Europabloggen.no

I anledning pågripelsen av Ratko Mladic, snart 16 år siden massakren i Srebrenica, minner vi om hva FNs krigsforbryterdomstol i Haag har tiltalt den tidligere generalen for de bosniske serberne for:

• the direct involvement in the genocide committed after the fall of Srebrenica in July 1995;
• the killing of close to 8,000 men and boys following the fall of this enclave;
• the terror inflicted upon civilians during the 1992-1995 siege of Sarajevo;
• the widespread campaign of persecutions, deportation, torture and murders during 1992 in large parts of Bosnia and Herzegovina, including infamous detention camps like Omarska, Keraterm, Manjača and Trnopolje in northwestern Bosnia and Herzegovina.

Mladic har vært etterlyst av krigsforbryterdomstolen siden 25. juli 1995.

Gravsteinene i minnesmerket etter massakren i Srebrenica. Foto: CC/Mikael Büker

Debatten i Beograd tok 13 timer og var svært intens. Men i morgentimene onsdag ble det serbiske parlamentet endelig enige om en resolusjon som beklaget drapene som serbisk milits utførte på rundt 8 000 muslimske gutter og menn i den bosnisk-serbiske byen Srebrenica i 1995.

Resolusjonen fordømmer  overgrepene og beklager dem overfor de overlevendes familier. Den ble vedtatt med en knapp majoritet. Men de serbiske politikerne unngikk å omtale massakren som et folkemord.

Likevel kan vedtaket få stor betydning for Serbias sjanser til å bli medlem av EU. Arven fra Balkan-krigene på 90-tallet ligger som et blyteppe over serbernes bestrebelser på å bli opptatt i det gode selskap. Særlig unge mennesker ønsker en fremtid utenfor fortidens krigerske skygger. Serbia håper å sende sin EU-søknad neste år.

Serbiske tjenestemenn sier de er like ved å pågripe Ratko Mladic, skriver Washington Post. Den krigsforbrytertiltalte tidligere generalen for de bosniske serberne vil bli tatt innen utgangen av året, sier Serbias ansvarlige for krigsforbrytersaker Vladimir Vukcevic til avisen. En annen sentral tjenestemann med ansvar for kontakten med FNs krigsforbryterdomstol i Haag Rasim Ljajic, istemmer: Han vil gå av hvis Mladic ikke tas innen utgangen av året.

Ljajic and other Serbian officials were vague when asked why they were so confident. But they acknowledged that previous governments in Belgrade had either overtly protected Mladic or not tried very hard to find him.

Serbia gjør for tiden framskritt i reformarbeidet som kreves for å kunne bli søkerland til EU, men Nederland krever at Mladic blir tatt før veien mot medlemskap åpnes. Nylig anbefalte EU-kommisjonen at serbere kan få reise visumfritt til EU fra begynnelsen av 2010.

Her er forbrytelsene Mladic er tiltalt for:

• the direct involvement in the genocide committed after the fall of Srebrenica in July 1995;
• the killing of close to 8,000 men and boys following the fall of this enclave;
• the terror inflicted upon civilians during the 1992-1995 siege of Sarajevo;
• the widespread campaign of persecutions, deportation, torture and murders during 1992 in large parts of Bosnia and Herzegovina, including infamous detention camps like Omarska, Keraterm, Manjača and Trnopolje in northwestern Bosnia and Herzegovina.

Hvis du forstår tysk og er interessert i reportasjer og historier fra dagens Europa, deler jeg mer enn gjerne Europa Heute med deg. Her presenterer Deutschlandfunk hver dag nye historier fra alle hjørner av Europa. Brussel-saker om EU-systemet er det sjelden snakk om, isteden tar journalistene deg med til Georgia, Baltikum, Balkan, Frankrike, Ungarn, Italia… Temaene er like varierte som geografien. Redaksjonen i den tyske allmennkringkasteren gjør heldigvis alt på korrekt web-vis. Alle reportasjene har hver sin nettside. Du kan velge mellom å streame innslaget i ulike formater, laste det ned som mp3 og høre på det senere, eller lese teksten istedenfor, det er selvsagt RSS-feed.

Minneplakett i Srebrenica (foto: Radio Nederland Wereldomroep. CC-lisens: by-nd)

Det som fikk meg til å skrive om Europa Heute i dag, var den utrolige historien om Rob Zomer. Han var soldat i Dutchbat, den nederlandske FN-styrken som trakk seg ut av Srebrenica i 1995, hvorpå Ratko Mladics tropper slaktet ned 8000 gutter og menn fra den FN-erklærte “sikre sonen”. Nå har Zomer kjøpt en enebolig i Srebrenica og vil slå seg ned der sammen med familien. Han vil leie ut førsteetasjen til turister og har planer om å kjøpe og pusse opp flere hus, og kanskje etablere en campingplass. Dette har vært hans måte å bearbeide traumene fra 1995, forteller han. Møtet med menneskene i Srebrenica har vært en forløsning. Dutchbat-soldatene føler seg gjort til syndebukker i Nederland, men i Srebrenica har han bare hørt positive reaksjoner. Han ville emigrere uansett, familien vurderte Cape Town, men så ble det Srebrenica!