Innlegg merket ‘Nicolas Sarkozy’

Hva med en gyldenmark?

Av - 14.5.2012 13:24
Über-Euro über alles? Siden grekerne ikke vil ut av euroen og ikke følge reglene bør de europeiske landene med sterk valuta lage sin egen "gyllenmark", mener finansprofessor Markus C. Kerber og Europa-parlamentariker Derk Jan Eppink. Foto: Dag Yngland

Über-Euro über alles? Siden grekerne ikke vil ut av euroen og ikke følger reglene for medlemskap bør de europeiske landene med sterk valuta lage sin egen "gyldenmark", mener finansprofessor Markus C. Kerber og Europa-parlamentariker Derk Jan Eppink. Foto: Dag Yngland

80 prosent av grekerne vil gjerne fortsette med euroen. Men 70 prosent av de greske velgerne stemmer på partier som ikke vil følge reglene for fortsatt deltakelse. Hellas har tatt de solide euro-landene som gisler for å fortsette sin ansvarsløse politikk med å bruke penger landet ikke har. Det mener den tyske finanseksperten Markus C. Kerber og den nederlandske Europa-parlamentarikeren Derk Jan Eppink.

De to frykter at euro-krisen vil bringe ekstreme partier partier på fremmarsj i Europa — ikke bare i Hellas der rasistiske fascister og revolusjonsromantiske kommunister ble valgt inn i det nye parlamentet.

— Disse dunkle demoniske kreftene som forsøker å ødelegge Europa — dem må vi stoppe. Vil vi redde Europa-tanken må vi også være villige til å gå uvanlige veier, sier Kerber, som er professor i økonomi på Technische Universität i Berlin og gjesteprofessor ved IEP (Institut for politiske studier) i Paris. Han er også jurist, bedriftsrådgiver og grunnlegger av den politiske tenketanken Europolis i Berlin.

Euro+
Veien han foreslår er å lage en ny klubb for euroland +. Der skal EU-landene med solide finanser — anført av Tyskland og Nederland — være medlemmer. Deres nye skyggevaluta kaller han “Gyldenmark” etter de gamle nederlandske og tyske valutaene som ble erstattet av euroen i 1999.

Den nye valutaen skal ikke være fysisk i mynt og sedler, men et finansielt anker de svakere euro-landene kan orientere seg mot. Euroen skal fortsette som betalingsmiddel i euro-sonen, men skyggevalutaen gjør det mulig å endre euroens interne verdi i de ulike landene.

— “Gyldenmarken” skal også være åpen for alle de landene som ønsker og klarer kravene. I dag ser vi Tyskland, Nederland, Finland, Østerrike og Luxembourg som mulige medlemmer. Vi er åpen også for de landene som ikke er med i euroen — som Sverige eller Danmark i nord og Polen i øst. Italia er det sørlige euro-landet som er best kvalifisert for å være med i den nye euro+-klubben, mener Kerber.

(more…)

Den normale presidenten

Av - 6.5.2012 20:30

Francois Hollande i Hombourg-Haut 4. mai (foto: Aude Guerrucci. CC: by-nc-nd)

Francois Hollande er valgt til Frankrikes neste president med 51,7 prosent av stemmene. Nicolas Sarkozy fikk 48,3 prosent. Valgdeltakelsen var 81 prosent.

Kandidat Hollande gikk til valg på være en “normal president” – en vellykket strategi sett i lys av at franskmenn flest var blitt ganske så lei av Sarkozys hyperaktive væremåte, hans streben etter å henge ute med de nyrike vennene sine og hans lengsel etter å bli anerkjent av de store politiske tungvekterne som Tysklands kansler Angela Merkel eller USAs president Barack Obama.

Ved forrige franske valg for fem år siden lot Hollande sin daværende kone, Segolene Royal, få forrang som kandidat. Men hun klarte ikke å mobilisere massene slik Sarkozy gjorde – og tapte. Like etter skilte de to seg. Ingen hadde særlig politisk fremtid foran seg.

