Europabloggen.no

Nylig passerte vi 40-årsdagen for stiftelsen av Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i fellesmarkedet, noe som ga anledning til mimring. Time Magazine har en prisverdig praksis med å publisere arkivet sitt åpent på nett, og der fant vi denne rapporten om folkeavstemningen. Korrespondenten er lite fornøyd med tonen i debatten og noen av virkemidlene:

Unfortunately, the debates often concerned little more than narrow ethnic prejudices. According to anti-Marketers, EEC membership would allow “dirty Italians” to steal Norwegian jobs and “rich Germans” to grab Norwegian land. As the election approached, windows were smashed and radio aerials ripped from cars bearing Ja til EF—yes to EEC—bumper stickers.

Oppsummeringen av nei-koalisjonen er derimot ganske lik folkebevegelsens selvbilde. Bønder og fiskere, “supported by a diffuse alliance of Maoist youth, Lutheran fundamentalists, mildly leftist university professors, and nationalists determined to retain the independence that Norway acquired from Sweden only 67 years ago.”

Denne påstanden tillater jeg meg imidlertid å trekke i tvil: “Not since the spirited debate over Prohibition during World War I had Norwegians been so politically agitated.” Glemmer man ikke World War II her, eller lot nordmenn seg hisse mer opp av alkoholforbud enn Hitler-okkupasjon?

Fra Piran, Slovenia (foto: shaggyshoo, CC-lisens: by-nd)

Slovenerne sa i gårsdagens folkeavsteming ja til at grensetvisten med Kroatia skal løses ved internasjonal mekling. Men flertallet var temmelig knapt flertall — 51,5 prosent mot 48,5 prosent nei-stemmer. Dermed er det ingen fare for at Slovenia vil gjenoppta sin blokade av EUs medlemskapsforhandlinger med nabolandet. Kroatia kan håpe på å bli EUs medlem nr. 28 i 2012.

Striden om grensen i Piran-bukten har vært uløst siden de to landene erklærte seg uavhengige og trådte ut av Jugoslavia på begynnelsen av 1990-tallet.

Grensetvisten er en av mange gamle regninger på Balkan som forvansker medlemskapsforhandlinger med landene.

Ensomt. Kun 1,5 prosent av islendingene sa ja til avtalen med EU-landene Storbritannia og Nederland. Foto; CC/Lydurs

Islendingene har talt med unison stemme i sin første folkeavstemning. Ni av ti stemte nei til avtalen om erstatning til Nederland og Storbritannia etter Icesave-kollapsen. Eller som det islandske nettstedet Icenews beskriver det; 1,5 prosent stemte ja. Fem-seks prosent av stemmene ble kjent ugyldige.

Avstemningen kom i stand etter en politisk krise der president Olafur Grimsson nektet å underskrive regjeringens forslag for å løse konflikten med briter og nederlendere. Regjeringene i disse to landene har bladd opp erstatning til 340 000 småsparerne som satset penger på Icesave. Briter og nederlendere mener  de nå har krav på 32 milliarder kroner erstatning fra den islandske stat som har overtatt konkursboene. Islendinger flest synes dette er utpressing.

Utsiktene for Island er likevel ikke lyse. Landet trenger friske penger for å løse finanskrisen og de kan bli blokkert om det ikke blir en løsning på Icesave-konflikten. Den islandske journalisten Ragnhildur Sverrisdóttir skriver om frykten for at Islands nei skal utløse en ny krise.

Icesave-krangelen setter også Islands EU-medlemskap i fare. EU-kommisjonen godkjente nylig søknaden og mener landet kan bli medlem om et år eller to. Islendingene selv tror ikke på medlemskap om det ikke blir løsning på Icesave. Søknaden ble sendt da de håpet at EU og euroen skulle redde landet, men med Icesave er prisen for høy.

