Europabloggen.no

I løpet av de siste par årene har jeg fått meg en favorittpessimist — analytikeren og Financial Times-spaltisten Wolfgang Münchau. Når topp-politikere prøver å innbille deg at finanskrisen er under kontroll, alle nødvendige tiltak er truffet og en trygg kurs er stukket ut, vær trygg på at Münchau raskt dukker opp for å peke på de gjenstående skjær i sjøen. Det viser seg ofte at han har rett — se Hellas-analysen hans fra januar.

De siste dagenes stadige greske forverring viser at vi nå har fått den europeiske versjonen av subprimekrisen, skriver han i dag. Den store faren — som Münchau og andre har advart om lenge — er at krisen sprer seg til andre utsatte euroland. For å unngå det, lister han opp tre ting som må gjøres, blant dem å sikre Hellas nødvendig arbeidsro med en forpliktelse verdt hele 80 milliarder euro over to år. Skepsisen som lyser gjennom skyldes at eurolandenes politikere så langt ikke har imponert med krisehåndteringen:

I have often wondered during the crisis what it would take for Europe’s political leaders to get ahead of the situation. There are many co-ordination problems and too many self-important people to be consulted, most of whom lack an understanding of what is going on and have a wrong sense of priorities. In such an environment, accidents happen. So far the EU’s policy process has been a net contributor to this crisis. We need to hear something that does not fall short of our lowest expectations. Otherwise Greece will be heading for default, and the crisis will spread to Portugal and beyond.

FT-spaltist Wolfgang Münchau mener det er fire måter den økonomiske krisen i Hellas kan utvikle seg videre på:

1. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser og må reddes av EU- eller eurolandene, noe som ville innebære at eurokrater tar over finansdepartementet i Athen og setter i verk de nødvendige innstramningstiltak (mildt sagt upopulært blant grekerne).
2. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser, men at EU-kollegene ikke trår til. Da vil krisen spre seg til Portugal og kanskje Spania.
3. At den greske regjeringen kan presses til selv å sette i verk innstramningene som trengs. Dette er løsningen man klamrer seg til i Brussel.
4. At den greske regjeringen presenterer en pakke som ikke går langt nok, men som “lurer” omverdenen til å tro at den har situasjonen under kontroll. Politisk fristende, men bare en måte å berede grunnen for nye kriser senere, mener Münchau.

Eurosonens troverdighet står på spill, konkluderer Münchau dramatisk:

Not only is the credibility of Greece at stake, but also that of the eurozone itself. The eurozone will have to find a way to manage crises such as this one, in a consistent manner – short of political union. Europe should start preparing crisis-management procedures now. Unless and until this happens, we should not be surprised that intelligent people will claim with some justification that the eurozone is an incomplete, and more importantly, a finite project.

Münchau står for øvrig bak nettstedet Eurointelligence, med analyser av europeisk økonomi.