Europabloggen.no

Obama ignorerer Europa og grunnen er klar. Europa bruker byråkratisk etikette for å kompansere for sin ubetydelige birolle i dagens verden. “Europeerne er fornøyde med frokostavtaler i Washington, når det kommer til lunsj og middag er de ikke lenger til stede”, sier ekspert på transatlantiske forbindelser til Spiegel Online.

I Sveits er de i harnisk over Tysklands avgjørelse om å kjøpe en liste med 1500 navn på mulige skattesnytere, stjålet fra en sveitsisk bank. Men kanskje sveitserne heller ville være tjent med å holde sin vanlige lave profil?

Forskere har løst gåten, man vet nå hvorfor mange gjerne drikker tomatsaft om bord i fly! Menneskers smaksopplevelser er ulike i luften i forhold til på bakken, grunnet trykkforskjellen. Lufthansa skal nå legge om menyen etter forskernes resultater.

Peter Wivel er korrespondent for den danske avisen Politiken i Berlin. Han har bodd her siden 2004 og satt opp denne helgeturguiden for danske lesere. Skal du på tur til Berlin og ikke helt vet hvor du skal starte, er dette en bra begynnelse.

Den polske hunden Baltic som forrige måned ble reddet fra et flytende isflak i Østersjøen, drar igjen til sjøs. Denne gang trygt om bord i skipet som reddet den. Iført en oransje redningsvest legger Baltic ut på en ny reise sammen med sin nye eier og modige livredder, sjømannen Adam Buczynski.

Sveits lokker ikke lenger som skatteparadis. Europeiske ledere forsøker å skremme sine borgere fra å bruke landets hemmelige konti. Foto: P. Larsson, Creative Commons

Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.

Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.

(more…)

Stadig flere er sinte på grådige sjefer.

Finanskrisen har fått bedriftsledere til å fortvile over kredittørken og ansatte til å rase over arbeidsplassene som forsvinner. Nå er det tegn på at krisen har nådd mobben i gata. Banksjefer og finansakrobater lever ikke lenger sikkert. I USA og Europa trues de med vold, kidnapping, rasering av eiendom og reiseforbud.

I USA har debatten om gigantbonusene i det havarerte forsikringsselskapet AIG vært en gjenganger i TV-shows. Programledere som Stephen Colbert og Jon Stewart svinger høygafler og lar en rasende mobb løpe gjennom studio. Senator Chuck Grassley har oppfordret AIG-sjefene til å ta sitt eget liv i stedet for bonusene på drøye 218 millioner dollar etter at aksjekursen er falt med 99 prosent og selskapet måtte reddes av staten. Ingen har klaget på forslaget.
(more…)

Framtiden til det europeiske prosjektet — europeisk integrasjon — står på spill, skriver Timothy Garton Ash i dag. Svakhetene i EU-systemet slik det har blitt skrudd sammen siden slutten av 40-årene, og særlig siden 1989, begynner å vise seg, skriver han. Den økonomiske krisen setter samholdet på prøve, og det er akkurat nå en skjør balanse mellom europeisk solidaritet og nasjonal egoisme. Til slutt siterer Garton Ash EU-grunnleggeren Jean Monnet, som likte å si at det finnes to typer mennesker: de som vil være noe og de som vil gjøre noe.

Merkel i Kanzleramt (foto: oaø, CC-lisens by-nc/2.0/deed.en)

Tidligere i dag tok jeg turen til forbundskanslerens kontor her i Berlin, der Angela Merkel hadde satt av en time til å svare på spørsmål fra utenlandske journalister. Et par hundre hadde møtt opp. Som man kunne vente dreide mange av spørsmålene seg om krisen, så Merkel fikk muligheten til å vise om hun er en som vil gjøre noe. Hun er kjent for å være en dyktig politiker, men har også blitt hardt kritisert for å ha vært for passiv i håndteringen av krisen. Under spørsmålsrunden glimtet det til et par ganger, først da hun fikk sjansen til å snakke om skatteparadiser, et tema vi skrev om etter det uoffisielle toppmøtet på søndag. En sveitsisk journalist lurte på om det var en avstraffelse av Sveits at landet ikke var invitert til det kommende “G20”-møtet i London. Merkel nærmest fnyste av dette og sa at man ikke skulle føle seg forfulgt når man ikke er det. Hun håpet også at det skulle gå an å gjøre det så lite attraktivt å gjøre forretninger med skatteparadiser at flere vil tenke seg om (nøyaktig hvordan dette skulle gå til, sa hun selvsagt ikke). Den andre gangen det glimtet til var da hun ble spurt om grensetvisten mellom Slovenia og Kroatia. Slovenia blokkerer medlemskapsforhandlingene med Kroatia på grunn av denne uløste striden. Politikk er bare mulig hvis partene viser seg kompromissvillige — det er viktig at det ikke går prestisje i slike saker, sa Merkel. Her trakk hun linjene til to andre fastlåste europeiske konflikter: Kypros og Makedonia (der Hellas nekter å anerkjenne nabolandets navn). Her gjorde hun et nummer av å spørre sin pressetalsmann med påtatt undring om “hva er nå dette navnet vi bruker på Makedonia igjen — akkurat, FYROM, ja”. På dette punktet så også Merkel sitt snitt til å trekke linjene til EUs “founding fathers”. Budskapet: dette var folk som visste hva som var viktig å prioritere og hva man måtte la ligge for å få gjort noe.

