Innlegg av Bente Kalsnes

Bente Kalsnes er frilansjournalist basert i Brussel. Hun skriver om teknologi og EU for Mandag Morgen, Morgenbladet, Dagbladet.no og Forskning.no. Hun har skrevet for norske medier siden 1995 og har rapportert om de digitale endringene som har snudd opp ned både på politikk og media. Hun har også studert den deltakende kulturen nye teknologiske verktøy har åpnet opp for ved Georgetown University, hvor hun har en mastergrad fra institutt for Communication, Culture and Technology. Når hun ikke skriver artikler, teknologiblogger, tvitrer eller pønsker ut nye internettkonsept, er hun ute og løper. Hun gir også jevnlig presentasjoner om sosiale medier. Kontakt: bente.kalsnes(at)gmail.com

Vil det nye Europaparlamentet se slik ut?

Av Bente Kalsnes - 5.5.2009 00:58

Predict09

Dersom Burson Marsteller får rett, blir dette EPs nye sammensetning etter valget 4.-7. juni. De konservative, EPP blir det største partiet, fulgt av sosialdemokratene (SOC, også kalt PES) og de liberale (ALDE). På nettsiden Predict09 vil tre britiske forskere på vegne av BM kontinuerlig oppdatere den politiske utviklingen basert på en statistisk modell (statistikknerder, kikk her) de har utviklet. Her er en interessant observasjon fra tallene de presenterer:

Whereas in the current European Parliament the combined forces of the centre-right are larger than the combined forces of the centre-left, in the new Parliament the centre-left and centre-right will be evenly balanced: with about 41% of the seats each, compared to 38% for the left and 42% for right in the previous parliament.

Islandsk leseliste

Av Bente Kalsnes - 27.4.2009 22:40

Vil Island tvinge Norge (og Sponheim) til å ta EU-debatten vi nekter å ta? Mye kan tyde på det.

85 prosent deltok i lørdagens valg på Island, og flertallet ga sosialdemokratene tommelen opp for å fortsette i koalisjon med de venstregrønne (SVs søsterparti). Det vil etter all sannsynlighet føre til forhandlinger med EU, og dersom statsminister Jóhanna Sigurdsdóttir får det som hun vil, har Island innført euro innen fire år.

Sosialdemokratene 29,8

De venstregrønn 21,7

De konservative (som ble kastet ut i “kasserollerevolusjonen”) 23, 7

Island står nå med hender og føtter midt oppi EU-debatten, og blir fulgt med argusøyne fra hele Europa (og USA). Her er en del gode artikler vi har plukket opp om Island de siste dagene:

Noen norske bloggere (overraskende få) om Island, samt Venstre (Venstre stemte nok en gang nei til EU på landsmøtet i helgen, vi skrev om ja- og nei-argumentene Sporheim burde ha brukt):

Oppdatert: Sosialdemokratiet:  Mens vi venter på Godot, Sponheim og Tyrkia


Ja- og nei-argumentene Lars Sponheim burde ha brukt

Av Bente Kalsnes - 25.4.2009 11:50
Lars Sponheim

Foto: NorskeVenstre, Flickr, CC

Skulle Venstres landsmøte virkelig bli anledningen da Lars Sponheim kom ut av tvilerskapet i forhold til EU-spørsmålet? Mye tydet på det før helgen, men etter å ha hørt på Sponheim på videooverføring i går, fremstår han like ullen i EU-spørsmålet som før. En stor skuffelse, men aller mest på grunn av hvor dårlig han argumenterte for seg.

Så langt i valgkampen har bare Venstre signalisert at partiet muligens vil skifte standpunkt om EU-spørsmålet, alle de andre er som før:

JA: AP, Høyre (Arbeiderpartiets Brusselsblogg skriver om APs EU-standpunkt)

NEI: Krf, SP, SV

IKKE STANDPUNKT: Frp

EU-debatten er så å si totalt fraværende i norsk politikk i dag (med unntak av når det dukker opp noen kontroversielle direktiv som tjenestedirektivet og datalagringsdirektivet). En endring i Venstres standpunkt kunne skapt en nødvendig stimuli for Europa-debatt i Norge. Tyrkia-Lars (som noen på Twitter kalte ham), vil fortsette å tvile.

Det var direkte skuffende å høre argumentene Sponheim brukte både for og mot EU (jeg kommer snart med argumentene han heller burde brukt). Her er Sponheims:

JA: (Sponheim stiller flere betingelser før han kan stemme ja)

– Tyrkia må bli medlem (kan danne bro til den islamske verden)

– EU må løse de krisene de sliter med i dag.

