Europabloggen.no

Til denne ukens Mandag Morgen har jeg skrevet om Finlands forhold til EU etter jordskjelvvalget i april. Kommentarene i utenlandske medier til Sannfinnenes brakvalg var preget av en slags moralsk forargelse og skuffelse over at befolkningen i enda et land hadde falt for populistisk anti-Brussel-retorikk — og kanskje særlig at dette skjedde i et land som hele tiden har vært en lojal og konstruktiv EU-partner. Finske eksperter er langt fra så rystet over valgutfallet; snarere kan det innebære en slags normalisering (det har hele tiden vært en substansiell andel av befolkningen som har vært kritisk til EU-medlemskapet, som i de andre nordiske landene) og til og med demokratisk fornyelse (det ligger an til mye mer offentlig debatt om europapolitikken, som har vært sterkt preget av finsk konsensuspolitikk).

En viktig kilde i saken er en artikkel av Kaisa Korhonen og Juha Jokela om Finland etter valget. Avslutningsavsnittet framhever demokratiaspektet:

From a pro-European point of view, any scenario may seem like bad news, but at best, this abrupt departure from the status quo might promote European democracy. Paradoxically, the European economic crisis has brought the EU closer to the Finns and for the first time since joining the EU, at least some aspects of European integration are being widely debated in Finland. Moreover, Finnish society seems to be re-politicizing on many fronts – in workplaces, on the streets and in social media – and people are once again joining political parties as well as NGOs. The 2011 elections are proving to be not only a big bang for the True Finns, but also a big bang for political activism in the country in a wide variety of forms.

CC: infomatique.

“Mer Europa” er et populært slagord blant sosialdemokrater. Men hva som menes med det er ofte uklart, i en tid hvor sosialdemokratiet i Europa er på defensiven. Mens Europakartet rundt årtusenskiftet i stor grad var merket med rødt, har i dag kun 8 av 27 EU-land regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Etter Europavalget i 2009 mistet også den sosialdemokratiske fraksjonen i Europaparlamentet mange seter, og kun seks av kommisjonsmedlemmene tilhører sosialdemokratene. Har ikke lenger sosialdemokratene noe å si for EUs videre kurs?

(more…)

Bevegelsen Mjafts logo (foto fra filmen The Albanian Renaissance)

Gårsdagens parlamentsvalg i Albania ble avviklet på en bedre måte enn tidligere, men var langt fra perfekt, lyder den foreløpige konklusjonen fra OSSE. Både under valgkampen og på valgdagen ble det registrert episoder som ikke hører hjemme i frie og rettferdige demokratiske valg.

OPPDATERING 1. juli: Det endelige valgresultatet er ennå ikke helt klart, selv om det konservative partiet til statsminister Sali Berisha sier det har vunnet en knapp seier. Sosialistene avviser dette og hevder regjeringspartiet har manipulert valget. Endelig resultat er ventet i slutten av uken.
OPPDATERING 6. juli: Berishas parti har fått 70 av de 140 representantene i nasjonalforsamlingen. For å få et styringsdyktig flertall har Berisha inngått en avtale med “Den sosialistiske bevegelsen for integrasjon”, som fikk fire representanter. Avtalen reflekterer den viktigste prioriteringen for alle albanske partier: å bringe landet nærmere EU-medlemskap, skriver Financial Times.

Vurderingen fra valgobservatørene blir sett på som svært viktig for Albanias håp om å få fart på prosessen mot EU-medlemskap. Albanias stabilitets- og assosieringsavtale med EU trådte i kraft 1. april. Et møysommelig arbeid venter og mye gjenstår før landet oppfyller de formelle kravene, og albanerne selv er svært opptatt av lettelser i EUs visumregler. I dag er reise til Schengen-området svært vanskelig for de fleste albanere. Tankesmien ESI har laget en oversikt over hvor Albania og de øvrige Balkan-landene står i dette arbeidet.

