Europabloggen.no

Siden eurokrisen startet for alvor har debatten rast om krisehåndteringen: Hva er de riktige grepene for å takle de akutte problemene? Hvilke grep bør unngås fordi de kan skape nye og større problemer senere? Det siste toppmøtet i slutten av juni tok skritt mot en bankunion og åpnet for at det permanente krisefondet ESM kan kjøpe statsobligasjoner. Samtidig ble det satt i gang en prosess som på sikt skal føre fram til en virkelig politisk union. Mye er fortsatt vagt og uklart.

Et løsningsforslag som har vært diskutert i lang tid er felles euro-obligasjoner (eurobonds), at eurolandene i fellesskap garanterer for gjeld. Det var denne ideen som Angela Merkel nylig sa at ikke vil bli virkelighet i hennes levetid. Landene som har orden på statsfinansene er livredde for å ende som evige garantister for kriselandene.

Men kanskje det finnes en annen, mindre risikabel og billigere måte, som også kan iverksettes hurtig. Professor Friedrich Heinemann ved ZEW, et av Tysklands velrenommerte økonomiske institutter, publiserte denne uken sitt forslag (pdf) om rentesubsidier – “fiscal interest rate equalization” eller FIRE (se også langversjonen av forslaget – pdf). Dette går ut på at land som har profitert på eurokrisen ved at renten på deres statsobligasjoner har falt, hjelper kriselandene direkte ved å dekke noe av differansen i rentenivå. Resonnementet er at land som Tyskland, Finland og Østerrike bruker sin rentegevinst til å subsidiere Italia og Spania. Ikke ved at renten på alles obligasjoner blir lik, som ved eurobonds. Men ved at subsidiene fra gevinst-landene trekker Italia og Spanias rente ned til 5 prosent, som regnes som et levelig nivå. For eurosonen som helhet har rentenivået vært ganske stabilt gjennom krisen, påpeker Heinemann. Det betyr at gevinster og tap er symmetriske.

Denne grafen fra Den europeiske sentralbanken illustrerer poenget:

Prisen? Den kan ikke fastsettes nøyaktig fordi dette jo er et bevegelig mål, men ved å ta nivåene i mai 2012 som utgangspunkt regner Heinemann seg fram til at slike subsidier fra nord til sør vil koste 5,7 milliarder euro i året. Mesteparten faller på Tyskland.

Støtten ville være knyttet til betingelser – de velkjente kravene til at støttemottakerne må gjennomføre reformer.

En interessant bieffekt er at ordningen ville virke disiplinerende også på de godt stilte landene. I dag kan de finansiere seg til “kunstig” lave renter, noe som gjør det lett å skru ned ambisjonene om å redusere egen gjeld (Tyskland har f.eks. faktisk en høy gjeld i prosent av BNP).

Heinemann lister opp en rekke fordeler ved forslaget:

• FIRE does not involve any guarantees on the side of the giving countries. Costs would materialize instantaneously and not imply any burden shifting to later generations of voters.
• FIRE has a natural and politically well defendable financing source: the gains from market panics on the side of the creditworthy countries.
• FIRE leaves interest rate differentiation existent. While Euro-bonds with joint and several liability would fully level interest rates, this would not be the case with FIRE.
• FIRE is reversible whereas Eurobonds hardly are. The intensity of FIRE can gradually be reduced. Thus a continuous and cautious phasing-out of FIRE is realistic after structural reforms are starting to pay off.

Dette er vel verdt å diskutere, skulle jeg tro. Reuters Breaking Views presenterte for øvrig et lignende forslag nylig.

(Heinemanns forslag først sett hos Euractiv.de).

Den greske forretningsmannen og rederarvingen Peter Nomikos har ambisjonene i orden: Ved å appellere til andre velstående grekere og gresk-ættede i USA og andre steder, vil han samle inn penger for å slette landets gigantgjeld. Nettaksjonen Greece Debt Free har etter en uke høstet internasjonal medieoppmerksomhet og minst én giver på høyt nivå — eieren av fotballklubben Olympiakos.

Nomikos’ konsept: Hellas’ statsgjeld er på 25000 euro per innbygger. Men fordi landets statsobligasjoner nå selges med over 80 prosent “rabatt” i markedet, er den reelle gjelden på 3000 euro per greker. Folk som vil hjelpe Hellas utfordres altså til å kjøpe seg selv, sin familie, ansatte osv gjeldfri for 3000 euro per snute. Olympiakos-eieren kjøpte 55 personer “fri”.

