Myter for fall

Av - 1.6.2009 16:08
Graven der alle trodde Rosa L. lå (foto: oaø)

Graven der alle trodde Rosa L. lå (foto: oaø)

Hadde du en en bestefar som var kommunist? En mor som fortsatt er 68er? Eller kanskje en ung polsk kjæreste født da fagforeningen Solidaritet streiket ihjel sovjetimperiet? Da er dette uken for en omskrivning av europeisk historie.

Det har vært tøffe dager for de rettroende på venstresiden i europeisk politikk. I helgen hevdet tyske leger at de kan ha funnet liket av sosialistlederen Rosa Luxemburg. Ikke der de troende kommunistene trodde hun var — i en æresgrav  i Øst-Berlin, men  i kjelleren på universitetssykehuset Charite. Millioner av kommunister og sosialister har avlagt den offisielle graven i Øst-Berlin et pliktbesøk, men de kan altså ha valfartet til feil dame.

Gjør det noe? Historien bak burde mane til ettertanke. Rosa Luxemburg var en fyrig liten dame som ville skape en bedre verden. Hun ble dengt opp og skutt av en militær milits som fryktet at den russiske revolusjonen skulle spre seg til Tyskland. Enda verre — trolig med den stilltiende godkjennelsen av en sosialdemokratisk innenriksminister. 

Mange grupper på venstresiden i europeisk politikk har tatt henne til inntekt for seg. Jo mer undertrykkende de selv ble, jo mer digget de Rosa. Tragisk. For venstresiden liker fortsatt å portrettere seg som “de gode krefter”.

For eksempel de mer eller mindre reformerte kommunistene i det tyske venstrepartiet “Die Linke”. Nå vil de ha byttet ut den falske døde revolusjonshelten med den opprinnelige døde revolusjonshelten. Er det rart kommunismen er død som et mausoleum? Jfr. den ufeilbarlige Kim Jong Il og hans døde allstedsnæværende far Kim Il Sung i Nord-Korea. Som skapte verdens første arvelige kommuniststat.

Hvem skjøt Benny Sorgløs?

Skuddene som falt i en bakgate den 2. juni 1967 i Berlin endret også Europa. Studenten som ble skutt het Benny Ohnesorg (Sorgløs) og mannen som skjøt var en vestberlinsk politimann. Politimannen ble to ganger frikjent for skytingen og hendelsen bidro til en radikalisering av studentbevegelsen — først i Berlin og før uroen året etter spredte seg over hele Vest-Europa. Datoen 2. juni ga navnet til undergrunnsgruppen som utviklet seg til terrorcellen Rote Arme Fraktion

Nå viser det seg at politimannen som løsnet skuddene, egentlig var spion for den østtyske kommuniststaten DDR. Spilte det kommunistiske Øst-Tyskland likevel en hemmelig rolle i den revolusjonære studentbevegelsen som ga oss etterkommere alt fra allmøter til økomat? Ingenting er bevist, men tanken er sådd. Og det får det til å gå kaldt nedover ryggen på gamle 68-ere. Opprørerne er i dag selv blitt ministre, dommere og redaktører og de reagerer like sterkt på å få sin myte knust som de gamle kommunistene. 

Men det stopper ikke der. Selv Jernteppets fall skjedde kanskje ikke slik vi trodde. Den uavhengige polske fagforeningen Solidaritet gravde grunnen vekk under kommunismen da den utfordret partiets enerolle som sosialistisk veiviser. Demonstrantene i DDR fikk steinene i byggverket til å skjelve med sine mandagsdemonstrasjoner. Men den avgjørende dulten kan ha kommet fra systemet selv. Det hevder i alle fall de ungarske sosialistlederne som for 20 år siden klippet hull i Jernteppet.

Det var tung historie på en fridag i pinsen. Men siden venstresidens nye guru, Barack Obama, kommer til Europa denne uken kan det være verdt en skeptisk tanke. Etter historiens største idealister kommer de største skuffelsene.

Tags: , , , , , , ,

Kommenter

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.