Europabloggen.no

Klar hakkeorden i EU-treet. Den tyske ørnen, Angela, har fått ro på flokken, men det stikkes og kives nedover på stammen.

Så ble det julero i euroland i år også. Slik denne fine karikaturen av det europeiske juleneket viser (fikk den av en tsjekkisk kollega som skal forsøke å finne navnet på kunstneren i jula). Tante Angela er ørnen i flokken og passer lett irritert på at de andre skikker seg. Hun har satt klare displinregler for å få pakke i år og nå venter de alle i spenning. Ingen får bruke mer penger på gaver enn de har råd til. Og ingen får gi gaver til seg selv.

I etasjen under sitter de to evige urokråkene David og Nicolas. De krangler om hvem av de to som burde nedgraderes fra sin nåværende kredittpinne og heller sitte på pinnen nedenfor. Det eneste de kan glede seg over er at den spjåkete skjæra Silvio er borte. Han stjal alltid showet – og prøvde seg på alle damene. Etterkommeren, Mario, er mest opptatt av tallrekker som skal få Silvios gamle synder til å forsvinne.

Helt nederst sitter frysepinnene fra sør som spiste opp alle frøene sine på sommeren og ikke la noe til siden for den uventet harde høsten. I midten sitter den store flokken som er litt enige med alle, men som egentlig er fornøyd hvis de får gjennomslag for noen av sine særstandpunkter. På de store rådsmøtene i fugleflokken i Brussel soler de seg i glansen av sine mektigere venner, men når de kommer hjem snakker de litt stygt om “de mektige” likevel. Litt makt og lite ansvar er ganske greit.

Ørnen Angela har hatt en stri tørn i høst og fortjener nå en lang juleferie. Men så maktsyk og dominerende som mange kommentatorer har fremstillt henne, er hun slett ikke. Selv den britiske kråka David, som ødela julefesten hennes på siste EU-toppmøtet, roser henne som et av de høfligste menneskene han har møtt. Og sender sin julehilsen. Til rivalen Nicolas fortvilelse.

Etter en heftig høst med mange politiske krisemøter kom også julegavene. I form av 500 milliarder euro i kreditter fra den europeiske sentralbanken, ESB. 500 europeiske banker kastet seg over pengeflommen til lav rente for å refinansiere sine råtne lån. Pengene må de ikke betale tilbake før om tre år. Kanskje et vendepunkt i eurokrisen? 1. januar er euroen 10 år og ser akkurat nå ut som den kan klare 10 år til.

Så det var juleeventyret. Her er virkeligheten.

(more…)

Fra The Suns forside 10. desember 2011.

Mens EU-toget skrangler videre mot noe som kalles en budsjettunion, står Storbritannia tilbake alene på perrongen eller på et selvvalgt sidespor. Landet motsatte seg en ny endring av EU-traktaten i bytte mot at finansbyen City of London skulle unntas for nye finansregler. Det kunne de andre ikke gå med på og det 17. krisemøtet i EU på to år resulterte i et nytt prinsippvedtak hvor detaljene ikke er klare før utpå våren. Det beroliget i hvert fall ikke ”Markedet” som har tatt over styringen av det meste.

Det EUs statsledere ble enige om litt ut på morgenkvisten var at de 17 landene som utgjør €urosonen skal enes om en egen ”budsjettpakt” som kanskje kan bli en traktat. De land som ikke er med i €urosonen kan slutte seg til den. Fire land har tatt betenkningstid for å konsultere sine nasjonale parlamenter. Disse er Sverige, Danmark, Ungarn og Tsjekkia. Slike budsjettregler eller minitraktater kan eventuelt tas inn i de nasjonale grunnlover slik bl.a. Tyskland og Spania allerede har gjort. Forbundskansler Merkels problem er at bakenfor synger forfatningsdomstolen i Karlsruhe som kan si at en budsjettpakt strider mot den tyske grunnloven. Hovedproblemet for alle land er at slike endringer ikke må sendes ut til folkeavstemning slik Irland som regel må. En belgisk avis skriver at forelegges befolkningen i et av EU-landene et spørsmål som inneholder ordet Europa, vil det automatisk bli nei uansett hva spørsmålet er.
(more…)

Hvem ble egentlig vinnere og tapere etter denne ukens euromøte i Brussel? Var det “Merkozy” sin fikk gjennomslag for sitt forslag om gjeldsbrems – eller var det britenes David Cameron som bremset opp EU på vei mot overnasjonalitet i finanspolitikken? Eller var det hele avtalt spill?
Her er et par teorier som sirkulere mens pressekonferansene i Brussel avsluttes.