Til salgs! Grekerne bør selge noen av de vakre øyene sine for å senke budsjettunderskuddet foreslår tyske politikere. Foto: CC/Nite Dan

Hvordan kan Hellas og Island komme seg ut av den islandske krisen. Selg et par øyer! Lei ut vulkanene! Det er noen av rådene som strømmer inn til de kriserammede landene. Natur- og kulturressurser er nemlig landenes hemmelige verdier. Hvis de bare får en pris.

Idag er det D-dag for kriselandene Hellas og Island. Den greske statsministeren George Papandreou er på sjarmtur til Berlin og Paris for å få politisk støtte – og kanskje litt penger – til å hjelpe landet til å holde seg innenfor euro-valutaen.

På den andre siden av Europa forhandler islendingene  med Storbritannia og Nederland om en erstatningspakke for tapene islandske banker påførte sine kunder i Icesave-kollapsen.  Den islandske regjeringens forslag om  erstatningsløsning for utenlandkse småsparere skal ut i folkeavstemning i morgen. Et rungende nei er ventet – og det kan ytterligere forsure forholdet mellom Island og EU. Kanskje kan det også bidra til et nei i en eventuell folkeavstemning om islandsk EU-medlemskap om et år eller to.

Men kanskje krisene kan løses på andre måter? Tyske politikere og økonomer har foreslått å se nærmere på landenes virkelige verdier. Hellas har tusenvis av vakre øyer og  uerstattelige kulturskatter. Kan ikke Hellas selge ut noen av sine vakre øyer og pantsette noen av sine kulturskatter. Og så bruke inntektene til å slette gjeld. Andre land har jo privatisert eiendom for å få penger i statskassa. Men om de stolte grekerne går med på å selge ut land til utlendinger….

(more…)

Det lysner på Island. EU vil ha landet som medlem, men islendingene ligger på været til finanskrisen er løst. Kanskje kan bytte av gjeld mot tilgang til naturressurser bli løsningen. Foto: Extreme Island

EU sier ja til Island, men islendingene sier fortsatt bare tja til EU. Det er resultatet etter den islandske skjebnedagen der EU-kommisjonen behandlet Islands EU-søknad og Islands regjering søkte en løsning på Icesave-krisen med Nederland og Storbritannia. Forhandlingene mellom EU og Island kan være avsluttet i løpet av 2011.

Men først må følgene av finanskrisen ut av verden. 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte rundt 30 milliarder kroner på kollapsen i den islandske nettbanken Icesave. Den nederlandske og den britiske regjeringen dekket tapene for sine småsparere. Men nå vil de at den islandske stat skal dekke disse tapene siden de islandske bankene bak Icesave nå er i statens eie.

Men 30 milliarder kroner tilsvarer en tredel av Islands økonomi (målt i BNP – verdien av alle varer og tjenester produsert i et år). Regjeringen har lagt frem et lovforslag, men det er ikke undertegnet av president Olafur Grimsson og må derfor ut til folkeavstemning den 6.mars. Det er ventet at forslaget vil falle.

(more…)

Ja- og nei-kampanje i Dublin (foto: Dag Yngland)

Valgdagsmålinger og de første rapportene fra stemmelokalene i Irland i morges tydet på ja-seier i folkeavstemningen om Lisboa-traktaten — og seieren skulle vise seg å bli enda klarere enn det så ut til i begynnelsen. 67,1 prosent stemte for traktaten, 32,9 prosent mot. Valgdeltakelsen var ikke høyere enn 58 prosent.

Ja-siden har dermed gått fram 20 prosentpoeng siden den første folkeavstemningen i juni i fjor. Bare to av 43 valgdistrikter stemte nei.

