Det tyske kompleks

Av - 8.6.2012 09:13
Trives blant ungdommen. Jens Stoltenberg snakket gjerne med norske og andre europeiske ungdommer i Berlin. Foto: Dag Yngland

Trives blant ungdommen. Jens Stoltenberg snakket gjerne med norske og andre europeiske ungdommer i Berlin. Foto: Dag Yngland

I går møtte kansler Angela Merkel europeiske studenter sammen med statsminister Jens Stoltenberg og hans britiske kollega David Cameron for å snakke om fremtiden. Midt i euro-krisen tok den tyske regjeringssjefen seg tid til å snakke med lederne fra to utenfor-euro-land og EUs unge borgere. Hva vil de at det europeiske samarbeidsprosjektet skal bli når de en gang vokser opp og skal ta kontinentet videre?

— Vi snakker et språk som gjør at vi forstår hverandre, sa Stoltenberg og roste Merkel opp i skyene som “fantastisk menneske”.

— Angela tar avgjørende ansvar for Europa og Europas økonomi, sa han og skrøt av Merkels krisehåndtering.

Merkel har fått mye kjeft fra gjeldstyngede land og Europas venstreside, fordi hun ikke raskt blar opp de etterlengtede “eurobonds” og dermed på kort sikt bruker tysk kredittverdighet til å løse søreuropeernes problem med dyre renter for opptak av nye lån. Men Merkel vil ikke gi mer penger til de kredittavhengige.

Ingen penger før reformer
De må først få orden på økonomiene sine – så kan de snakke om ny finansiering. De skakkjørte landene i sør må bli mer lik de effektive økonomiene i nord og de oppadstrebende reformlandene i øst før de får mer penger.

Merkel går samtidig inn for en tettere politisk union der alle parter må gi sitt. Solidaritet skal ikke være en enveiskjøring. Tyske småsparere har mer enn 5000 milliarder kroner bare i livsforsikringer. Det er mer enn alle redningsskjermer. Skulle de pengene bli flyttet i euro-panikk vil krise i Hellas være en storm i et vannglass.

Den store samtalen
Det var store perspektiver og små rammer på Merkels borgermøte. Men folk fikk snakke sammen. Det såkalte Borgerforumet er en rekke av samtaler Merkel har med sine velgere etter mønster fra rundebordskonferansene som dukket opp i Øst-Tyskland og andre kommunistland under kommunismens fall i i 1989-90. Merkel var da midt i kampens hete som ung aktivist for mer demokrati i de eks-kommunistiske landene.

Hun har en annen bakgrunn enn sine jevnaldrende i Vesten. Mens de brukte 70- og 80-tallet til å lovprise diktatorer som Mao, Pol Pot og Stalin vokste Merkel opp som datter av en prest som bevisst hadde flyttet til det kommunistiske øst for å holde kirkene der i live. Mens venstresidens intellektuelle drev med sine revolusjonære tankespill i ansvarsfrie debattklubber fikk Merkel og hennes generasjon av opprørere oppleve hva kommunismen virkelig var for et undertrykkelsesapparat.

Men de 10 nye EU-landene i øst med sine erfaringer med kommunistisk diktatur og vanstyre får lite oppmerksomhet hos EU-eliten i vest. Til tross for at de representerer nær 100 millioner EU-borgere – mer enn både Tyskland og Frankrike. Hvorfor skal da disse landenes erfaringer med vanstyre fortsatt ignoreres?

Europeerne har forskjellige ting i ryggsekken, men alle må få bidra med sitt om EU skal få en fortsatt demokratisk utvikling. Foto: Dag Yngland

Europeerne har forskjellige ting i ryggsekken, men alle må få bidra med sitt om EU skal få en fortsatt demokratisk utvikling. Foto: Dag Yngland

I dag er østtyskeren Merkel Europas mektigste leder. Ikke fordi hun bruker elegante retoriske spissfindigheter for å spille svarteper med sine motdebattanter, men fordi hun lytter til andre meninger og prøver å gjøre opp sin egen. I går var det Stoltenberg, Cameron og studentene som fikk ordet.

Gammel, gretten revolusjonær
Samtidig grep en av Tysklands gamle, gretne 68´ere til PCn. Tidligere utenriksminister Joschka Fischer, en grønn politiker som er mest kjent for å ha kjørt taxi i sin ungdom, okkupert hus, prylt en politimann og sverte sine motstandere, har i et innlegg i den franske intellektuelle avisen, Liberation, tatt frem det gamle nazikortet og stilt spørsmålet om Tyskland igjen skal kjøre Europa i grøfta.

Fischer og hans generasjon er som besatt av arven etter Nazi-Tyskland og har i hele sitt politiske liv fulgt linja om at tyskerne må bindes fast i Europa av hensyn til seg selv. La den tyske borgerlige småsparer betale euro-krisa ellers blir vi igjen nazister, er devisen. Gi oss eurobonds, fru Merkel, krever vesteuropeiske intellektuelle medier.

Men denne tiden med skremsler burde være forbi. Tyskland er i dag et av Europas fredeligste og mest tolerante land og scorer høyt  på lister over land som er best å bo i. Slik vi så det under fotball-VM i 2006 – og forhåpentligvis vil se det under EM i år. Den vesteuropeiske venstresiden vil gjerne gjøre høyresiden til kryptonazister som når som helst kan springe ut i blomst, men har liten tid til å ta oppgjøret med sin egen totalitære fortid som beundrer av kommunistiske regimer. Merkels generasjon av østeuropeiske politikere ønsker et mest mulig normalt Europa. For alle borgere.

Euro for alle
Euroen kom ikke til verden som et fornuftig prosjekt. Den var Frankrikes pris for den tyske gjenforeningen. Den svinnende franske stormakten ville ha en hånd på rattet i den sterke tyske økonomien. Euroren har gitt lav rente og stabil valuta for søreuropeiske land de siste ti årene. Men de unge eurolandene i sør brukte ikke sjansen til å reformere sine stillestående økonomier og korrupte forvaltning. Med finanskrisen kom svakhetene for en dag.

De nye øst-europeiske demokratiene har kommet lenger på 20 års reformer og åtte års EU-medlemskap enn kriselandene Spania, Portugal, Hellas på 40 – siden deres egne opprør mot høyre-autoritære regimer på 70-tallet. I de østeuropeiske landene er det stor irritasjon over den vestlige venstresidens arroganse. Særlig mot Frankrike som stadig skal ha andre til å ta støyten for seg. Her er minnet etter sviket fra den annen verdenskrig levende – da demokratiske land som Tsjekkoslovakia og de baltiske statene ble ofret til Stalin og Hitler for at stormaktene i Europa skulle få fred og kunne gjøre opp seg imellom.

En moderne løsning i eurokrisen må omfatte hele EU og alle aldersgrupper. Ikke være et oppgjør mellom Tyskland og Frankrike, slik Fischer og andre elitister av hans generasjon vil. Slik sett var møtet i Berlin en god start.

Og Stoltenberg så ut til å like seg godt med å være innenfor der han egentlig er utenfor…

Tags: , , , , , , , , ,

En kommentar til “Det tyske kompleks”

  1. Johan Nygaard says:

    Jaja. Dette var mye overflatisk synsing, men lite kunnskaper og lite substans. Men mer kreves kanskje ikke av…

Kommenter

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.