For pengene de får inn kjøper Greece Debt Free greske obligasjoner, så billig de kan. På et senere tidspunkt vil aksjonen nulle verdien på obligasjonene, og altså slette statens gjeld. I skrivende stund har aksjonen fått inn 2,34 millioner euro. Ikke dårlig etter så kort tid, men det er et stykke igjen, da. På aksjonens Facebook-side opplyses det for øvrig at 30 prosent av giverne til nå kommer fra Tyskland!

Greece Debt Free er en stiftelse registrert i USA. Spiegel stiller Nomikos et meget relevant spørsmål: Hadde det ikke vært enklere hvis grekerne begynte å betale skatt? Svaret er ærlig:

The difference is that with taxes, you don’t know what they are being used for. There is a lack of trust in the state, and I am not going to pretend that I can solve this cultural problem. But Greeks are also great patriots, and I think we should harness this feeling. A euro for “Debt-free Greece” is not a euro in taxes lost. It is complementary.

Spania feirer etter gårsdagens seier i Euro 2012 og mange spanjoler håper at landet dermed skal få seg et løft til å komme ut av gjelds- og eurokrisen. Men hjelper egentlig fotball mot økonomisk krise? Da burde det vel egentlig gå bedre med Spania som har satt en utrolig rekord med å vinne EM i 2008, VM i 2010 og nå altså EM i 2012. Kanskje burde Spania heller diskutere om landet bruker for mye tid på fotball og for lite tid på innovativ nyskapning som kan gi arbeidsplasser og økonomisk vekst?

Europas gode økonomier hadde ingen nytte av sin økonomiske styrke under EM. Bare Tyskland til semifinalen, mens de tre andre landene alle er dypt i euro-krise. Tyskerne var skuffet over å ikke komme videre og risikerer vel nå en kollektiv økonomisk depresjon frem til VM i Brasil i 2014. Gründernasjonen Nederland var også en flopp og selv de økonomisk effektive Sverige og Danmark kom vel så langt de kunne.

Skuffelsen var størst i boom-landet Polen som verken kom videre i turneringen eller spilte bra. Men landet har i alle fall fått nye veier, flyplasser og togforbindelser  og fått pusset opp sentrum av EM-byene. Arrangementet skal ha gitt Polen og Ukrainia økonomiske investeringer til en verdi av 38 milliarder euro (285 milliarder kroner). Vi får håpe at de ikke sitter igjen med samme gjeldsbyrde som ble Portugal til del etter EM i 2004. Vinneren fra det året, Hellas, ble heller ingen økonomisk vinner. Seieren i Lisboa og OL-arrangementet samme år ga vel grekerne for alvor følelsen av at de gikk på skyer og ikke trengte å bekymre seg for den økonomiske fremtiden.

Fotballfeberen under et EM sprer seg fra det grønne gresset til de underigste steder. Det blir til finansanalyser på TV til fotballseminarer i akademia og i spillegale Storbritannia er det selvfølgelig egne nettsteder for det økonomiske spillet (overganger, tipping etc.). I Tyskland brukes fotballinteressen til å lokke ungdom til å studere realfag. For bare en fysiker kan virkelig forstå hvorfor et skrudd banan virker i teorien.

Egentlig burde Europa etter et vellykket og spennende EM nå være klar for å samle kreftene, starte reformarbeidet, få orden på euroen og sving på økonomien. Men først er det to måneder sommerferie – en måned i Nord-Europa og så en måned i Sør-Europa. Deretter starter kvailifiseringen til VM 2014. Vi er bare i pausen.

Rikdom er ikke alltid en velsignelse. Det fører til overmot, gjeld, krig og bankerott. Statskonkursenes historie er strekker seg tilbake til middelalderen og europeiske land er godt representert. Så når de europeiske lederne møtes til gjeldsdebatt under toppmøtet i Brussel i kveld er i godt, gammel terreng. De er vant til å konkurs og har gjort det i snart tusen år.

Spørsmålet er det samme.  Hvem skal egentlig får regningen? Kongen (idag staten(, kapitalistene eller folket?