– Det gode ved EU er at man tar opp nye land og gjør dem demokratiske.

– EU-tilhenger i hjerte (vel å merke dersom EU oppfører seg slik Sponheim håper og tror).

NEI:

– Alle krisene EU sliter med

– Har ennå ikke startet “det store prosjeket” (Tyrkia).

Lars Sponheim unnlot å nevne disse argumentene for og mot, som jeg mener er helt sentrale:

JA:

– Norge har et udemokratisk forhold til EU i dag gjennom EØS-avtalen. Det kan vi ikke akseptere. Store deler av vår lovgivning (vanskelig å tallfeste, men det kan være snakk om 70-80 prosent ifølge ARENA-forskere jeg har snakket med. Jeg har skrevet om vårt udemokratiske forhold til EU i Mandag Morgen). Fordi EØS-avtalen krever at vi implementerer alle relevante direktiver og lover, blir Norge redusert til en lobbynasjon uten beslutningsmyndighet i viktige politiske saker. EØS-avtalen er en god handelsavtale som gir oss adgang til EUs indre marked, men en elendig politisk og demokratisk avtale. EØS-avtalen gir oss ikke stemmerett i EUs institusjoner.

– Det er naivt å tro at innflytelse via nasjonale eksperter (ca. 60), norske statsråder på Brussel-besøk, norsk diplomati (også kalt “lunsj-diplomati” i Brussel, fordi man ikke får være med på møtene der beslutningene treffes) og godt vennskap med nordiske naboer skal erstatte stemmerett i EU-systemet.

– EU har utformet verdens mest ambisiøse klimapolitikk, og bevilger store summer til innovasjon og forskning for å nå de ambisiøse målene. For å bekjempe klimaproblemene må man samarbeide. Norge har kommet langt i klimaarbeidet, men til og med miljøvernminister Erik Solheim skryter av EUs miljøpolitikk.

– EØS-avtalen er 15 år gammel, og ennå har vi aldri tatt i bruk vetomuligheten avtalen åpner for. Ergo har vi aldri lagt ned veto mot et kontroversielt direktiv eller lovtekst fra EU, vi vet ennå ikke hva som vil skje dersom vi gjør det. Med andre ord blir det udemokratiske aspektet ved Norges forhold til EU enda mer prekært fordi vi ikke benytter protestmuligheten som ligger i avtalen.

– EU har en dårlig fiskeripolitikk. Som en av Europas største fiskerinasjoner, kunne Norge som EU-medlem tatt initativ til en mer ansvarlig og langsiktig fiskeripolitikk.

– Ved ikke å være med i EUs institusjoner, går Norge glipp av mye kunnskap og erfaring som eksempelvis vår nordiske naboer nyter godt av. Generelt er EU-kunnskapen ikke særlig høy blant politikerne, heller ikke i befolkningen for øvrig. Til tross for en “aktiv Europapolitikk”, blir EU noe som i liten grad angår nordmenn. Vi stiller oss utenfor det europeiske fellesskapet.

NEI:

– Norge bør vente med et eventuelt EU-medlemskap til EU har fått Lisboa-avtalen (den nye “grunnloven”) på plass. Lisboa-avtalen hadde gjort at EU fungerte bedre, hadde gjort det enklere å tatt beslutninger (kvalifisert flertall), hadde gitt det demokratisk valgte Europaparlamentet større makt, fjernet det roterende presidentskapet, og gitt EU én utenriksminister, og gjort FNs “Charter of Human Rights” juridisk bindende.  Irland stemte den ned, og skal ha omstemning i oktober i år.

Manglende innsyn og gjennomsiktlighet i EU-systemet er problematisk. Fordi både beslutningsprosessene og saksfeltene i EU er så kompliserte, kan gjøre det enklere for spesialinteresser å dominere. Lav valgdeltakelse, lite innsyn i politiske prosesser (særlig i Rådet), dårlig oppslutning om EUs lobbyregister, manglende evne til å forklare EUs politikk (noe den svenske kommmissæren Margot Wallström har prøvd å gjøre noe med) og fokus på industri/kontroll i motsetning til individuelle rettigheter (eks. datalagringsdirektivet).

