Innlegg av Tove Cecilie Fasting

Journalist og forfatter. Bosatt i Hellas siden 1993, hvor hun driver et gjestgiveri i en landsby.

Intet nytt fra Sør-Balkan

Av Tove Cecilie Fasting - 16.7.2012 12:57

Tove Cecilie Fasting er journalist og forfatter, og driver et gjestgiveri i en gresk landsby. Hun har bodd i Hellas siden 1993. Vi ba Tove om å fortelle om sine erfaringer med å drive firma i Hellas. I hennes bok Paradiso, rapport fra en gresk landsby, kan du lese mer om hvordan det greske samfunnet ikke fungerer…

“Everything´s broken and no one speaks English,” synger Tom Waits. Siden jeg kom hit for første gang i 1984 har denne strofen hengt seg fast som den mest treffende beskrivelsen av dette skjønne landet. Ingenting funker. Få mennesker kan det de er satt til å gjøre. Og grekerne velger seg politikere som ikke har anelse om hvordan man driver politikk. Resultatet er at vi lever i et fullstendig anarki, hvor alle og enhver gjør som de vil og hvor det aldri blir orden på noe som helst. Krise eller ikke krise.

Den såkalte “greske krisen” er egentlig bare et begrep som er oppfunnet av utlendingene, nå som vanskjøtselen av dette ressursrike landet også får konsekvenser for europeerne. For grekerne er livet i Hellas slik det bruker å være: Uforutsigelig. Det går opp og ned og det tryggeste er å ha pengene under madrassen eller investere i jordstykker (slik at man kan dyrke mat) og eiendommer. Og selvfølgelig å finne omveien rundt enhver lov slik at man slipper å betale skatt. Skattepengene blir jo uansett bare misbrukt.

Like før jul fikk jeg, i likhet med andre bedriftseiere, en regning på 1000 euro som jeg kunne betale for å slippe bokettersyn. Selvfølgelig betalte jeg ikke – bare kom og sjekk bøkene mine! Bøkene mine er korrekt utfylt (for hånd, med blåpapir – hvis noen husker dette fra riktig gamle dager. Man har datamaskiner i Hellas, men bruker dem ikke).

Bøkene er imidlertid ikke særlig representative for hvordan det går med businessen. Jeg ble nemlig advart av min revisor alt i mai om at jeg må regne med å betale 4500 euro i ekstra skatter og avgifter i år. Og det betyr at jeg selvfølgelig ikke fører opp alle mine gjester og hva de betaler for å bo og spise her. Da ville jo mesteparten av min fortjeneste gå til å dekke cruiseferiene og de dyre bilene til de styrende politikerne!

Som fylkessjefen for Greek National Tourist Organization sa da jeg maste om hotellisens: “Slapp av, det er da ingen som kommer til å sjekke deg!” Det hadde han rett i. Vi drev hotellet i tre år – uten at noen kontrollerte oss – før vi omsider bestakk de rette personene med 2500 euro og fikk lisens. Det var i forfjor. Men egentlig var det mye bedre å drive svart, for da slipper man det økonomiske virrvarret, som skyldes alle disse tilfeldige skattene, avgiftene og lisensene, som gjør det helt umulig å planlegge forretningsdriften.

Truslene om å ta skattesnytere er like tomme som løftene om reformer.

Fortsatt, som før “krisen”, er den store bøygen for mange som ønsker å starte egen virksomhet syke- og pensjonsforsikringen, TeVe, på 250 euro pr. måned. Det er et høyt beløp når man, som hun som kommer hit og gir gjestene mine fotpleie eller hun som lager smykker og selger på nettet, tjener et par hundre euro i måneden. Som en keramiker jeg kjenner så treffende sa det: Jeg har ikke råd til å jobbe! Han stengte verkstedet og begynte å dyrke mat til familien i stedet.
(more…)