Europabloggen.no

Svart hav uten Norge og Island? (foto: Rabid Viking. CC-lisens: by-sa)

Vi skriver 2015. Etter initiativ fra de ferske EU-medlemmene Island og Norge kommer Rådet og Parlamentet i EU til enighet om en helt ny fiskeripolitikk. Heretter skal forskernes råd gjelde ved fastsettelse av kvoter. Fiskefelt og -arter truet av overfiske skal beskyttes mye bedre. Størrelsen på EUs fiskeriflåte skal tilpasses ressursene. EU-landene skal slutte med den sterkt kritiserte praksisen med å erstatte tapte ressurser i egne farvann med oppkjøp av kvoter i utviklingsland. Etter mønster av Island tas teknologi i bruk for å føre streng kontroll med uttaket av fisk. Vedtaket kommer i stand etter klok politisk manøvrering fra Island og Norge. Et avgjørende vendepunkt kommer da disse to små fiskeristormaktene får med seg Tyskland som alliert i denne saken. Det fører til at en rekke andre land slutter seg til koalisjonen for en ny fiskeripolitikk.

****

Ideen til denne enkle framtidsskissen fikk jeg etter å ha lest på Spiegel Online i dag om den tyske regjeringens oppsummering av EUs fiskeripolitikk i et nytt dokument lagt fram for Forbundsdagen. Spiegel har “oversatt” dokumentets diplomatiske vendinger til klartekst slik:

Europeerne er plyndrere. De tar ut mye mer fisk fra havet enn det som reproduseres. Regjeringene godtar rovet ved at de så godt som aldri bruker statsmakten til å stoppe illegalt fiske. De er sågar med på å planlegge overfisket ved å holde fast på en altfor stor fiskeriflåte.

Tyskland ønsker å gjøre noe med situasjonen, men våger ikke å bruke av sin politiske kapital i Brussel for å få reformer igjennom, skriver Spiegel videre. Det ville bety å gå åpent ut mot viktige fiskerinasjoner som Spania og Danmark, og dermed risikere å miste dem som allierte i andre viktige saker.

Det mangler ikke på dokumentasjon av reformbehovet i europeisk — og for så vidt global — forvaltning av fiskeriene. Spiegel viser til en rapport fra FAO og Verdensbanken som ble utførlig omtalt i en analyse i Mandag Morgen for to uker siden. “Fiskeri kunne gitt langt større inntekter enn det gjør i dag”, skriver Ukebrevet: “Forskjellen mellom mulige og faktiske inntekter for internasjonalt fiske er på rundt 50 milliarder dollar per år.”

Island og Norge har stor troverdighet internasjonalt som to nasjoner som har klart å forvalte sine fiskeriressurser mye bedre enn de fleste andre land. Economist hadde rett før nyttår en rosende reportasje om Islands fiskeripolitikk, og kontrasterer den selvsagt med situasjonen i EU. Blant konklusjonene:

The solution for Europe, and for other places, lies in a policy with Icelandic features: transferable quotas for all commercial species, each with a total allowable catch; strict enforcement of the rules and open access to all relevant information about landings and so on; severe punishment for malefactors, including fines, the suspension of licences, the confiscation of tackle and even imprisonment, as in Iceland. It is also essential to have good scientific information, and to respect it.

Island kan som kjent komme til å søke EU-medlemskap i nær framtid. Det ligger selvsagt også bak dette tankeeksperimentet. Kanskje Island alene kan klare å påvirke EUs fiskeripolitikk i riktig retning, men det er vel liten tvil om at de ville stå atskillig sterkere med Norge på laget. Norge pluss Island ville gitt reformvennlige stater som Tyskland et mye større insentiv til å legge tyngde bak en fiskerireform. EU er en arena for interessekamp, men det er også et sterkt element av respekt for kunnskap og eksemplets makt i EU-systemet. Norge og Island kunne vise til suksess på et område der EU har feilet. Kanskje en grunn til at EUs fiskeripolitikk har vært så dårlig er at fiskeri ikke er en virkelig viktig sektor i noen av medlemslandene, slik Economist er inne på. Men i Norge er fisk økonomisk viktig, og i Island helt essensielt.

Jeg er langt fra noen ekspert på fiskeripolitikk og -reguleringer. Kanskje EU også kan påvirkes effektivt av Norge og Island gjennom internasjonale organer og -regimer, og i direkte forhandlinger, ikke bare gjennom medlemskap?

Tags: EU, fiskeri, Norge, Spania, Tyskland

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.