Europabloggen.no

Gode venner gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gjeldstyngede grekere kan reddes av de andre euro-landene om de følger kansler Angela Merkels strenge regler. Det ble resultatet av Hellas-debatten på EUs toppmøte igår kveld og i natt. Kansler Merkel fikk gjennomslag for sitt syn om at EU bare skal steppe inn om Hellas står foran gjeldskollaps.

Hellas må tåle at Det internasjonale pengefondet blir hovedpartner for å komme ut av gjeldskrisen og nærmest setter landet under administrasjon. For grekerne – som i går feiret sin nasjonaldag (frigjøringen fra tyrkerne i 1821) – var det en bitter pille å svelge. Men de får i alle fall hjelp til å redusere gjeldsberget på 300 milliarder dollar (2400 milliarder kroner).

Striden om hjelp til Hellas sto mellom den konservative Merkel og en koalisjon av EUs institusjoner, andre søreuropeiske land som selv sliter med gjeldsproblemer og sosialdemokratiske regjeringssjefer som støttet den greske statsministeren og sosialdemokraten Georgios Papandreou.

Merkel viste til at Tyskland ville være største bidragsyter (rundt 25 prosent) til en slik hjelpepakke og satte frem tre krav for å bla opp.

1) Pengefondet IMF skal overvåke og kontrollere gjeldskrisen i Hellas.

2) Euro-landene kan komme på banen om Hellas ber om det. De 15 andre euro-landene må enstemmig godkjenne en slik hjelpepakke.

3) Euro-landene skal stramme inn på kravene for deltagelse i euro-samarbeidet og det må være mulig å utelukke medlemmer som ikke følger reglene.

Merkel fikk gjennomslag for de to første punktene etter å ha fått støtte av Frankrike, mens det tredje kravet om strengere regler mer var som et bondeoffer å regne.  I det fransk-tyske sluttdokumentet heter det likevel at alle EU-landene må bli bedre til å koordinere og overvåke sine egne økonomier. I den franske versjonen antydes det også at EU må få en egen økonomisk regjering for euro-sonen.

Når den franske presidenten allierte seg med sin tyske partner fungerte den europeiske motoren igjen.

De to største medlemslandene trumfet sin vilje gjennom overfor de såkalte Club Med-statene (Itallia, Spania og Portugal) etter at Frankrike byttet side til “germanerne”. De latinske landene frykter selv å bli neste gjeldsoffer om Hellas skulle kollapse og ønsket støtte fra de rikere fetterne i nord.

(more…)

Til salgs! Grekerne bør selge noen av de vakre øyene sine for å senke budsjettunderskuddet foreslår tyske politikere. Foto: CC/Nite Dan

Hvordan kan Hellas og Island komme seg ut av den islandske krisen. Selg et par øyer! Lei ut vulkanene! Det er noen av rådene som strømmer inn til de kriserammede landene. Natur- og kulturressurser er nemlig landenes hemmelige verdier. Hvis de bare får en pris.

Idag er det D-dag for kriselandene Hellas og Island. Den greske statsministeren George Papandreou er på sjarmtur til Berlin og Paris for å få politisk støtte – og kanskje litt penger – til å hjelpe landet til å holde seg innenfor euro-valutaen.

På den andre siden av Europa forhandler islendingene  med Storbritannia og Nederland om en erstatningspakke for tapene islandske banker påførte sine kunder i Icesave-kollapsen.  Den islandske regjeringens forslag om  erstatningsløsning for utenlandkse småsparere skal ut i folkeavstemning i morgen. Et rungende nei er ventet – og det kan ytterligere forsure forholdet mellom Island og EU. Kanskje kan det også bidra til et nei i en eventuell folkeavstemning om islandsk EU-medlemskap om et år eller to.

Men kanskje krisene kan løses på andre måter? Tyske politikere og økonomer har foreslått å se nærmere på landenes virkelige verdier. Hellas har tusenvis av vakre øyer og  uerstattelige kulturskatter. Kan ikke Hellas selge ut noen av sine vakre øyer og pantsette noen av sine kulturskatter. Og så bruke inntektene til å slette gjeld. Andre land har jo privatisert eiendom for å få penger i statskassa. Men om de stolte grekerne går med på å selge ut land til utlendinger….