Gjeld er makt

Gjeld og konkurser har skylden for det meste av historiens kriser, kriger og revolusjoner. Det hevder den engelske antropologen David Graeber. I sin nye bok “Gjeld – de første 5000 årene” tar han til orde for å stoppe gjeldsbetaling om det ruinerer økonomien og truer folkets vel.

Noen ganger kan sågar kreditor og debitor begge parter være tjent med å gi blaffen og restarte økonomien med en konkurs. Graeber, professor ved universitetet i London, er blitt guru for den gryende Occupy-bevegelsen med sitt slagord “Vi er de 99 prosent”. Hans tanker vinner nå terreng også blant økonomer og politikere.  Nylig var han i Berlin på et møte i regi av de tyske sosialdemokratene.

_ Gjeld skaper alltid et maktforhold. De gamle imperiebyggere brukte det til å underlegge seg andre sivilisasjoner. Mafiabosser bruker det til å få kontroll over nabolaget. Du skylder meg noe, sier de, og gir deg et tilbud de ikke kan si nei til. De fremstiller det som offeret har gjort noe galt – noe ondt. Slik har det vært i hele menneskehetens historie, sier David Graeber.

La de rike betale

Gjeldskrisen i Europa er ifølge Graeber en typisk “gjeldskrise skaper økonomisk krise”-konflikt.

_ Gjeld er et løfte om å betale. Men overalt blir løfter brutt. Fotballklubber og finansinstitusjoner får lov å avskrive gjelden sin når de har investert feil, men et folk får det ikke. Når deres regjeringer har tatt feil beslutninger får folket ansvaret. Selv om de ikke en gang har stemt for disse politikere, sier Graeber.

Politisk blir det virkelig farlig når kreditorene bruker moral som våpen for å fortelle de forgjeldede hvordan de skal leve og hva de skal gi avkall på. For når et helt samfunn rammes av gjeldskrise er det noe annet enn når det rammer en enkelt bank eller investor, mener han.

_ Idag er vi i en situasjon som på slutten av det romerske riket. Det gamle systemet i Europa rystes i sine grunnvoller, men det skjer ikke store endringer. Nettopp slike situasjoner er de farlige, fordi alle tror samfunnssystemet fungerer, men det blir uthult innenfra og kan så bryte sammen i panikk. Det kan skape et ekstremt farlig kaos som skader oss mer enn det å gi avkall på gjelden, advarte Graeber i sitt foredrag i Berlin.

(se gjeldstoppen på neste side)

(more…)

Christine Lagarde hadde med seg IMFs siste vurdering av eurosonen til møtet med de 17 finansministrene torsdag. Dette er nok et av dokumentene i sagaen om eurokrisen som det lønner seg godt å lese i sin helhet. IMF kommer med en rekke konkrete forslag og går dypt inn i flere uavklarte stridsspørsmål. FTs Brussel-blogg grubler på hvor mye av dette som vi vil finne igjen i “avhandlingen” om eurosonen som herrene Barroso, van Rompuy, Juncker og Draghi skal legge fram på toppmøtet neste uke.

Øverst på prioriteringslisten må EU sette en genuin bankunion, som IMF mener er “kritisk”:

The immediate priority is concrete action toward a banking union for the euro area. The proposed EU framework for harmonized national bank resolution processes is a necessary first step. But it needs to go further. A deposit guarantee scheme needs to be established at the regional level to help break the links between domestic banks and their sovereigns, and support depositor confidence. A common bank resolution authority is also needed. It should be backed by a common resolution fund to ensure burden sharing and to limit fiscal costs. These efforts should be supported by a common supervisory and macro-prudential framework to forestall further financial fragmentation. While a banking union is desirable at the EU27 level, it is critical for the euro 17.

I så fall snakker vi altså om bankene i eurolandene ikke lenger er “tyske” eller “spanske”, men europeiske. Vanskelig å svelge for flere enn tyskerne.

EU må også definere et veikart mot felles ansvar for statsgjeld, mener IMF. Altså de i Tyskland fryktede eurobonds. I første omgang kan dette innføres for lån med kort løpetid:

Introduction of a limited form of common debt, with appropriate governance safeguards, can provide an intermediate step towards fiscal integration and risk sharing. Such debt securities could, at first, be restricted to shorter maturities and small size and be conditional on more centralized control (e.g., limited to countries that deliver on policy commitments; veto powers over national deficits; pledging of national tax revenues). Common bonds/bills financing could, for example, be used to provide the backstops for the common frameworks within the banking union.