Dette er starten på et Europa i to hastigheter, mener magasinet Der Spiegel. Kansler Angela Merkels overkjørsel av britenes David Cameron kan skade EUs ånd. Tiden da enighet var viktigere enn resultater er over. Nå vinner de som samler flertallet bak seg. Sinkene kan komme etter. Heretter er det “lov å være uenig” i EU.

_ EU må tåle sin verste splittelse i sin 54 år lange historie, mener EU-skeptikerne i Daily Telegraph . Årsaken er at de 17 euro-landene vil inngå forpliktende avtaler om gjeldsbrems og nye stabilitetskrav på tross av britenes veto. Men av de EU-landene som ikke har euro, vurderer å følge euro-landene. Sverige og Ungarn støttet først britene, men skal senere ha sagts eg villig til å vurdere stabilitetspakken til “Merkozy” (slik kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy kalles på grunn av sitt stadig tettere samarbeid).

(more…)

Sir Humphrey forklarer britisk utenrikspolitikk for naiv statsråd.

Statsminister David Cameron har vært i Tyrkia og snakket varmt for snarlig tyrkisk inntreden i EU. Jeg kan ikke noe for det. Hver gang britene går inn for ytterligere utvidelse av EU, må jeg tenke på en episode av “Javel, statsråd” der departementsråd sir Humphrey belærer den ferske minister Hacker om britisk EU-strategi (EF het det nok da, men poenget holder ennå — her snakker vi de lange linjer):

Sir Humphrey: Minister, Britain has had the same foreign policy objective for at least the last five hundred years: to create a disunited Europe. In that cause we have fought with the Dutch against the Spanish, with the Germans against the French, with the French and Italians against the Germans, and with the French against the Germans and Italians. Divide and rule, you see. Why should we change now, when it’s worked so well?
Hacker: That’s all ancient history, surely?
Sir Humphrey: Yes, and current policy. We had to break the whole thing [the EEC] up, so we had to get inside. We tried to break it up from the outside, but that wouldn’t work. Now that we’re inside we can make a complete pig’s breakfast of the whole thing: set the Germans against the French, the French against the Italians, the Italians against the Dutch. The Foreign Office is terribly pleased; it’s just like old times.
Hacker: But surely we’re all committed to the European ideal?
Sir Humphrey: [chuckles] Really, Minister.
Hacker: If not, why are we pushing for an increase in the membership?
Sir Humphrey: Well, for the same reason. It’s just like the United Nations, in fact; the more members it has, the more arguments it can stir up, the more futile and impotent it becomes.
Hacker: What appalling cynicism.
Sir Humphrey: Yes… We call it diplomacy, Minister.

Se klippet på YouTube!

Her er avsnittet om forholdet til Europa i den britiske regjeringserklæringen. Ved første øyekast virker det som de konservative har fått det stort sett som de ville. Merk løftet om folkeavstemning om enhver ytterligere overføring av makt til Brussel.

(more…)

Illustrasjon: BBC.

BBC har på sine nettsider lagt ut en “Election Party Pack” som kan være med på å gjøre valgnatten til en lystig affære.

Første forslag er en lettere modifisert versjon av velkjente Hangman, nemlig “Hung Parliament”. Du får i tillegg bingobrett – ikke med tall, men med fraser du kan regne med at TV-reportere vil komme med ganske hyppig. “The Name Game” tester deg i hvor godt du egentlig kjenner britiske politikere. Med er også utklippbare masker av partilederne Gordon Brown, David Cameron, Nick Clegg, Alex Salmond og Ieuan Wyn Jones.

Her er også en liste med trivia som nok ikke alle er klar over, som f.eks. at hele 149 parlamentsmedlemmer ikke stiller til gjenvalg, det høyeste tallet siden 1945. Det er med andre ord ikke bare programledere og kommentatorer som kan imponere med faktakunnskap under kveldens og nattens sendinger.

