Ny forsinkelse for Lisboa-traktaten

Av - 30.6.2009 11:46

Den tyske forfatningsdomstolen har gjort det klart at EUs Lisboa-traktat ikke er i strid med den tyske grunnloven. Men dommerne i forfatningsdomstolen etterlyser mer aktiv deltagelse fra det tyske nasjonale parlamentet. Dommen betyr at de tyske politikerne må klargjøre hva som er EUs ansvar og hva som skal avgjøres nasjonalt. Det betyr at Lisboa-traktaten må gjennom nok en avstemningsrunde i det tyske parlamentet og den endelige ratifiseringen av traktaten blir ytterligere utsatt. Se pressemelding fra domstolen (på engelsk).

De tyske partiene var raskt ute med å bestemme at ferien avbrytes slik at det kan kalles sammen til et ekstraordinært møte i Forbundsdagen 26. august. Den endelige avstemningen om den nye loven der forfatningsdommernes krav innarbeides, skal skje 8. september.

Den tyske domstolens avgjørelse er svært viktig for at EU-landene skal få på plass sin nye styringsmekanisme. Polen, Tsjekkia og Irland er de andre EU-landene som ennå ikke har godkjent Lisboa-traktaten. Irland avviste traktaten i en folkeavstemning i fjor, men skal i oktober på ny ta stilling i en ny avstemning. I Polen og Tsjekkia er ratifiseringen ennå ikke godkjent og undertegnet av landenes presidenter.

Den nye EU-traktaten åpner for flertallsbeslutninger i Ministerrådet, der de 27 EU-landenes regjeringer er representert. Den gir også mer makt til Europa-parlamentet og bedre klagemuligheter for de nasjonale parlamentene. EU får også en egen president som skal representere EU-landene utad.

EU-landene underskrev Lisboa-traktaten i 2007. Den regnes som en utvannet versjon av den såkalte EU-grunnloven, som ble avvist i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i 2005. Kritikerne kaller Lisboa-traktaten en dårlig kopi av EUs grunnlovsforslag, men uten forslag til nasjonalsang. Forslaget om en ny EU-hymne var et av de grunnlovsforslagene som ble fjernet.

Tags: , , , ,

En kommentar til “Ny forsinkelse for Lisboa-traktaten”

  1. Ikke bare kritikere, men også Angela Merkel, Margot Wallström og svært mange andre personener innenfor EU-maskineriet (førstnevnte som leder av formannskapet i halvparten av 2007), har innrømmet likheten mellom Lisboa-traktaten og forfatningstraktaten. Her er sågar en uttalelse fra Belgias utenriksminister:

    “The aim of the Constitutional treaty was to be more readable; the aim of this treaty is to be unreadable… The Constitution aimed to be clear, whereas this treaty had to be unclear. It is a success.”
    (Flandreinfo, 23. juni 2007)

    At Tysklands dømmende (forfatningsjuridiske) makt fortsatt er så uavhengig av de andre statsmakter at den tør fremsette anmerkninger om Lisboa-traktaten, er nok et symptom på at traktaten på mange måter er en forfatning. (Som Rådet med enstemmighet kan endre ifølge traktaten, hvilket var ett av de punkter forfatningsdomstolen ikke kunne akseptere.) Faktum er at EU-grunnloven (og dermed også Lisboa-traktaten) paa langt naer etablerer en “statsmakt” med videre sentraliserte makter enn de opprinnelige intensjoner i USAs føderale grunnlov (om enn foreløpig ikke i f.eks. utenrikspolitikken). Ser man i traktaten på søylen over EUs enekompetanse og søylen over “delt kompetanse”, der medlemslandene kan utøve sin kompetanse om EU ikke velger å utøve kompetanse, ser man at det er tale om sjokkerende mange områder. Avgjørelsene må riktignok fortsatt tas enten med enstemmighet eller kvalifisert flertall, men de nasjonale parlamenter, for ikke å tale om de nasjonale borgere gjennom valgkanalen, mediekanalen og andre tradisjonelle demokratiske kanaler, har fortsatt svært lite å si.

    Og på samme måte som det politiske etablissement i Washington DC gradvis utvidet grunnlovens sentralmakt paa bekostning av delstatene, vil ogsaa hoeyst trolig det politiske etablissement saa vel i Brussel som i de nasjonale institusjoner presse paa for aa oeke EUs makt ytterligere, noeyaktig i samsvar med Romatraktatens intensjoner.

Kommenter

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.