Hollande kom i skyggen av sosialistpartiets gamle kamphund, Dominique Strauss-Kahn. Men da han i 2011 havnet i en sexskandale med en stuepike på et hotell i New York og forlot jobben som president i Det internasjonale pengefondet, IMF, åpnet veien seg for Hollande.

Hans nøkterne stil er valgt, men også hans egen personlighet. Han er en kjedelig byråkrat, men han gir et inntrykk av å  være ærlig og på folkets side. Ingen dårlig strategi i kjølvannet av finanskrisen. Nøkternhet er nå bedre enn nye løfter.

(more…)

Det røyner på

Av - 3.5.2012 11:56

Sviktende EU-tillit i Spania (kilde: Metroscopia/El Pais)

2. mai 2010, etter en tung helg i Brussel, bestemte EU-landenes finansministre seg for å legge penger på bordet for kriselån til Hellas. To år er gått, med dype kutt i kriselandenes velferdsordninger, rekordhøy arbeidsledighet, kriselån til Irland, Portugal og Hellas (igjen) samt iherdige forsøk på å rette på euroens konstruksjonsfeil. Ikke rart det begynner å røyne på:

  • Spania: I mai 2009 mente åtte av ti spanjoler at EU-medlemskapet var positivt for landet. Tre år senere er støtten falt til 55 prosent, viser målingen gjengitt over. Andelen som mener Spania får lite eller intet positivt ut av unionen er økt fra 4 til 37 prosent; den har økt med 15 prosentpoeng på bare de tre siste månedene. Pyreneene blir høyere igjen, skriver Josep Lobera i meningsmålingsbyrået Metroscopia. Tankevekkende — Spania er tradisjonelt et av landene med en sterkt EU-positiv opinion.
  • Nederland: Krisen har nådd en av EUs grunnleggere, et land med solid økonomi. Geert Wilders’ parti så seg ikke lenger tjent med å støtte sentrum-høyre-regjeringen, som ville kutte i statsbudsjettet for raskt å få ned underskuddet til under 3 prosent igjen. Det blir nyvalg i september, etter en valgkamp med rikelig anti-EU-konfliktpotensial.
  • Frankrike: I første omgang av presidentvalget sanket EU-skeptikere på høyre- og venstrefløyen nær en tredjedel av stemmene. I likhet med Wilders i Nederland gjør Marine Le Pens Nasjonal Front EU-motstand til en hovedsak. Hun håper å bli valgt til parlamentet i juni med en ny koalisjon av høyreorienterte krefter. Merk hennes nei til å støtte Nicolas Sarkozy i andre valgomgang 6. mai. Det hjalp ikke at Sarkozy har forsøkt seg på anti-EU-toner i valgkampen med sin trussel om å stenge grensene og forlate Schengen.
  • Hellas: Misnøyen med de etablerte partiene vil etter alt å dømme gi et mer fragmentert parlament etter valget førstkommende søndag. Det kan bli enda vanskeligere å styre Hellas. EU og Hellas’ ledelse har satt sin lit til en stor taus majoritet som ønsker å beholde euroen – hva gjør denne velgergruppen 6. mai?

EU-lederne begynte å snakke mer om vekstfremmende tiltak tidligere i vinter. For strenge innsparingstiltak kan gjøre krisen dypere på kort sikt. De siste ukene, særlig etter Hollandes valgseier i første omgang i Frankrike, er vekst-“fløyen” styrket. Mer om dette i kommende innlegg.

