Alle snakker om finanskrisen. Men kjenner du noen som er virkelig hardt rammet? Arbeidsløs, husløs, venneløs? Ute på gata? Ikke ennå, kanskje, men det kan snart bli verre. Før det blir bedre.
Kjenner du ingen som er rammet av finanskrisen? Nå kan du bli husløs, arbeidsløs og venneløs på nettspillet "Uteligger" (Foto: "Pennergame")
I USA bringer mediene allerede reportasjer om suppekjøkken for de fattige og tidligere middelklasseborgere som nå bor i telt. I Europa er situasjonen så langt mindre dramatisk. Rundt 15 prosent av den amerikanske befolkningen er uten sykeforsikring eller sosialt nettverk når de mister jobben. De fleste europeiske land er organisert etter velferdsstatsmodellen der alle landets borgere har krav på et minstemål av hjelp.
Men også den europeiske modellen er under press. For arbeidsløsheten stiger og antallet som trenger støtte stiger. Denne uken kom Det internasjonale pengefondet IMF med en uvanlig dyster økonomisk prognose for Europa. USA – landet der finanskrisen startet – vil oppleve en nedgang i den økonomiske aktiviteten på -2,8 prosent i 2009 før det stabiliserer seg i 2010.
Men Europa vil få det enda verre. Verst rammet er EUs økonomiske motor – Tyskland. Der venter IMF en nedgang i den økonomiske aktiviteten på 5,6 prosent i år. Andre store EU-land rammes mindre hardt – Frankrike med minus tre prosent, Storbritannia med minus 4,1 prosent og Italia med minus 4,4 prosent. For den såkalte eurosonen – de 16 landene som har euro som valuta – venter IMF en nedgang på 4,1 prosent. Dette er den verste nedturen i de europeiske økonomiene siden den annen verdenskrig, men på overflaten er det lite som tyder på “amerikanske tilstander” med en flom av husløse på gatene.
Men det kan fort endre seg. Tysklands viktigste prognoseinstitutter kom i går med enda dystrere utsikter. De tror den økonomiske aktiviteten vil falle med seks prosent i inneværende år. Det vil gi over en million nye arbeidsløse innen utgangen av 2010, tror instituttene IW, Ifo, RWI, og IWH.
Tysk fagbevegelse advarer mot sosial uro av typen man har i Frankrike. Der har oppsagte arbeidere tatt toppsjefer som gisler for å forhandle frem nye løsninger for bevaring av arbeidsplassene. I uken som var toget streikende franske arbeidere fra dekkfabrikken Continental bokstavelig talt til Hannover for å støtte sine tyske arbeidskolleger. I begge land truer Continental med å legge ned fabrikker på grunn av krisen.
Det er denne bølgen av nedleggelser og oppsigelser som vil rulle over EU de neste månedene. Om ikke politikerne får grep på krisen. Den neste uken vil trolig gi oss mange negative nyheter. Da legger de store europeiske bankene og industriselskapene frem tall for første kvartal. Bilfabrikker som Renault og Daimler, banker som skandalebanken Hypo Real Estate vil sette tall på elendigheten som rammet industri og finanssektoren i vinter.
Den gode nyheten er ifølge økonomene at det verste er bak oss. I alle fall for bedriftene. En av grunnene til at næringslivet i Tyskland, Italia og Øst-Europa er særlig hardt rammet av krisen er at disse landene er særlig eksportavhengige. Og den internasjonale handelen er hardt rammet av krisen. Rike amerikanere, kinesere og arabere kjøper ikke lenger like mange lekre vesker og sko fra italienske familiebedrifter eller tyske sportsbiler fra Porsche og Mercedes. Østeuropeiske land som leverer deler til denne produksjonen lider også. Land som Polen, Romania og Bulgaria merker også at etterspørselen etter deres tallrike arbeidskraft er blitt mindre i byggebransjen i land som Irland, Storbritannia, Spania og Hellas.
Det er også tegn på at politikerne har grep og faktisk har lyktes med noen av sine gode ideer. I Tyskland har den såkalte vrakpanten for biler vært en stor suksess. Du får over 20 000 kroner for å vrake din gamle bil og kjøpe en ny og over en million bileiere har benyttet seg av tilbudet. Det har gitt bilindustrien et løft, trolig reddet produsenten Opel fra konkurs og økt antallet nyregistreringer med en tredel, mens det i andre land uten slike ordninger (Spania og Storbritannia) er falt med en tilsvarende andel.
Vrakpant-ideen er overtatt av næringslivet. Mange tyske varehus og butikker tilbyr nå sin egen private “vrakpant”. Om du leverer inn din gamle sykkel, sofa eller sitronpresse og kjøper en ny – får du en pengesum utbetalt som symbolsk bonus. Nød lærer naken kvinne å spinne – het det en gang – trolig i forrige depresjon på 1930-tallet. Nå lærer nøden næringslivet å vrake og vinne.
Her i Berlin er det foreløpig ikke flere arbeidsløse og husløse enn vanlig, men de kreative klasser har funnet sin måte å takle krisen på. Noen lyse datahoder har laget computerspiller “Uteligger” (på tysk “Pennergame”). Det starter der vi er nå. Du er arbeidsløs, husløs og dama har dratt sin vei. Nå gjelder det å jobbe seg opp fra gatenivå ved å plukke flasker, samle sneiper og spille trekkspill på T-banen. Eneste trøst er et kjæledyr. Du starter med en fisk. Flere hundretusen spillere er allerede hektet på nettspillet om husløse. Og målet? Du kan bli rik og berømt og få tilbake jobb, hus og dame. Og når du helt til topps blir du invitert til en gratis øl på terrassen hos forbundskansler Angela Merkel!
AUDIO: Lytt til/last ned Dag Ynglands radioinnslag om dataspillet Pennergame, sendt på Radio Norge i dag (mp3-format, 2 MB).
Innlegg