ESI står også bak en serie dokumentarfilmer om landene på Balkan og deres vei mot Europa. I filmen om Albania — sterkt anbefalt — spiller ungdomsbevegelsen Mjaft (Nok!) en viktig rolle. Mjaft ble stiftet i 2002 og har gjort seg bemerket med en revitalisering og modernisering av Albanias politiske liv, med vekt på ikke-vold og praktisk orienterte, fredelige aksjoner — ofte med humoristisk tilsnitt. Fra ESIs omtale:

In the following years, Mjaft evolved from a campaign into a movement with 8,000 members, 1,000 volunteers, and branches in 18 cities across Albania. It is now the biggest youth movement in the country, active on issues from violence against women to freedom of the press, from human trafficking to road safety.

ESI tar såpass hardt i at de kaller det som nå foregår i Albania for en “renessanse”, men intet mindre enn en gjenfødelse er nødvendig etter årene med kommunistisk undertrykkelse og vanstyre. At Albania bare 20 år etter kommunismens fall i år leverte sin søknad om EU-medlemskap, er vel tegn godt nok på hvor mye som har skjedd på kort tid. Løfte om EU-medlemskap som motor for reform er fortsatt virkningsfullt.

Annonse for Libertas på Huffington Post.

Det nye, EU-kritiske Libertas-partiet til irske Declan Ganley tror åpenbart det skal finne potensielle tilhengere blant leserne av Huffington Post. Annonsen over var å finne på førstesiden av den amerrikanske nettavisen i hele dag. Ganley, som var nei-general før irenes avstemning om Lisboa-traktaten, prøver å stable på beina en ny paneuropeisk allianse for å demokratisere EU, men foreløpig er det ikke så mye konkret politikk å finne på partiets nettside.

Det ville vært en smule ironisk om akkurat dette partiet skulle bidra avgjørende til mer blest om valget til EU-parlamentet i juni. EUs offisielle meningsmåling, Eurobarometer, viste denne uken at kanskje så få som en tredel av EU-borgerne vil stemme ved valget. I så fall fortsetter den triste trenden siden det første valget i 1979: Deltakelsen er gått ned ved alle valg siden. I 2004 var den på 45,5 prosent.

Det er ingen tvil om at EU-parlamentet har mer makt enn noensinne, så det kan virke paradoksalt at interessen for valget bare faller. Jon Worth forsøker å forklare på sin blogg hvorfor økt makt for parlamentet ikke nødvendigvis gir mer deltakelse. Han peker blant annet på at denne makten er vanskelig å forstå:

Secondly, while the European Parliment has undoubtedly gained power, I don’t think this is a power that is remotely comprehensible for voters. What is different in Europe now because the EPP-ED has been the largest political group since 2004? I can’t tell you and I’m an EU politics geek. Amending the services directive has been one of the EP’s big successes since 2004 but is any voter going to understand it, or any candidate going to even try to explain it to a voter?

I et intervju jeg gjorde med EU-forsker Erik Oddvar Eriksen tidligere i år, forklarte han den lave deltakelsen slik:

På det nasjonale plan spiller partisystemet en viktig rolle i det å klargjøre skillelinjene i politikken og de ulike alternativene velgerne står overfor. EU mangler et virkelig partisystem. EP-valgene blir derfor ofte karakterisert som ”annenrangs nasjonale konkurranser” hvor nasjonale saker dominerer debatten. Det blir vanskelig for velgerne å se hvordan stemmene deres vil utgjøre en forskjell, og mange velger å bli hjemme. Dette forsterkes av at mange føler liten grad av identifikasjon med EU. Når det gjelder nedgangen, så føyer den seg inn i et generelt mønster av synkende valgdeltakelse, også ved nasjonale valg. Ved forrige valg i 2004 var nok øst-utvidelsen noen måneder tidligere en viktig grunn til den dramatiske nedgangen vi så da. De fleste av de nye medlemslandene hadde en ekstremt lav valgdeltakelse.