En kommentar til Lars Sponheims Tyrkia-argument: Det vil gå mange, mange år før Tyrkia (71 millioner mennesker) blir EU-medlem. Grunnen til det er at Tyrkia ennå ikke er “klar”. Det er ennå mange reformer som skal gjennomføres (demokrati, respekt for menneskerettigheter, løsning på konflikten om Kypros, økonomisk reform). Det er mulig Bulgaria og Romania fikk medlemskap noen år for tidlig. Det siste året har historiene om korrupsjon i nettopp disse to landene vært mange.

Jeg oppfordrer dere, (særlig Venstres bloggere) til å komme med innspill til denne listen!

Hva sier dere, Borgar Mikkelsen, Anne Solvik, Rita Iren Sletner, Frode Fjeldstad?

Dere kan følge Twitteroppdateringer fra Venstres landsmøte her.

EUs lydrike i nord har talt igjen: 50xNEI

Av Bente Kalsnes - 21.4.2009 13:32

For en rekord! 50 ganger på rad har nordmenn sagt nei til EU i Nationens EU-barometer.

April-målingen viser at 53,3 prosent av de spurte sier nei, og 34,9 prosent ja. 11,7 prosent vet ikke hva de skal mene om Norge og EU.

Interessant kontrast siden vi er mer integrert i EU enn noen gang før. Ta en god titt på dette sitatet fra Frank Rossaviks artikkel fra 2008 (som er like aktuell i dag):

Trolig har høyst en håndfull full oversikt om hvor mye av et EU-medlem Norge er blitt. Flere kan litt om mye, eller mye om noe. Men virkelig omfattende kunnskap om forholdet mellom Norge og EU er konsentrert i hodene til et fåtall byråkrater og forskere, og altså ganske langt fra «folk flest».

Det blir ikke mye demokrati av slikt, og nettopp det later til å være norske europaforskeres oppriktige bekymring. Denne gruppen av akademikere er stort sett tilhengere av norsk EU-medlemskap, men de er også jevnt over sterkt kritiske til dagens nestenmedlemskap, uten stemmerett i EUs organer. Problemet er, som Fredrik Sejersted påpekte, at Norge allerede har svelget unna så mange tusen EU-lover at utviklingen neppe lar seg snu.

— Trolig euro på Island innen fire år

Av Bente Kalsnes - 21.4.2009 13:18

Soloppgang i Reykjavik. Foto: Stuck in customs, CC-lisens by-nc-sa

Det er forventningene fra Islands statsminister, Johanna Sigurdardottir, fire dager før valget 25. april.

— Det er viktig å søke om EU-medlemskap med en gang, slik at folk kan se hva vi kan få, sa Sigurdsdottir, Sosialdemokratene til Morgunbladid. Hun regner det som høyst sannsynlig at euroen vil være på plass på Island innen fire år. Uavhengighetspartiet (det konservative partiet) ønsker også å innføre euro.

Lørdag 25. april går Island til framskyndet valg etter regjeringskrisen i januar.

Sosialdemokratene (det største partiet) er for EU, mens koalisjonspartiet De Grønne er mot medlemskap. De Uavhengige har tidligere vært imot EU-medlemskap, men ønsker nå to avstemninger, en om hvorvidt Island skal starte EU-forhandlinger, og dernest, om Island skal bli medlem av EU.

Både for ja- og nei-siden i Norge er valget på Island interessant. Det virker som om bare islandske EU-forhandlinger kan gjøre noe med den labre interessen for en norsk EU-debatt.

Tafatt norsk registrering i EUs lobbyregister

Av Bente Kalsnes - 20.4.2009 21:05

TransparencyRegistrering i EUs lobbyregister skal aldri gjøres obligatorisk.

Den nokså overraskende uttalelsen kom fra Siim Kallas, EU-kommissæren for anti-korrupsjon, og initativtaker til registeret. Nettopp mangelen på obligatorisk registrering for selskaper og organisasjoner har vært hovedkritikken mot lobbyregister siden starten i fjor sommer, blant annet fra Alter-EU (Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation). Siden starten for nesten et år siden har 1327 “interest representatives” registrert seg (seks av dem er norske, se lenger nede). Hensikten med registeret er å skape mer åpenhet rundt beslutningsprosesser i EU. Kommisjonen antar at omlag 15 000 lobbyister opererer i Brussel.

Kallas utspill var denne gangen rettet mot at så få tenketanker har registert seg i registeret. Min favoritt, European Policy Centre, er den eneste Brussel-baserte tenketanken som har registert seg.