Kanzleramt i Berlin (foto: froutes, CC-lisens by-sa/2.0/deed.en)

Den økonomiske krisen setter det internasjonale samfunnet på en hard prøve (“Nagelprobe”) i 2009, slo Merkel fast. Problemene kan bare løses i fellesskap, sa hun også. Men etterlot hun et inntrykk av å være en leder av det kaliberet som trengs i denne kritiske situasjonen? Det er jeg ikke helt overbevist om, selv om denne pressekonferansen ikke akkurat er det viktigste forumet å vise seg fram i. Som Garton Ash også skriver: en ting er hva en politiker kan gjøre, en annen hva velgerne tillater henne å gjøre. Og i år er det valg i Tyskland.

Det går mot tøffere tider for dem som lever av å gjemme bort andres penger. I Sveits for eksempel..

EU-landene vil nå ha strengere regler for hedgefond, rating-agenturer og banksjefer. I helgen møttes lederne for de største EU-økonomiene i Berlin.  

Gordon og Angela i Berlin (foto: oaø. CC-lisens by-nc/2.0/deed.en)

Finansmarkedene skal bli mer åpne for innsyn. De skal kontrolleres bedre av stater og internasjonale organisasjoner. Banksjefer skal ta ansvar for egne feil. De skal heller ikke kunne  forsyne seg av opsjoner, bonuser og andre godsaker før de har skapt varige verdier. Men hvordan?

Regjeringssjefene fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Nederland ser skatteparadisene som roten til  mye av det onde ved finanskrisen. Sveits, Lichtenstein, Monaco, Andorra og de britiske Kanaløyene er de europeiske utskuddene. Problemet med skatteparadisene er at de er blitt pirathavner  for fluktkapital og næringsliv med noe å skjule. Med slike piratreir midt i blant oss er det stadig vanskeligere å kontrollere økonomien i en globalisert økonomi. 

- Blir Sveits korrumpert av å være skatteparadis, spør forfatterne Werner Vontobel (t.v.) og Viktor Parma (t.h.)

De to sveitsiske forfatterne Werner Vobotel og Victor Parma kjenner sitt hjemland som økonomi- og politikkjournalister. De har fulgt skatteparadisets historie fra 1.verdenskrig da Sveits ble en nødhavn for kapitalflukt fra de krigførende naboene Tyskland, Frankrike og Italia — til våre dager da Alperepublikken er blitt alle skatteparadisers mor. Sveits er fortsatt første og største mål for kapital på flukt. Jeg møtte Vobotel og Pama da de presenterte boken sin i Berlin (før den kommer i hjemlandet — der de to ikke er så velkomne blant maktpersoner). 

— Sveits som land blir intellektuelt korrumpert av at politikere og næringslivsledere bruker så mye tid og krefter på å lokke utenlandsk kapital til landets banker, mener Vontobel.

— Sveits får stadig større problemer med å forsvare diktatorer og skatteflyktninger som putter pengene sine i sveitsiske banker. USA og EU øker presset mot landet for å utlevere informasjon som egentlig skal være beskyttet av bankenes hemmelighold, mener Parma.

I forrige uke fikk amerikanerne presset sveitsiske myndigheter til å gi informasjon om amerikanske kunder som “kan ha unndratt skatt” til en verdi av over 100 millarder kroner. Aksjonen sees som et gjennombrudd i kampen for å tørke ut skatteoasene. Det markedsliberale USA er ikke redd for å blåse til angrep. Nå kommer de engstelige markedsskeptiske europeerne etter. 

Finanskrisen har mange utslag.