Hvor EU-skeptiske er egentlig de britiske konservative? Landsmøtet gir anledning til litt kremlologi. Snart blir det etter alt å dømme alvor, når/hvis David Cameron overtar som statsminister for den første tory-regjeringen siden Tony Blair og “New Labour” vant i 1997. De konservative er blitt mer skeptiske til europeisk integrasjon i løpet av denne lange opposisjonstilværelsen, EU-tilhengerne færre.

Partiledelsen har justert seg og lettsindig lovet folkeavstemning om Lisboa-traktaten. Dette slipper de antakelig unna etter irenes ja. Finlesning av skygge-utenriksminister William Hagues tale til landsmøtet viser en mer balansert holdning til EU enn mange påstår at toryene har nå, skriver Charlemagne, og det er lett å være enig. Les Hague:

(more…)

Tysklands ratifisering av EUs Lisboa-traktat er nå gjennomført. President Horst Köhler har skrevet under på pakken av nye lover som ble vedtatt i parlamentet nylig, og signert ratifiseringsprotokollen. Som med alle andre tidligere EU-traktater er dokumentene deponert hos den italienske regjeringen i Roma, skriver den tyske regjeringen i en pressemelding.

Den omstridte traktaten har ikke med dette passert alle hindre. Utfallet av Irlands folkeavstemning 2. oktober er uvisst, og i tillegg kommer usikkerheten rundt hva Tsjekkias egenrådige president Vaclav Klaus vil foreta seg. Kanskje vil han drøye helt til etter det britiske valget, noe som vil skape nye komplikasjoner.

Europeisk integrasjon vil uansett utfall av ratifikasjonsprosessen være et stort problem for Storbritannias sannsynlige neste statsminister David Cameron. Det konservative partiet er mer EU-skeptisk enn på veldig lenge, det er knapt noen forkjempere for integrasjon igjen der. Partiet — og velgerne — vil ha store forventninger til at Cameron gjør noe konkret for å bremse eller reversere integrasjonsprosessen:

Mr Cameron’s team know that there is only a faint hope that Mr Klaus will be able to hold out until next summer. So they are fearfully preparing to come to power with the Treaty set in stone. The likely arrival of a staunchly sceptical generation of new Tory MPs only sharpens that anxiety. Given the pent-up feeling within his party and the (domestic and international) political stakes, it is perhaps understandable that William Hague, the shadow foreign secretary, has privately advised Mr Cameron that Europe is a “ticking timebomb” under his leadership. A few optimistic Tories believe that Mr Cameron will ultimately be able to defuse that bomb. But most think that the best he can hope for is to keep resetting the clock and delay the eventual explosion.

Det er fortsatt en del hvis, om og men knyttet til innføringen av EUs Lisboa-traktat. En planlagt klage til Tsjekkias forfatningsdomstol fra en gruppe senatorer er den foreløpig seneste snublesteinen. Fra før vet vi at Irland må si ja i folkeavstemningen 2. oktober, Tyskland må vedta en ny lov og Polen må sende av gårde sin ratifikasjon. Deutschlandfunk viser hvordan traktaten likevel kan strande:

Tsjekkias president Vaclav Klaus kan nekte å undertegne ratifiseringserklæringen for sitt land inntil forfatningsdomstolen har sagt sitt. Det kan ta flere måneder. Dermed ville Lisboa-traktaten i hvert fall ikke kunne tre i kraft 1. november, slik planen er. En første konsekvens ville være at den nye EU-kommisjonen ikke kan bli utnevnt på grunnlag av Lisboa-traktaten. Neste konsekvens er at parlamentsvalget i Storbritannia da vil nærme seg — det må avholdes neste år. Der ligger det konservative partiet og David Cameron langt foran Labour i meningsmålingene, og Cameron har lovet å legge Lisboa-traktaten ut til folkeavstemning hvis ratifikasjonsprosessen i hele EU ikke er ferdig innen han tar over. Ingen er vel i tvil om hva som vil bli resultatet av en britisk folkeavstemning: Bye bye Lisboa.