Venstre om – i alle retninger

Av - 22.4.2012 22:56
Finanskrise og eurosparing har fått venstresiden i Europa tilbake på gatene. Men er opprøret så mangfoldi at regjeringsmalten glipper? Foto: CC Fabricio de Paula

Venstre om! Finanskrise og eurosparing gir venstresiden i Europa en opptur etter år med konservativ-liberal dominans. Men er mangfoldet i protesten så stort at regjeringsnakten glipper? Foto: Fabricio de Paula

Franske velgere ser ut til å gå for sosialisten François Hollande som ny president. Han fikk 28,6 prosent av stemmene i første valgrunde, foran den konservative Nicolas Sarkozy (27,1 %) og høyrepopulisten Marine Le Pen (18 %). Se tabell med hele resultatet nederst i saken.

— Jeg ligger best an til å bli republikkens neste president, sa Hollande søndag kveld.

De fleste målinger viste på forhånd en fordel for Hollande overfor Sarkozy. Den endelige avgjørelsen står mellom de to i andre runde om to uker.

Venstre om?
Presidentvalget i Frankrike kan bli starten på en ny venstrebølge i Europa. For nå svinger fagforeningsfanene igjen over Europa. Euro-krisen gir kraftige kutt i de europeiske velferdsstatene og fagorganiserte vegrer seg med streik og demonstrasjoner. Men selv om velgerne er på vei til venstre i flere viktige valg i mai og juni gjør mangfoldet av protestpartier det vanskeligere å danne stabile regjeringer.

(more…)

C’est l’économie, idiot?

Av - 28.3.2012 11:15

Valgmøte for Francois Hollande i Boulogne sur mer 27. mars (foto: Benjamin Géminel. CC: by-nc-nd)

Presidentvalgkampen burde dreie seg om arbeidsledighet og kjøpekraft, ifølge en meningsmåling publisert i avisen Les Echos. 52 prosent av de spurte vil høre Nicolas Sarkozy, Francois Hollande og de andre kandidatene snakke mer om ledigheten, mens 42 prosent mener kjøpekraft burde være et topptema. Terroren i Toulouse til tross, ikke flere enn 23 prosent velger sikkerhet som hovedtema. Innvandring velges av bare 11 prosent. Tendensene i opinionen kan ikke sammenlignes med presidentvalget i 2002, sier direktør Francois Miquet-Marty i ViaVoice, som har laget målingen. Den gang var sikkerhet den dominerende saken og Jean-Marie Le Pen ble nr. 2 i første valgomgang.

Foreløpig ser det heller ikke ut til at datteren Marine skal klare det samme som faren gjorde for ti år siden. Meningsmålingene har Nasjonal Fronts kandidat ganske stabilt rundt 17 prosent. Sarkozy og Hollande er helt jevnt i målingene til den første valgomgangen 22. april. Hollande får 54 prosent mot Sarkozys 46 når respondentene spørres om den andre omgangen 6. mai.

The Economist (som gjør veldig mye riktig med sin bloggstrategi) vier en egen, ny blogg til presidentvalgkampen.

Parallelle virkeligheter

Av - 9.3.2012 16:19

Det er presidentvalgkamp og Nicolas Sarkozy ønsker sikkert først å a) innkassere en PR-seier for deretter å b) skyve hele Hellas-problemet til side inntil gjenvalg er sikret. Men Nicolas burde være litt forsiktigere. Hovmod står som kjent for fall, og skjebnen kan straffe den som kommenterer den vellykkede greske kreditorhårklippenløssluppent som dette:

I would like to say how happy I am that a solution to the Greek crisis, which has weighed on the economic and financial situation in Europe and the world for months, has been found. Today the problem is solved…. a page in the financial crisis is turning.

Problemet løst? Det blir ingen umiddelbar og kaotisk gresk statskonkurs, men ellers har Hellas bare så vidt begynt å nøste i sine problemer. Markedsaktørene er ikke dummere enn at de vet dette godt. Etter siste EU-toppmøte 1-2. mars advarte Janis Emmanouilidis i tankesmien European Policy Centre mot akkurat slike reaksjoner som Sarkozy kom med i dag. Krisen har mange fasetter, og både institusjonene i Brussel og medlemslandene må være i krisemodus i flere år for å komme ut av dette med eurosonen og demokratiet i behold. For Hellas’ del har Emmanouilidis og kolleger lenge pekt på at utgiftskutt i offentlig sektor må følges av strukturelle reformer og en troverdig plan for hvordan Hellas skal kunne vokse seg ut av krisen — slik alle nødlån og krisepakker faktisk forutsetter.