(more…)

Hæh, er dette det nye EU? Pressefotografene i Brussel strevde med å finne spennende bilder da EU presenterte sitt nye trippelformannskap. De tre neste presidentskapslandene Spania, Belgia og Ungarn har valgt en nøytral felles logo i nasjonale farger. Foto: Dag Yngland

Kan EU bli kjedeligere nå? Svenskene har nettopp avsluttet et effektivt og vellykket EU-formannskap med innføringen av Lisboa-traktaten som prikken over i´en. Nå ventet en skadeskutt trio og to doldiser på å ta EU inn i fremtiden. Men heldigvis har vi Mr.Bean.

Det er Spania som har EU-formannskapet dette halvåret. Landet har allerede gjort jobben tre ganger og har satt seg store mål for de neste seks månedene. Europeisk økonomi skal ut av finanskrisen, EU skal bli viktigere i verden (!) og komme nærmere sine 500 millioner borgere. Dessuten skal EU-landene samarbeide mer  med andre regioner som Latin-Amerika og Nord-Afrika. Det skal også pustes nytt liv i fredsprosessen i Midtøsten. Luftige planer og masse møter. Alt som før i Brussel, altså.

Spanias utenriksminister,  Diego Lopez Garrido, har antydet at Spania vil komme i Guiness rekordbok på grunn av de mange toppmøtene dette halvåret. Wow! Det kommer sikkert til å bli lagt merke til….!  EU sliter allerede med å fange interessen hos folk flest og gjør det neppe med enda flere møter.

Mange politisk interesserte hadde håpet at Lisboa-traktaten skulle bringe mer demokrati, mer debatt og friske frontfigurer i kommisjon, parlament og ministerråd (der medlemslandene møter med sine regjeringssjefer), men de store medlemslandene ville det annerledes. Tysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy trumfet gjennom den flinke, men fargeløse belgieren Herman van Rompuy som ny president for Ministerrådet. Britenes statsminister Gordon Brown fikk besatt stillingen som EUs utenriksminister – eller “Høyrepresentant” med sin favoritt, Baroness Ashton of Upholland.

Selv de ivrigste EU-interesserte sliter med å vise begeistring om dagen. Stort kjedeligere enn dette blir det ikke. Men valget er bevisst. Det er de nasjonale europeiske politikerne som skal stråle på EUs scene – ikke EUs byråkrater.

(more…)

Sarko leder Les bleus, VM-finalen 1998 i Paris (ill: sarkonnexion)

I en ny sjokkerende utvikling viser det seg at bildet av Nicolas Sarkozy, idet han hamrer løs på Berlinmuren, ikke ble tatt den 9.november 1989 slik han selv hevder. Franske journalister har oppdaget at det 20-år gamle bildet denne middelaldrende mannen la ut på Facebook antakeligvis ble tatt flere dager senere.

Selv etter mange overbevisende argumenter for det motsatte er og blir presidentens Facebook-side uforandret, bildet ble tatt 9. november. Dermed er herr Sarkozys “eventyr” om hvordan han var en del av Berlinmurens fall blitt en inspirasjonskilde for franske nettfiklere. De oversvømmer nå internett med bilder av presidenten idet han tar del i utallige berømte øyeblikk i historien.

For enda flere bilder, se Le post.

Tony Blair var favoritt til å bli EUs neste ansikt utad. Rollen som EUs nye president så ut til å bli hans. Om EU-landene hadde blitt enige på toppmøtet i Brussel i dag og i morgen. Men det var igår. Så  lanserte den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker sitt kandidatur ved å si at han ikke ville ha noe imot jobben om noen foreslo ham.

De to erfarne politikerne er ikke verdens beste venner etter harde politiske basketak om EUs budsjett de siste årene. Blair vil som briter flest ha rabatt på medlemsavgiften og minst mulig innblanding fra byråkratene i Brussel.

