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland

Kan et euroland virkelig forlate euro-samarbeidet? Byråkratene i Brussel sier nei. Et euro-land kan ikke forlate euroen uten å forlate EU.  Men nasjonale politikerne allerede har tatt høyde for å finne en løsning. Tyske, nederlandske og finske politikere i de økonomisk sterke landene i nord diskuterer nå åpent løsninger for problembarnet Hellas.

Flere antyder at Hellas nærmest må settes under administrasjon og at EU-byråkrater må overta skatteinnkrevingen i landet. Av hensyn til de andre i euro-samarbeidet.

En deltaker i den såkalte troikaen (representanter for EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken ESB og pengefondet IMF som overvåker Hellas i gjeldskrisen) beskriver det siste besøket i Athen som å mase og mase på en tenåring som ikke vil rydde opp på rommet sitt.

Landene som skal hjelpe Hellas begynner  å bli lei. Den tyske EU-kommisæren Günther Oettiger mener budsjettsyndere og gjeldsslaver som ikke holder euro-kravene heretter bare bør få flagge på halv mast under EU-sammenheng.

(more…)

Gjeldskrisen i Europa som sett av en 9-åring. Fra "Eye on the Market", 6. september 2011, J.P. Morgan.

Michael Cembalest hos den amerikanske banken J. P. Morgan har vært i det kreative hjørnet når han har brukt legofigurer til å illustrere gjeldskrisen i Europa. Blant de mest… interessante er tyrefekteren og og Formel 1-føreren (1) som representerer Italia, Spania og resten av EUs periferi; krigerne med hjelm (2) som skal være de tyske regjeringspartiene CDU/CSU og FDP; maleren og pantomimekunstneren (9) fra Frankrike; og stormtroppene fra “Star Wars” (11) er EU-kommisjonen og Eurogruppens finansministre.

Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.

En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.

I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.

Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.

(via eu-norge.org)

Atomfrykten rammer tyske velgere etter Japan-katastrofen. Kansler Angela Merkel får svi i lokalvalg denne helgen. Foto: Dag Yngland

Atomfrykten etter katastrofen i Japan lager politiske jordskjelv i Tyskland. Kansler Angela Merkels regjeringskoalisjon opplevde i kveld to katastrofevalg i de to viktige delstatene Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz.De grønne er valgenes store vinnere og ligger an til å få regjeringssjefen i Baden-Württemberg. For kansler Angela Merkel kan valgnederlagene bli begynnelsen på slutten for hennes periode som tysk regjeringssjef og en av Europas viktigste politikere.

Følg valgkvelden på tysk TV her;

Det er første gang på seksti år at Merkels konservative kristeligdemokrater ikke er med i regjeringen i Baden-Württemberg. De grønne er for første gang i en delstat også større enn sosialdemokratene – det tradisjonelt største partiet på venstresiden. De konservatives tradisjonelle partner, de liberale, er i fare for å falle under sperregrensen på fem prosent. I nabostaten Rheinland-Pfalz er de grønne også valgets vinnere, men der blir de juniorpartner for sosialdemokratene.