All tåregassen vi ser på TV-nyhetene til tross, grekerne har foreløpig ikke gitt opp håpet om å få forbli et euroland. Det er en taus majoritet på 65-70 prosent av grekerne som fortsatt vil ha euroen, mener Emmanouilidis. Det gir liten grunn til frykt for at regjeringen som tar over etter det ventede valget i vår vil bli anti-EU. Derimot vil den nok prøve å forhandle seg fram til mer vekst-orientert støtte.

***
To gode grafiske framstillinger av kreditorhårklippen: Frankfurter Allgemeine | Financial Times.

God jul, Europa!

Av - 22.12.2011 11:11
Hakkeorden er klar i EU-treet, mener denne tsjekkiske karikaturtegneren.

Klar hakkeorden i EU-treet. Den tyske ørnen, Angela, har fått ro på flokken, men det stikkes og kives nedover på stammen.

Så ble det julero i euroland i år også. Slik denne fine karikaturen av det europeiske juleneket viser (fikk den av en tsjekkisk kollega som skal forsøke å finne navnet på kunstneren i jula). Tante Angela er ørnen i flokken og passer lett irritert på at de andre skikker seg. Hun har satt klare displinregler for å få pakke i år og nå venter de alle i spenning. Ingen får bruke mer penger på gaver enn de har råd til. Og ingen får gi gaver til seg selv.

I etasjen under sitter de to evige urokråkene David og Nicolas. De krangler om hvem av de to som burde nedgraderes fra sin nåværende kredittpinne og heller sitte på pinnen nedenfor. Det eneste de kan glede seg over er at den spjåkete skjæra Silvio er borte. Han stjal alltid showet – og prøvde seg på alle damene. Etterkommeren, Mario, er mest opptatt av tallrekker som skal få Silvios gamle synder til å forsvinne.

Helt nederst sitter frysepinnene fra sør som spiste opp alle frøene sine på sommeren og ikke la noe til siden for den uventet harde høsten. I midten sitter den store flokken som er litt enige med alle, men som egentlig er fornøyd hvis de får gjennomslag for noen av sine særstandpunkter. På de store rådsmøtene i fugleflokken i Brussel soler de seg i glansen av sine mektigere venner, men når de kommer hjem snakker de litt stygt om “de mektige” likevel. Litt makt og lite ansvar er ganske greit.

Ørnen Angela har hatt en stri tørn i høst og fortjener nå en lang juleferie. Men så maktsyk og dominerende som mange kommentatorer har fremstillt henne, er hun slett ikke. Selv den britiske kråka David, som ødela julefesten hennes på siste EU-toppmøtet, roser henne som et av de høfligste menneskene han har møtt. Og sender sin julehilsen. Til rivalen Nicolas fortvilelse.

Etter en heftig høst med mange politiske krisemøter kom også julegavene. I form av 500 milliarder euro i kreditter fra den europeiske sentralbanken, ESB. 500 europeiske banker kastet seg over pengeflommen til lav rente for å refinansiere sine råtne lån. Pengene må de ikke betale tilbake før om tre år. Kanskje et vendepunkt i eurokrisen? 1. januar er euroen 10 år og ser akkurat nå ut som den kan klare 10 år til.

Så det var juleeventyret. Her er virkeligheten.

(more…)

Var det avtalt spill?

Av - 9.12.2011 16:03
Var det kansler Angela Merkel som fikk sin vilje på EU-toppmøtet?

Var det kansler Angela Merkel som fikk sin vilje på EU-toppmøtet?