Resultatet blir mottatt med lettelse i Brussel og de andre medlemslandene. Alle de andre 26 medlemmene har sagt ja til traktaten, men det gjenstår fortsatt hindre. I Tsjekkia har EU-kritiske senatorer levert en ny klage til grunnlovsdomstolen. Den første høringen i saken er ikke ventet før i november, skriver EU Observer. Presset på president Vaclav Klaus for å få ham til å skrive under ratifiseringen, kommer nå til å øke kraftig. Utsettelsen har store konsekvenser:

The Czech president’s delay affects a series of other decisions including the formation of the new commission, whose term expires at the end of the month and the appointment of the beefed up EU foreign policy chief and permanent president of the European Council, new posts created by the treaty. Mr Barroso said that as soon as the treaty is ready he would “be ready to form a new commission.” But both the current commission’s term as well as the current EU foreign policy chief’s term can be extended if needed, said Mr Reinfeldt.

Truer EU sandslottene? Foto: Coir/Creative Ireland

Da skal du ta turen til Irland om dagen. Fredag er det folkeavstemning om den såkalte Lisboa-traktaten — en slags EU-grunnlov som vil fjerne de enkelte landenes vetorett, åpne for flertallsbeslutninger og skape den politiske posten EU-president. Avtalen er godkjent av parlamentene i alle de andre EU-landene, men Irland er det eneste landet som må ha folkeavstemning i tillegg.

Du skal ikke gå langt inn på en irsk pub før du møter tvil og skepsis. I går fikk jeg en lang leksjon av en mann langt nede i sin brune Guinness nummer fire eller fem. Ølet skummet og han frådet. Over rumenere og russere som han mente herjer og plyndrer landet og voldtar irske damer.

— Slikt  har aldri skjedd i Irland før, sa han.

— Men de norske vikingene var heller ikke så høflige da de kom røvende og ranende for 1000 år siden, sa jeg.

— Nei, de hadde ikke på langt nær oppførst seg så ille, mente mannen som helst ville gjenforene Nord-Irland med den irske republikken og kaste ut alle andre.

— Vi er en øy!

— Og vi har slåss for vår frihet!!

_ Og vi gir ikke fra oss det til noen dumme, dresskledde duster i Dublin eller Brussel!!!

Før han viste meg veien til nabolagets beste pub og takket høflig for samtalen.

(more…)

Det hardner til i Irland to uker før folkeavstemningen (del II) om Lisboa-traktaten 2. oktober. EU-motstanderne i det britiske UK Independence Party har meldt seg på med en brosjyre (pdf) som skal deles ut til alle husstander i Irland i neste uke. Her spares det ikke på kruttet, og subtile virkemidler må du lete etter andre steder. Det skremmes med masseinnvandring fra Tyrkia, representert av en kalkun som proklamerer “Free movement for 75 million people”. Den råeste er likevel en enorm sprøyte med påskriften “Vil vi få EUtanasi?” Ikke rart at Irish Times betakker seg for den slags innblanding utenfra i valgkampinnspurten. Utenriksminister Micheal Martin kaller kampanjen fra UKIP, Sinn Fein og Youth Defence (en antiabort-gruppe) for “the most relentlessly and cynically negative campaign in Ireland’s history.”

Nei-siden har imidlertid også fått mer respektabel drahjelp. Wall Street Journals Europa-utgave kritiserte onsdag på lederplass Irlands finansminister for å forsøke å skremme irene til å stemme ja:

It should hardly need stating that Mr. Lenihan is peddling phantom terrors to scare the Irish people into voting Yes. But in a world made skittish by last year’s global credit panic, it’s just possible that someone might, at least in the absence of thought, take them seriously. Preying on those fears, in fact, seems to be the chief strategy of the Yes campaign.

Ja-siden har også sine løsere kanoner. Ryanairs ja-kampanje har vi omtalt her før, og Michael O’Leary trår i denne YouTube-videoen til i kjent stil:

Jeg har ikke vært i Irland under kampanjen og kan ikke vurdere om tonen har vært spesielt rå, men UKIPs inntreden tyder på at det hardner til nå.

Siste meningsmåling gir en fortsatt klar ja-ledelse: 52 prosent for, 25 prosent mot, 23 prosent usikre.