(more…)

Bokhyllen Billy bør bli det nye målet på internasjonal økonomisk velstand, mener finansjournalisten Kristian Siedenburg. Det ville gjøre Norge til et mer normalt land. Foto: CC/Magnus Bäck

Finanskrisen er avblåst og verdens ledende politikere skal neste uke forsøke å hindre at noe lignende kan skje igjen. Men når de såkalte G20-landene møtes i Pittsburgh i USA bruker de kanskje feil verktøy? Burde de heller bruke Ikeas Billy-bokhylle?

Finansjournalisten Kristian Siedenburg i nyhetsbyrået Bloomberg foreslår å bruke Billy som nytt mål på verdensomspennende konsumpriser. Hyllen er standard størrelse, selges over hele verden og vil avspeile prisnivået i et land bedre enn den tradisjonelle Big Mac-indeksen som i sin tid ble lansert av tidsskriftet The Economist. Problemet med å måle prisnivået via hamburgere er at den virker prisvridende for land med dyre matvarer. Norge er ifølge Big Mac-indeksen et av verdens dyreste land, men ifølge Billy-modellen er Norge midt på treet. Den gjør plutselig Norge billig og sender Israel på pristoppen.

Det vil kanskje glede SVer og finansminister Kristin Halvorsen, men det gir også grunn til ettertanke for økonomer. Hva er det vi måler og hvorfor?

(more…)

Velstand bør regnes i andre verdier enn penger, mener EUs ledere. På tide å feire Oktoberfest i gamle Europa. Foto: Dag Yngland

Europa er blitt rikere enn Nord-Amerika. Finanskrisen har redusert amerikanernes finansformue med 21,8 prosent, ifølge en rapport fra Boston Consulting. Ifølge “Global Wealth Report 2009″ har europeernes formue (målt som kontanter, aksjer og fondsandeler) bare falt med 5,8 prosent. Verden over reduserte finanskrisen finansformuen med 12 prosent — fra 104 til 92 billioner dollar.

Sjekk Der Spiegels grafiske fremstilling her:

Men vil europeerne vise sin nye styrke? I morgen samles lederne i de 27 EU-landene i Brussel for å holde et uformelt toppmøte før det såkalte G20-møtet i Pittsburgh neste uke. Temaer er blant annet uttørring av skatteparadiser, mer kontroll med finansmarkedene og tak på bonuser og lønn i næringslivet.

Flere europeiske politikere vil bruke finanskrisen til å endre vår oppfatning av hva som er “god økonomi”. Den konservative franske presidenten Nicolas Sarkozy vil ha slutt på “markedets religion” — og erstatte de tradisjonelle tall for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) med andre indikatorer for velstand. Sosiale problemer, miljøtilstanden og tilgang til fritid bør også være med i et slikt regnskap, ifølge Sarkozy.

Det svenske formannskapet spiller en nøkkelrolle i den europeiske posisjonen før G20, der landene som utgjør 80 prosent av internasjonal handel møtes. Den konservative statsministeren Fredrik Reinfeldt vil ha en holdningsendring blant politikerne.

– Signalet fra borgerne er klart. Ikke vend tilbake til situasjonen som utløste krisen, sier Reinfeldt til EUbusiness.com.

Kansler Angela Merkel og statsminister Gordon Brown er blitt enige om å stramme inn på bankenes bonusfester. Foto: Dag Yngland

De tre store EU-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia er blitt litt mer enige om hvordan de skal hindre nye finanskriser. I helgen kom britene på gli i spørsmålet om bankbonuser og bankenes egenansvar. Britene har til nå vært avventende til strengere regler av hensyn til sin viktige finanssektor i London City.

Når den såkalte G20-gruppen av verdens største økonomier møtes i Pittsburgh i USA senere denne måneden vil europeernes representanter kreve lengre opptjening for bonus for bankansatte og be om større krav til bankenes egenkapital.

Svenskene vil også ha et ord med i laget.

(more…)

Kan grådigheten temmes? Allerede for 100 år siden var grådige kapitalister et hett tema hos den amerikanske tegneren W.A. Rogers. Tegning. W.A. Rogers/Creative Commons

Kan finansdyret temmes? Må politikerne gripe inn for å få markedskreftene bedre under kontroll? Et år etter at finanskrisen begynte er ikke alle like enige lenger. Grådigheten er på vei tilbake – fra uventet hold.