Dette er ideen om “eurobills” som har sirkulert en stund (eller en variant av den).

Lagarde har også et innspill om graden og farten i nedskjæringer og innstramminger som blir lagt merke til:

Fiscal consolidation should proceed decisively and credibly where market pressure is high, but more gradually elsewhere to help support demand in the region. To this end, it is important to focus on fiscal targets expressed in structural, not nominal, terms, and anchor them by fully-specified multi-year plans. In this context, the flexible implementation of the current fiscal framework is essential.

Som FT skriver: “In other words, liberalise your economy to get growth going in order to deal with debt; don’t simply cut and tax to get there.”

Porteføljeforvalter Torgeir Høien i Skagen Fondene er kjapt ute med en vurdering av alternativene for Hellas, EU og “troikaen” etter gårsdagens valg. Høien drøfter de forskjellige koalisjonsalternativene og prøver så å se lengre fram. Hva vil skje de neste månedene?

It is to be expected, however, that a new agreement, with somewhat lower interest rates and slightly less burdensome austerity conditions, is going to be signed by Athens and the troika within a month. EFSF/IMF money will then continue flowing to Greece. Such a deal would help Greece, but it would probably not be enough to solve Athens’ fundamental problems: the sovereign debt is too large and the economy keeps shrinking. The final round in the these bail-out games is probably going to be played later this year or early next year. I believe that the best outcome would be if the troika accepts a partial default on publicly held Greek debt and, what is less likely, that Mr Samaras morphs into a Hellenic Mrs Thatcher and fundamentally alters the way the Greek economy works.

(via FT eurozone crisis live blog.)

Da euro-krisen startet i Hellas for to år siden sa min tyrkiske grønnsakshandler her i Berlin på fleip at han ikke ville ha min greske euromynt. Han var ingen venn av sin nære nabo.

Hva!, sa jeg.

Haha, det var bare en spøk…sa han da

Men nå er det alvor.

For europeiske medier gir om dagen råd om hvordan du bør forholde deg om ferien går til Hellas i sommer. For er det trygt er det å ha greske euro-sedler om Hellas skulle kollapse og gå ut av euroen? Hva med dine kortbetalinger? Blir de booket i gammel euro eller ny gresk valuta?

Hva skjer egentlig hvis Hellas eller andre euroland forlater valutasamarbeidet og innfører sine gamle valuater fra forrige århundre som drakmer, pesetas eller escudos. Sjansen er der – først og fremst for Hellas – om landet ikke snart får en regjering som kan stabilisere situasjonen. Selv hjelpere som EU og pengefondet IMF ber grekerne nå om å skjerpe seg og få orden i eget hus. Betale skatt blant annet.

Pengene flytter ut

Landet opplever et rush på sine banker fra fortvilte kunder og etter valget i mai tok greske småsparere ut over fem milliarder euro av bankkontoene sine. Ifølge den greske sentralbanken har folk tatt ut over 500 milliarder kroner siden krisen startet i 2010.  Det er nesten halvparten av innskuddene og greske banker får nå krisehjelp fra den europeiske sentralbanken ESB. Men sedler er heller ikke sikkert – i alle fall ikke de greske. Mange grekere flytter pengene til utlandet.

Reiseoperatørene oppfordrer folk på ferie i Hellas til å ta med nok cash og heller unngå kredittkort om det skulle bli ny krise etter valget den 17.juni. Men det er heller ikke lurt å ta med for mange greske euro hjem. Det er nemlig mulig å skjelne de forskjellige lands euro-sedler fra hverandre. En seddel med merket Y er fra den greske sentralbanken og i faresonen ved en kollaps. En seddel merket X er fra Tyskland og regnet som sikker selv om deler av euro-sonen skulle rakne. Årsaken til den nye euro-frykten er planer for hvordan en styrt avvikling av den greske euroen kan foregå.

(more…)

Hva vil skje med euroen om venstresiden i Europa kommer på offensiven og blir de dominerende i euro-debatten? Blir det felles eurobonds, store statlig finansierte økonomiske program – og en stadig svakere euro?