Jeg synes det er bemerkelsesverdig at så få norske selskap og organisasjoner har registrert seg. Hva har de å tape på det? Jeg skrev en artikkel om EUs lobbyregister for Mandag Morgen i november om det samme temaet, den gangen var fire selskaper registert (Bellona, Orkla, Telenor og Norsk Industri). Når jeg har gjort søk i registeret denne gangen, fant jeg disse seks selskapene/foreningene:

  1. StatoilHydro
  2. NHO
  3. Orkla
  4. Telenor
  5. Kreab
  6. Fiskeri- og havbruksnæringens forening

Ifølge EU-delegasjonens hjemmesider finnes det 27 norske selskaper/organisasjoner med base i Brussel. Hvorfor er ikke flere av dem opptatt av at de ønsker åpenhet i måten de arbeider på og hvor mye penger de bruker på å fremme sine synspunkt overfor EU?

Creative Commons-grunnlegger Lawrence Lessig kritiserer Europaparlamentet

Av Bente Kalsnes - 4.4.2009 22:45
Lessig under foredraget i Berlin (foto: re:publica'09, CC-lisens by-nc)

Lessig under foredraget i Berlin (foto: re:publica'09, CC-lisens by-nc)

Europabloggen er på bloggkonferansen Re:publica 09 i Berlin, og fra tre ulike hold har sterke appeller blitt rettet mot Europaparlamentet og vedtak som skal gjøres i løpet av de neste ukene:

–  Stem nei til å utvide opphavsretten til musikere fra 50 til 95 år

-Stem nei til “3 strikes” – altså å sperre folk ute fra nettet dersom de deler filer ulovlig.

Den amerikanske juristen Lawrence Lessig (en av grunnleggerne av Creative Commons) sier at folk må våkne opp, debatten om utvidelse av opphavretten for musikere er ikke en vanskelig sak, det er en “no-brainer”.  Han mener at utvidelse at opphavretten for musikere vil ikke føre til mer kreativ produksjon, tvert imot vil det føre til at noen få rike musikere, slike som Cliff Richard og Julio Iglesias vil få dobbelt så mye betalt, mens vanlige brukere vil bli gjort til kriminelle dersom de prøver å remikse den kopibeskyttede musikken.  20. april skal Europaparlamentet stemme om denne saken.

Science-fiction forfatteren og akademikeren Cory Doctorow og Jérémie Zimmermann (grunnlegger av Squaring the Net, som jobber for å holde nettet åpen for alle), appellerte begge, fra hvert sitt podium, mot at Europaparlamentet skulle vedta det omstridte “3 strikes and out“/”graduated respons”, som er en del av Telekom-pakken (som består av endringer i fem direktiv). Som Doctorow sa:

“Losing your internet connection is a death centence for your participation in the 21th century”

Europabloggen har tidligere skrevet om Telekom-pakken her. Vi kommer tilbake med mer om disse viktige avstemningene.

Vil EU revurdere pressestøtten?

Av Bente Kalsnes - 31.3.2009 11:55

EU har tradisjonelt vært kritisk til offentlig pressestøtte fordi det kan fordreie dynamikken i det indre markedet. EU-praksisen er at pressestøtte i medlemslandene blir vurdert fra sak til sak, og flere ganger har Sverige truet EU med å ta saker om pressestøtte til EF-domstolen. Men nå mener European Federation of Journalists (EFJ) at EU må revurdere hvordan man forholder seg til krisen i mediebransjen. EFJ har skrevet et varselbrev til de politiske gruppene i Europaparlamentet, og sagt at “dersom EU ikke gjør noe for å redde journalistikken, er bransjen dødsdømt”.

Arne Koenig, presidenten i EFJ, skriver at mediesektoren er

“a cornerstone of European democracy,” and as such has as much, if not more of a need to be protected as the banks and car companies that have received billions.

På det nåværende tidspunkt tvilsomt å forestille seg at EU skulle gå inn med store beløp i pressestøtte. Foreløpig har ikke avisdøden vært så akutt i Europa som i USA, men som vi har sett i Norge (forrige uke ble to aviser lagt ned, Moss Dagbladog Halden Dagbladet), kan ting endre seg raskt.

På søndag la Huffington Post fram sin alternative løsning til problemene i mediebransjen, Huffington Posts fond for gravende journalistikk på 11,7 milloner NOK.

En annen trussel mot mediene og ytringsfriheten ble avdekket for noen dager siden. Og den angår langt flere enn bare  mediene. New York Times skrev om det kinesiske GhostNet, et cyberovervåkningsnettverk som har infiltert datamaskiner i 103 land. Her er rapporten forskerne ved Munk Center for International Studies har skrevet. Primært har denne spionasjen vært rettet mot Dalai Lama, men også myndigheter og private selskaper over hele verden.

