Europabloggen.no

Det er spørsmålet stadig flere EU-land må stille seg. Krisen i euro-sonen har ført til et stadig tettere samarbeid om den økonomiske politikken. Det er i ferd med å dreie debatten fra spørsmålet om gjeldstyngede land må ut av valutasamarbeidet – til om ikke flere må med. Presset om euro-medlemskap øker på utenforland som Danmark, Sverige, Polen og Storbritannia.

En forsmak på debatten kom på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel. Der ble de 17 euro-landene enige om den nye europakten for økonomisk samarbeid. Den er en utvannet versjon av den fransk-tyske “konkurranseevnepakten” som tok til orde for harmonisering av reglene for skattenivå, lønnstillegg og pensjonsalder. Landene skulle også innføre en såkalt “gjeldsbrems” som skal hindre at landene lager gjeldsbomber i fremtiden.

Etter massiv motstand fra landene uten euro måtte Tyskland og Frankrike la EU-kommisjonens Jose Manuel Barroso vaske ut de strengeste formuleringene, men retningen er den samme. EU-landene – med eller uten euro – vil i fremtiden samordne stadig mer av sin økonomiske politikk. I Danmark er det allerede en gryende euro-debatt – etter at landet to ganger tidligere har sagt nei til euroen.

På toppmøtet sikret grekerne seg bedre betingelser for sine kriselån fra sine EU-partnerne, mens irene ikke fikk til en slik forbedret avtale. Diskusjonen om hjelp eller hjelp til selvhjelp var hard mellom de gjeldsplagede landene i sør og vest og de økonomisk stabile landene i nord  som bidrar mest til hjelpepakkene.

Hellas kunne stråle som flink gutt i klassen og vise til omfattende privatisering og sparetiltak som gir mer penger i den greske statskassen. Dermed oppfylte landet kravene de andre euro-partnerne hadde satt til å forbedre landets økonomiske situasjon med lavere renter. Også Portugal fikk ros av Tysklands kansler, Angela Merkel, for kraftige kutt i offentlige utgifter.

Irene var under press for å heve sitt lave skattenivå for bedrifter. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy omtalte det irske skattenivået som “ødeleggende element”, men irenes statsminister Enda Kenny kjempet hardt for å beholde ordningen. Men så fikk han heller ingen premie i form av lavere rente på lånene i hjelpepakken fra EU.

Det kristeligdemokratiske Fine Gael og sosialdemokratene i Labour er enige om å danne ny regjering i Irland. Koalisjonen får et solid flertall bak seg i parlamentet.

Ny statsminister blir Enda Kenny. I valgkampen gikk han inn for å reforhandle betingelsene Irland måtte godta for å få EUs økonomiske redningspakke. Dette kravet har han gjentatt etter valget. Dette har ført til reaksjoner i de andre eurolandene, og kan bli tema på de kommende toppmøtene i mars. En av Labours forhandlingsledere sier de nå må snakke med EU-partnerne:

We have to repair broken bridges across our European partner to build up an understanding of our position. It is in everybody’s interest, not only the national interest of Ireland, but in Europe’s interest and in the interests of the maintenance of the euro that we have a path that is sustainable out of the economic hole that we find ourselves now in.

Samtidig er det forståelse i mange europeiske politiske miljøer for at det blir veldig vanskelig for Irland å få økonomien på fote igjen uten lettelser i betingelsene for tilbakebetaling av EU-lånet.