Hvem ble egentlig vinnere og tapere etter denne ukens euromøte i Brussel? Var det “Merkozy” sin fikk gjennomslag for sitt forslag om gjeldsbrems – eller var det britenes David Cameron som bremset opp EU på vei mot overnasjonalitet i finanspolitikken? Eller var det hele avtalt spill?
Her er et par teorier som sirkulere mens pressekonferansene i Brussel avsluttes.

Dette er starten på et Europa i to hastigheter, mener magasinet Der Spiegel. Kansler Angela Merkels overkjørsel av britenes David Cameron kan skade EUs ånd. Tiden da enighet var viktigere enn resultater er over. Nå vinner de som samler flertallet bak seg. Sinkene kan komme etter. Heretter er det “lov å være uenig” i EU.

_ EU må tåle sin verste splittelse i sin 54 år lange historie, mener EU-skeptikerne i Daily Telegraph . Årsaken er at de 17 euro-landene vil inngå forpliktende avtaler om gjeldsbrems og nye stabilitetskrav på tross av britenes veto. Men av de EU-landene som ikke har euro, vurderer å følge euro-landene. Sverige og Ungarn støttet først britene, men skal senere ha sagts eg villig til å vurdere stabilitetspakken til “Merkozy” (slik kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy kalles på grunn av sitt stadig tettere samarbeid).

(more…)

En fransk seier?

Av - 9.12.2011 11:41

Før EU-toppmøtet gjorde Tyskland det klart at landet helst ville ha en traktatendring for hele EU. En finanspolitisk union ville måtte bety en styrking av unionens institusjoner (se sak om “plan A”).

Nicolas Sarkozy har på sin side vært mye mer åpen for en delt løsning, der eurosonen går videre med dypere integrasjon uavhengig av mer skeptiske medlemsland.

Krangelen med David Cameron under nattens møte var hovedsak i mediene i morges, men faktisk passer den forestående delingen Sarkozy bra, påpeker Economists Charlemagne:

But especially for France, on the brink of losing its AAA credit rating and now the junior partner to Germany, this is a famous political victory. President Nicolas Sarkozy had long favoured the creation of a smaller, “core” euro zone, without the awkward British, Scandinavians and eastern Europeans that generally pursue more liberal, market-oriented policies. And he has wanted the core run on an inter-governmental basis, ie by leaders rather than by supranational European institutions. This would allow France, and Mr Sarkozy in particular, to maximise its impact.

Tyskerne er nok på sin side atskillig mer betenkte over resultatet, men Angela Merkel har helt sikkert vurdert det som en nødvendighet hvis plan A med ny traktat for alle landene ikke lyktes.

Det store spørsmålet er selvsagt likevel: Virker det? Er dette et steg mot å redde euroen, eller det motsatte? Siden krisen fortsatt er en statsgjeldskrise, er markedenes dom viktig. De første timene ser det ikke bra ut. Differansen mellom renten på tyske og franske, italienske og spanske obligasjoner øker igjen, etter at de falt betydelig for noen dager siden.

Tid for store ord

Av - 5.12.2011 19:25

Sarkozy i Toulon (foto; elysee.fr)

Nåværende og tidligere politiske ledere i Frankrike, Tyskland og Polen — og ESB — har de siste dagene holdt viktige taler om EU og veien videre. Her er originaltekstene.

28. november i Berlin: Radek Sikorski | engelsk (pdf):

This is the scariest moment of my ministerial life but therefore also the most sublime. Future generations will judge us by what we do, or fail to do. Whether we lay the foundations for decades of greatness, or shirk our responsibility and acquiesce in decline.

Dette var en tale som vakte oppsikt. Se Economists oppsummering av reaksjoner.

1. desember i Toulon: Nicolas Sarkozy | fransk | Reaksjoner (engelsk).

1. desember i Brussel: Mario Draghi | engelsk.

2. desember i Berlin: Angela Merkel | tysk | engelsk.

4. desember i Berlin: Helmut Schmidt | tysk.