Kampen om euroens fremtid endte uavgjort under EU-ledernes arbeidsmøte i Brussel igår. Den franske presidenten, Francois Hollande, presset på for sine tanker om vekststimulerende tiltak for å få fart på euro-økonomien. Sosialisten Hollande gjentok også sine ideer om felles obligasjoner for alle euroland. Han så ut til å nyte oppmerksomheten han fikk på sitt første toppmøte og brukte hele 45 minutter på sin sene pressekonferanse.

Kansler Angela Merkel var langt knappere og gikk etter to kjappe spørsmål. Merkel avviser fortsatt felles lån til felles rente for alle landene i eurosonen, men er åpen for vekstfremmende tiltak så lenge de ikke gjør at landene øker sine statlige underskudd og gjeldsbyrde. Merkel vil ikke gi etter på sitt krav om en fiskalpakt som bremser hvor mye landene kan forgjelde seg. Men hun er stadig mer isolert i EU i sitt ensidige fokus på sparekurs som veien ut av krisen.

(more…)

Oktober 2008, et land i Europa: Regjeringssjefen og finansministeren stiller på TV og forsikrer innbyggerne: Dere skal ikke være redd for å tape en eneste euro av sparepengene deres. Pengene er sikre!

Nei, det var ikke i Hellas eller Spania landets ledelse så seg nødt til å avgi en garanti for å forhindre et stormløp mot bankene. Det var i Tyskland, regjeringssjefen het Angela Merkel og finansministeren var Peer Steinbrück.

Den kanskje mest konkrete og akutte trusselen mot eurosonen i dag er at nervøse bankkunder tar ut sparepengene sine, og at trenden raskt blir selvforsterkende. Dette er allerede i gang, skriver Gavyn Davies.

Hellas er den første dominobrikken. For en bankkunde i Hellas og Spania er det rasjonelt å ta ut pengene nå, skriver Wolfgang Münchau i FT (for grekere er det dessuten rasjonelt å flytte pengene ut av landet, slik mange har gjort). Sist uke var det rykter om et begynnende “run” mot spanske Bankia. Ifølge Reuters har det også i det siste vært unormalt store uttak i Belgia, Frankrike og Italia.

Det eneste troverdige mottrekket er å innføre en innskuddsgaranti som gjelder hele eurosonen, mener Münchau — en slags variant av Merkel og Steinbrücks garanti, kan vi legge til.

En slik plan skal Italias statsminister Mario Monti ha foreslått under G8-møtet i helgen. Han skal ha fått støtte av Barack Obama og av Den europeiske sentralbanken:

the plan discussed on Friday at the Group of Eight summit in the United States envisages European governments jointly funding guarantees for bank deposits to reassure savers in more vulnerable countries.

Det ligger an til å bli et livlig “uformelt” EU-toppmøte i Brussel på onsdag.

Tyskland er i disse €urokrisetider blitt framhevet av mange som et forbilde for resten av Europa. Bundeskansler Angela Merkel har fått trumfet viljen sin gjennom i resten av Europa. “Ordnung muss sein” i økonomien, er slagordet. Budsjettbalanse, budsjettbalanse og budsjettbalanse er blitt gjentatt og euroland som ikke har hatt det, har blitt påtvunget det gjennom ulike krisepakker fra EU og gjennom EUs nylig vedtatte fiskal/finanspakt. Også hennes politiske allierte, den snart forhenværende franske president Nicolas Sarkozy har fulgt formaningen. Men nå kommer det en ny president i Frankrike, Francois Hollande, med en annen politisk farge og som har sagt at han ønsker å se fiskalpakten reforhandlet. Det kan bli spennende i tiden som kommer.

Allerede i dag, rett etter den formelle innsettelsen, reiser president Hollande til Berlin for å møte Merkel.

Også fra Europakommisjonen kommer det ny røk opp fra skorsteinen. Den økonomiansvarlige Olli Rehn (finsk) skjønte vel tegningen da han rett før andre valgrunde sa at man må ha en balanse mellom innstramming og vekst. Fagbevegelsen har sagt det ganske lenge, at man vil spare seg til fant, dersom man ikke får til vekst i sysselsettingen. Men det gjenstår å se om det kommer konkrete midler og penger som kan gi ny vekst samtidig som det skal spares hos de fleste på de meste.
(more…)