Europeiske politikere som Angela Merkel og Nicolas Sarkozy går i bresjen for mer kontroll av finansmarkedene. Selv om gamle stormakter som Tyskland og Frankrike er blitt mindre viktige økonomisk enn før – spiller de fortsatt en nøkkelrolle når de mektiges nye globale forum – G20 – møtes til arbeidsmøte i London i helgen. De skal forberede dagsorden for toppmøtet i Pittsburgh 24-25. september. Her møtes lederne for verdens 20 største økonomier – fra Argentina og Brasil over USA, EU, Japan og Kina til Saudi-Arabia og Sør-Afrika. De 20 står for over 80 prosent av verdensøkonomien og verdesnhandelen.

I helgens arbeidsmøte skal finansministrene og sentralbanksjefene vurdere forslag som:

- strengere kontroll med hedgefonds og spekulative finansinstrumenter

- såkalt Tobin-skatt – en avgift på valutastransaksjoner for å redusere spekulasjon

- uttørking av skatteparadiser

- behovet for nye krisepakker

- begrensninger i bonusordninger og lederlønninger

For krisen er ikke over. Organisasjonen for økonomisk samarbeid OECD advarer nå mot fallende priser og faren for deflasjon. Krisestemningen gjør nemlig at prisene faller i flere land. Følger lønningene etter nedover er det fare på ferde for en depresjon. OECD ber om fortsatt lav rente og nye statlige hjelpepakker for å holde farten oppe.

Tyskland og Frankrike er pådriverne for mer kontroll og får støtte fra de fleste EU-land, men med britene haltende etter. De frykter i likhet med amerikanerne og den kommunistiske (!) regjeringen i Kina at deres innbringende finansmetropoler London, New York og Hong Kong skal lide under dårlige rammevilkår. Det står mellom frykten for en ny finanskrise og frykten for å ikke tjene penger.

Og rike Norge har sitt eget lille problem. EUs  handlekraft under finanskrisen og opprettelsen av europeiske overnasjonale organer utenfor EU-kommisjonen viser EØS-avtalens begrensninger, advarer EU-ambassadør Oda Helen Sletnes.

Frankrike sluttet seg denne uken overraskende til de internasjonale kravene om forbud mot fangst av makrellstørje (også kalt atlantisk tunfisk, blåfinnet tunfisk). Ironisk, mener kommentatoren Charles Clover i The Times: Franske fiskere har bidratt sterkt til overfisket som truer makrellstørjas overlevelse.

The great irony underlying Sarkozy’s conversion to conservation is that it is France’s technically advanced but politically uncontrollable fishing fleet that is principally responsible for over-fishing the giant bluefin. What Sarkozy said is extraordinary. It amounts to an admission by a European government that one of the world’s great environmental disasters has been going on in EU waters as a result of illegal and uncontrolled fishing by the Mediterranean nations and Japan.

Storbritannia sluttet seg raskt til initiativet, som opprinnelig ble tatt av Monaco.

Det er fristende å se nyheten i sammenheng med den nylig igangsatte reformprosessen for EUs felles — fiaskopregede — fiskeripolitikk. Det kan se ut som Sarkozy stiller seg på den reformvennlige siden, og samtidig erklærer krig mot de militante franske fiskerne. Slik tolker i hvert fall Clover det.

Sarkozy declared that every management decision for the seas and fish stocks in French waters would in future be based on scientific advice. He also said France would place 20% of its waters under special protection by 2020 to build up fish stocks (in half that area there will be a total ban on fishing). This is better than Britain’s proposals for marine reserves. It remains to be seen how far Sarkozy’s conversion to conservation will play in the deliberations of the European Council or the International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas — particularly if French fishermen decide to blockade ports and hold their government to ransom.

OPPDATERING 25. august: EU-kommisjonen vil anbefale et fangstforbud for makrellstørje, ifølge Financial Times. Men flere land, som Spania og Italia, er imot et forbud.