Dersom man er det i det konspiratoriske hjørnet, så er er det ikke vanskelig å tenke seg at slike “GhostNet” kan brukes til å avsløre journalistiske kilder i mer eller mindre undertrykkende regimer. Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at slike kilder dermed vil få store problemer.

Desto større grunn er for å få på plass lovgivning på dette området. Europabloggen skrev tidligere i uken at Europaparlamentet vil begrense internettovervåkningen (primært rettet mot fildeling). Den svenske sosialdemokraten i EP, Inger Segelstöm sa det slik:

Vi är väldigt bestämda med att medborgarna inte ska kontrolleras av myndigheterna, och att det inte ska vara tillåtet att övervaka medborgarna bara för att det är tekniskt möjligt.

Men ennå har ikke vedtaktet i EP jurdiske konsekvenser. Først må Kommisjonen og Rådet ta sine beslutninger. Men 481 folkevalgte stemte mot internettovervåkning, og 25 for – det er et sterkt signal.

Landbrukspolitikk til og med barn kan forstå

Av Bente Kalsnes - 23.3.2009 15:25
1375809570_33cc9b2f64_m

Mø for forenklet CAP! (Photo: Ferran, Flickr, CC)

EU er ikke kjent for å være gode til å forenkle ting, særlig ikke lover eller nye politiske forslag. Men for en gangs skyld gjør EU et unntak fra den regelen.

EUs forenklede CAP eller Common Agricultural Policy ble lagt frem i forrige uke, noe blant annet den danske landbrukskommissæren Mariann Fischer Boel skrev om i sin blogg. Her er den ordinære rapporten (pdf, 13 sider), men enda mer interessant, her er borgernes oppsummering (Citizens’ summary, pdf, 2 sider). Mulig jeg er lat eller har for mange gjøremål, jeg endte ihvertfall opp med å lese borgernes oppsummering, selv om den ordinære rapporten ikke ser så avskrekkende ut, den heller.

EU-bloggeren Julien Frisch er så begeistret over forenklingen at han slår på stortromma:

That is exactly the way I want to see EU administration to act: Keep it clear and simple. This is a good day for the EU Commission.

PS.: And because of this nice presentation of the report, I don’t even feel obliged to look through all details hoping to find something evil hidden between the lines.

For de som ikke klarer å legge det kritiske blikket til side og vil kikke EUs landbrukspolitikk etter i kortene, så har man alltids FarmSubsidy.

Norsk landbruk er ikke inkludert i EØS-avtalen, så norske bønder blir ikke direkte berørt av den forenklede CAP. Men muligens indirekte, siden en av hensiktene med denne forenklingen er ikke bare å gjøre landbruklovverket mer forståelig, men også å gjøre europeiske bønder mer konkurransedyktige på internasjonale markeder. Kanskje norske bønder merker at mer rød tape forsvinner i EU?

Farlige kjemikalier i produktene du kjøper? Slik får du vite om det

Av Bente Kalsnes - 20.3.2009 15:17

Er du usikker på hvilke kjemikalier solkremmen din inneholder? Eller medisinen du tar mot allergi? EU-direktivet REACH gir oss krav på å få informasjon (angår også nordmenn, REACH er EØS-relevant og ble implementeret i norsk lov 1. juli 2008) og Chemicals Health Monitor vil gjøre jobben enda lettere for europeiske forbrukere.

bilde-218

Photo: DennisSylvesterHurd, Flickr, CC

I anledning European Consumer day 13. mars, lanserte organiasjonen et ferdigutfylt brev som man kan sende til en produsent for å få informasjon om eventuelle skadelige kjemikalier i et produkt man har kjøpt eller har tenkt å kjøpe. Som forbruker har vi krav på svar innen 45 dager. Den foreløpige listen med de mest skadelige kjemikaliene er her. European Chemistry Agency (ECHA) i Helsinki er ansvarlig for registreringen av kjemikaliene.

Fakta om REACH (via Miljøstatus):

EUs nye kjemikalieforordning (REACH) innebærer felles registrering og regulering av nye og eksisterende kjemiske stoffer. Norge er med i REACH gjennom EØS-avtalen. Norsk REACH-forskrift ble fastsatt 30. mai 2008, og REACH-reglene trådte i kraft i hele EØS-området 1. juni 2008. Statens forurensningstilsyn er den nasjonale myndigheten for REACH regelverket i Norge.